My stroke of insight | Jill Bolte Taylor | TED

I grew up to study the brain

Allerede som liten var jeg bestemt på å bli hjerneforsker,

because I have a brother who has been diagnosed

fordi min bror hadde en hjerneforstyrrelse:

with a brain disorder, schizophrenia.

And as a sister and later, as a scientist,

schizofreni. Som søster, og senere

som vitenskapskvinne, ville jeg forstå hvorfor

I wanted to understand, why is it that I can take my dreams,

det er slik at jeg kan ta drømmene mine og koble dem

I can connect them to my reality,

til virkeligheten, og gjøre drømmene til virkelighet.

and I can make my dreams come true?

Hva er det med min brors hjerne og

What is it about my brother's brain and his schizophrenia

hans schizofreni som gjør at han ikke kan koble

that he cannot connect his dreams to a common and shared reality,

sine drømmer til vår felles virkelighet

so they instead become delusion?

men at de i stedet blir vrangforestillinger?

So I dedicated my career to research into the severe mental illnesses.

Så jeg egnet karrieren min til forskning innen

alvorlig mental sykdom. Jeg flyttet fra Indiana, som var

And I moved from my home state of Indiana to Boston,

hjemstaten min, til Boston. Der arbeidet jeg i

where I was working in the lab of Dr. Francine Benes,

laboratoriet til Dr. Francine Benes, i Harvards

in the Harvard Department of Psychiatry.

psykiatriske avdeling. I laben spurte vi oss selv:

And in the lab, we were asking the question,

"What are the biological differences

"Hva er de biologiske forskjellene på hjernen til en person

between the brains of individuals who would be diagnosed as normal control,

som får diagnosen "normal",

as compared with the brains of individuals

sammenlignet med hjernen hos de med diagnosen

diagnosed with schizophrenia, schizoaffective or bipolar disorder?"

schizofreni, schizoaffektivt syndrom eller bipolar lidelse?

So we were essentially mapping the microcircuitry of the brain:

Så i hovedsak kartla vi mikronettverket

i hjernen: hvilke celler kommuniserer med

which cells are communicating with which cells,

hverandre, med hvilke kjemiske stoffer, og med hvor store

with which chemicals,

and then in what quantities of those chemicals?

mengder av de kjemiske stoffene?

So there was a lot of meaning in my life

Så jeg følte at livet mitt hadde mening, fordi jeg utførte

because I was performing this type of research during the day,

denne typen forskning på dagtid,

but then in the evenings and on the weekends,

mens jeg på kveldstid og i helger reiste som talsmann

I traveled as an advocate for NAMI, the National Alliance on Mental Illness.

for NAMI, det nasjonale forbundet for mental sykdom.

But on the morning of December 10, 1996,

Men morgenen den 10. desember 1996 våknet jeg opp

I woke up to discover that I had a brain disorder of my own.

og oppdaget at jeg hadde en egen hjerneforstyrrelse.

A blood vessel exploded in the left half of my brain.

En blodåre i venstre hjernehalvdel hadde sprukket.

Og i løpet av fire timer

And in the course of four hours,

kunne jeg observere at hjernen totalt mistet evnen

I watched my brain completely deteriorate

in its ability to process all information.

til å behandle all informasjon. Den morgenen jeg hadde blødningen

On the morning of the hemorrhage,

kunne jeg verken gå, snakke, lese, skrive eller huske noe fra livet mitt.

I could not walk, talk, read, write or recall any of my life.

I essentially became an infant in a woman's body.

I all vesentlighet ble jeg et spedbarn i en kvinnes kropp.

If you've ever seen a human brain,

Hvis dere noen gang har sett en menneskehjerne,

it's obvious that the two hemispheres are completely separate from one another.

er det åpenbart at de to halvdelene er fullstendig adskilt.

Og jeg har tatt med en ekte hjerne til dere.

And I have brought for you a real human brain.

(Groaning, laughter)

Slik ser den altså ut.

So this is a real human brain.

This is the front of the brain,

Dette er fronten av hjernen,

the back of brain with the spinal cord hanging down,

dette er baksiden, med ryggmargen hengende ned,

and this is how it would be positioned inside of my head.

og slik ville den vært plassert i hodet mitt.

