Do schools kill creativity? | Sir Ken Robinson | TED

Morn, hvordan er det med dere? Det har vært topp, ikke sant?

Good morning. How are you?

(Audience) Good.

It's been great, hasn't it?

Jeg har blitt revet med av hele greia.

I've been blown away by the whole thing.

In fact, I'm leaving.

Jeg er i farta nå. (Latter).

(Laughter)

Det er tre tema som har gått igjen

There have been three themes running through the conference,

gjennom hele konferansen, som handler

which are relevant to what I want to talk about.

One is the extraordinary evidence of human creativity

om det jeg vil ta opp her.

Det ene er de usedvanlige eksemplene på menneskelig kreativitet

in all of the presentations that we've had

i alle presentasjoner som vi har hatt

and in all of the people here;

just the variety of it and the range of it.

og i alle menneskene her. Bare mangfoldet

og omfanget av det. Den andre er at

The second is that it's put us in a place

where we have no idea what's going to happen

det har satt oss i en tilstand der vi aner ikke hva som

in terms of the future.

kommer til å skje i fremtiden. Ingen anelse

No idea how this may play out.

om hvordan dette kan gå.

I have an interest in education.

Jeg har interesse av utdanning, og det

Actually, what I find is, everybody has an interest in education.

tror jeg alle egentlig har.

Don't you?

Har ikke dere? Jeg finner dette svært interessant.

I find this very interesting.

Hvis du er på et middagsselskap, og du forteller

If you're at a dinner party, and you say you work in education --

at du jobber innen utdanning - vel for å være ærlig, da er du ikke

actually, you're not often at dinner parties, frankly.

ofte på middagsselskap, hvis du arbeider i utdanningssystemet..

(Laughter)

If you work in education, you're not asked.

(Latter). Du blir ikke bedt

(Laughter)

Og du blir aldri bedt på nytt - pussig. Jeg syns det er rart.

And you're never asked back, curiously. That's strange to me.

But if you are, and you say to somebody,

Men hvis du altså er.., og du sier til noen,

you know, they say, "What do you do?"

du vet, de sier, "Hva gjør du?"

and you say you work in education,

og du sier du jobber i utdanning,

you can see the blood run from their face.

så kan du se at de blir hvite i ansiktet.

They're like, "Oh my God. Why me?"

(Laughter)

"Å Herre Gud, hvorfor meg? Ukas frikveld er spolert!" (Latter)

"My one night out all week."

(Laughter)

But if you ask about their education, they pin you to the wall,

Men hvis du spør hvilken utdanning de har,

stiller de deg til veggs. Fordi det er noe av det

because it's one of those things that goes deep with people, am I right?

som stikker dypt i folk, ikke sant?

Like religion and money and other things.

I likhet med religion, penger og andre ting.

So I have a big interest in education, and I think we all do.

Jeg har stor interesse for utdanning, og det tror jeg alle har.

Vi har en grunnleggende interesse for det,

We have a huge vested interest in it,

partly because it's education that's meant to take us into this future

dels fordi det er utdanning som liksom skal

hjelpe oss inn i den skumle fremtida.

that we can't grasp.

If you think of it,

Tenk på at barn som begynner på skolen i år

children starting school this year will be retiring in 2065.

skal pensjonere seg i 2065. Ingen har peiling -

Nobody has a clue,

despite all the expertise that's been on parade for the past four days,

på tross av all den kompetanse som er vist her de siste fire dagene -

hvordan verden vil se ut

what the world will look like in five years' time.

om fem år. Og likevel forventes de at vi

And yet, we're meant to be educating them for it.

skal utdanne dem for det. Så uforutsigbarheten, tror jeg,

So the unpredictability, I think, is extraordinary.

er helt spesiell.

And the third part of this is that we've all agreed, nonetheless,

Og den tredje biten av dette er at

vi alle uansett er enige om

on the really extraordinary capacities that children have --

hvilke spesielle anlegg barn har -

their capacities for innovation.

deres evne til innovasjon. Ta Sirena, som vi så i går kveld.

I mean, Sirena last night was a marvel, wasn't she?

Hun var et vidunder, ikke sant? Bare det å se hva hun kunne gjøre.

Just seeing what she could do.

And she's exceptional, but I think she's not, so to speak,

Og hun er eksepsjonell, men jeg tror ikke hun er

enestående, så og si, i hele barnegruppen.

exceptional in the whole of childhood.

