The transformative power of classical music | Benjamin Zander | TED

Translator: Pål André Grimstad Worren Reviewer: Marit Bugge

Probably a lot of you know the story of the two salesmen

Mange kjenner kanskje til historia om dei to forretningsmennene

who went down to Africa in the 1900s.

som reiste til Afrika på 1900-talet.

They were sent down to find if there was any opportunity

Dei vart sende dit for å kartlegge muligheitene

for å selge sko.

for selling shoes,

and they wrote telegrams back to Manchester.

Og dei skreiv telegram tilbake til Manchester.

And one of them wrote,

Ein av dei skreiv: "Situasjon håplaus. Stopp.

"Situation hopeless. Stop. They don't wear shoes."

Dei brukar ikkje sko."

And the other one wrote,

Og den andre skreiv: "Strålande muligheiter.

"Glorious opportunity. They don't have any shoes yet."

Dei har ingen sko enno."

(Laughter)

(Latter)

Now, there's a similar situation in the classical music world,

Det er ein liknande situasjon i den klassiske musikkverda,

because there are some people who think that classical music is dying.

fordi det fins nokre som tenkjer at

klassisk musikk heldt på å døy ut.

And there are some of us who think you ain't seen nothing yet.

Og det fins nokon av oss som trur at de knapt har sett starten.

And rather than go into statistics and trends,

Og heller enn å gå inn på statistikkar, trender,

and tell you about all the orchestras that are closing,

og fortelje om alle orkestra som legg ned,

and the record companies that are folding,

og plateselskapa som går under,

I thought we should do an experiment tonight.

tenkte eg vi skulle gjere eit eksperiment ikveld - eit eksperiment.

Actually, it's not really an experiment, because I know the outcome.

Eigentleg er det ikkje eit eksperiment, for eg veit resultatet.

(Laughter)

But it's like an experiment.

Men det er litt som eit eksperiment. No, før vi --

Now, before we start --

(Latter)

(Laughter)

Before we start, I need to do two things.

-- før vi startar må eg gjere to ting.

One is I want to remind you of what a seven-year-old child

Ein: Eg vil minne dykk om korleis ein sjuåring

sounds like when he plays the piano.

høyrast ut når det spelar piano.

Maybe you have this child at home.

Kanskje har du dette barnet heime.

He sounds something like this.

Det høyrast litt ut som dette.

(Music)

(Piano)

(Music ends)

I see some of you recognize this child.

Eg ser at nokre av dykk kjenner igjen dette barnet.

Dersom barnet øvar i eit år og tek timar, det er no åtte,

Now, if he practices for a year and takes lessons, he's now eight

and he sounds like this.

(Music)

høyrast det slik ut.

(Piano)

(Music ends)

He practices for another year and takes lessons -- he's nine.

So øvar det i eit år til og tek fleire timar; no er barnet ni år.

(Music)

(Piano)

(Music ends)

Then he practices for another year and takes lessons -- now he's 10.

So øvar det eitt til og tek timar; no er barnet ti.

(Piano)

(Music)

(Music ends)

At that point, they usually give up.

På dette tidspunktet gir dei som regel opp.

(Laughter)

(Latter)

(Applause)

(Applaus)

Now, if you'd waited for one more year, you would have heard this.

Dersom de no hadde venta, venta eitt år til,

hadde de høyrt dette:

(Music)

(Piano)

(Music ends)

Now, what happened was not maybe what you thought,

Det som no har skjedd er kanskje ikkje det de trur,

which is, he suddenly became passionate, engaged,

som til dømes, barnet vart plutseleg lidenskapleg, engasjert,

involved, got a new teacher, he hit puberty, or whatever it is.

involvert, fekk ein ny lærar, traff puberteten, eller kva det no er.

Det som eigentleg skjedde var at impulsane vart reduserte.

What actually happened was the impulses were reduced.

You see, the first time, he was playing with an impulse on every note.

De skjønar, fyrste gongen spelte barnet

med ein impuls på kvar note.

(Music)

(Piano)

And the second, with an impulse every other note.