And when you look at the brain,

Når dere betrakter hjernen, er det lett å se

it's obvious that the two cerebral cortices

at hjernebarken i de to halvdelene er fullstendig skilt fra hverandre.

are completely separate from one another.

For those of you who understand computers,

For de av dere som forstår datamaskiner,

our right hemisphere functions like a parallel processor,

virker høyre hjernehalvdel som en parallellprosessor,

mens venstre del virker som en seriell prosessor.

while our left hemisphere functions like a serial processor.

De to halvdelene kommuniserer med hverandre

The two hemispheres do communicate with one another

gjennom corpus callosum,

through the corpus callosum,

which is made up of some 300 million axonal fibers.

som består av omtrent 300 millioner aksoner (fibre).

Men bortsett fra det,

But other than that,

the two hemispheres are completely separate.

er de to halvdelene fullstendig adskilt.

Because they process information differently,

Siden de behandler informasjon på forskjellig måte

each of our hemispheres think about different things,

tenker de to halvdelene på forskjellige ting

they care about different things, and, dare I say,

og bryr seg om forskjellige ting. Og jeg vil påstå

they have very different personalities.

at de har veldig forskjellige personligheter.

Excuse me. Thank you. It's been a joy.

Unnskyld meg. Takk skal du ha, det har vårt en fornøyelse.

Assistant: It has been.

(Laughter)

Our right human hemisphere is all about this present moment.

Vår høyre hjernehalvdel handler bare om øyeblikket.

Alt dreier seg om "her og nå".

It's all about "right here, right now."

Our right hemisphere, it thinks in pictures

Den høyre halvdelen tenker i bilder

and it learns kinesthetically through the movement of our bodies.

og den lærer kinetisk, gjennom kroppens bevegelser.

Information, in the form of energy, streams in simultaneously

Informasjon, i form av energi, strømmer inn samtidig

through all of our sensory systems

gjennom alle våre sansesystemer

and then it explodes into this enormous collage

og alt eksploderer i en enorm fotomontasje

of what this present moment looks like,

av hvordan det aktuelle øyeblikket ser ut,

what this present moment smells like and tastes like,

hvordan det lukter og smaker,

what it feels like and what it sounds like.

hvordan det kjennes ut og hvordan det høres ut.

I am an energy-being connected to the energy all around me

Jeg er et energivesen forbundet med all energi rundt meg,

through the consciousness of my right hemisphere.

gjennom bevisstheten i den høyre hjernehalvdelen.

Vi er energivesener forbundet med hverandre

We are energy-beings connected to one another

gjennom bevisstheten i vår høyre hjernehalvdel, som en menneskelig familie.

through the consciousness of our right hemispheres

as one human family.

And right here, right now, we are brothers and sisters on this planet,

Og her og nå,

i dette øyeblikket, er vi brødre og søstre på denne planeten,

here to make the world a better place.

samlet for å gjøre verden til et bedre sted.

And in this moment we are perfect, we are whole and we are beautiful.

Og i dette øyeblikket er vi fullkomne, vi er hele og vi er vakre.

My left hemisphere, our left hemisphere, is a very different place.

Min venstre halvdel - vår venstre halvdel - er veldig forskjellig fra dette.

Our left hemisphere thinks linearly and methodically.

Den venstre hjernehalvdelen tenker lineært og metodisk.

Vår venstre halvdel

Our left hemisphere is all about the past and it's all about the future.

dreier seg bare om fortid og framtid.

Our left hemisphere is designed to take

Den er konstruert for å ta den enorme

that enormous collage of the present moment

fotomontasjen fra hvert øyeblikk og

and start picking out details, and more details about those details.

plukke ut detaljer, detaljer og atter detaljer.

Den kategoriserer og

It then categorizes and organizes all that information,

organiserer all informasjonen, assosierer den

associates it with everything in the past we've ever learned,

med alt vi har lært i fortida,

and projects into the future all of our possibilities.

og foreslår hvilke muligheter vi har i framtida.

And our left hemisphere thinks in language.

Venstre halvdel tenker i språk.

It's that ongoing brain chatter that connects me and my internal world

Det er en ustoppelig hjerneskravling som forbinder meg

og min indre verden med den eksterne verden.

to my external world.

