Sugata Mitra: Build a School in the Cloud

Translator: Joseph Geni Reviewer: Morton Bast

Translator: Per Aarvik Reviewer: Martin Hassel

What is going to be the future of learning?

Hvordan kommer framtidens læring til å bli?

I do have a plan,

Jeg har en plan,

but in order for me to tell you what that plan is,

men for å forklare dere hva den planen går ut på,

I need to tell you a little story,

må jeg fortelle en liten historie

which kind of sets the stage.

som danner et bakteppe.

I tried to look at

Jeg prøvde å finne ut

where did the kind of learning we do in schools,

hvor den type læring vi gjør i skolene,

where did it come from?

hvor den kom fra?

And you can look far back into the past,

Du kan lete langt tilbake i fortiden,

but if you look at present-day schooling the way it is,

men hvis du ser på dagens skolesystem slik det er,

it's quite easy to figure out where it came from.

er det ganske enkelt å finne ut hvor den kom fra.

It came from about 300 years ago,

Det stammer fra omlag 300 år siden,

and it came from the last

og det kom fra det siste

and the biggest of the empires on this planet. ["The British Empire"]

og det største imperiet på denne planeten. ["Det britiske imperiet"]

Imagine trying to run the show,

Forestill deg å skulle drive showet,

trying to run the entire planet,

prøve å drive hele planeten,

without computers, without telephones,

uten datamaskiner, uten telefoner,

with data handwritten on pieces of paper,

med håndskrevne data på papirark,

and traveling by ships.

og ved å reise med skip.

But the Victorians actually did it.

I viktoriatiden gjorde de faktisk det.

What they did was amazing.

Det de gjorde var ufattelig.

They created a global computer

De skapte en global datamaskin

made up of people.

satt sammen av folk.

It's still with us today.

Den er stadig med oss i dag.

It's called the bureaucratic administrative machine.

Den kalles den byråkratiske administrative maskinen.

In order to have that machine running,

Og for å ha den maskinen gående,

you need lots and lots of people.

trenger du massevis av folk.

They made another machine to produce those people:

De lagde en annen maskin for å produsere disse folkene:

the school.

skoleverket.

The schools would produce the people

Skolene skulle skape menneskene

who would then become parts of the

som så ville utgjøre delene til den

bureaucratic administrative machine.

byråkratiske administrative maskinen.

They must be identical to each other.

De må være identisk med hverandre.

They must know three things:

De må kunne tre ting:

They must have good handwriting, because the data is handwritten;

De må ha god håndskrift, fordi dataene er håndskrevne;

they must be able to read;

de må kunne lese;

and they must be able to do multiplication,

og de må kunne gjøre multiplikasjon,

division, addition and subtraction in their head.

divisjon, addering og subtraksjon i hodet.

They must be so identical that you could pick one up from New Zealand

De må være så identiske at du kunne plukke en opp fra New Zealand

and ship them to Canada

og skipe ham til Canada

and he would be instantly functional.

og han ville vært funksjonell med en gang.

The Victorians were great engineers.

De var flinke ingeniører i viktoriatiden.

They engineered a system that was so robust

De skapte et system som var så robust

that it's still with us today,

at det stadig er med oss i dag,

continuously producing identical people

og kontinuerlig produserer identiske mennesker

for a machine that no longer exists.

for en maskin som ikke lenger eksisterer.

The empire is gone,

Imperiet er borte,

so what are we doing with that design

så hva gjør vi med den konstruksjonen

that produces these identical people,

som produserer disse identiske menneskene,

and what are we going to do next

og hva skal vi gjøre videre

if we ever are going to do anything else with it?

hvis vi noensinne skal gjøre noe annet med det?

["Schools as we know them are obsolete"]

["Skoler slik vi kjenner dem er foreldet"]

So that's a pretty strong comment there.

Det er en ganske sterk kommentar der.

I said schools as we know them now, they're obsolete.

Jeg sa at skoler slik vi kjenner dem nå, de er foreldet.

I'm not saying they're broken.

Jeg sier ikke at de er ødelagt.

It's quite fashionable to say that the education system's broken.

Det er ganske moteriktig å si at skolesystemet er ødelagt.

It's not broken. It's wonderfully constructed.

Det er ikke ødelagt. Det er vidunderlig konstruert.

It's just that we don't need it anymore. It's outdated.

Det er bare det at vi ikke trenger det lenger. Det er utgått på dato.

What are the kind of jobs that we have today?

Hvilke typer jobber er det vi har i dag?

Well, the clerks are the computers.

