What happened when these 6 dictators took over? - Stephanie Honchell Smith

Translator: Lena Marie Gjerald

According to legend, the ancient Roman statesman Cincinnatus

Ifølge legenden, var den gamle, romerske statsmannen Cincinnatus

was plowing his fields when news arrived that the Aequi,

i ferd med å pløye åkeren når nyhetene om at Aequiene,

Rome’s powerful enemy to the east, had invaded.

Romas mektige fiende i øst, hadde invadert landet.

Rome was in need of swift, decisive action,

Roma trengte rask, resolutt handling,

and the senate had chosen him to serve as dictator,

og senatet hadde valgt ham som diktator,

with absolute power over the military and government.

med fullstendig kontroll over militær og regjering.

Cincinnatus set down his plow, took control and,

Cincinnatus satte fra seg plogen, tok kontrollen og,

in a matter of weeks, saved Rome.

i løpet av noen uker, reddet han Roma.

This story reinforces the myth of the “benevolent dictator”—

Denne historien styrker myten om en “velvillig diktator” -

the idea of a leader who holds absolute power,

en tanke om en leder som har absolutt makt,

yet only uses it for the common good, to address problems efficiently,

men bare bruker det til felles beste, for å løse problemer effektivt,

and create a just regime.

og skape et rettferdig regime.

But can a truly benevolent dictator exist in today’s world?

Men kan en velvillig diktator eksistere i verden i dag?

Nations established modern democracies to safeguard

Nasjoner etablerte moderne demokratier for å beskytte seg

against the potentially destructive whims of a single individual.

mot potensielt destruktive innfall fra enkeltindivider.

When functioning properly, democracies enable a society to be freer,

Når de fungerer, gjør demokratier det mulig for et samfunn å bli friere,

and provide stability by protecting against corruption and the abuse of power.

og gir stabilitet ved å beskytte mot korrupsjon og misbruk av makt.

This is accomplished by holding regular, free, and fair elections,

Dette oppnås ved å holde regelmessige, frie og rettferdige valg,

imposing term limits,

med regler for hvor lenge de kan sitte,

and establishing strong legislative branches and court systems.

og ved å etablere sterke lovgivende organer og rettssystemer.

Maintaining a free press also helps keep politicians accountable for their actions

Fri presse bidrar også til å holde politikere ansvarlige for sine handlinger

and encourages citizens to engage in their governments and communities.

og oppmuntrer innbyggere til å engasjere seg i regjerning og samfunn.

In a dictatorship, absolute or near-absolute power

I et diktatur, er all makt eller nesten all makt

is held by a single individual

gitt til et enkelt individ,

who is free to impose their vision on society.

som står fritt til å påtvinge sin visjon på samfunnet.

Under certain conditions, the idea of a dictator can sound appealing,

Under visse forhold kan ideen om en diktator høres tiltalende ut,

like when a democracy isn't functioning as it should due to corruption,

som når et demokrati ikke fungerer slik det skal på grunn av korrupsjon,

economic instability, or extreme political polarization.

økonomisk ustabilitet, eller ekstrem polarisering.

At these moments,

I disse tilfellene,

people may be willing to give up some democratic rights and freedoms

kan folk være villig til å gi opp enkelte demokratiske rettigheter

for hopes of a better future.

i håp om en bedre fremtid.

Authoritarian-leaning leaders present themselves

Autoritære ledere presenterer seg selv

as the ones who can fix everything.

som den som kan ordne alt.

They distill complex problems into simple talking points

De forenkler komplekse problemer

and promise quick solutions.

og lover raske løsninger.

Some of the most overt authoritarian leaders have taken this strategy,

Noen av de mest åpenlyst autoritære ledere har brukt denne strategien,

including military dictators who seized control through coups

inkludert militære diktatorer som har tatt makt gjennom kupp

like Augusto Pinochet, Mobuto Sese Seko, and Muammar Gaddafi.

som Augusto Pinochet, Mobuto Sese Seko og Muammar Gaddafi.

Gaddafi, for example, initially asserted himself as a revolutionary hero,

Gaddafi hevdet først å være en revolusjonær helt,

canceling the country's exploitative foreign oil contracts.

og kansellerte landets lite fordelaktige oljekontrakter med utlandet.

But the longer he was in power, the more riddled with paranoia he became.

Men jo lenger han satt ved makten, jo mer paranoid ble han.

Like Pinochet and Mobuto, he used his position to target and torture opponents,

Som Pinochet og Mobuto, brukte han stillingen sin til å ramme motstandere,

embark on campaigns of mass violence against everyday people,

tok fatt på voldskampanjer mot helt vanlige mennesker,

and build an enormous personal fortune.

og bygget en enorm personlig formue.