It's that little voice that says to me,

Det er den lille stemmen som sier "Hei, du må huske

"Hey, you've got to remember to pick up bananas on your way home.

å kjøpe bananer på vei hjem.

I need them in the morning."

Jeg trenger dem til i morgen."

It's that calculating intelligence

Det er den kalkulerende intelligensen som minner meg på

that reminds me when I have to do my laundry.

når jeg må vaske klær. Men det viktigste er kanskje

But perhaps most important, it's that little voice that says to me,

at den lille stemmen sier til meg

"I am. I am."

"Jeg er. Jeg er." Og så snart den venstre halvdelen forteller meg "Jeg er",

And as soon as my left hemisphere says to me "I am,"

blir jeg adskilt.

I become separate.

Jeg blir et enkeltstående individ, separert fra energistrømmen

I become a single solid individual,

separate from the energy flow around me

rundt meg og forskjellig fra deg.

and separate from you.

And this was the portion of my brain that I lost on the morning of my stroke.

Og slik var den delen av hjernen som jeg mistet

den morgenen jeg fikk slag.

On the morning of the stroke,

Den morgenen jeg fikk slag, våknet jeg opp til en

I woke up to a pounding pain behind my left eye.

dunkende smerte bak det venstre øyet. Og det var den typen smerte -

And it was the kind of caustic pain that you get when you bite into ice cream.

etsende smerte - som man får når man

biter i iskrem. Smerten grep tak i meg -

And it just gripped me --

and then it released me.

så slapp den igjen. Og så kom den på nytt,

And then it just gripped me --

and then it released me.

før den igjen slapp taket. Og det var uvanlig

And it was very unusual for me to ever experience any kind of pain,

at jeg opplevde noen som helst smerte,

so I thought, "OK, I'll just start my normal routine."

så jeg tenkte, OK, jeg får bare starte den vanlige morgenrutinen.

So I got up and I jumped onto my cardio glider,

Jeg sto opp og satte meg på ro-maskinen,

which is a full-body, full-exercise machine.

som er et treningsapparat for hele kroppen.

Og jeg kjørte i vei på denne tingen, og jeg ble klar over

And I'm jamming away on this thing,

and I'm realizing that my hands look like primitive claws

at hendene mine liknet primitive klør som grep

grasping onto the bar.

rundt håndtakene. Og jeg tenkte, "Det var veldig snodig."

And I thought, "That's very peculiar."

Og jeg så ned på kroppen min og tenkte, "Hei,

And I looked down at my body

and I thought, "Whoa, I'm a weird-looking thing."

jeg ser jammen meg rar ut." Og det var som om

And it was as though my consciousness had shifted away

bevisstheten min hadde endret seg, fra den vanlige

from my normal perception of reality,

oppfattelsen av virkeligheten, at jeg er den personen som

where I'm the person on the machine having the experience,

har en opplevelse på maskinen, til at jeg er på et eksotisk sted

to some esoteric space

der jeg var vitne til at jeg selv hadde denne opplevelsen.

where I'm witnessing myself having this experience.

And it was all very peculiar, and my headache was just getting worse.

Og alt var helt spesielt, og hodepinen ble

bare verre. Så jeg går av maskinen

So I get off the machine,

and I'm walking across my living room floor,

og spaserer over golvet i stua,

and I realize that everything inside of my body has slowed way down.

og innser at alt i kroppen min er

skrudd ned i hastighet. Hvert skritt er stivt og

And every step is very rigid and very deliberate.

veloverveid. Det er ikke noen flyt i bevegelsene,

There's no fluidity to my pace,

og det er en slags hindring i måten jeg oppfatter ting på,

and there's this constriction in my area of perception,

så jeg er bare fokusert på de interne systemene.

so I'm just focused on internal systems.

And I'm standing in my bathroom

Og jeg står på badet og gjør meg klar

getting ready to step into the shower,

til å dusje, og kan faktisk høre samtalen

and I could actually hear the dialogue inside of my body.

inne i min egen kropp. Jeg hørte en liten stemme

I heard a little voice saying, "OK. You muscles, you've got to contract.

som sa, "OK. Musklene her, trekk dere sammen.

You muscles, you relax."