Vel, datamaskinene er våre kontorister.

They're there in thousands in every office.

De fins i tusentall i alle kontorer.

And you have people who guide those computers

Og du har folk som rettleder disse datamaskinene

to do their clerical jobs.

til å gjøre sine kontorist-jobber.

Those people don't need to be able to write beautifully by hand.

De folkene trenger ikke å kunne skrive pen håndskrift.

They don't need to be able to multiply numbers in their heads.

De trenger ikke å kunne gangetabellen i hodet.

They do need to be able to read.

De trenger å kunne lese.

In fact, they need to be able to read discerningly.

Faktisk så trenger de å kunne lese nøyaktig.

Well, that's today, but we don't even know

Vel, det er i dag, men vi vet ikke engang

what the jobs of the future are going to look like.

hvordan framtidens jobber kommer til å se ut.

We know that people will work from wherever they want,

Vi vet at folk vil arbeide hva hvor de vil,

whenever they want, in whatever way they want.

når de vil og på hvilken måte de vil.

How is present-day schooling going to prepare them

Hvordan skal dagens skoleverk forberede dem

for that world?

for den verdenen?

Well, I bumped into this whole thing completely by accident.

Vel, jeg kom over hele denne greia fullstendig tilfeldig.

I used to teach people how to write computer programs

Jeg pleide å undervise folk i å skrive dataprogrammer

in New Delhi, 14 years ago.

i New Delhi, for 14 år siden.

And right next to where I used to work, there was a slum.

Og rett ved siden av der jeg jobbet, der var slummen.

And I used to think, how on Earth are those kids

Og jeg undret meg, hvordan i all verden skal de barna

ever going to learn to write computer programs?

noensinne lære å programmere?

Or should they not?

Eller skal de ikke?

At the same time, we also had lots of parents,

På samme tid hadde vi også en mengde foreldre,

rich people, who had computers,

rike mennesker, som hadde datamaskiner,

and who used to tell me, "You know, my son,

og som pleide å si til meg, "Du vet, min sønn,

I think he's gifted,

jeg syns han er så begavet,

because he does wonderful things with computers.

fordi han gjør fantastiske ting med datamaskiner.

And my daughter -- oh, surely she is extra-intelligent."

Og datteren min - åh, hun er garantert superintelligent.

And so on. So I suddenly figured that,

Og så videre. Så plutselig undret jeg meg over,

how come all the rich people are having

hvordan det kunne ha seg at de rike hadde

these extraordinarily gifted children?

disse uvanlig begavete barna?

(Laughter)

(Latter)

What did the poor do wrong?

Hva gjorde de fattige galt?

I made a hole in the boundary wall

Jeg laget et hull i grensemuren

of the slum next to my office,

rundt slummen ved kontoret mitt,

and stuck a computer inside it just to see what would happen

og satte en datamaskin i hullet bare for å se hva som ville skje.

if I gave a computer to children who never would have one,

Hva om jeg gav en datamaskin til barn som aldri kunne få seg en,

didn't know any English, didn't know what the Internet was.

ikke kunne noe engelsk, ikke visste hva internett var.

The children came running in.

Barna strømmet til.

It was three feet off the ground, and they said, "What is this?"

Den stod en meter over bakken, og de spurte, "Hva er dette?"

And I said, "Yeah, it's, I don't know."

Og jeg svarte, "Tja, det er, jeg vet ikke helt."

(Laughter)

(Latter)

They said, "Why have you put it there?"

De sa, "Hvorfor har du satt den der?"

I said, "Just like that."

Jeg sa, "Bare derfor."

And they said, "Can we touch it?"I said, "If you wish to."

Og de sa, "Kan vi ta på den?" Jeg svarte, "Hvis dere vil."

And I went away.

Og så gikk jeg.

About eight hours later,

Omtrent åtte timer senere

we found them browsing and teaching each other how to browse.

fant vi dem surfende på nettet opptatt med å lære hverandre hvordan man surfer.

So I said, "Well that's impossible, because --

Jeg sa, "Det er ganske enkelt umulig, fordi --

How is it possible? They don't know anything."

Hvordan er det mulig? De kan ingenting."

My colleagues said, "No, it's a simple solution.

Mine kolleger sa, "Nei, det er en enkelt svar.

One of your students must have been passing by,

En av våre studenter må ha gått forbi,

showed them how to use the mouse."

og vist dem hvordan de skal bruke musen."

So I said, "Yeah, that's possible."

Så jeg svarte, "Ja, det er mulig."

