The power of introverts | Susan Cain | TED

Translator: Marit Bugge Reviewer: Martin Hassel

When I was nine years old,

Da jeg var ni år,

I went off to summer camp for the first time.

dro jeg på sommerleir for første gang.

And my mother packed me a suitcase full of books,

Moren min pakket kofferten min

full av bøker,

which to me seemed like a perfectly natural thing to do.

for meg var dette helt naturlig.

Because in my family, reading was the primary group activity.

For i min famile,

var den primære gruppeaktiviteten lesing.

And this might sound antisocial to you,

Og dette høres kanskje antisosialt ut,

but for us it was really just a different way of being social.

men for oss var det bare en annen måte å være sosial.

You have the animal warmth of your family sitting right next to you,

Du har dyrevarmen fra familien din

som sitter rett ved siden av deg,

but you are also free to go roaming around the adventureland

men du kan også vandre rundt i eventyrlandet

i ditt eget hode.

inside your own mind.

And I had this idea

Jeg forestilte meg

that camp was going to be just like this, but better.

at leirturen skulle bli akkurat slik, bare bedre.

(Laughter)

(Latter)

I had a vision of 10 girls sitting in a cabin

Jeg så for meg 10 jenter som satt inne i en hytte

cozily reading books in their matching nightgowns.

mens de koste seg med å lese bøker i matchende nattøy.

(Laughter)

(Latter)

Camp was more like a keg party without any alcohol.

Leirturen var mer som en fyllefest uten alkohol.

And on the very first day,

Den første dagen,

our counselor gathered us all together

samlet veilederen oss sammen

and she taught us a cheer that she said we would be doing

og lærte oss et heiarop vi skulle gjøre

every day for the rest of the summer to instill camp spirit.

hver dag resten av sommeren

for å styrke leirånden.

And it went like this:

Den gikk noe sånt som slik:

"R-O-W-D-I-E,

"S-T-Ø-I,

that's the way we spell rowdie.

sånn staver vi støi.

Rowdie, rowdie, let's get rowdie."

Støi, støi, la oss lage støi."

(Laughter)

Yeah.

Jepp.

So I couldn't figure out for the life of me

Så jeg kunne bare ikke forstå

why we were supposed to be so rowdy,

hvorfor vi skulle være så støyete,

or why we had to spell this word incorrectly.

eller hvorfor vi måtte stave det feil.

(Laughter)

(Latter)

But I recited a cheer. I recited a cheer along with everybody else.

Men jeg heiet med. Jeg heiet med sammen med alle de andre.

I did my best.

Jeg gjorde mitt beste.

And I just waited for the time that I could go off and read my books.

Og jeg ventet på øyeblikket

hvor jeg kunne stikke meg unna og lese bøkene mine.

But the first time that I took my book out of my suitcase,

Men første gang jeg tok bøkene ut av kofferten,

kom den kuleste jenta på rommet bort til meg

the coolest girl in the bunk came up to me

og spurte, "hvorfor er du så stille?" --

and she asked me, "Why are you being so mellow?" --

stille, selvfølgelig, var nøyaktig det motsatt

mellow, of course, being the exact opposite

av S-T-Ø-I.

of R-O-W-D-I-E.

Den andre gangen jeg prøvde meg,

And then the second time I tried it,

kom lederen bort til meg med et bekymret uttrykk i ansiktet.

the counselor came up to me with a concerned expression on her face

og hun gjentok poenget med leirånden

and she repeated the point about camp spirit

og sa at vi burde alle jobbe hardt

and said we should all work very hard to be outgoing.

for å være utadvendte.

And so I put my books away,

Og derfor la jeg bøkene til side,

back in their suitcase,

tilbake i kofferten,

and I put them under my bed,

og jeg skjøv dem under senga,

and there they stayed for the rest of the summer.

der ble de liggende resten av sommeren.

And I felt kind of guilty about this.

Jeg hadde ganske dårlig samvittighet for dette.

I felt as if the books needed me somehow,

Jeg følte at bøkene på en eller annen måte trengte meg,

and they were calling out to me and I was forsaking them.

og at de ropte ut til meg og at jeg hadde sviktet dem.

But I did forsake them and I didn't open that suitcase again

Og jeg hadde sviktet dem og jeg åpnet ikke kofferten min

før jeg var hjemme med familien min

until I was back home with my family at the end of the summer.

på slutten av sommeren.