Andre gongen med impuls på annakvar note.

(Music)

(Piano)

You can see it by looking at my head.

De ser det på hovudet mitt.

(Laughter)

(Latter)

The nine-year-old put an impulse on every four notes.

Det ni år gamle barnet, niåringen,

la ein impuls på kvar fjerde note.

(Piano)

(Music)

The 10-year-old, on every eight notes.

Og tiåringen på kvar åttande note.

(Piano)

(Music)

And the 11-year-old, one impulse on the whole phrase.

Og elleveåringen, ein impuls på heile frasa.

(Piano)

(Music)

I don't know how we got into this position.

Eg veit -- eg veit ikkje korleis vi kom til denne stillinga.

(Laughter)

(Latter)

I didn't say, "I'm going to move my shoulder over, move my body."

Eg sa ikkje at eg ville bevege skuldra mi, flytte kroppen.

Nei, musikken dytta meg over,

No, the music pushed me over,

which is why I call it one-buttock playing.

som forklarar kvifor eg kallar det "å spele med ein rumpeball".

(Music)

(Piano)

It can be the other buttock.

Det kan og vere den andre rumpeballen.

(Piano)

(Music)

You know, a gentleman was once watching a presentation I was doing,

Ein mann såg ein gong på ein presentasjon eg hadde

medan eg jobba med ein ung pianist.

when I was working with a young pianist.

Han var leiaren for ei bedrift i Ohio.

He was the president of a corporation in Ohio.

Og eg jobba med denne unge pianisten

I was working with this young pianist, and said,

"The trouble with you is you're a two-buttock player.

og eg sa, "Problemet ditt er at du spelar med begge rumpeballane.

Du burde spele med berre ein."

You should be a one-buttock player."

I moved his body while he was playing.

Og eg flytta kroppen hans slik medan han spelte.

And suddenly, the music took off. It took flight.

Og plutseleg tok musikken av. Han byrja å flyge.

The audience gasped when they heard the difference.

Det gjekk eit gisp gjennom publikum når dei haurde skilnaden.

Then I got a letter from this gentleman.

Seinare fekk eg eit brev frå denne mannen.

He said, "I was so moved.

Han sa: "Eg vart so rørd.

Eg drog tilbake og transformerte heile selskapet mitt

I went back and I transformed my entire company

into a one-buttock company."

til eit ein-rumpeball-selskap."

(Laughter)

(Latter)

Now, the other thing I wanted to do is to tell you about you.

Den andre tingen eg ville gjere er å fortelje dykk om de sjølve.

De er vel 1600 menneske, tippar eg.

There are 1,600 people, I believe.

My estimation is that probably 45 of you

Mitt estimat er at truleg 45 av dykk

are absolutely passionate about classical music.

er fullstendig oppslukt av klassisk musikk.

You adore classical music. Your FM is always on that classical dial.

De elskar klassisk musikk. Radioen står alltid på eit klassisk stille.

You have CDs in your car, and you go to the symphony,

Og de har CDar i bilen, og de går på symfoniar.

your children are playing instruments.

Og borna dykkar spelar instrument.

De kan ikkje sjå for dykk livet utan klassisk musikk.

You can't imagine your life without classical music.

That's the first group, quite small.

Det er den fyrste gruppa; det er ei relativt lita gruppe.

Then there's another bigger group.

So er det den andre, større gruppa.

The people who don't mind classical music.

Dette er menneska som ikkje har noko imot klassisk musikk.

(Laughter)

(Latter)

You know, you've come home from a long day,

De veit, du kjem heim frå ein lang dag

and you take a glass of wine, and you put your feet up.

og du tek deg eit glas med vin og set føtene høgt.

A little Vivaldi in the background doesn't do any harm.

Litt Vivaldi i bakgrunnen skadar ikkje.

(Latter)

That's the second group.

Det er den andre gruppa.

Now comes the third group:

No kjem den tredje gruppa.

people who never listen to classical music.

Dette er menneska som aldri lyttar til klassisk musikk.

Det er berre ikkje ein del av livet deira.