So I repeated the experiment. I went 300 miles out of Delhi

Derfor gjentok jeg eksperimentet. Jeg dro 500 kilometer ut fra Delhi

into a really remote village

til en virkelig fjerntliggende landsby

where the chances of a passing software development engineer

hvor sannsynligheten for en forbipasserende programvareutvikler

was very little. (Laughter)

var veldig liten. (Latter)

I repeated the experiment there.

Jeg gjentok eksperimentet der.

There was no place to stay, so I stuck my computer in,

Der var ingen overnattingsmulighet, så jeg sattte datamaskinen inn,

I went away, came back after a couple of months,

jeg dro derfra, kom tilbake etter et par måneder,

found kids playing games on it.

og fant at barna spilte dataspill på den.

When they saw me, they said,

Da de så meg, sa de,

"We want a faster processor and a better mouse."

"Vi trenger en raskere prosessor og en bedre mus."

(Laughter)

(Latter)

So I said, "How on Earth do you know all this?"

Så jeg sa, "Hvordan i all verden vet dere alt dette?"

And they said something very interesting to me.

Og de fortalte meg noe veldig interessant.

In an irritated voice, they said,

I en irritert tone, sa de,

"You've given us a machine that works only in English,

"Du har gitt oss en maskin som bare virker på engelsk,

so we had to teach ourselves English in order to use it." (Laughter)

så vi måtte lære oss engelsk for å kunne bruke den. (Latter)

That's the first time, as a teacher,

Det er første gang, jeg som lærer,

that I had heard the word "teach ourselves" said so casually.

har hørt ordene "lære oss" sagt så tilforlatelig.

Here's a short glimpse from those years.

Her er noen korte glimt fra de årene.

That's the first day at the Hole in the Wall.

Det er første dagen ved Hole in the Wall.

On your right is an eight-year-old.

Til høyre er en åtteåring.

To his left is his student. She's six.

Til venstre for ham er hans elev. Hun er seks.

And he's teaching her how to browse.

Og han lærer henne å surfe.

Then onto other parts of the country,

Også i andre deler av landet,

I repeated this over and over again,

gjentok jeg dette om og om igjen,

getting exactly the same results that we were.

og fikk akkurat de samme resultatene hvor vi var.

["Hole in the wall film - 1999"]

["Hole in the wall film - 1999"]

An eight-year-old telling his elder sister what to do.

En åtteåring forteller sin eldre søster hva hun skal gjøre.

And finally a girl explaining in Marathi what it is,

Og til slutt en jente som forklarer på Marathi hva det er,

and said, "There's a processor inside."

hun sier, "Det er en prosessor inni der."

So I started publishing.

Da startet jeg å publisere.

I published everywhere. I wrote down and measured everything,

Jeg publiserte over alt. Jeg skrev ned og målte alt mulig,

and I said, in nine months, a group of children

og jeg sa, på ni måneder kan en gruppe barn

left alone with a computer in any language

overlatt til seg selv med en datamaskin, på hvilket som helst språk,

will reach the same standard as an office secretary in the West.

nå samme nivå som en kontorsekretær i Vesten.

I'd seen it happen over and over and over again.

Jeg har sett det skje om og om igjen.

But I was curious to know, what else would they do

Men jeg var nysgjerrig på å finne ut hva annet de kunne gjøre

if they could do this much?

hvis de fikk til alt dette?

I started experimenting with other subjects,

Jeg begynte å eksperimentere med andre emner,

among them, for example, pronunciation.

blant dem, for eksempel, uttale.

There's one community of children in southern India

Der er en gruppe barn i det sørlige India

whose English pronunciation is really bad,

som har en veldig dårlig uttale på engelsk,

and they needed good pronunciation because that would improve their jobs.

og de ville trenge god uttale fordi det ville forbedre deres jobbsituasjon.

I gave them a speech-to-text engine in a computer,

Jeg gav dem tale-til-tekst generator i en datamaskin,

and I said, "Keep talking into it until it types what you say."

og sa, "Fortsett å snakke inn i den til den skriver det du sier."

(Laughter)

(Latter)

They did that, and watch a little bit of this.

Det gjorde de, og se på en liten bit av dette.

Computer: Nice to meet you.Child: Nice to meet you.

Datamskin: Hyggelig å treffe deg. Barn: Hyggelig å treffe deg.

Sugata Mitra: The reason I ended with the face

Sugata Mitra: Årsaken til at jeg endte med bildet av

of this young lady over there is because I suspect many of you know her.

denne unge damen over der er fordi jeg tror mange av dere kjenner henne.