Now, I tell you this story about summer camp.

Jeg forteller dere denne historien om sommerleiren.

I could have told you 50 others just like it --

Jeg kunne ha fortalt dere 50 lignende --

all the times that I got the message

alle de gangene jeg mottok budskapet

that somehow my quiet and introverted style of being

om at min stille og introverte måte å være på, på en eller annen måte

was not necessarily the right way to go,

ikke nødvendigvis var den riktige veien å gå,

that I should be trying to pass as more of an extrovert.

at jeg burde prøve å passere som mer utadvendt.

And I always sensed deep down that this was wrong

Og jeg følte alltid innerst inne at det var feil

and that introverts were pretty excellent just as they were.

og at innadvendte var like bra som andre.

Men i årevis fornektet jeg denne intuisjonen,

But for years I denied this intuition,

and so I became a Wall Street lawyer, of all things,

derfor ble jeg advokat på Wall Street, av alle ting,

instead of the writer that I had always longed to be --

istedenfor forfatteren som jeg alltid hadde ønsket å bli --

partly because I needed to prove to myself that I could be bold and assertive too.

delvis fordi jeg trengte å bevise for meg selv

at jeg også kunne være tøff og påståelig.

And I was always going off to crowded bars

Jeg gikk alltid på stappfulle barer

when I really would have preferred to just have a nice dinner with friends.

mens jeg egentlig ville ha foretrukket en koselig middag med venner.

And I made these self-negating choices so reflexively,

Og jeg tok disse selvutslettende valgene

så automatisk,

that I wasn't even aware that I was making them.

at jeg ikke engang var klar over at jeg tok dem.

Now this is what many introverts do,

Nå er dette slik mange innadvendte fungerer,

and it's our loss for sure,

og det er vårt tap, helt klart,

but it is also our colleagues' loss

men det er også våre kollegaers tap

and our communities' loss.

og samfunnets tap.

And at the risk of sounding grandiose, it is the world's loss.

Og for å risikere å høres grandios ut, er det også verdens tap.

Because when it comes to creativity and to leadership,

Fordi når det kommer til kreativitet og lederskap,

we need introverts doing what they do best.

trenger vi innadvendte til å gjøre det de gjør best.

A third to a half of the population are introverts --

Mellom en tredjedel og halvparten av befolkningen er innadvendte --

a third to a half.

en tredjedel til halvparten.

So that's one out of every two or three people you know.

Det er en av to eller tre du kjenner.

So even if you're an extrovert yourself,

Selv om du er utadvent,

I'm talking about your coworkers

snakker jeg om kollegaene dine

and your spouses and your children

og kjæresten din og barna dine

and the person sitting next to you right now --

og personen som sitter ved siden av deg akkurat nå --

all of them subject to this bias

alle sammen underlagt denne fordommen

that is pretty deep and real in our society.

som er temmelig inngrodd og aktuell i samfunnet.

We all internalize it from a very early age

Den blir vår egen fra barnsben av

without even having a language for what we're doing.

uten å egentlig ha et språk for hva vi gjør.

Now, to see the bias clearly,

For å se fordommen tydelig

you need to understand what introversion is.

trenger du å forstå hva innadventhet er.

It's different from being shy.

Det er forskjellig fra sjenanse.

Shyness is about fear of social judgment.

Sjenanse handler om frykt for sosial fordømmelse.

Introversion is more about,

Innadventhet handler mer om,

how do you respond to stimulation,

hvordan du reagerer på stimuli,

including social stimulation.

inkludert sosial stimulanse.

So extroverts really crave large amounts of stimulation,

Utadvente trenger store mengder stimuli,

whereas introverts feel at their most alive

mens innadvendte føler at de er på sitt beste,

and their most switched-on and their most capable

mest alerte og kapable

when they're in quieter, more low-key environments.

når de er i et stille, mer lavmålt miljø.

Nå er hele tiden -- disse tingene er ikke absolutte --

Not all the time -- these things aren't absolute --

men mye av tiden.

but a lot of the time.

So the key then to maximizing our talents

Så nøkkelen

til å maksimere talentene våre

is for us all to put ourselves

er å plassere oss selv i

in the zone of stimulation that is right for us.

den stimulus-sonen som passer oss best.