Sirena er en person med et usedvanlig engasjement

What you have there is a person of extraordinary dedication

who found a talent.

som fant et talent. Og min påstand er:

And my contention is, all kids have tremendous talents,

alle barn har enorme evner.

and we squander them, pretty ruthlessly.

Og vi sløser dem bort, temmelig hensynsløst.

Så jeg vil snakke om utdanning og

So I want to talk about education,

and I want to talk about creativity.

jeg vil snakke om kreativitet.

My contention is that creativity now is as important in education as literacy,

kreativitet nå er like viktig i utdanningen som leseferdighet,

og vi bør derfor behandle den med samme status.

and we should treat it with the same status.

(Applause)

(Applaus). Takk. Det var alt.

Thank you.

(Applause)

That was it, by the way. Thank you very much.

Mange takk. (Latter). Okay, det er 15 minutter igjen..

(Laughter)

So, 15 minutes left.

Vel, jeg ble født - nei. (Latter).

(Laughter)

"Well, I was born ... "

(Laughter)

Jeg hørte en fin historie nylig - Jeg elsker å fortelle den --

I heard a great story recently -- I love telling it --

om en liten jente som var på en tegnetime. Hun var seks år

of a little girl who was in a drawing lesson.

She was six, and she was at the back, drawing,

og hun satt langt bak og tegnet.

and the teacher said this girl hardly ever paid attention,

Læreren sa at denne lille jenta nesten aldri

hørte etter, men i tegnetimen gjorde hun det.

and in this drawing lesson, she did.

The teacher was fascinated.

She went over to her, and she said, "What are you drawing?"

Læreren var fascinert og hun gikk bort til henne

og sa: "Hva er det du tegner?"

And the girl said, "I'm drawing a picture of God."

Og jenta sa: "Jeg tegner et bilde av Gud."

And the teacher said, "But nobody knows what God looks like."

Og læreren sa, "Men ingen vet hvordan Gud ser ut."

And the girl said, "They will in a minute."

Og jenta sa: "Det vil de vil om et øyeblikk."

(Laughter)

(Latter).

Da sønnen min var fire i England --

When my son was four in England --

faktisk var han fire overalt, for å være ærlig. (Latter).

actually, he was four everywhere, to be honest.

Skal vi være nøye, var han vel fire uansett hvor han dro det året.

(Laughter)

If we're being strict about it, wherever he went, he was four that year.

He was in the Nativity play. Do you remember the story?

Han var med i et julespill.

Kjenner dere historien? Nei, det var svært.

(Laughter)

No, it was big, it was a big story.

Det var en stor story. Mel Gibson gjorde oppfølgeren.

Mel Gibson did the sequel, you may have seen it.

(Laughter)

Du har kanskje sett den: "Julespill II." Men James skulle spille Josef,

"Nativity II."

But James got the part of Joseph, which we were thrilled about.

og det var vi begeistret for.

We considered this to be one of the lead parts.

Vi betraktet dette som en av hovedrollene.

We had the place crammed full of agents in T-shirts:

Vi hadde hadde huset fullt av agenter i T-skjorter:

"James Robinson ER Josef!" (Latter).

"James Robinson IS Joseph!"

(Laughter)

He didn't have to speak, but you know the bit where the three kings come in?

Han trengte ikke å si noe, men dere kjenner scenen

der de tre konger kommer. De kommer bærende med gaver

They come in bearing gifts, gold, frankincense and myrrh.

og de gir gull, røkelse og myrra.

This really happened.

Dette skjedde virkelig. Vi satt der

We were sitting there, and I think they just went out of sequence,

og jeg tror de bare kom ut av rekkefølgen,

because we talked to the little boy afterward and said,

fordi vi snakket med den lille gutten etterpå, og sa,

"You OK with that?" They said, "Yeah, why? Was that wrong?"

"Var du fornøyd med det?" Og han sa: "Ja, hvorfor, var det noe galt?"

De bare byttet, det var det.

They just switched.

The three boys came in, four-year-olds with tea towels on their heads.

Uansett, de tre guttene kom inn,

fire-åringer med kjøkkenhåndklær på hodet,

og de legger disse pakkene på golvet,

They put these boxes down, and the first boy said, "I bring you gold."

og den første gutten sa, "jeg gi deg gull."

And the second boy said, "I bring you myrrh."

Og den andre gutten sa: "Jeg gir deg myrra."

And the third boy said, "Frank sent this."

(Laughter)

Og den tredje gutten sa, "Frank sendt dette." (Latter).

What these things have in common is that kids will take a chance.