It's just simply not part of your life.

You might hear it like second-hand smoke at the airport ...

Du høyrer det kanskje som bakgrunnslyd på flyplassen, men --

(Latter)

(Laughter)

-- and maybe a little bit of a march from "Aida"

-- og kanskje ein liten marsj frå Aida

når du kjem inn i avgangshallen. Men elles høyrer du det ikkje.

when you come into the hall.

But otherwise, you never hear it.

That's probably the largest group.

Det er kanskje den største gruppa av dei alle.

Og so er det ei særs lita gruppe.

And then there's a very small group.

These are the people who think they're tone-deaf.

Dette er menneska som trur dei er tonedøve.

Eit enormt tal menneske trur dei er tonedøve.

Amazing number of people think they're tone-deaf.

Actually, I hear a lot, "My husband is tone-deaf."

Faktisk høyrer eg det ofte: "Mannen min er tonedøv."

(Laughter)

(Latter)

Actually, you cannot be tone-deaf.

Men faktisk, du kan ikkje vere tonedøv. Ingen er tonedøve.

Nobody is tone-deaf.

Dersom du var tonedøv, kunne du ikkje skifte gir

If you were tone-deaf, you couldn't change the gears

on your car, in a stick shift car.

på bilen din, i ein manuellgira bil.

You couldn't tell the difference between

Du kunne ikkje skilje mellom

somebody from Texas and somebody from Rome.

nokon frå Texas og nokon frå Roma.

Og telefonen. Telefonen. Hvis mor di ringer

And the telephone. The telephone.

If your mother calls

on the miserable telephone, she calls and says, "Hello,"

på den miserable telefonen, ho ringer og seier "Hallo,"

you not only know who it is, you know what mood she's in.

og du veit ikkje berre kven det er, men og kva stemning ho er i.

You have a fantastic ear. Everybody has a fantastic ear.

Du har eit fantastisk øyre. Alle har eit fantastisk øyre.

So nobody is tone-deaf.

Så ingen er tonedøve.

But I tell you what.

Men veit de kva. Det funkar ikkje for meg å fortsette med dette

It doesn't work for me to go on with this thing,

with such a wide gulf between those who understand,

med ein so stor kløft mellom dei som forstår,

love and are passionate about classical music,

elskar og er lidenskaplege om klassisk musikk,

og dei som ikkje har noko forhold til det i det heile tatt.

and those who have no relationship to it at all.

The tone-deaf people, they're no longer here.

Dei tonedøve, dei er ikkje her lengre.

Men sjølv mellom dei tre kategoriane er kløfta for stor.

But even between those three categories,

it's too wide a gulf.

So I'm not going to go on until every single person in this room,

Så eg kjem ikkje til å fortsette før kvar og ein person i dette romet,

i etasja under og i Aspen, og elles alle som ser på,

downstairs and in Aspen, and everybody else looking,

will come to love and understand classical music.

elskar og forstår klassisk musikk.

Så det er det vi skal gjere no.

So that's what we're going to do.

Now, you notice that there is not the slightest doubt in my mind

De legg vel merke til at det ikkje er den minste tvil i sinnet mitt

that this is going to work, if you look at my face, right?

om at dette kjem til å fungere hvis de ser på ansiktet mitt?

It's one of the characteristics of a leader that he not doubt

Det er ein av karakteristikkane til ein leiar, at han ikkje tvilar

for one moment the capacity of the people he's leading

eit sekund på kapasiteten til menneska han leier

to realize whatever he's dreaming.

til å realisere kva han enn drøymer om.

Tenk hvis Martin Luther King hadde sagt: "Eg har ein draum.

Imagine if Martin Luther King had said, "I have a dream.

Of course, I'm not sure they'll be up to it."

Men eg er ikkje sikker på om folk er klare for det."

(Latter)

(Laughter)

All right. So I'm going to take a piece of Chopin.

Javel. Så eg skal ta eit stykke av Chopin.

This is a beautiful prelude by Chopin.

Dette er eit vakkert stykke av Chopin. Nokre av dykk kjenner til det.