But now here's where the bias comes in.

Men det er her fordommene kommer inn i bildet.

Our most important institutions,

Våre viktigste institusjoner,

our schools and our workplaces,

skoler og arbeidsplasser,

they are designed mostly for extroverts

er designet mest for utadvendte

and for extroverts' need for lots of stimulation.

og for deres behov for mye stimuli.

And also we have this belief system right now

I tilllegg har vi et trossystem for tiden,

that I call the new groupthink,

som jeg kaller den nye gruppetanken,

which holds that all creativity and all productivity

som sier at all kreativitet og produktivitet

comes from a very oddly gregarious place.

oppstår under et merkelig selskapelig forhold.

So if you picture the typical classroom nowadays:

Hvis du forestiller deg et typisk klasserom nå om dagen:

When I was going to school, we sat in rows.

Da jeg gikk på skolen,

satt vi på rekker.

We sat in rows of desks like this,

Vi satt på rekker med pulter, noe slikt,

and we did most of our work pretty autonomously.

og vi jobbet for det meste selvstendig.

But nowadays, your typical classroom has pods of desks --

I dag har klasserommene vanligvis

øyer av pulter --

four or five or six or seven kids all facing each other.

fire eller fem eller seks eller syv barn sitter ansikt til ansikt.

And kids are working in countless group assignments.

Og barna jobber med utallige gruppeoppgaver.

Even in subjects like math and creative writing,

Selv i fag som matematikk og kreativ-skrivning,

which you think would depend on solo flights of thought,

som man skulle tro trenger selvstendig tenkning,

kids are now expected to act as committee members.

er det forventet av barna å opptre som komitémedlemmer.

And for the kids who prefer to go off by themselves or just to work alone,

Barna som foretrekker

å sitte for seg selv eller å jobbe alene,

those kids are seen as outliers often

blir sett på som om de er utenfor

or, worse, as problem cases.

eller verre, som problembarn.

Flertallet av lærere sier de tror

And the vast majority of teachers

reports believing that the ideal student is an extrovert

idealstudenten er utadvendt,

as opposed to an introvert,

ikke innadvendt,

even though introverts actually get better grades

selv om innadvendte faktisk får bedre karakterer

and are more knowledgeable,

og har mer kunnskap,

according to research.

ifølge forskning.

(Laughter)

(Latter)

Okay, same thing is true in our workplaces.

OK, det samme gjelder arbeidsplassene våre.

Now, most of us work in open plan offices,

De fleste av oss jobber i åpne kontorlandskaper,

without walls,

uten vegger,

where we are subject to the constant noise and gaze of our coworkers.

hvor vi er underlagt

konstant bråk og blikk fra medarbeiderne våre.

And when it comes to leadership,

Når det kommer til lederskap,

introverts are routinely passed over for leadership positions,

er innadvendte stort sett oversett i lederroller,

selv om innadvendte vanligvis er forsiktige,

even though introverts tend to be very careful,

mindre sannsynlige til å ta for store sjanser --

much less likely to take outsize risks --

noe vi alle sikkert foretrekker i dag.

which is something we might all favor nowadays.

And interesting research by Adam Grant at the Wharton School

En interessant studie av Adam Grant ved Wharton Scool

has found that introverted leaders

har funnet ut at innadvendte ledere

often deliver better outcomes than extroverts do,

ofte leverer bedre resultater enn utadvendte,

because when they are managing proactive employees,

fordi når de leder intiativrike ansatte,

they're much more likely to let those employees run with their ideas,

er det mer sannsynlig at de lar dem leke med ideene sine,

whereas an extrovert can, quite unwittingly,

mens en utadvendt leder, kan ubevisst

get so excited about things

bli så engasjert

that they're putting their own stamp on things,

at de setter sitt eget stempel på prosjekter,

and other people's ideas might not as easily then bubble up to the surface.

og andres ideer kommer ikke like lett

boblende til overflaten.

Now in fact, some of our transformative leaders in history have been introverts.

Noen av de mest omveltende lederne i historien var innadvendte.

Jeg kan gi noen eksempler.

I'll give you some examples.

Eleanor Roosevelt, Rosa Parks, Gandhi --

Eleanor Roosevelt, Rosa Parks, Gandhi --

all these people described themselves as quiet and soft-spoken and even shy.

alle beskrev seg selv

som stille, forsiktige og til og med sjenerte.