Det disse sakene har til felles er at barna bare tar en sjanse.

If they don't know, they'll have a go.

Hvis de ikke vet, tar de bare en sjanse.

Har jeg ikke rett? De er ikke redde for å ta feil.

Am I right? They're not frightened of being wrong.

Nå vil jeg ikke si at det å ta feil er det samme som å være kreativ.

I don't mean to say that being wrong is the same thing as being creative.

What we do know is, if you're not prepared to be wrong,

Men det vi vet er

at hvis du ikke er forberedt på å ta feil,

you'll never come up with anything original --

vil du aldri komme opp med noe originalt.

if you're not prepared to be wrong.

Hvis du ikke er forberedt på å ta feil. Og når de vel har blitt voksne,

And by the time they get to be adults, most kids have lost that capacity.

har de fleste barn har mistet den evnen.

De har blitt redde for å ta feil.

They have become frightened of being wrong.

And we run our companies like this.

Vi driver bedrifter på denne måten, forresten.

We stigmatize mistakes.

Vi stigmatisere de som tar feil. Og vi nå driver vi

And we're now running national education systems

nasjonale utdanningssystemer der

where mistakes are the worst thing you can make.

det å ta feil er det verste du kan gjøre.

And the result is that we are educating people

Og resultatet er at vi utdanner folk ut av

out of their creative capacities.

deres kreative kapasitet. Picasso sa en gang dette:

Picasso once said this, he said that all children are born artists.

Alle barn er født som kunstnere.

The problem is to remain an artist as we grow up.

Problemet er å forbli kunstnere når vi vokser opp. Jeg er helt sikker:

I believe this passionately, that we don't grow into creativity,

vi vokser ikke til til kreativitet,

we grow out of it.

vi vokser ut av kreativitet. Eller rettere sagt, vi dannes ut av det.

Or rather, we get educated out of it.

Så hvorfor er det slik?

So why is this?

Jeg bodde i Stratford-on-Avon til for fem år siden.

I lived in Stratford-on-Avon until about five years ago.

In fact, we moved from Stratford to Los Angeles.

Vi flyttet fra Stratford til Los Angeles.

Så du kan forestille deg hvilken sømløs overgang det var.

So you can imagine what a seamless transition this was.

(Laughter)

(Latter). Faktisk,

Actually, we lived in a place called Snitterfield,

bodde vi på et sted kalt Snitterfield,

just outside Stratford,

like utenfor Stratford, som er der

which is where Shakespeare's father was born.

Shakespeare's far var født. Ble dere truffet av en ny tanke? Det ble jeg.

Are you struck by a new thought? I was.

You don't think of Shakespeare having a father, do you?

Man tenker ikke på at Shakespeare har en far, gjør man?

Do you?

Gjør dere? Fordi dere tenker ikke på

Because you don't think of Shakespeare being a child, do you?

Shakespeare som et barn, gjør dere?

Shakespeare being seven?

Shakespeare som syv? Jeg har aldri tenkt på det. Han var jo

I never thought of it.

I mean, he was seven at some point.

syv på et visst tidspunkt. Han var i

He was in somebody's English class, wasn't he?

noens engelskklasse, ikke sant? Hvor irriterende ville ikke det vært?

(Laughter)

How annoying would that be?

(Latter). "Må jobbe hardere." Sendes til sengs av sin far, ikke sant,

(Laughter)

"Must try harder."

(Laughter)

Being sent to bed by his dad, to Shakespeare, "Go to bed, now!"

Mr. Shakespeare, "Gå til sengs, nå",

To William Shakespeare.

til William Shakespeare, "og legg ned blyanten.

"And put the pencil down!"

Og slutt å snakke sånn. Det forvirrer alle sammen."

(Laughter)

"And stop speaking like that."

(Laughter)

"It's confusing everybody."

(Laughter)

(Latter).

Anyway, we moved from Stratford to Los Angeles,

Uansett, vi flyttet fra Stratford til Los Angeles,

og jeg vil bare si to ord om overgangen,

and I just want to say a word about the transition.

Min sønn ville ikke bli med.

Actually, my son didn't want to come.

I've got two kids; he's 21 now, my daughter's 16.

Jeg har to barn. Han er 21 nå, min datter er 16.

He didn't want to come to Los Angeles.

Han ønsket ikke å bli med til Los Angeles. Han elsket byen,

He loved it, but he had a girlfriend in England.

men han hadde en kjæreste i England. Det var hans livs kjærlighet, Sarah.

This was the love of his life, Sarah.