Musklene der, dere kan slappe av."

And then I lost my balance, and I'm propped up against the wall.

Og så mistet jeg balansen, og sto plutselig støttet mot veggen.

Jeg så ned på armen min, og innså

And I look down at my arm

and I realize that I can no longer define the boundaries of my body.

at jeg ikke lenger kunne definere grensene for min egen kropp.

Jeg kan ikke si hvor jeg begynner og hvor jeg slutter,

I can't define where I begin and where I end,

fordi de atomene og molekylene som armen min består av

because the atoms and the molecules of my arm

blended with the atoms and molecules of the wall.

blander seg med atomene og molekylene til veggen.

And all I could detect was this energy -- energy.

Alt jeg merket var denne energien - energi.

And I'm asking myself, "What is wrong with me?

Og jeg spurte meg selv, "Hva er galt med meg?

What is going on?"

Hva foregår?" Og i det øyeblikket ble hjerneskravlet -

And in that moment, my left hemisphere brain chatter went totally silent.

skravlingen til min venstre hjernehalvdel - den ble helt stille.

Akkurat som om noen brukte en fjernkontroll

Just like someone took a remote control and pushed the mute button.

og klikket på dempingsknappen. Total stillhet.

Total silence.

And at first I was shocked to find myself inside of a silent mind.

Først ble jeg sjokkert over å befinne meg

i et lydløst sinn. Men så ble jeg umiddelbart

But then I was immediately captivated

fengslet av den fantastiske energien som omga meg.

by the magnificence of the energy around me.

Og fordi jeg ikke lenger kunne fastslå

And because I could no longer identify the boundaries of my body,

grensene for min egen kropp, følte jeg meg enorm og tøyelig.

I felt enormous and expansive.

Jeg følte meg ett med all energi,

I felt at one with all the energy that was,

og det var nydelig der.

and it was beautiful there.

Then all of a sudden my left hemisphere comes back online

Da kom plutselig venstre halvdel på lufta igjen

og sier, "Hallo, vi har et problem her!

and it says to me, "Hey! We've got a problem!

We've got to get some help."

Vi har et problem! Vi må få tak i hjelp."

And I'm going, "Ahh! I've got a problem!"

Og jeg fortsatte, "Åh, jeg har et problem.

(Laughter)

Jeg har et problem." Så det er altså slik, "OK, OK. Jeg har et problem."

So it's like, "OK, I've got a problem."

But then I immediately drifted right back out into the consciousness --

Men så drev jeg umiddelbart tilbake

til bevisstheten - til stedet som jeg

and I affectionately refer to this space as La La Land.

kjærlig omtaler som La-La-Land.

But it was beautiful there.

Men det var vakkert der. Tenk dere hvordan det ville være

Imagine what it would be like to be totally disconnected

å bli fullstendig koblet vekk fra hjerneskravlingen

from your brain chatter that connects you to the external world.

som forbinder dere med den eksterne verden.

So here I am in this space,

Så der var jeg altså i verdensrommet. Og jobben - og alt

and my job, and any stress related to my job -- it was gone.

stress i forhold til den - var borte.

And I felt lighter in my body.

Kroppen føltes lettere, og tenk dere:

alle forbindelser til den eksterne verden, og alt

And imagine all of the relationships in the external world

and any stressors related to any of those -- they were gone.

stress relatert til den - alt var borte.

And I felt this sense of peacefulness.

Og jeg hadde denne følelsen av fred.

And imagine what it would feel like to lose

Og tenk dere hvordan det ville føles å være kvitt 37 år av emosjonell bagasje!

37 years of emotional baggage!

(Laughter) Oh! I felt euphoria --

(Latter) Åh! Jeg hadde en ekstrem lykkefølelse.

euphoria.

Lykke. Det var vakkert.

It was beautiful.

And again, my left hemisphere comes online and it says,

Men så kom venstre halvdel på lufta igjen, og den sa,

"Hey! You've got to pay attention.

"Hei! Du må høre etter.

We've got to get help."

Vi må få tak i hjelp." Og jeg tenkte, "Jeg må få hjelp.

And I'm thinking, "I've got to get help. I've got to focus."

Jeg må fokusere."