And they all took the spotlight,

De sto alle sammen i rampelyset,

even though every bone in their bodies was telling them not to.

selv om hvert bein i kroppen deres

sa at de ikke skulle gjøre det.

And this turns out to have a special power all its own,

Dette viser seg å ha en egen kraft,

fordi folk følte at disse lederne var ved roret,

because people could feel that these leaders were at the helm

ikke fordi de likte å dirigere andre,

not because they enjoyed directing others

ikke på grunn av gleden av å bli sett;

and not out of the pleasure of being looked at;

de var der fordi de ikke hadde noe valg,

they were there because they had no choice,

fordi de ble drevet til å gjøre hva de trodde var riktig.

because they were driven to do what they thought was right.

Now I think at this point it's important for me to say

Nå tror jeg at jeg må understreke

that I actually love extroverts.

at jeg faktisk elsker utadvendte.

I always like to say some of my best friends are extroverts,

Jeg pleier å si at noen av mine beste venner er utadvendte,

including my beloved husband.

inkludert min elskede mann.

And we all fall at different points, of course,

Vi befinner oss selvfølgelig på forskjellige punkter,

along the introvert/extrovert spectrum.

innenfor innadvendt/utadvendt spekteret.

Even Carl Jung, the psychologist who first popularized these terms,

Selv Carl Jung, psykologen som populariserte denne terminologien, sa

said that there's no such thing as a pure introvert

at ingen er fullstendig innadvendt

eller utadvendt.

or a pure extrovert.

He said that such a man would be in a lunatic asylum,

Han sa at et slikt menneske ville vært på et galehus,

hvis han i det hele tatt eksisterte.

if he existed at all.

And some people fall smack in the middle of the introvert/extrovert spectrum,

Noen befinner seg nøyaktig i midten

av innadvendt/utadvendt spekteret,

and we call these people ambiverts.

vi kaller dem ambiverter.

And I often think that they have the best of all worlds.

Jeg tror de har det beste av to verdener.

But many of us do recognize ourselves as one type or the other.

Men de fleste kjenner seg igjen i en av delene.

And what I'm saying is that culturally, we need a much better balance.

Og det jeg prøver å si er at kulturen vår trenger bedre balanse.

We need more of a yin and yang between these two types.

Vi trenger mer av en yin og yang

mellom de to kategoriene.

This is especially important

Dette er spesielt viktig

when it comes to creativity and to productivity,

når det gjelder kreativitet og produktivitet,

because when psychologists look at the lives of the most creative people,

fordi når psykologer undersøker

livene til de mest kreative menneskene,

what they find

hva de finner

are people who are very good at exchanging ideas

er folk som er veldig flinke til å utveksle

and advancing ideas,

og å spre ideer,

but who also have a serious streak of introversion in them.

men som også har en sterk innadvent side.

And this is because solitude

Fordi å være alene er essensielt

is a crucial ingredient often to creativity.

for å være kreativ.

So Darwin,

Darwin,

he took long walks alone in the woods

tok lange turer alene i skogen

and emphatically turned down dinner-party invitations.

og sa ettertrykkelig nei til middagsinvitasjoner.

Theodor Geisel, better known as Dr. Seuss,

Theodor Geisel, bedre kjent som Dr. Seuss,

he dreamed up many of his amazing creations

fant opp mange av sine utrolige skapninger,

in a lonely bell tower office that he had

alene på kontoret i et klokketårn

in the back of his house in La Jolla, California.

bak huset i La Jolla, California.

And he was actually afraid to meet the young children who read his books

Han var faktisk redd for å møte

sine unge lesere

for fear that they were expecting him this kind of jolly Santa Claus-like figure

av frykt for at de forventet ham

å være en hyggelig nisse-liknende type,

and would be disappointed with his more reserved persona.

og ville skuffe dem med sin reserverte personlighet.

Steve Wozniak invented the first Apple computer

Steve Wozniak fant opp den første Apple datamaskinen

sitting alone in his cubicle in Hewlett-Packard

mens han satt alene i sitt lille avlukke

på Hewlett-Packard hvor han jobbet på den tiden.

where he was working at the time.