Han hadde kjent henne i en måned.

He'd known her for a month.

Tenk på det, de hadde hatt sitt fjerde jubileum,

(Laughter)

Mind you, they'd had their fourth anniversary,

fordi det er en lang tid når du er 16.

because it's a long time when you're 16.

He was really upset on the plane.

Uansett, han var skikkelig lei seg på flyet,

He said, "I'll never find another girl like Sarah."

og han sa: "Jeg vil aldri finne en annen jente som Sarah."

And we were rather pleased about that, frankly --

Og det var vi ganske fornøyd med, for å være ærlig,

fordi hun var den viktigste grunnen til at vi forlot landet.

(Laughter)

because she was the main reason we were leaving the country.

(Laughter)

(Latter).

Men noe slår deg når du flytter til Amerika

But something strikes you when you move to America

og når du reiser rundt i verden:

and travel around the world:

hvert utdanningssystem på jorda har samme hierarki av fag.

every education system on earth has the same hierarchy of subjects.

Alle land. Spiller ingen rolle hvor du reiser.

Every one. Doesn't matter where you go.

Man skulle ikke tro det, men slik er det.

You'd think it would be otherwise, but it isn't.

På toppen er matematikk og språk,

At the top are mathematics and languages, then the humanities.

deretter humaniora, og nederst er kunsten.

At the bottom are the arts. Everywhere on earth.

Overalt på jorden.

And in pretty much every system, too, there's a hierarchy within the arts.

Og innenfor hvert system er det også,

et hierarki innenfor kunstfag.

Art and music are normally given a higher status in schools

Kunst og musikk blir normalt gitt en høyere status i skolen

than drama and dance.

enn dans og drama. Det er ikke et utdanningssystem på planeten

There isn't an education system on the planet

that teaches dance every day to children

som hver dag underviser barn i dans

the way we teach them mathematics.

på samme måte som vi lærer dem matte. Hvorfor?

Why?

Why not?

Hvorfor ikke? Jeg tror dette er ganske viktig.

I think this is rather important.

Jeg synes matematikk er svært viktig, men det er dans også.

I think math is very important, but so is dance.

Children dance all the time if they're allowed to, we all do.

Barn danser hele tiden hvis de får lov, det gjør vi alle.

We all have bodies, don't we? Did I miss a meeting?

Vi har alle en kropp, ikke sant? Er det noe jeg ikke har fått med meg?

(Laughter)

(Latter). Altså, det som skjer,

Truthfully, what happens is, as children grow up,

når barn vokser opp, så begynner vi å utdanne dem

we start to educate them progressively from the waist up.

gradvis fra livet og opp. Og så vi fokuserer på hodet.

And then we focus on their heads.

Og litt til den ene siden.

And slightly to one side.

Hvis dere kom til jorda fra en annen verden,

If you were to visit education as an alien

and say "What's it for, public education?"

og lurte: "Hva er egentlig offentlig skole?"

I think you'd have to conclude, if you look at the output,

Da tror jeg dere måtte konkludere med - hvis dere ser på resultatet,

who really succeeds by this,

hvem som virkelig lykkes med dette,

who does everything they should,

som gjør alt som de burde,

who gets all the brownie points, who are the winners --

som får alle gullstjernene, som er vinnerne --

I think you'd have to conclude the whole purpose of public education

Jeg tror dere må konkludere med at hele vitsen med offentlig utdanning

throughout the world

throughout the world

is to produce university professors.

er å produsere universitetetsprofessorer. Er det ikke?

Isn't it?

They're the people who come out the top.

Det er de som alltid kommer ut øverst.

And I used to be one, so there.

(Laughter)

Og jeg var en slik en, så det så. (Latter).

Og jeg liker universitetetsprofessorer, men dere vet,

And I like university professors,

but, you know, we shouldn't hold them up

vi bør ikke holde dem opp som målestokken for all menneskelig prestasjon.

as the high-water mark of all human achievement.

They're just a form of life.

De er bare en form for liv -

Another form of life.

en annen form for liv. Men de er ganske nysgjerrige,

But they're rather curious.

og jeg sier dette av kjærlighet for dem.

And I say this out of affection for them:

there's something curious about professors.

Det er noe rart med professorer slik jeg kjenner dem --

In my experience -- not all of them, but typically -- they live in their heads.

ikke alle, men vanligvis - de bor i sine hoder.

They live up there and slightly to one side.

De bor der oppe, og litt til den ene siden.