So I get out of the shower and I mechanically dress

Så jeg gikk ut av dusjen, kledde på meg mekanisk

og gikk rundt i leiligheten, mens

and I'm walking around my apartment,

jeg tenkte, "Jeg må komme meg på jobb, må på jobb.

and I'm thinking, "I've got to get to work. Can I drive?"

Kan jeg kjøre, tro? Kan jeg kjøre?"

And in that moment,

Og akkurat da ble den høyre armen

my right arm went totally paralyzed by my side.

fullstendig lammet. Da forsto jeg,

Then I realized, "Oh my gosh! I'm having a stroke!"

"Herregud, jeg har fått slag! Jeg har fått slag!"

And the next thing my brain says to me is,

Og det neste hjernen min sa til meg var, "Jøss!

Wow! This is so cool!

Dette er så kult." (Latter) "Det er så kult!

(Laughter)

This is so cool!

How many brain scientists have the opportunity

Hvor mange hjerneforskere har anledning

to study their own brain from the inside out?"

til å studere hjernen sin fra innsiden?

(Laughter)

(Latter)

And then it crosses my mind, "But I'm a very busy woman!"

Men så slo det meg: "Men jeg er en veldig opptatt kvinne!"

(Laughter)

(Latter) "Jeg har ikke tid til slag!"

"I don't have time for a stroke!"

So I'm like, "OK, I can't stop the stroke from happening,

Så jeg liksom: "OK, jeg kan ikke få dette slaget til å slutte,

men jeg kan ha det en uke eller to, før jeg

so I'll do this for a week or two, and then I'll get back to my routine. OK.

gjenopptar vanlig rutine. OK.

So I've got to call help. I've got to call work."

Men jeg må få tak i hjelp. Må tilkalle hjelp."

I couldn't remember the number at work,

Jeg kunne ikke huske telefonnummeret til jobben,

so I remembered, in my office I had a business card with my number.

men jeg husket at jeg hadde et visittkort på kontoret,

med nummeret mitt på. Jeg gikk inn på hjemmekontoret,

So I go into my business room, I pull out a three-inch stack of business cards.

fant en stabel med visittkort, tre tommer tykk.

And I'm looking at the card on top

Jeg så på kortet som lå øverst, og selv om

and even though I could see clearly in my mind's eye

jeg helt klart så for meg hvordan kortet mitt så ut,

what my business card looked like,

I couldn't tell if this was my card or not,

kunne jeg ikke si om dette

var mitt kort eller ikke, fordi alt jeg kunne se var piksler.

because all I could see were pixels.

And the pixels of the words blended with the pixels of the background

Og pikslene i ordene blandet seg med

pikslene i bakgrunnen og pikslene i symbolene,

and the pixels of the symbols, and I just couldn't tell.

og jeg kunne ikke skille dem.

And then I would wait for what I call a wave of clarity.

Så jeg ventet på det jeg vil kalle en bølge av klarhet.

And in that moment, I would be able to reattach to normal reality

I det øyeblikket kunne jeg

få kontakt med normal virkelighet og kunne si

and I could tell that's not the card... that's not the card.

at det er ikke det kortet.., ikke det.., ikke det.

Det tok meg 45 minutter å komme en tomme

It took me 45 minutes to get one inch down inside of that stack of cards.

nedover i den kortbunken.

In the meantime, for 45 minutes,

I mellomtiden, i løpet av 45 minutter, var blødningen

the hemorrhage is getting bigger in my left hemisphere.

i venstre halvdel blitt verre.

I do not understand numbers, I do not understand the telephone,

Jeg forsto ikke tall. Jeg forsto ikke telefonen,

but it's the only plan I have.

men det var den eneste planen jeg hadde.

So I take the phone pad and I put it right here.

Så jeg tar telefonen og plasserer den her. Tar visittkortet

I take the business card, I put it right here,

legger det her, og

and I'm matching the shape of the squiggles on the card

jeg sammenligner formen av kråketærne på kortet

to the shape of the squiggles on the phone pad.

med formen av kråketærne på telefontastaturet.

But then I would drift back out into La La Land,

Men så driver jeg tilbake til La-La-Land,

and not remember when I came back if I'd already dialed those numbers.

og husker ikke, når jeg kommer tilbake, om jeg allerede

har slått de sifrene.