Og han sa at han aldri ville ha blitt ekspert i første omgang

And he says that he never would have become such an expert in the first place

hvis han ikke hadde vært for innadvendt til å forlate huset

had he not been too introverted to leave the house

mens han vokste opp.

when he was growing up.

Selvfølgelig,

Now, of course,

this does not mean that we should all stop collaborating --

dette betyr ikke at vi burde slutte å samarbeide --

and case in point, is Steve Wozniak famously coming together with Steve Jobs

og poenget, er at Steve Wozniak som alle vet møtte Steve Jobs

to start Apple Computer --

og begynte Apple Computer --

but it does mean that solitude matters

men det betyr at å være alene spiller en rolle

and that for some people it is the air that they breathe.

og at for noen mennekser,

er det luften de puster inn.

And in fact, we have known for centuries about the transcendent power of solitude.

Faktisk, har vi visst i århunder

at å være alene besitter en transendental kraft.

It's only recently that we've strangely begun to forget it.

Det er bare nylig vi på underlig vis begynte å glemme dette.

If you look at most of the world's major religions,

Hvis du studerer verdensreligionene,

you will find seekers --

vil du finne søkende sjeler --

Moses, Jesus, Buddha, Muhammad --

Moses, Jesus, Buddha, Muhammed --

seekers who are going off by themselves alone to the wilderness,

søkende sjeler som dro avsted på egenhånd

alene inn i vill natur

where they then have profound epiphanies and revelations

hvor de hadde dype visjoner og åpenbaringer

that they then bring back to the rest of the community.

som de førte tilbake til resten av samfunnet.

So, no wilderness, no revelations.

Ingen vill natur, ingen åpenbaring.

This is no surprise, though,

Dette er jo ikke overraskende

if you look at the insights of contemporary psychology.

hvis du tar en titt på innsiktene til moderne psykologi.

It turns out that we can't even be in a group of people

Det viser seg at vi ikke engang kan være i en gruppe mennesker

without instinctively mirroring, mimicking their opinions.

uten instinktivt å speile, mime andres meninger.

Even about seemingly personal and visceral things

Selv ting som virker personlige og smaksmessige,

like who you're attracted to,

slik som hvem du er tiltrukket av,

you will start aping the beliefs of the people around you

begynner du å herme meningene til menneskene rundt deg

without even realizing that that's what you're doing.

uten engang å innse at det er det du gjør.

And groups famously follow the opinions

Grupper er beryktet for å følge meningene

of the most dominant or charismatic person in the room,

til den mest dominante og karismatiske personen i rommet,

even though there's zero correlation

selv om det er null sammenheng

between being the best talker and having the best ideas --

mellom å være den beste taleren og å ha de beste ideene --

I mean zero.

jeg mener null.

So --

Så...

(Laughter)

(Latter)

You might be following the person with the best ideas,

Kanskje du følger personen med de beste ideene,

but you might not.

men kanskje gjør du det ikke.

And do you really want to leave it up to chance?

Og har du virkelig lyst til å la dette være opp til tilfeldighetene?

Much better for everybody to go off by themselves,

Det er mye bedre for alle og enhver å gå for seg selv,

generate their own ideas

generere sine egne ideer

freed from the distortions of group dynamics,

fri fra distraksjonene i gruppedynamikken,

and then come together as a team

og så komme sammen som et team

to talk them through in a well-managed environment

for å diskutere dem i et velstyrt miljø

and take it from there.

og ta det derfra.

Now if all this is true,

Hvis dette er sant,

then why are we getting it so wrong?

hvorfor blir det feil?

Why are we setting up our schools this way, and our workplaces?

Hvorfor planlegger vi skolene våre slik og arbeidsplassene?

Og hvorfor lar vi innadvendte føle seg så skyldige

And why are we making these introverts feel so guilty

i å bare ville stikke seg unna for seg selv en liten stund?

about wanting to just go off by themselves some of the time?

One answer lies deep in our cultural history.

Et svar har dype røtter i kulturhistorien vår.

Western societies,

Vestlige samfunn,

and in particular the U.S.,

og spesielt U.S.A,

have always favored the man of action over the "man" of contemplation.

har alltid foretrukket handlingens mann

over den reflekterende mann,

og reflekterende "menn."