Other modern dictators were initially elected democratically,

Andre moderne diktatorer ble i utgangspunktet demokratisk valgt,

then strategically accumulated power by embracing authoritarian forms of control.

for deretter å strategisk skaffe makt ved omfavne autoritære former for kontroll.

Italy’s Benito Mussolini and Germany’s Adolf Hitler, for example,

Italias Benito Mussolini og Tysklands Adolf Hitler,

gained popularity during waves of mass discontent.

fikk for eksempel økt popularitet under bølger av massemisnøye.

Both channeled economic woes into racist rhetoric and embraced fascism,

Begge kanaliserte økonomisk misnøye inn i rasistisk retorikk og omfavnet fascisme,

a type of authoritarianism which exalts the importance of one nation, or race,

en type autoritært styre som opphøyer betydningen av en nasjon, eller rase,

above all others.

over alle andre.

Once in office, such leaders gradually dismantle checks on their power,

Når de har embetet, vil slike ledere gradvis avvikle kontroll av deres makt,

including removing judges who might rule against them,

inkludert å fjerne dommere som kan dømme mot dem,

abolishing term limits,

fjerne tidsbegrensninger,

or refusing to acknowledge unfavorable election results.

eller nekte å anerkjenne ugunstige valgresultat.

Since they punish dissenting voices,

Siden de straffer kritiske stemmer,

dictators are often surrounded with yes-men,

er diktatorer ofte omringet av ja-folk,

who are promoted based on loyalty over expertise,

som blir forfremmet på bakgrunn av lojalitet fremfor ekspertise,

ultimately wreaking incalculable economic, social, and environmental costs.

som til slutt forårsaker økonomiske, sosiale og miljømessige kostnader.

But these costs can also be hidden from view.

Men disse kostnadene kan også holdes skjult.

Dictators build up cults of personality by minimizing negative coverage

Diktatorer bygger opp personkulter ved å minimere negativ dekning

and pushing positive propaganda that presents them as strong or heroic.

og ved å publisere positiv propaganda som viser dem som sterke eller heroiske.

This can make it almost impossible to accurately measure their success.

Dette kan gjøre det nesten umulig å måle suksessen deres nøyaktig.

Did Mussolini really make the trains run on time?

Fikk Mussolini virkelig togene til å gå på tiden?

It’s hard to know, since he would have punished those who said otherwise.

Det er vanskelig å vite, siden han ville ha straffet de som påstod noe annet.

While some modern dictators have brought modest growth

Mens noen moderne diktatorer har ført med seg beskjeden vekst

to their nation’s economies and industries,

til sin nasjons økonomi og industri,

most have enriched the few and left widespread destruction in their wake.

har de fleste beriket noen få og vært kilde til omfattende ødeleggelser.

Even so-called benevolent dictators, whose regimes lacked overt violence,

Til og med såkalte velvillige diktatorer, hvis regimer manglet åpenlys vold,

stand accused of censoring journalists

er anklaget for å sensurere journalister

and limiting the rights and freedoms of citizens.

og begrense rettighetene og friheten til sine innbyggere.

Back to ancient Rome.

Tilbake til gamle Roma.

Perhaps the most important dimension

Den kanskje viktigste dimensjonen

of Cincinnatus’ legendary benevolent dictatorship

ved Cincinnatus legendariske velvillige diktatur

is not that he held total power,

er ikke at han hadde absolutt makt,

but that he gave it up after only 16 days.

Men at han gav den opp etter bare 16 dager.

Once Rome was safe, he stepped down and retired to his fields.

Med en gang Roma var trygt, gikk han av og trakk seg tilbake til åkerne sine.

His willingness to relinquish control to the senate was as important

Hans villighet til å gi fra seg kontrollen til senatet var like viktig

to the common good as his ability to fend off invaders.

for det felles beste som hans evne til å bli kvitt inntrengere.

In practice, no modern dictator has lived up to this ideal.

Ingen moderne diktator har i praksis kunne leve opp til dette idealet.

Dictators don’t willingly walk away from power,

Diktatorer går ikke villig vekk fra makt,

they continuously crave more.

de fortsetter å ønske mer.

That’s why institutions that provide checks on leaders must be safeguarded:

Dette er grunnen til at institusjoner som kontrollerer ledere må beskyttes:

in the hands of an aspiring dictator,

i hendene på en aspirerende diktator,

even seemingly robust democracies

kan tilsynelatende robuste demokratier

can sink into repressive, authoritarian regimes.

omvendes til undertrykkende, autoritære regimer.