Some of you will know it.

(Music)

(Musikk)

Veit de kva eg trur skjedde i romet no?

Do you know what I think probably happened here?

When I started, you thought, "How beautiful that sounds."

Når eg starta, tenkte de: "Kor vakkert det høyrest ut."

(Musikk)

(Music)

"I don't think we should go to the same place

"Eg trur ikkje vi bør reise til den same plassen

i sommarferien neste år."

for our summer holidays next year."

(Latter)

(Laughter)

It's funny, isn't it?

Litt morosamt, eller kva? Det er morosamt korleis desse tankane

It's funny how those thoughts kind of waft into your head.

på ein måte driv inn i hovudet ditt.

Og sjølvsagt --

And of course --

(Applause)

(Applause)

Of course, if the piece is long and you've had a long day,

-- og sjølvsagt, hvis stykket er langt og de har hatt ein lang dag,

you might actually drift off.

kan det vere at de driv vekk.

Then your companion will dig you in the ribs

Så dultar sidemannen til deg

and say, "Wake up! It's culture!" And then you feel even worse.

og seier "Våkn opp! Det er kultur!" Og så føler du deg enno verre.

(Laughter)

Men har de nokonsinne tenkt på at grunnen til at de føler dykk søvnige

But has it ever occurred to you that the reason you feel sleepy

in classical music is not because of you, but because of us?

til klassisk musikk ikkje er på grunn av dykk, men på grunn av oss?

Did anybody think while I was playing,

Tenkte nokon medan eg spelte,

"Why is he using so many impulses?"

"Kvifor brukar han so mange impulsar?"

If I'd done this with my head you certainly would have thought it.

Om eg hadde gjort slik med hovudet hadde de garantert tenkt det.

(Music)

(Musikk)

(Music ends)

Og for resten av livet, kvar gong de høyrer klassisk musikk

And for the rest of your life, every time you hear classical music,

vil de alltid vere i stand til å vite når de høyrer desse impulsane.

you'll always be able to know if you hear those impulses.

Så lat oss sjå kva som eigentleg skjer her.

So let's see what's really going on here.

Vi har ein H. Dette er ein H. Den neste noten er ein C.

We have a B. This is a B.

The next note is a C.

And the job of the C is to make the B sad.

Og jobben til C er å gjere H-en trist. Og det gjer den, eller kva?

And it does, doesn't it?

(Latter)

(Laughter)

Composers know that.

Komponistar veit det. Hvis dei vil lage trist musikk

If they want sad music, they just play those two notes.

spelar dei berre dei to notane.

(Musikk)

(Music)

But basically, it's just a B, with four sads.

Men eigentleg er det berre ein H, med fire trist.

(Laughter)

(Latter)

Now, it goes down to A.

No går det ned til ein A. No til G og so til F.

Now to G.

And then to F.

So we have B, A, G, F.

Så vi har H, A, G, F. Og om vi har H, A, G, F,

And if we have B, A, G, F,

what do we expect next?

kva forventar vi etterpå? Åh, det kan ha vore eit lykketreff.

(Music)

That might have been a fluke.

Let's try it again.

La oss prøve igjen. Ooh, TED-koret!

(Music)

Oh, the TED choir.

(Laughter)

(Latter)

Og de merkar korleis ingen er tonedøve, ikkje sant? Ingen.

And you notice nobody is tone-deaf, right?

Nobody is.

De veit, kvar landsby i Bangladesh

You know, every village in Bangladesh

og kvar bygd i Kina. Alle veit:

and every hamlet in China -- everybody knows:

da, da, da, da -- da.

da, da, da, da -- da. Alle veit at dei forventar den E-en.

Everybody knows, who's expecting that E.

Men Chopin ville ikkje treffe E der,

Chopin didn't want to reach the E there,

because what will have happened?

for kva hadde skjedd då? Det hadde vore over, slik som Hamlet.

It will be over, like Hamlet. Do you remember?

Huskar de Hamlet. Akt 1, scene 3:

Act One, scene three,

he finds out his uncle killed his father.