But in America's early days,

Men i Amerikas tidligere dager,

we lived in what historians call a culture of character,

levde vi i det historikere kaller en karakterkultur,

where we still, at that point, valued people

der vi fremdeles, på dette tidspunktet, satte pris på folk

for their inner selves and their moral rectitude.

for deres indre verdier og deres moralske beskaffenhet.

And if you look at the self-help books from this era,

Hvis du tar en titt på selvhjelp-bøkene fra denne tiden,

they all had titles with things like

hadde de titler som

"Character, the Grandest Thing in the World."

"Karakter, det viktigste i verden."

And they featured role models like Abraham Lincoln,

Og de fremhevet rollemodeller som Abraham Lincholn

who was praised for being modest and unassuming.

som ble priset for å være beskjeden og uforutinntatt.

Ralph Waldo Emerson called him

Ralph Waldo Emerson kalte ham

"A man who does not offend by superiority."

"En mann hvis særklasse ikke støter."

But then we hit the 20th century,

Men i det vi nådde det 20.århundre

and we entered a new culture

og vi trådte inn i en ny kultur

that historians call the culture of personality.

som historikere kaller personlighetskultur.

What happened is we had evolved an agricultural economy

Vi hadde utviklet oss fra å være en jordbruksøkonomi

til å bli en verden av big business.

to a world of big business.

And so suddenly people are moving from small towns to the cities.

Folk flyttet plutselig

fra småbyer til storbyer.

And instead of working alongside people they've known all their lives,

I stedet for å jobbe ved siden av folk de hadde kjent hele livet,

now they are having to prove themselves in a crowd of strangers.

måtte de bevise seg for

en gruppe fremmede.

So, quite understandably,

Ganske så forståelig,

qualities like magnetism and charisma suddenly come to seem really important.

var kvaliteter som tiltrekningskraft og karisma

plutselig blitt veldig viktig.

And sure enough, the self-help books change to meet these new needs

Og selvfølgelig, forandret selvhjelp-bøkene seg etter de nye behovene

and they start to have names

og de begynte å ha nye navn

like "How to Win Friends and Influence People."

som "Hvordan få venner og innflytelse."

And they feature as their role models really great salesmen.

Og som rollemodeller fremhever de

store foretningsmenn.

So that's the world we're living in today.

Så det er verden vi lever i idag.

That's our cultural inheritance.

Det er vår kulturarv.

Now none of this is to say that social skills are unimportant,

Nå er ikke dette å si at

sosiale ferdigheter ikke er viktige,

and I'm also not calling for the abolishing of teamwork at all.

og jeg snakker ikke om

å avskaffe team-arbeid.

The same religions who send their sages off to lonely mountain tops

De samme områdene som sender sine hellige til ensomme fjelltopper

also teach us love and trust.

lærer oss å elske og stole på hverandre.

And the problems that we are facing today

Problemene vi står foran i dag

in fields like science and in economics

innenfor områder som vitenskap og økonomi

are so vast and so complex

er så uoverskuelige og komplekse

that we are going to need armies of people coming together

at vi trenger horder av mennesker som samles

for å løse dem i samarbeid.

to solve them working together.

But I am saying that the more freedom that we give introverts to be themselves,

Men det jeg sier er at jo mer frihet vi gir innadvendte til å være seg selv,

jo mer sannsynlig er det

the more likely that they are

to come up with their own unique solutions to these problems.

at de vil komme fram til egne unike løsninger på disse problemene.

So now I'd like to share with you what's in my suitcase today.

Nå har jeg lyst å dele med dere

hva som ligger i kofferten min i dag.

Guess what?

Gjett hva?

Books.

Bøker.

I have a suitcase full of books.

Jeg har en koffert full av bøker.

Here's Margaret Atwood, "Cat's Eye."

Her er Margaret Atwood, "Katteøyet."

Here's a novel by Milan Kundera.

Her er en roman av Milan Kundera.

And here's "The Guide for the Perplexed" by Maimonides.

Her er "De rådvilles rådgiver"

av Maimonides.

But these are not exactly my books.

Men det er ikke akkurat mine bøker.

I brought these books with me

Jeg tok med meg disse bøkene

because they were written by my grandfather's favorite authors.

fordi de ble skrevet av min bestefars favorittforfattere.

