What is hysteria, and why were so many women diagnosed with it? - Mark S. Micale

Translator: Lena Marie Gjerald

Do you ever feel tired? Overwhelmed?

Føler du deg ofte trøtt? Overveldet?

Nervous? Depressed?

Nervøs? Deprimert?

Do you have headaches, dizziness, cramps, difficulty breathing?

Har du hodepiner, svimmelhet, kramper, vansker med å puste?

From 300 BCE to the early 1900s,

Fra 300f.kr til tidlig på 1900-tallet,

if you answered yes to these questions and you had a uterus,

om du kunne svare ja på noen av disse spørsmålene og hadde en livmor,

a European or American doctor would likely diagnose you with hysteria.

ville en europeisk eller amerikansk doktor sannsynligvis gi deg diagnosen hysteri.

No, not mass hysteria.

Ikke massehysteri.

Ladylike hysteria.

Kvinnelig hysteri.

The catch-all term “hysteria” was used by physicians, who were mostly men,

Den omfattende diagnosen “hysteri” ble brukt av mannlige leger

to describe just about any unexplainable medical condition

for å beskrive det meste av uforklarlige medisinske tilstander

suffered by female patients.

som deres kvinnelige pasienter led av.

By some interpretations,

Noen tolkninger,

being a woman was itself long considered a pathology

tok det så langt som å anse å være kvinne som en sykdomslære

from which all kinds of problems arose.

hvorfra alle mulige problemer oppsto.

Throughout its long history, hysteria was used as a cultural signifier

Gjennom sin lange historie ble hysteri brukt som en kulturell betegnelse

for what men with authority found contemptible and incomprehensible

for det menn med autoritet fant foraktelig og uforståelig

in the behavior of women who lacked, or tried to exercise, power.

i oppførselen til kvinner som manglet, eller prøvde å utøve makt.

The term hysteria is derived from the Greek word for uterus,

Begrepet hysteri er avledet av det greske ordet for livmor,

and was first used in the 4th century BCE.

og ble først brukt i det 4. århundret f.kr.

Drawing on earlier Egyptian beliefs, and not a great deal of medical rigor,

Med utgangspunkt i tidligere egyptisk tro, og ikke basert på medisin,

the Greeks viewed hysteria as a malady of the womb,

anså grekerne hysteri for å være en sykdom i livmoren,

arguing that the uterus could dislodge and move throughout the body,

og argumenterte med at livmoren kunne løsne og bevege seg gjennom kroppen,

causing a variety of ailments.

og med dette skape en rekke lidelser.

They believed the uterus wandered because it longed to bear children,

De mente at livmoren vandret fordi den lengtet etter å bære frem barn,

and for that reason,

og på grunn av dette,

unmarried women were the most likely to get a hysteria diagnosis.

var ugifte kvinner de som ofte fikk en hysteridiagnose.

The usual prescription was immediate marriage, impregnation,

De vanligste behandlingene var umiddelbart giftemål, impregnering,

or the use of uterine fumigations

eller røyking av livmoren

to entice the rebellious organ back into place.

for å lokke det opprørske organet tilbake på plass.

By the 2nd century CE,

I det 2. århundre e.kr,

Roman physicians rejected the wandering womb theory.

avviste romerske leger teorien om en vandrende livmor.

But they still viewed the uterus as the source of hysteria,

Men de anså fortsatt livmoren for å være kilden til hysteri,

believing, without much evidence, that it produced a secretion similar to semen,

og trodde, uten særlig bevis, at organet produserte et sekret likt sæd,

which— if not released— corrupted the blood and irritated the nerves.

som - hvis det ikke ble frigjort - ville skade blodet og irritere nervene.

As a result, midwives would often treat hysteria by manually inducing orgasms

Som et resultat behandlet jordmødre ofte hysteri ved å manuelt indusere orgasmer

in female patients.

hos kvinnelige pasienter.

By the late Middle Ages, Christianity had spread throughout Europe,

I løpet av middelalderen ble kristendommen spredt rundt om i Europa,

and its influence had likewise infiltrated Western medical practice.

og dens innflytelse hadde også infiltrert medisinsk praksis i vesten.

Physicians started to posit that hysteria was a malady not of the womb,

Leger begynte å hevde at hysteri var en sykdom som ikke hadde opphav i livmoren,

but of the soul, and reflected Satanic influence.

men i sjelen, og gjenspeilte satanisk innflytelse.