So I had to wield my paralyzed arm like a stump

Så jeg måtte bruke den lamme hånda som en anviser

and cover the numbers as I went along and pushed them,

og dekke til tallene etter hvert som jeg slo dem,

slik at jeg, når jeg kom tilbake til normal virkelighet,

so that as I would come back to normal reality,

kunne si, "Ja, jeg har alt slått det sifferet."

I'd be able to tell, "Yes, I've already dialed that number."

Eventually, the whole number gets dialed and I'm listening to the phone,

Omsider var hele nummeret slått inn

og jeg holdt opp røret og hørte

and my colleague picks up the phone and he says to me,

at min kollega tok av røret og sa:

"Woo woo woo woo." (Laughter)

"Voo voo vovv." (Latter) Og jeg tenkte,

(Laughter)

And I think to myself,

"Jøss, han høres ut som en golden retriever!"

"Oh my gosh, he sounds like a Golden Retriever!"

(Laughter)

And so I say to him -- clear in my mind, I say to him:

Så jeg sa til ham - helt klart i hodet mitt, sa jeg:

"This is Jill! I need help!"

"Dette er Jill! Jeg trenger hjelp!"

And what comes out of my voice is, "Woo woo woo woo woo."

Og det som kommer ut via stemmen er, "Voo voo, vovv."

I'm thinking, "Oh my gosh, I sound like a Golden Retriever."

Jeg tenkte igjen, "Jøss, nå hører jeg ut som en golden retriever."

Jeg kunne altså ikke vite - jeg visste ikke

So I couldn't know -- I didn't know

that I couldn't speak or understand language until I tried.

at jeg ikke kunne snakke eller forstå språk før jeg prøvde.

So he recognizes that I need help and he gets me help.

Men han forstår at jeg trenger hjelp og skaffer meg hjelp.

Litt senere kjører jeg i en

And a little while later, I am riding in an ambulance

ambulanse fra et sykehus, gjennom Boston til Massachusetts alminnelige sykehus.

from one hospital across Boston to [Massachusetts] General Hospital.

Jeg krøllet meg sammen som en lite fosterball.

And I curl up into a little fetal ball.

Og akkurat som en ballong når den siste lufta går ut

And just like a balloon with the last bit of air,

av den, pfft.., ut av ballongen,

just right out of the balloon,

slik følte jeg at energien forlot meg og at sjelen bare ga seg over.

I just felt my energy lift and just I felt my spirit surrender.

I det øyeblikket visste jeg

And in that moment, I knew that I was no longer the choreographer of my life.

at jeg ikke lenger var koreograf i mitt eget liv.

And either the doctors rescue my body and give me a second chance at life,

Enten ville legene redde meg og gi meg

en ny sjanse i livet, eller så var det kanskje

or this was perhaps my moment of transition.

nå jeg skulle dø.

When I woke later that afternoon,

Da jeg våknet senere den ettermiddagen ble jeg sjokkert

I was shocked to discover that I was still alive.

over å oppdage at jeg fremdeles var i live. Da jeg følte at sjelen ga seg over,

When I felt my spirit surrender, I said goodbye to my life.

sa jeg farvel til livet mitt.

And my mind was now suspended

Jeg svevde nå mellom to veldig

between two very opposite planes of reality.

forskjellige virkelighetsnivå. Stimulanser som kom

Stimulation coming in through my sensory systems

gjennom sanseapparatet føltes som ren smerte.

felt like pure pain.

Light burned my brain like wildfire,

Lys brente hjernen som en løpeild, og lydene

and sounds were so loud and chaotic

var så sterke og kaotiske at jeg ikke kunne skjelne

that I could not pick a voice out from the background noise,

stemmer fra bakgrunnsstøyen,

and I just wanted to escape.

og jeg ville bare slippe unna. Siden jeg ikke kunne fastslå

Because I could not identify the position of my body in space,

kroppens stilling i rommet, følte jeg meg enorm og utvidet,

I felt enormous and expansive,

som en ånd i flaske som nettopp har sluppet fri.

like a genie just liberated from her bottle.