Han finn ut at onkelen hans drepte faren hans.

Og de huskar korleis han går opp til onkelen

He keeps on going up to his uncle and almost killing him.

og nesten drep han. So trekk han seg tilbake

og han går opp til han og nesten drep han.

And then he backs away, he goes up to him again, almost kills him.

Og kritikarane, som alle sit der på bakerste rad,

The critics sitting in the back row there,

dei må gjere seg opp ei meining, så dei seier: "Hamlet er ein somlepave."

they have to have an opinion, so they say, "Hamlet is a procrastinator."

(Latter)

Eller dei seier: "Hamlet har eit Oedipuskompleks."

Or they say, "Hamlet has an Oedipus complex."

No, otherwise the play would be over, stupid.

Nei, for eller hadde stykket vore over, dummen.

(Laughter)

Det er derfor Shakespeare puttar alle greiene inn i Hamlet.

That's why Shakespeare puts all that stuff in Hamlet --

Ophelia going mad, the play within the play,

De veit, Ophelia blir gal og alt skodespelet inne i skodespelet,

and Yorick's skull, and the gravediggers.

og hovudskallen til Yorick og gravrøvarane.

That's in order to delay --

Det er der for å utsetje ting -- til han kan drepe onkelen i femte akt.

until Act Five, he can kill him.

Det er det same med Chopin. Han skal akkurat til å treffe E,

It's the same with the Chopin.

He's just about to reach the E,

and he says, "Oops, better go back up and do it again."

og han seier: "Oops, betre å gå opp att og starte på nytt."

Så han gjer det igjen.

So he does it again.

Now, he gets excited.

(Music)

No vert han opprømt -- det er opprøme,

That's excitement, don't worry about it.

de treng ikkje å tenke på det.

Now, he gets to F-sharp, and finally he goes down to E,

No treff han ein F# og endeleg går han ned til E,

men det er feil akkord. Fordi akkorden han leitar etter

but it's the wrong chord --

because the chord he's looking for is this one,

er denne, og istaden gjer han...

and instead he does ...

Vi kallar dette ein skuffande kadens, fordi det skuffar oss.

Now, we call that a deceptive cadence,

because it deceives us.

I tell my students, "If you have a deceptive cadence,

Eg seier alltid til studentane mine: "Dersom du har ein skuffande kadens,

pass på å løfte augebrynet ditt slik at alle skjønar det."

raise your eyebrows, and everybody will know."

(Latter)

(Laughter)

(Applause)

(Applaus)

Right.

Riktig. Så han går til E, men det er feil akkord.

He gets to E, but it's the wrong chord.

No, han prøvar E igjen. Den akkorden funkar ikkje.

Now, he tries E again.

That chord doesn't work.

Han prøvar E igjen. Den akkorden funkar ikkje.

Now, he tries the E again. That chord doesn't work.

Now, he tries E again, and that doesn't work.

Han prøvar E igjen, og det funkar ikkje.

And then finally ...

Og så plutselig...

Det var ein herremann på fremste rad som sa: "Mmm."

There was a gentleman in the front row who went, "Mmm."

(Laughter)

It's the same gesture he makes when he comes home

Det er den same lyden han lagar når han kjem heim

etter ein lang dag, slår av tenninga på bilen og seier,

after a long day, turns off the key in his car and says,

"Aah, I'm home."

"Aah, eg er heime." For vi veit alle kvar heime er.

Because we all know where home is.

So this is a piece which goes from away to home.

Så dette er eit stykke som går frå borte til heime.

I'm going to play it all the way through and you're going to follow.

Og eg skal spele det heile veien igjennom

og de kjem til å fylgje. B, C, B, C, B, C, B, --

B, C, B, C, B, C, B --

down to A, down to G, down to F.

ned til A, ned til G, ned til F.

Almost goes to E, but otherwise the play would be over.

Går nesten til E, men elles hadde stykket vore over.

He goes back up to B, he gets very excited.

Han går tilbake til B. Han blir særs opprømd. Går til F#, går til E.

Goes to F-sharp. Goes to E.