De er uten kropp, du vet, på en slags bokstavelig måte.

They're disembodied, you know, in a kind of literal way.

They look upon their body as a form of transport for their heads.

De ser på kroppen sin

som en slags hodetransportør, ikke sant?

(Laughter)

Don't they?

It's a way of getting their head to meetings.

(Latter). Det er en måte å få hodene sine til møter.

(Laughter)

Forresten, hvis dere vil ha et ekte bevis på ut-av-kroppen opplevelser,

If you want real evidence of out-of-body experiences, by the way,

dra på en fleredagers konferanse

get yourself along to a residential conference of senior academics

med senior akademikere,

and pop into the discotheque on the final night.

og stikk innom diskoteket den siste kvelden.

(Laughter)

(Latter). Og der vil du se dem, voksne menn og kvinner

And there, you will see it.

Grown men and women writhing uncontrollably, off the beat.

vrikkende ukontrollert, i utakt,

(Laughter)

mens de venter på at det slutter, slik at de kan gå hjem og skrive en artikkel om det.

Waiting until it ends, so they can go home and write a paper about it.

Nå er utdanningssystemet vårt tuftet på ideen om akademisk evne.

(Laughter)

Our education system is predicated on the idea of academic ability.

Og det er en grunn.

And there's a reason.

Around the world, there were no public systems of education,

Hele systemet ble oppfunnet. Rundt om i verden var det

ingen offentlige systemer for utdanning, egentlig, før det 19. århundre.

really, before the 19th century.

Alle ble laget for

They all came into being to meet the needs of industrialism.

å møte behovene til industrialismen.

Så hierarkiet i skolen er forankret på to ideer.

So the hierarchy is rooted on two ideas.

Number one, that the most useful subjects for work are at the top.

Nummer én: de nyttigste fagene for arbeidslivet er

på toppen. Så dere ble trolig behendig styrt unna

So you were probably steered benignly away from things at school

ting på skolen da dere var barn, fag som dere likte.

when you were a kid,

Bare fordi dere aldri ville

things you liked,

on the grounds you would never get a job doing that.

få en jobb gjennom å gjøre det. Ikke sant?

Is that right?

Ikke ta musikk, dere ikke kommer til å bli en musikere;

"Don't do music, you're not going to be a musician;

ikke bry dere om kunst, dere blir ikke artister.

don't do art, you won't be an artist."

Benign advice -- now, profoundly mistaken.

Vennlige råd - men nå: svært feilaktig. Hele verden

The whole world is engulfed in a revolution.

er midt oppe i en revolusjon.

And the second is academic ability,

Og den andre er akademisk evne, som virkelig har fått dominere

which has really come to dominate our view of intelligence,

vår oppfatning av intelligens,

fordi universitetene utviklet systemet i sitt bilde.

because the universities design the system in their image.

Hvis dere tenker på det, er hele det offentlige utdanningssystemet

If you think of it,

the whole system of public education around the world is a protracted process

rundt om i verden en langdryg affære

av universitetsopptak.

of university entrance.

Og konsekvensen er at mange svært talentfulle,

And the consequence is that many highly talented,

brilliant, creative people think they're not,

geniale, kreative mennesker tror at det er nettopp det de ikke er,

because the thing they were good at at school

fordi ting de var gode i på skolen

ikke ble verdsatt, eller faktisk ble stigmatisert.

wasn't valued, or was actually stigmatized.

And I think we can't afford to go on that way.

Og jeg tror vi har ikke råd til å fortsette på den måten.

In the next 30 years, according to UNESCO,

I de neste 30 årene, ifølge UNESCO,

more people worldwide will be graduating through education

vil flere mennesker verden over få

than since the beginning of history.

sin utdannelse enn siden begynnelsen av historien.

More people.

Flere folk, og det er kombinasjonen

And it's the combination of all the things we've talked about:

av alle de tingene vi har snakket om --

technology and its transformational effect on work,

teknologi og hvordan den endrer jobbene, og demografi

and demography and the huge explosion in population.

og den enorme befolkningseksplosjonen.

Suddenly, degrees aren't worth anything.

Plutselig, er ikke eksamener verdt noe. Er ikke det sant da?

Isn't that true?

Da jeg var student, hadde man jobb hvis man hadde eksamen.

When I was a student, if you had a degree, you had a job.

If you didn't have a job, it's because you didn't want one.

Hvis man ikke hadde jobb var det fordi man ikke vil ha en.

And I didn't want one, frankly.

Og jeg ville ikke vil ha en, for å være ærlig. (Latter).