My grandfather was a rabbi

Min bestefar var rabbiner.

and he was a widower

Han var en enkemann

who lived alone in a small apartment in Brooklyn

han bodde alene i en liten leilighet i Brooklyn.

that was my favorite place in the world when I was growing up,

I barndommen var det det beste stedet å være i verden,

partly because it was filled with his very gentle, very courtly presence

delvis fordi det var fylt av hans veldig myke, verdige tilstedevær

and partly because it was filled with books.

delvis fordi det var fylt av bøker.

I mean literally every table, every chair in this apartment

Bokstavelig talt, hvert bord, hver stol i leiligheten

had yielded its original function

hadde gitt opp sin opprinnelige funksjon

to now serve as a surface for swaying stacks of books.

og fungerte nå som en overflate for svimlende høyder av bøker

Just like the rest of my family,

Akkurat som i resten av familien min,

my grandfather's favorite thing to do in the whole world was to read.

hadde bestefaren min en favorittaktivitet: å lese.

But he also loved his congregation,

Men han elsket også forsamlingene sine,

and you could feel this love in the sermons that he gave

og du kunne føle denne kjærligheten i sermoniene han ga

every week for the 62 years that he was a rabbi.

hver uke i de 62 årene han var rabbiner.

He would takes the fruits of each week's reading

Han høstet fra hver ukes lesing

and he would weave

og vevet sammen intrikate tepper fra urgamle og humanistiske tankesett.

these intricate tapestries of ancient and humanist thought.

Og folk kom langveisfra

And people would come from all over to hear him speak.

for å høre talene hans.

But here's the thing about my grandfather.

Her er det som gjorde bestefaren min spesiell.

Under denne serimonielle rollen,

Underneath this ceremonial role,

he was really modest and really introverted --

var han i virkeligheten beskjeden og innadvendt --

so much so that when he delivered these sermons,

i så stor grad at når han ga disse sermoniene,

he had trouble making eye contact

hadde han problemer med å holde øyekontakt

with the very same congregation that he had been speaking to for 62 years.

med den samme forsamlingen

som han hadde snakket til i 62 år.

And even away from the podium,

Og til og med borte fra podiet,

when you called him to say hello,

når du ringte ham for å si hei,

he would often end the conversation prematurely

ville han avslutte samtalen for tidlig

for fear that he was taking up too much of your time.

fordi han fryktet at han tok opp for mye av tiden din.

But when he died at the age of 94,

Men da han døde 94 år gammel,

the police had to close down the streets of his neighborhood

måtte politiet sperre gatene i nabolaget hans

to accommodate the crowd of people who came out to mourn him.

for å gi rom til menneskemengden

som kom for å sørge ham.

I disse dager prøver jeg å lære av min bestefars eksempel

And so these days I try to learn from my grandfather's example

på min egen måte.

in my own way.

So I just published a book about introversion,

Så jeg ga nylig ut en bok om innadvendthet,

and it took me about seven years to write.

det tok meg om lag syv år å skrive den,

And for me, that seven years was like total bliss,

For meg var de syv årene fantastiske,

because I was reading, I was writing,

fordi jeg leste, jeg skrev,

I was thinking, I was researching.

jeg tenkte, jeg undersøkte.

It was my version

Det var min versjon

of my grandfather's hours of the day alone in his library.

av de timene bestefaren min tilbrakte i biblioteket sitt.

But now all of a sudden my job is very different,

Men nå er plutselig jobben min en helt annen,

and my job is to be out here talking about it,

jobben min er å være her og snakke om det,

talking about introversion.

snakke om innadvendthet.

(Laughter)

(Latter)

And that's a lot harder for me,

Og det er vanskeligere for meg,

because as honored as I am to be here with all of you right now,

for, selv om jeg er beæret

av å være sammen med dere akkurat nå,

this is not my natural milieu.

er ikke dette mitt naturlige miljø.

So I prepared for moments like these as best I could.

Så jeg har forberedt meg på øyeblikk som dette

på best mulig måte.

I spent the last year practicing public speaking

Jeg tilbrakte fjoråret med å øve på å snakke offentlig

every chance I could get.

ved hver mulighet jeg hadde.

And I call this my "year of speaking dangerously."

Jeg kaller dette mitt "år i å snakke farlig."

(Laughter)

(Latter)

And that actually helped a lot.

Og det hjalp faktisk veldig mye.