Doctors continued to dismiss women’s symptoms and pain,

Leger fortsatte å avvise kvinnenes symptomer og smerter,

now misogynistically shifting the blame to their supposed inherent weak wills

og flyttet skylden til deres antatt iboende svake vilje

and susceptibility to sin.

og mottakelighet for synd.

This situation worsened through the 16th and 17th centuries,

Denne situasjonen ble verre gjennom det 16. og 17. århundre,

as women, especially those who didn’t conform to social expectations,

når kvinner, spesielt de som ikke tilpasset seg sosiale forventninger,

risked being accused of witchcraft, which often carried heavy consequences.

risikerte å bli anklaget for hekseri, som ofte førte til alvorlige konsekvenser.

In late Victorian Europe and North America,

I det sene viktorianske Europa og Nord Amerika,

some medical doctors started arguing that hysteria’s true origin

begynte noen leger å hevde at hysteriets sanne opprinnelse

lay not in the body or soul, but rather, in the mind.

ikke lå i kroppen eller sjelen, men i sinnet.

Middle class women, facing intense demands of social respectability

Middelklassekvinner, som ofte led under intense sosiale krav

and strict codes of sexual conduct,

og strenge retningslinjer for seksuell oppførsel,

were often referred to “nerve doctors”

ble ofte henvist til “nerveleger”

who’d use isolating and unfounded rest cures

som brukte isolasjon og ubegrunnede hvilekurer

to treat any emotional and psychological distress.

for å behandle emosjonelle og psykiske plager.

When writing her semi-autobiographical short story, “The Yellow Wallpaper,”

Da hun skrev sin semi-selvbiografiske novelle, «Det gule tapetet»,

Charlotte Perkins Gilman drew from the distressing treatment she underwent

gjenga Charlotte Perkins Gilman erfaringer fra behandlingen hun gjennomgikk

for her so-called hysterical tendencies.

for sine såkalte hysteriske tendenser.

The narrator, suffering from what would now likely be diagnosed

Fortelleren, som lider av det som nå ville blitt diagnostisert

as postpartum depression,

som fødselsdepresjon,

describes being confined alone in an attic

beskriver hvordan hun ble isolert på et loft

and being denied any intellectual activity,

og nektet enhver intellektuell aktivitet,

including reading or writing.

inkludert lesing og skriving.

Around this same time, Sigmund Freud was rising to fame.

Omtrent på samme tid var Sigmund Freud i ferd med å bli berømt.

He believed hysteria, like other nervous conditions,

Han mente at hysteri, i likhet med andre nervøse tilstander,

was caused by repressed emotional trauma.

var forårsaket av undertrykte følelsesmessige traumer.

His treatment required drawing these memories out of the unconscious

Hans behandling krevde at han trakk disse minnene ut av det ubevisste

so they could be acknowledged and addressed.

så de kunne bli anerkjent og adressert.

Freud also dismissed the idea that hysteria was unique to women.

Freud avviste også ideen om at hysteri bare var en kvinnelidelse.

Belief in “male hysteria” became prominent during and after the First World War,

Troen på «mannlig hysteri» ble ledende under og etter første verdenskrig,

but was framed as the more masculine-sounding “shell shock.”

men ble omtalt som det mer maskulint klingende “granatsjokk”.

Over the 20th century,

I løpet av det 20. århundre,

the term hysteria was slowly replaced by specific, less gendered diagnoses,

har hysteri sakte blitt erstattet med andre mindre kjønnede diagnoser,

including anxiety, depression, PTSD, and epilepsy.

inkludert angst, depresjon, PTSD og epilepsi.

And hysteria was officially removed

Og hysteri ble offisielt fjernet

from the “Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders” in 1980.

fra “Diagnostisk og statistisk manual over mentale lidelser» i 1980.

Today, most scholars argue that the blanket disease hysteria

I dag hevder de fleste forskere at fellesbetegnelsen hysteri

was always a figment of doctors’ imaginations.

alltid var et resultat av legers fantasi.

As outright medical sexism declined, so did its diagnosis.

Etter hvert som direkte medisinsk sexisme avtok, forsvant også diagnosen.

Nevertheless, its legacy reflects Western medicine’s

Likevel gjenspeiler arven vestlig medisins

long, storied, and ongoing history

lange og pågående historie

of misattributing and trivializing women’s pain.

av feilaktig tilskrivning og bagatellisering av kvinners smerter.