(Laughter)

Men nå fortsetter ungdom med gode eksamener å bo hjemme

But now kids with degrees are often heading home

to carry on playing video games,

og fortsetter å spille videospill,

fordi nå trenger de en mastergrad der den forrige jobben krevde en bachelorgrad,

because you need an MA where the previous job required a BA,

og nå må de ha en doktorgrad for å få andre jobber.

and now you need a PhD for the other.

It's a process of academic inflation.

Det er en prosess med akademisk inflasjon.

And it indicates the whole structure of education is shifting beneath our feet.

Og det viser at hele utdanningsstrukturen

endrer seg under våre føtter. Vi må revurdere

We need to radically rethink our view of intelligence.

vår oppfatning av intelligens radikalt.

Vi vet tre ting om intelligens.

We know three things about intelligence.

En, den er mangfoldig. Vi tenker om verden på alle måter

One, it's diverse.

We think about the world in all the ways that we experience it.

vi opplever den. Vi tenker visuelt,

We think visually, we think in sound, we think kinesthetically.

vi tenker i lyd, vi tenker med kroppen.

We think in abstract terms, we think in movement.

Vi tenker i abstrakte begreper, vi tenker i bevegelse.

Secondly, intelligence is dynamic.

Dernest, intelligens er dynamisk.

If you look at the interactions of a human brain,

Hvis dere ser på det som skjer i en menneskelig hjerne, som vi hørte

as we heard yesterday from a number of presentations,

i går i en rekke presentasjoner,

intelligence is wonderfully interactive.

er intelligens fantastisk interaktiv.

The brain isn't divided into compartments.

Hjernen er ikke inndelt i avdelinger.

In fact, creativity --

Faktisk er kreativitet -- som jeg definerer som den prosessen

which I define as the process of having original ideas that have value --

å ha originale ideer som har verdi --

more often than not comes about

slik at den oftest viser seg gjennom samhandling

through the interaction of different disciplinary ways of seeing things.

av ulike fagdisiplinære måter å se ting på.

Hjernen er med hensikt -- Forresten

By the way, there's a shaft of nerves that joins the two halves of the brain,

det er en nervebunt som deltar sammen med de to halvdelene av

called the corpus callosum.

hjernen som kalles Corpus callosum. Den er tykkere hos kvinner.

It's thicker in women.

For å ta opp tråden fra Helene i går, tror jeg

Following off from Helen yesterday,

dette sannsynligvis er grunnen til at kvinner er flinkere til multi-tasking.

this is probably why women are better at multitasking.

Because you are, aren't you?

Fordi dere er det, ikke sant?

There's a raft of research, but I know it from my personal life.

Det finnes en mengde forskning, men jeg vet det fra mitt eget liv.

If my wife is cooking a meal at home, which is not often ...

Hvis min kone laget et måltid hjemme --

som er ikke ofte, heldigvis. (Latter).

thankfully.

(Laughter)

Men dere vet, hun - nei, hun er god på noen ting -

No, she's good at some things.

men hvis hun lager mat,

But if she's cooking, she's dealing with people on the phone,

snakker hun samtidig i telefonen,

she's talking to the kids, she's painting the ceiling --

hun snakker med barna, hun maler taket,

(Laughter)

hun utfører åpen hjertekirurgi borti der.

she's doing open-heart surgery over here.

If I'm cooking, the door is shut, the kids are out,

Når jeg lager mat, er luken stengt, barna er ute,

the phone's on the hook,

telefonen er ikke i bruk, og hvis hun kommer inn blir jeg irritert.

if she comes in, I get annoyed.

I say, "Terry, please, I'm trying to fry an egg in here."

Jeg sier "Terry, vær så snill, jeg prøver å steke et egg her. Gi meg fred." (Latter).

(Laughter)

"Give me a break."

(Laughter)

Actually, do you know that old philosophical thing,

Dere kjenner sikkert det gamle filosofiske uttrykket:

"If a tree falls in a forest, and nobody hears it, did it happen?"

hvis et tre faller i skogen og ingen hører det,

skjedde det da? Husker dere den gamle kastanjen?

Remember that old chestnut?

I saw a great T-shirt recently, which said,

Jeg så en t-skjorte nylig som sa, "Hvis en mann sier det han mener

"If a man speaks his mind in a forest, and no woman hears him,

i en skog, og ingen kvinne hører ham,

is he still wrong?"

tar han fortsatt feil? "(Latter).