Det er feil akkord. Det er feil akkord. Det er feil akkord.

It's the wrong chord. It's the wrong chord.

And finally goes to E, and it's home.

Og endeleg går til E, og vi er heime.

And what you're going to see is one-buttock playing.

Og det de skal få sjå er spel med ein rumpeball.

(Latter)

(Laughter)

Because for me, to join the B to the E,

Fordi for meg, for å smelte B saman med E,

I have to stop thinking about every single note along the way,

må eg slutte å tenke på kvar einaste note langs veien

og starte å tenke på den lange, lange linja frå B til E.

and start thinking about the long, long line from B to E.

You know, we were just in South Africa, and you can't go to South Africa

De veit, eg var nettopp i Sør-Afrika, og du kan ikkje reise til Sør-Afrika

utan å tenke på Mandela i fengsel i 27 år.

without thinking of Mandela in jail for 27 years.

What was he thinking about? Lunch?

Kva tenkte han på? Lunsj?

No, he was thinking about the vision for South Africa

Nei, han tenkte på visjonen for Sør-Afrika

and for human beings.

og for menneska. Det er det som heldt --

This is about vision. This is about the long line.

dette er om visjon; dette er om den lange linja.

Like the bird who flies over the field

Som fuglen som flyg over jordet

and doesn't care about the fences underneath, all right?

og som ikkje bryr seg om gjerdet under seg, ikkje sant?

So now, you're going to follow the line all the way from B to E.

Så no skal de fylgje linja heile vegen frå B til E.

And I've one last request before I play this piece all the way through.

Og eg har eit siste ønske før eg spelar dette stykket frå start til slutt.

Would you think of somebody who you adore,

Kan de tenke på nokon de verkeleg er glade i, som ikkje fins lengre?

who's no longer there?

Ei kjær bestemor, ein elskar,

A beloved grandmother, a lover --

somebody in your life who you love with all your heart,

nokon i livet som du elskar med heile hjartet,

men personen er ikkje hjå deg lengre.

but that person is no longer with you.

Bring that person into your mind,

Ta den personen inn i sinnet dykkar, og samstundes,

and at the same time,

følg linja heile vegen frå B til E,

follow the line all the way from B to E,

and you'll hear everything that Chopin had to say.

og de vil høyre alt Chopin hadde å seie.

(Musikk)

(Music)

(Music ends)

(Applause)

(Applaus)

De lurar no kanskje,

Now, you may be wondering --

(Applause)

de lurar no kanskje på kvifor eg klappar.

(Applause ends)

You may be wondering why I'm clapping.

Well, I did this at a school in Boston

Vel, gjorde dette på ein skule i Boston

with about 70 seventh graders, 12-year-olds.

med cirka 70 sjuandeklassingar -- tolvåringar.

I did exactly what I did with you,

Og eg gjorde akkurat kva eg gjorde med dykk, og eg sa til dei

and I explained the whole thing.

og forklarde alt til dei.

Og på slutten gjekk dei amok, klappande. Dei klappa.

At the end, they went crazy, clapping.

I was clapping. They were clapping.

Eg klappa. Dei klappa.

Finally, I said, "Why am I clapping?"

Til slutt sa eg: "Kvifor klappar eg?"

And one of them said, "Because we were listening."

Og en av dei vesle borna sa, "Fordi vi haurde etter."

(Latter)

(Laughter)

Think of it. 1,600 people, busy people,

Tenk på det. 1 600 menneske, travle menneske,

involverte i all verdas saker og ting.

involved in all sorts of different things,

listening, understanding and being moved

Lyttande, forståande og bevega av eit stykke av Chopin.

by a piece by Chopin.

Now, that is something.

Det er jammen noko.

Am I sure that every single person followed that,

Eg er sikker på at kvar einskild person følgde med,

understood it, was moved by it?

forsto det, vart bevegd av det. Sjølvsagt kan eg ikkje vere sikker.

Of course, I can't be sure.

But I'll tell you what happened to me in Ireland

Men eg skal seie kva som skjedde med meg.