She has now joined a call center in Hyderabad

Hun er med i et kundesenter i Hyderabad

and may have tortured you about your credit card bills

og kan ha plaget dere med kredittkortregninger

in a very clear English accent.

med en veldig klar engelsk aksent.

So then people said, well, how far will it go?

Så sa folk, vel, hvor langt kan dette drives?

Where does it stop?

Hvor vil det ende?

I decided I would destroy my own argument

Jeg bestemte meg for å ødelegge mitt eget argument

by creating an absurd proposition.

ved å lage et absurd forslag.

I made a hypothesis, a ridiculous hypothesis.

Jeg formet en hypotese, en latterlig hypotese.

Tamil is a south Indian language, and I said,

Tamil er et Sør-Indisk språk, og jeg spurte,

can Tamil-speaking children in a south Indian village

kan Tamil-talende barn i en Sør-Indisk landsby

learn the biotechnology of DNA replication in English

lære bioteknologi om DNA replikering, på Engelsk,

from a streetside computer?

fra en datamaskin på fortauet?

And I said, I'll measure them. They'll get a zero.

Og jeg sa, jeg vil teste dem. De vil få strykkarakter.

I'll spend a couple of months, I'll leave it for a couple of months,

Jeg bruker et par måneder, jeg forlater den et par måneder,

I'll go back, they'll get another zero.

jeg drar tilbake, og de vil få stryk en gang til.

I'll go back to the lab and say, we need teachers.

Så vil jeg dra tilbake til labben og si: Vi trenger lærere.

I found a village. It was called Kallikuppam in southern India.

Jeg fant en landsby. Den het Kallikuppam, sør i India.

I put in Hole in the Wall computers there,

Jeg plasserte Hole in the Wall maskinene der,

downloaded all kinds of stuff from the Internet about DNA replication,

lastet ned all slags stoff fra nettet om DNA replikering,

most of which I didn't understand.

mesteparten som jeg ikke forstod noe av.

The children came rushing, said, "What's all this?"

Barna kom springende og sa, "Hva er alt dette?"

So I said, "It's very topical, very important. But it's all in English."

Så jeg forklarte, "Det er veldig aktuelt, veldig viktig. Men alt er på engelsk."

So they said, "How can we understand such big English words

Så sa de, "Hvordan kan vi forstå slike store engelske ord

and diagrams and chemistry?"

og diagrammer og kjemi?"

So by now, I had developed a new pedagogical method,

Men nå hadde jeg utviklet en ny pedagogisk metode,

so I applied that. I said, "I haven't the foggiest idea."

så jeg anvendte den. Jeg sa, "Jeg har ikke den fjerneste anelse."

(Laughter)

(Latter)

"And anyway, I am going away."

"Of forresten så drar jeg min vei."

(Laughter)

(Latter)

So I left them for a couple of months.

Så jeg forlot dem i et par måneder.

They'd got a zero. I gave them a test.

De fikk strykkarakter. Jeg gav dem en prøve.

I came back after two months

Jeg kom tilbake etter to måneder

and the children trooped in and said, "We've understood nothing."

og barna troppet opp og sa, "Vi har ikke forstått noenting."

So I said, "Well, what did I expect?"

Og jeg sa, "Vel, hva hadde jeg forventet?"

So I said, "Okay, but how long did it take you

Så jeg sa, "Okei, men hvor lang tid brukte dere

before you decided that you can't understand anything?"

før dere bestemte at dere ikke kunne forstå noenting?"

So they said, "We haven't given up.

De svarte, "Vi har ikke gitt opp.

We look at it every single day."

Vi ser på det hver eneste dag."

So I said, "What? You don't understand these screens

Jeg sa, "Hva? Dere forstår ikke disse skjermbildene

and you keep staring at it for two months? What for?"

og likevel fortsetter dere å stirre på dem i to måneder? Hvorfor?"

So a little girl who you see just now,

Da rakte den lille jenta som dere ser akkurat nå,

she raised her hand, and she says to me in broken Tamil and English,

opp hånden og sier til meg på blandet Tamil og engelsk,

she said, "Well, apart from the fact that

hun sa, "Vel, bortsett fra det faktum at

improper replication of the DNA molecule causes disease,

unøyaktig duplisering av DNA molekylet forårsaker sykdom,

we haven't understood anything else."

har vi ikke forstått noenting annet."

(Laughter) (Applause)

(Latter) (Applaus)

So I tested them.

Så gav jeg dem en prøve.