(Laughter)

And the third thing about intelligence is,

Og det tredje jeg vil si om intelligens,

it's distinct.

er at den er tydelig. Jeg skriver på en ny bok for tiden

I'm doing a new book at the moment called "Epiphany,"

kalt "Åpenbaring", som er basert på en rekke

which is based on a series of interviews with people

intervjuer med folk om hvordan de oppdaget

about how they discovered their talent.

sitt spesielle talent. Jeg er fascinert av hvordan folk kom dit.

I'm fascinated by how people got to be there.

Boka startet egentlig med en samtale jeg hadde

It's really prompted by a conversation I had with a wonderful woman

med en fantastisk kvinne som kanskje folk flest

who maybe most people have never heard of, Gillian Lynne.

aldri har hørt om, hun heter Gillian Lynne.

Har dere hørt om henne? Noen har. Hun er koreograf

Have you heard of her? Some have.

She's a choreographer, and everybody knows her work.

og alle kjenner til ting hun har gjort.

Hun gjorde "Cats" og "Operafantomet".

She did "Cats" and "Phantom of the Opera."

Hun er fantastisk. Jeg var med i styret i Royal Ballet, i England,

She's wonderful.

I used to be on the board of The Royal Ballet, as you can see.

som dere kan se.

(Laughter)

Uansett, Gillian og jeg spiste lunsj en dag, og jeg sa,

Gillian and I had lunch one day. I said, "How did you get to be a dancer?"

"Gillian, hvordan har det seg at du ble en danser?"

It was interesting.

Og hun sa at det var interessant. Da hun var på skolen

When she was at school, she was really hopeless.

var hun virkelig håpløs. Og skolen, på trettitallet,

And the school, in the '30s, wrote to her parents and said,

skrev til foreldrene hennes og sa: "Vi tror

"We think Gillian has a learning disorder."

Gillian har en læringsforstyrrelse." Hun klarte ikke å konsentrere seg,

She couldn't concentrate; she was fidgeting.

hun var urolig. I dag vil man si at

I think now they'd say she had ADHD.

hun hadde ADHD. Ville ikke dere? Men dette var i 1930-årene,

Wouldn't you?

But this was the 1930s, and ADHD hadn't been invented at this point.

og ADHD hadde ikke blitt oppfunnet ennå.

It wasn't an available condition.

Det var ikke en tilgjengelig tilstand. (Latter).

(Laughter)

Folk var ikke klar over de kunne ha det.

People weren't aware they could have that.

Uansett, hun dro for å besøke denne eksperten, i et eike-panelt rom.

(Laughter)

Anyway, she went to see this specialist.

Hun var der sammen med sin mor,

So, this oak-paneled room, and she was there with her mother,

og hun ble leid og satt på en stol på slutten,

og hun satt på hendene sine i 20 minutter mens

and she was led and sat on this chair at the end,

denne mannen snakket med moren hennes om alle

and she sat on her hands for 20 minutes,

problemene Gillian hadde på skolen. Og på slutten --

while this man talked to her mother

about all the problems Gillian was having at school,

fordi hun forstyrret andre,

because she was disturbing people, her homework was always late, and so on.

leverte alltid lekser for sent, og så videre,

et lite barn på åtte -- til slutt satte legen seg

Little kid of eight.

In the end, the doctor went and sat next to Gillian and said,

ved siden av Gillian og sa: "Gillian,

"I've listened to all these things your mother's told me.

Jeg har lyttet til alle disse tingene som din mor

har fortalt meg, og jeg trenger å snakke med henne alene."

I need to speak to her privately.

Han sa, "Vent her, vi kommer snart igjen, det tar ikke lang tid."

Wait here. We'll be back. We won't be very long,"

and they went and left her.

Og så gikk de ut og etterlot henne.

Men idet de gikk ut av rommet, slo han på radioen

But as they went out of the room,

he turned on the radio that was sitting on his desk.

på skrivebordet. Og når de

kom ut av rommet, sa han til sin moren hennes,

And when they got out of the room,

"Bare stå og se på henne." Og i det øyeblikk de forlot rommet,

he said to her mother, "Just stand and watch her."

And the minute they left the room,

fortalte hun, var hun føttene og beveget seg til musikken.

she was on her feet, moving to the music.

Og de så på henne i noen minutter

And they watched for a few minutes, and he turned to her mother and said,

før han snudde seg til moren og sa:

"Mrs. Lynne, Gillian isn't sick.

"Fru Lynne, Gillian er ikke syk, hun er en danser.