Sjelen svevde fritt, som en stor hval

And my spirit soared free,

like a great whale gliding through the sea of silent euphoria.

som gled gjennom sjøen, i stille lykke.

Nirvana.

Nirvana. Jeg hadde funnet Nirvana. Og jeg husker at jeg tenkte,

I found Nirvana.

And I remember thinking,

there's no way I would ever be able to squeeze the enormousness of myself

at jeg på ingen måte vil kunne presse

dette enorme meg tilbake i den lille kroppen.

back inside this tiny little body.

But then I realized, "But I'm still alive!

Men jeg innså, "Jeg er fremdeles levende! Jeg er levende,

I'm still alive, and I have found Nirvana.

og jeg har funnet Nirvana. Og hvis jeg har

And if I have found Nirvana and I'm still alive,

funnet Nirvana og fremdeles er i live, da kan enhver

then everyone who is alive can find Nirvana."

som er levende finne Nirvana." Og jeg så for meg en verden

And I pictured a world

filled with beautiful, peaceful, compassionate, loving people

fylt med skjønne, fredelige, medfølende

kjærlige mennesker som visste at de kunne komme til

who knew that they could come to this space at any time.

dette stedet når de ville. Og at de med hensikt kunne

And that they could purposely choose

velge å gå til høyre i den venstre

to step to the right of their left hemispheres --

hjernehalvdelen og finne denne freden. Og så

and find this peace.

And then I realized

innså jeg hvilken enorm gave denne erfaringen

what a tremendous gift this experience could be,

kunne være, hvilket glimt av innsikt den kunne gi,

what a stroke of insight this could be to how we live our lives.

i hvordan vi lever livene våre. Det motiverte meg til å bli frisk.

And it motivated me to recover.

Two and a half weeks after the hemorrhage, the surgeons went in,

To og en halv uke etter blødningen

gikk legene inn og fjernet en blodklump

and they removed a blood clot the size of a golf ball

på størrelse med en golfball, som presset på språksenteret.

that was pushing on my language centers.

Her er jeg sammen med mamma,

Here I am with my mama,

who is a true angel in my life.

som er en sann engel i livet mitt. Det tok meg åtte år å bli fullstendig frisk.

It took me eight years to completely recover.

So who are we?

Så hvem er vi? Vi er livskraften i universet,

We are the life-force power of the universe,

med manuell behendighet og to kognitive sjeler.

with manual dexterity and two cognitive minds.

Og vi har styrke til å velge, fra et øyeblikk til neste,

And we have the power to choose, moment by moment,

hvem og hva vi vil være i verden.

who and how we want to be in the world.

Right here, right now,

Her og nå kan jeg gå inn i

I can step into the consciousness of my right hemisphere, where we are.

bevisstheten til høyre hjernehalvdel, der vi er.

I am the life-force power of the universe.

Jeg er livskraften i universet.

I am the life-force power

Jeg er livskraften til 50 billioner vakre

of the 50 trillion beautiful molecular geniuses that make up my form,

molekylære genier som utgjør meg, i ett med alt som fins.

at one with all that is.

Or, I can choose to step into the consciousness of my left hemisphere,

Eller, jeg kan velge å gå inn i bevisstheten til

min venstre halvdel, der jeg blir et enkeltindivid,

where I become a single individual, a solid.

en gjenstand. Adskilt fra strømmen,

Separate from the flow, separate from you.

adskilt fra deg. Jeg er dr. Jill Bolte Taylor:

I am Dr. Jill Bolte Taylor:

intellectual, neuroanatomist.

intellektuell, neuroanatomiker. Dette er "vi" som er inni meg.

These are the "we" inside of me.

Which would you choose?

Hvilken ville du valgt? Hvilken velger du? Og når?

Which do you choose?

And when?

Jeg tror at dess mer tid vi tilbringer

I believe that the more time we spend

choosing to run the deep inner-peace circuitry

med å reise i den dype, indre freds krets

of our right hemispheres,

i den høyre hjernehalvdel, dess mer fred kan vi

the more peace we will project into the world,

projisere ut i verden, og dess fredeligere vil planeten vår bli.

and the more peaceful our planet will be.

Og det var en idé jeg syntes det var verdt å spre.

And I thought that was an idea worth spreading.

Thank you.

(Applause)