I got an educational impossibility, zero to 30 percent

Jeg fikk en utdanningsmessig umulighet, null til 30 prosent

in two months in the tropical heat

i løpet av to måneder i tropisk varme

with a computer under the tree in a language they didn't know

med en datamaskin under et tre, med et språk de ikke kunne,

doing something that's a decade ahead of their time.

mens de gjorde oppgaver som ligger tiår foran deres egen tid.

Absurd. But I had to follow the Victorian norm.

Absurd. Men jeg måtte følge den viktorianske normen.

Thirty percent is a fail.

Tretti prosent er stryk.

How do I get them to pass? I have to get them 20 more marks.

Hvordan skal jeg få dem til å bestå? De trenger 20 poeng mer.

I couldn't find a teacher. What I did find was a friend that they had,

Jeg fant ingen lærer. Det jeg fant var en venn de hadde,

a 22-year-old girl who was an accountant

en 22 år gammel jente som var regnskapsfører

and she played with them all the time.

og hun lekte med dem hele tiden.

So I asked this girl, "Can you help them?"

Så jeg spurte denne jenta, "Kan du hjelpe dem?"

So she says, "Absolutely not.

Og hun sa, "Aldri i verden.

I didn't have science in school. I have no idea

Jeg hadde ikke naturfag på skolen. Jeg har ingen anelse

what they're doing under that tree all day long. I can't help you."

om det de holder på med under treet hele dagen. Jeg kan ikke hjelpe deg."

I said, "I'll tell you what. Use the method of the grandmother."

Jeg sa, "Jeg foreslår noe. Du bruker bestemorens metode."

So she says, "What's that?"

Og hun sa, "Hva er det?"

I said, "Stand behind them.

Jeg sa, "Stå bak dem.

Whenever they do anything, you just say,

Hver gang de gjør noe, sier du bare,

'Well, wow, I mean, how did you do that?

"Oj, wow, jeg mener, hvordan gjorde du det?

What's the next page? Gosh, when I was your age, I could have never done that.'

Hva er det på neste side? Jøss, da jeg var på din alder, kunne jeg aldri fått til det der."

You know what grannies do."

Du vet hva bestemødre gjør."

So she did that for two more months.

Så hun gjorde det i to måneder til.

The scores jumped to 50 percent.

Og resultatene spratt opp til 50 prosent.

Kallikuppam had caught up

Kallikuppan hadde tatt igjen

with my control school in New Delhi,

min kontrollskole i New Delhi,

a rich private school with a trained biotechnology teacher.

en rik, privat skole med en utdannet lærer i bioteknologi.

When I saw that graph I knew there is a way to level the playing field.

Da jeg så det diagrammet, visste jeg at det finnes en måte å jevne ut denne arenaen.

Here's Kallikuppam.

Her er Kallikuppam.

(Children speaking) Neurons ... communication.

(Barn snakker) Neuroner ... kommunikasjon.

I got the camera angle wrong. That one is just amateur stuff,

Jeg brukte feil kameravinkel. Det der er bare amatør greier,

but what she was saying, as you could make out,

men det hun sa, som dere kunne forstå,

was about neurons, with her hands were like that,

var om neuroner, men hendene sine slik,

and she was saying neurons communicate.

og hun sa at neuroner kommuniserer.

At 12.

I en alder av 12.

So what are jobs going to be like?

Så hvordan kommer jobbene til å være?

Well, we know what they're like today.

Vel, vi vet hvordan de er i dag.

What's learning going to be like? We know what it's like today,

Hvordan vil læringsmiljøene bli? Vi vet hvordan de er i dag

children pouring over with their mobile phones on the one hand

med barn som oversvømmes med mobilen i ene hånda

and then reluctantly going to school to pick up their books with their other hand.

og så motstrebende går på skolen med bøkene i den andre handa.

What will it be tomorrow?

Hva vil det bli i morgen?

Could it be that we don't need to go to school at all?

Kan det være at vi ikke trenger å gå på skolen i det hele tatt?

Could it be that, at the point in time when you need to know something,

Kan det være at, på det tidspunktet du trenger å vite noe,

you can find out in two minutes?

så kan du finne det ut i løpet av to minutter?

Could it be -- a devastating question,

Kunne det være - et knusende spørsmål,

a question that was framed for me by Nicholas Negroponte --

et spørsmål som ble formulert for meg av Nicholas Negroponte -

could it be that we are heading towards or maybe in

kunne det være at vi beveger oss mot eller kanskje i

a future where knowing is obsolete?

en framtid hvor kunnskap er avlegs?

But that's terrible. We are homo sapiens.