She's a dancer.

"Ta henne til en danseskole."

Take her to a dance school."

I said, "What happened?"

Jeg sa: "Hva skjedde?"

She said, "She did. I can't tell you how wonderful it was.

Hun sa: "Hun gjorde det. Jeg kan ikke fortelle deg hvor herlig det var.

We walked in this room, and it was full of people like me --

Vi gikk i et rom og det var fullt av

people who couldn't sit still,

sånne som meg. Mennesker som ikke kunne sitte stille.

people who had to move to think."

Folk som måtte bevege seg for å tenke." Som måtte bevege seg for å tenke.

Who had to move to think.

De danset ballett, de danset tap, de danset jazz,

They did ballet, they did tap, jazz; they did modern; they did contemporary.

de danset moderne, de danset de populære dansene.

Hun prøvedanset til slutt for Royal Ballet School

She was eventually auditioned for the Royal Ballet School.

og ble solist. Hun hadde en strålende karriere

She became a soloist; she had a wonderful career at the Royal Ballet.

ved Royal Ballet. Hun til slutt ble uteksaminert

She eventually graduated from the Royal Ballet School,

fra Royal Ballet School og

grunnla sitt eget selskap, Gillian Lynne Dansekompani og

founded the Gillian Lynne Dance Company,

met Andrew Lloyd Webber.

møtte Andrew Lloyd Weber. Hun har vært ansvarlig for

She's been responsible for

some of the most successful musical theater productions in history,

noen av de mest vellykkede musicalproduksjoner

she's given pleasure to millions,

i historien og har gitt glede til millioner,

and she's a multimillionaire.

Somebody else might have put her on medication and told her to calm down.

og hun er en multi-millionær. Noen andre

(Applause)

ville kanskje ha satt henne på medisinering og fortalt henne

at hun måtte roe seg ned.

Nå tror jeg - (applaus). Hvis jeg skal konkludere:

What I think it comes to is this:

Al Gore spoke the other night

Al Gore snakket i forgårs

about ecology and the revolution that was triggered by Rachel Carson.

om økologi, og revolusjonen som ble utløst av Rachel Carson.

Jeg tror vårt eneste håp for fremtiden

I believe our only hope for the future

is to adopt a new conception of human ecology,

er å vedta en ny oppfatning av menneskets økologi,

en der vi begynner å endre vår oppfatning

one in which we start to reconstitute our conception

of the richness of human capacity.

av omfanget av menneskelig kapasitet.

Our education system has mined our minds

Utdanningssystemet har utnyttet våre sinn på samme måte

in the way that we strip-mine the earth for a particular commodity.

som vi støvsuger jorden: på jakt etter en bestemt råvare.

Og i fremtiden, vil vi ikke være tjent med det.

And for the future, it won't serve us.

We have to rethink the fundamental principles

Vi må revurdere de grunnleggende prinsippene

on which we're educating our children.

for hvordan vi utdanner våre barn. Det var

There was a wonderful quote by Jonas Salk, who said,

et flott sitat av Jonas Salk, som sa: "Hvis alle insekter

"If all the insects were to disappear from the Earth,

skulle forsvinne fra jorden,

within 50 years, all life on Earth would end.

ville alt liv på jorden ta slutt innen 50 år.

Hvis alle mennesker forsvant fra jorden,

If all human beings disappeared from the Earth,

ville alle former for liv ville blomstre innen 50 år."

within 50 years, all forms of life would flourish."

Og han har rett.

And he's right.

Det TED feirer er gaven: den menneskelige fantasi.

What TED celebrates is the gift of the human imagination.

Vi må være forsiktige slik at vi bruker denne gaven

We have to be careful now that we use this gift wisely,

klokt, slik at vi kan avverge noen av scenariene

and that we avert some of the scenarios that we've talked about.

som vi har snakket om. Og den eneste måten

And the only way we'll do it is by seeing our creative capacities

vi kan gjøre det er ved å se våre kreative kapasiteter

for the richness they are

som den rikdom de er, og ser

and seeing our children for the hope that they are.

våre barn som de håp de er. Og vår oppgave

And our task is to educate their whole being,

er å utdanne hele mennesket, slik at de kan møte denne fremtiden.

so they can face this future.

By the way -- we may not see this future,

Forresten - vi vil kanskje ikke se denne fremtiden,

but they will.

men det vil de. Og vår jobb er å hjelpe

And our job is to help them make something of it.

dem med å gjøre noe med den. Mange takk..

Thank you very much.

(Applause)