Eg var i Irland under problema for ti år sidan,

during the Troubles, 10 years ago,

and I was working with some Catholic and Protestant kids

og eg jobba med katolske og protestantiske barn

on conflict resolution.

rundt konflinkhandtering. Og eg gjorde dette med dei.

And I did this with them --

a risky thing to do, because they were street kids.

Ein risikabel ting å gjere, sidan dei var gateborn.

Og ein av dei kom bort til meg den neste morgonen og han sa,

And one of them came to me the next morning

and he said,

"You know, I've never listened to classical music in my life,

"Veit du, eg har aldri haurdt på klassisk musikk før i heile mitt liv,

but when you played that shopping piece ..."

men når du spelte det handlestykket..." (Chopin//shopping)

(Latter)

(Laughter)

He said, "My brother was shot last year and I didn't cry for him.

Han sa: "Broren min vart skoten ifjor og eg gråt ikkje over han.

But last night, when you played that piece,

Men igår kveld når du spelte det stykket,

he was the one I was thinking about.

så tenkte eg på han.

And I felt the tears streaming down my face.

Og eg kjende tårene strøyme ned ansiktet.

And it felt really good to cry for my brother."

Og veit du, det kjentes veldig godt å gråte over bror min."

So I made up my mind at that moment

Så eg bestemte meg i den augneblinken

fot at klassisk musikk er for alle. Alle.

that classical music is for everybody.

Everybody.

Now, how would you walk --

No, korleis kunne du gå -- fordi, du veit,

my profession, the music profession doesn't see it that way.

bransjen min, musikkprofesjonen ser ikkje på det sånn.

They say three percent of the population likes classical music.

Dei seier at tre prosent av befolkninga likar klassisk musikk.

Om vi berre kunne få det opp til fire prosent er problema våre over.

If only we could move it to four percent, our problems would be over.

(Laughter)

How would you walk? How would you talk? How would you be?

Eg seier: "Korleis kan du gå? Korleis kan du snakke? Korleis kan du vere

dersom du trudde at tre prosent av befolkninga likte klassisk musikk?

If you thought, "Three percent of the population likes classical music,

if only we could move it to four percent."

Hvis vi berre kunne flytte det til fire prosent. Korleis kunne du gå?

How would you walk or talk? How would you be?

Korleis kunne du prate? Korleis kunne du vere

If you thought, "Everybody loves classical music --

om du trudde at alle likte klassisk musikk --

dei visste berre ikkje om det enda."

they just haven't found out about it yet."

(Latter)

See, these are totally different worlds.

De skjønar, dette er totalt forskjellige verder.

Now, I had an amazing experience.

Eg hadde ei fantastisk oppleving. Eg var 45 år gamal,

I was 45 years old,

og eg hadde dirigert i 20 år, og innsåg plutseleg noko.

I'd been conducting for 20 years,

and I suddenly had a realization.

The conductor of an orchestra doesn't make a sound.

Dirigenten i eit orkester lagar ikkje ein einaste lyd.

My picture appears on the front of the CD --

Biletet mitt er på framsida av CD-en --

(Latter)

(Laughter)

But the conductor doesn't make a sound.

-- men dirigenten lagar ikkje ein einaste lyd.

He depends, for his power,

Han er avhengig av si kraft til å gjere andre menneske kraftfulle.

on his ability to make other people powerful.

Og det endra alt for meg. Det var livsendrande.

And that changed everything for me.

It was totally life-changing.

People in my orchestra said,

Musikarane i orkesteret mitt kom opp til meg og sa,

"Ben, what happened?" That's what happened.

"Ben, kva har skjedd?" Det hadde skjedd.

Eg innsåg at jobben min var å vekke muligheiter i andre menneske.

I realized my job was to awaken possibility in other people.

Og sjølvsagt, eg ville vite om eg klarde det eller ikkje.

And of course, I wanted to know whether I was doing that.

Og veit du korleis du finn det ut? Du ser på augene deira.

How do you find out?

You look at their eyes.

Dersom augene skin, veit du at du gjer det rett.