Men det er skrekkelig. Vi er homo sapiens.

Knowing, that's what distinguishes us from the apes.

Kunnskap er dét som skiller oss fra apene.

But look at it this way.

Men se på det på denne måten.

It took nature 100 million years

Det tok naturen 100 millioner år

to make the ape stand up

å få apen til å reise seg

and become Homo sapiens.

og bli til Homo sapiens.

It took us only 10,000 to make knowing obsolete.

Det tok oss bare 10 000 å gjøre kunnskap avlegs.

What an achievement that is.

Hvilken prestasjon det er.

But we have to integrate that into our own future.

Men vi må integrere det i vår framtid.

Encouragement seems to be the key.

Oppmuntring ser ut til å være nøkkelen.

If you look at Kuppam,

Hvis du ser på Kuppam,

if you look at all of the experiments that I did,

hvis du ser på alle de eksperimentene som jeg gjorde,

it was simply saying, "Wow," saluting learning.

var det bare å si, "Wow", og hylle læring.

There is evidence from neuroscience.

Der er beviser fra nevrovitenskapen.

The reptilian part of our brain, which sits in the center of our brain,

Reptil-delen av hjernen vår, som befinner seg i midten av hjernen,

when it's threatened, it shuts down everything else,

når den blir truet, skrur den av alt annet,

it shuts down the prefrontal cortex, the parts which learn,

den skrur av den fremre hjernebarken, delene som lærer,

it shuts all of that down.

den skrur av alt det der.

Punishment and examinations are seen as threats.

Straff og eksaminasjoner blir oppfattet som trusler.

We take our children, we make them shut their brains down,

Vi tar våre barn, og får dem til å skru av hjernene sine,

and then we say, "Perform."

og så sier vi, "Prestér."

Why did they create a system like that?

Hvorfor laget de et system som det?

Because it was needed.

Fordi det var nødvendig.

There was an age in the Age of Empires

Der var en tid i Imperienes dager

when you needed those people who can survive under threat.

da du trengte slike mennesker som kan overleve under trusler.

When you're standing in a trench all alone,

Når du står helt alene i en skyttergrav,

if you could have survived, you're okay, you've passed.

hvis du kunne overleve, er du god, du har bestått.

If you didn't, you failed.

Hvis ikke, strøk du.

But the Age of Empires is gone.

Men Imperienes dager er talte.

What happens to creativity in our age?

Hva skjer med kreativiteten i vår tidsalder?

We need to shift that balance back

Vi trenger å flytte tyngden tilbake

from threat to pleasure.

fra trusler til nytelse.

I came back to England looking for British grandmothers.

Jeg kom tilbake til England for å se etter britiske bestemødre.

I put out notices in papers saying,

Jeg satte inn annonser i avisene som sa,

if you are a British grandmother, if you have broadband and a web camera,

hvis du er en britisk bestemor, hvis du har bredbånd og et webkamera,

can you give me one hour of your time per week for free?

kan du gi meg én time av din tid hver uke uten vederlag?

I got 200 in the first two weeks.

Jeg fikk inn 200 de første to ukene.

I know more British grandmothers than anyone in the universe. (Laughter)

Jeg kjenner flere britiske bestemødre enn noen annen i universet. (Latter)

They're called the Granny Cloud.

De kalles Bestemorskyen.

The Granny Cloud sits on the Internet.

Bestemorskyen er på internett.

If there's a child in trouble, we beam a Gran.

Hvis der er et barn i vanskeligheter, stråler vi en bestemor.

She goes on over Skype and she sorts things out.

Hun går over på Skype og ordner opp.

I've seen them do it from a village called Diggles

Jeg har sett dem gjøre det fra en landsby kalt Diggles

in northwestern England,

i nordvest England,

deep inside a village in Tamil Nadu, India,

til dypt inni en landsby i Tamil Nadu, India,

6,000 miles away.

10 000 kilometer unna.

She does it with only one age-old gesture.

Hun gjør det med bare en urgammel gest.

"Shhh."

"Hysj."

Okay?

OK?

Watch this.

Se på dette.

Grandmother: You can't catch me. You say it.

Bestemor: Du kan ikke ta meg. Si det dere.

You can't catch me.

Du kan ikke ta meg.

Children: You can't catch me.

Barn: Du kan ikke ta meg.

Grandmother: I'm the Gingerbread Man.Children: I'm the Gingerbread Man.

Bestemor: Jeg er en pepperkakemann. Barn: Jeg er en pepperkakemann.

Grandmother: Well done! Very good.

Bestemor: Godt gjort! Veldig bra.