But I'll tell you, what helps even more

Men jeg skal si dere hva som hjelper enda mer

is my sense, my belief, my hope that when it comes to our attitudes

er følelsen, troen, håpet

at når det kommer til holdningene våre

to introversion and to quiet and to solitude,

til innadvendthet og til stillhet og til å være alene,

we truly are poised on the brink on dramatic change.

er vi virkelig på randen av dramatiske endringer.

I mean, we are.

Jeg mener at vi er.

And so I am going to leave you now

Så jeg skal forlate dere nå

with three calls for action for those who share this vision.

med tre forslag til handling

til de som deler denne visjonen.

Number one:

Nummer en:

Stop the madness for constant group work.

Stopp galskapen i konstant gruppearbeid.

Just stop it.

Bare stopp det.

(Laughter)

(Latter)

Thank you.

Takk.

(Applause)

(Applaus)

And I want to be clear about what I'm saying,

Jeg vil være tydelig på det jeg sier,

because I deeply believe our offices

fordi jeg tror virkelig at kontorene våre

should be encouraging casual, chatty cafe-style types of interactions --

burde oppfordre

avslappede, kafe-pratende typer samhandlinger --

you know, the kind where people come together

typen der folk samles

and serendipitously have an exchange of ideas.

og styrt av tilfeldigheter har og utveklser ideer.

That is great.

Dette er storartet.

It's great for introverts and it's great for extroverts.

Det er flott for innadvendte og for utadvendte.

But we need much more privacy and much more freedom

Men vi trenger å være mer private og mer frihet

og å være mer autonome når vi jobber.

and much more autonomy at work.

School, same thing.

For skolen gjelder det samme.

We need to be teaching kids to work together, for sure,

Vi trenger helt klart å lære barn å jobbe sammen,

but we also need to be teaching them how to work on their own.

men vi trenger også å lære dem å jobbe selvstendig.

Dette er spesielt viktig for utadvente barn også.

This is especially important for extroverted children too.

De trenger å jobbe alene

They need to work on their own

because that is where deep thought comes from in part.

fordi det er her dypere tanker delvis kommer fra.

Ok, nummer to: Gå ut i naturen.

Okay, number two: Go to the wilderness.

Be like Buddha, have your own revelations.

Vær som Budda, ha dine egne åpenbaringer.

I'm not saying

Jeg sier ikke

that we all have to now go off and build our own cabins in the woods

at vi alle skal stikke avsted og bygge våre egne hytter i skogen

and never talk to each other again,

og aldri snakke med hverandre igjen,

but I am saying that we could all stand to unplug

men jeg sier at vi alle kunne trenge å koble av

and get inside our own heads a little more often.

og komme på innsiden av våre egne hoder

litt oftere.

Number three:

Nummer tre:

Take a good look at what's inside your own suitcase

Ta en god kikk på hva som ligger i kofferten din

and why you put it there.

og hvorfor du la det der.

So extroverts,

Så utadvendte

maybe your suitcases are also full of books.

kanskje er din koffert også fylt av bøker.

Or maybe they're full of champagne glasses or skydiving equipment.

Eller kanskje er den full av champagneglass

eller fallskjerm utstyr.

Whatever it is, I hope you take these things out every chance you get

Hva det enn er, håper jeg at du tar disse tingene ut ved hver anledning du har

and grace us with your energy and your joy.

og at du velsigner oss med din energi og glede.

But introverts, you being you,

Men innadvende, ved å være deg selv,

you probably have the impulse to guard very carefully

har du sannsynligvis en tendens til å beskytte

what's inside your own suitcase.

det som ligger i kofferten.

And that's okay.

Og det er greit.

But occasionally, just occasionally,

Men noen ganger, bare noen ganger,

I hope you will open up your suitcases for other people to see,

håper jeg at du åpner kofferten slik at andre kan ta en titt,

because the world needs you and it needs the things you carry.

fordi verden trenger deg og den trenger det du bærer på.

So I wish you the best of all possible journeys

Jeg ønsker dere den beste av alle mulige reiser

and the courage to speak softly.

og motet til å snakke forsiktig.

Thank you very much.

Tusen takk skal dere ha.

(Applause)

(Applaus)

Thank you. Thank you.

Tusen takk. Tusen takk.

(Applause)

(Applaus)