If their eyes are shining, you know you're doing it.

You could light up a village with this guy's eyes.

Du kunne lyse opp ein by med augene til han her.

(Latter)

(Laughter)

Right. So if the eyes are shining, you know you're doing it.

Nettopp. Så dersom augene skin, veit du at du gjer det rett.

Dersom augene ikkje skin, må du spørje deg sjølv eit spørsmål.

If the eyes are not shining, you get to ask a question.

Og dette er spørsmålet:

And this is the question:

Kven er eg, som gjer at augene til spelarane mine ikkje skin?

who am I being

that my players' eyes are not shining?

We can do that with our children, too.

Vi kan gjere det med borna våre og.

Who am I being,

Kven er eg, som gjer at augene til bornet mitt ikkje skin?

that my children's eyes are not shining?

That's a totally different world.

Det er ei totalt annleis verd.

Now, we're all about to end this magical, on-the-mountain week,

Vi skal til å ende denne magiske veka oppe på eit fjell,

we're going back into the world.

og vi skal tilbake til verda.

And I say, it's appropriate for us to ask the question,

Og eg seier, det er passande for oss å spørje spørsmålet:

who are we being as we go back out into the world?

Kven er vi, no som vi går tilbake ut i verda?

And you know, I have a definition of success.

Og du veit, eg har ein definisjon av suksess.

For me, it's very simple.

For meg er det veldig enkelt. Det handlar ikkje om rikdom og berøming.

It's not about wealth and fame and power.

Det handlar om kor mange skinande auge eg har rundt meg.

It's about how many shining eyes I have around me.

So now, I have one last thought,

So no har eg ein siste tanke, som er

which is that it really makes a difference what we say --

at det verkeleg utgjer ein skilnad, det vi seier.

Orda som kjem ut av munnen vår.

the words that come out of our mouth.

Eg lærte dette frå ei dame som overlevde Auschwitz,

I learned this from a woman who survived Auschwitz,

one of the rare survivors.

ei av dei få overlevande.

She went to Auschwitz when she was 15 years old.

Ho for til Auschwitz då ho var 15 år gamal,

And ...

og broren hennar var åtte, og foreldra var vekk.

And her brother was eight,

and the parents were lost.

And she told me this, she said,

Og ho fortalde meg dette:

"We were in the train going to Auschwitz,

"Vi var i toget som skulle til Auschwitz og eg såg ned

and I looked down and saw my brother's shoes were missing.

og såg at skorne til broren min var borte.

I said, 'Why are you so stupid, can't you keep your things together

Og eg sa: 'Kvifor er du så dum, kan du ikkje halde styr på tinga dine,

for goodness' sake?'"

for guds skuld?'" -- slik som ei eldre syster

The way an elder sister might speak to a younger brother.

kan snakke til ein yngre bror.

Dessverre var det det siste ho sa til han nokon sinne

Unfortunately, it was the last thing she ever said to him,

fordi ho såg han aldri igjen. Han overlevde ikkje.

because she never saw him again.

He did not survive.

And so when she came out of Auschwitz, she made a vow.

Når ho då kom ut av Auschwitz, avga ho eit løfte.

She told me this.

Ho fortalde med dette. Ho sa: "Eg gjekk ut av Auschwitz ut til livet

She said, "I walked out of Auschwitz into life

og eg avga eit løfte. Løftet var at eg aldri skulle seie noko

and I made a vow.

And the vow was,

"I will never say anything that couldn't stand as the last thing I ever say."

som ikkje kunne stå som det siste eg nokonsinne sa."

No, kan vi gjere det? Nei. Og vi lyg til oss sjølve

Now, can we do that? No.

And we'll make ourselves wrong and others wrong.

og til andre om vi trur det. Men det er noko å leve opp til. Tusen takk.

But it is a possibility to live into.

Thank you.

(Applause)

(Applaus)

Shining eyes.

Skinande auge, skinande auge!

(Applause)

Shining eyes.

(Applause)

Thank you, thank you.

Tusen takk, tusen takk.

(Musikk)