SM: So what's happening here?

SM: Så hva er det som foregår her?

I think what we need to look at is

Jeg tror at det vi trenger å se på er,

we need to look at learning

vi trenger å se på læring

as the product of educational self-organization.

som et produkt av selvorganiserende utdanning.

If you allow the educational process to self-organize,

Hvis du lar utdanningsprosessen være selvorganiserende,

then learning emerges.

så oppstår læring.

It's not about making learning happen.

Det handler ikke om å få læring til å skje.

It's about letting it happen.

Det handler om å la det skje.

The teacher sets the process in motion

Læreren setter prosessen i gang

and then she stands back in awe

og trer så tilbake i ærefrykt

and watches as learning happens.

og ser på at læring skjer.

I think that's what all this is pointing at.

Jeg tror at det er hva alt dette peker mot.

But how will we know? How will we come to know?

Men hvordan kan vi vite? Hvordan kommer vi til å få vite?

Well, I intend to build

Vel, jeg har planer om å bygge

these Self-Organized Learning Environments.

disse Selv-Organiserende Læringsmiljøene.

They are basically broadband, collaboration

De består hovedsaklig av bredbånd, samarbeid

and encouragement put together.

og oppmuntring, satt sammen.

I've tried this in many, many schools.

Jeg har prøvd dette på mange, mange skoler.

It's been tried all over the world, and teachers

Det har vært prøvd over hele verden, og lærere

sort of stand back and say, "It just happens by itself?"

trer på en måte tilbake og sier, "Skjer det bare av seg selv?"

And I said, "Yeah, it happens by itself.""How did you know that?"

Og jeg sa, "Ja, det skjer av seg selv." "Hvordan visste du det?"

I said, "You won't believe the children who told me

Jeg sa, "Du vil ikke tro hva barna har fortalt meg

and where they're from."

og hvor de kommer fra."

Here's a SOLE in action.

Her er en SOLE i aksjon.

(Children talking)

(Barn snakker)

This one is in England.

Denne er i England.

He maintains law and order,

Han passer på lov og orden,

because remember, there's no teacher around.

for husk, der er ingen lærer tilstede.

Girl: The total number of electrons is not equal to the total number of protons -- SM: Australia

Jente: Det totale antall elektroner er ikke likt med totalt antall protoner -- SM: Australia

Girl: -- giving it a net positive or negative electrical charge.

Jente: -- gir det et nett av positiv eller negativ elektrisk lading.

The net charge on an ion is equal to the number of protons

Nettverket tar ladning fra et ion som tilsvarer antallet protoner

in the ion minus the number of electrons.

i ionet minus antallet elektroner.

SM: A decade ahead of her time.

SM: Et tiår foran sin tid.

So SOLEs, I think we need a curriculum of big questions.

Så SOLE'ne, jeg tror vi trenger et pensum med de store spørsmålene.

You already heard about that. You know what that means.

Dere har allerede hørt om det. Dere vet hva det betyr.

There was a time when Stone Age men and women

Det var en gang da steinaldermenn og kvinner

used to sit and look up at the sky and say,

pleide å sitte og se opp på himmelen og si,

"What are those twinkling lights?"

"Hva er de blinkende lysene?"

They built the first curriculum, but we've lost sight of those wondrous questions.

De skapte det første pensumet, men vi har mistet de undrende spørsmålene av syne.

We've brought it down to the tangent of an angle.

Vi har dratt dem ned til tangenten av en vinkel.

But that's not sexy enough.

Men det er ikke sexy nok.

The way you would put it to a nine-year-old is to say,

Måten du ville sagt det til en niåring er å si,

"If a meteorite was coming to hit the Earth,

"Hvis en meteoritt skulle true jorden,

how would you figure out if it was going to or not?"

hvordan ville du beregne om den traff eller ikke?"

And if he says, "Well, what? how?"

Og hvis han sier, "Vel, hva? hvordan?"

you say, "There's a magic word. It's called the tangent of an angle,"

sier du, "Der er et magisk ord. Det kalles tangenten til en vinkel,"

and leave him alone. He'll figure it out.

og overlat ham til seg selv. Han vil finne det ut.

So here are a couple of images from SOLEs.

Og her er noen bilder fra SOLEr.

I've tried incredible, incredible questions --

Jeg har prøvd utrolige, utrolige spørsmål --

"When did the world begin? How will it end?" —

"Når oppstod verden? Hvordan vil den ende?" --

to nine-year-olds.

til niåringer.

This one is about what happens to the air we breathe.

Denne er om hva som skjer med luften vi puster.

This is done by children without the help of any teacher.

Dette er gjort av barn uten hjelp fra noen lærer.

The teacher only raises the question,

Læreren stiller bare spørsmålet,

and then stands back and admires the answer.

og trer så tilbake og beundrer svarene.

So what's my wish?

Så hva er mitt ønske?

My wish is

Mitt ønske er

that we design the future of learning.

at vi former læringens framtid.

We don't want to be spare parts

Vi ønsker ikke å være reservedeler

for a great human computer, do we?

til en stor menneskelig datamaskin, vil vi?

So we need to design a future for learning.

Så vi trenger å designe læringens framtid.

And I've got to -- hang on,

Og jeg må -- vent litt,

I've got to get this wording exactly right,

jeg må få ordlagt meg helt riktig,

because, you know, it's very important.

fordi, dere vet, dette er veldig viktig.

My wish is to help design a future of learning

Mitt ønske er å hjelpe å skape en framtidig læring

by supporting children all over the world

ved å støtte barn over hele verden

to tap into their wonder and their ability to work together.

til å dykke inn i sin undring og deres evne til å arbeide sammen.

Help me build this school.

Hjelp meg å bygge denne skolen.

It will be called the School in the Cloud.

Den kalles for Skolen i Skyen.

It will be a school where children go on these intellectual adventures

Det skal være en skole der barn drar ut på intellektuelle eventyr

driven by the big questions which their mediators put in.

drevet av de store spørsmålene som deres veiledere bidrar med.

The way I want to do this

Måten jeg ønsker å gjøre dette

is to build a facility where I can study this.

er å bygge en fasilitet hvor jeg kan studere dette.

It's a facility which is practically unmanned.

Det er en fasilitet som praktisk talt er ubemannet.

There's only one granny

Der er bare en bestemor

who manages health and safety.

som holder styr på helse og sikkerhet.

The rest of it's from the cloud.

Resten kommer fra skyen.

The lights are turned on and off by the cloud,

Lysene tennes og slukkes av skyen,

etc., etc., everything's done from the cloud.

etc., etc., alt gjøres fra skyen.

But I want you for another purpose.

Men jeg trenger dere til et annet formål.

You can do Self-Organized Learning Environments

Dere kan lage selvorganiserende læringsmiljø

at home, in the school, outside of school, in clubs.

hjemme, på skolen, utenfor skolen, i klubber.

It's very easy to do. There's a great document

Det er veldig enkelt å lage. Der er et ypperlig dokument

produced by TED which tells you how to do it.

produsert av TED som forteller hvordan du gjør det.

If you would please, please do it

Hvis dere kunne, vær så snill å gjør det

across all five continents

på tvers av alle kontinenter

and send me the data,

og send meg deres data,

then I'll put it all together, move it into the School of Clouds,

så samler jeg alt sammen, legger det inn i Skolen i Skyen

and create the future of learning.

og skaper læringens framtid.

That's my wish.

Det er mitt ønske.

And just one last thing.

Og bare en ting til.

I'll take you to the top of the Himalayas.

Jeg vil ta dere med til toppen av Himalaya.

At 12,000 feet, where the air is thin,

Til 3500 meter, der luften er tynn,

I once built two Hole in the Wall computers,

bygget jeg en gang Hole in the Wall maskiner,

and the children flocked there.

og barna samlet seg der.

And there was this little girl who was following me around.

Så var det en liten jente som fulgte meg omkring.

And I said to her, "You know, I want to give a computer to everybody, every child.

Og jeg sa til henne, "Vet du, jeg ønsker å gi en datamaskin til alle, til hvert barn.

I don't know, what should I do?"

Jeg vet ikke, hva skulle jeg gjøre?"

And I was trying to take a picture of her quietly.

Og jeg forsøkte å ta bilde av henne i smug.

She suddenly raised her hand like this, and said to me,

Plutselig løftet hun hånden sin slik, og sa til meg,

"Get on with it."

"Sett i gang og gjør det."

(Laughter) (Applause)

(Latter) (Applaus)

I think it was good advice.

Jeg syns det var et godt råd.

I'll follow her advice. I'll stop talking.

Jeg skal følge hennes råd. Jeg vil slutte å snakke.

Thank you. Thank you very much.

Tusen takk. Mange takk skal dere ha.

(Applause)

(Applaus)

Thank you. Thank you. (Applause)

Tusen takk. Tusen takk. (Applause)

Thank you very much. Wow. (Applause)

Mange takk skal dere ha. Wow. (Applaus)