If I should have a daughter ... | Sarah Kay

Translator: Lasse Bøyum Reviewer: Karin Devaney Askeland

Om jeg skulle fått en datter,

If I should have a daughter,

instead of "Mom,"

i stedenfor "mamma,"

she's going to call me "Point B,"

skal hun kalle meg "Punkt B,"

fordi på den måten vet hun at uansett hva som skjer,

because that way she knows that no matter what happens,

at least she can always find her way to me.

så kan hun i det minste alltid finne veien til meg.

And I'm going to paint solar systems on the backs of her hands

Og, jeg skal brodere solsystemene i lommeforet hennes

så hun må lære seg hele universet

so she has to learn the entire universe

before she can say, "Oh, I know that like the back of my hand."

før hun kan si, "Å, det der kjenner jeg som min egen bukselomme."

And she's going to learn

Og, hun kommer til å lære

that this life will hit you hard in the face,

at livet vil slå deg hardt i ansiktet,

wait for you to get back up just so it can kick you in the stomach.

og vente til du kommer deg opp igjen så det kan sparke deg i magen.

But getting the wind knocked out of you

Men, å få luften banket ut av deg

is the only way to remind your lungs

er den eneste måten å minne dine lunger på

how much they like the taste of air.

hvor godt de liker smaken av luft.

Det er smerte, her,

There is hurt, here,

that cannot be fixed by Band-Aids or poetry.

som ikke kan fikses med bandasjer og poesi.

So the first time she realizes that Wonder Woman isn't coming,

Så første gang hun innser

at Superkvinnen ikke kommer,

I'll make sure she knows

så vil jeg forsikre meg at hun vet

she doesn't have to wear the cape all by herself,

at hun ikke er nødt til å ha på seg kappen helt alene

because no matter how wide you stretch your fingers,

for uansett hvor mye du strekker fingrene dine,

your hands will always be too small

så vil hendene dine alltid være for små

to catch all the pain you want to heal.

til å få tak i all smerten du ønsker å lege.

Believe me, I've tried.

Tro meg, jeg har forsøkt.

"And, baby," I'll tell her,

"Og kjære," vil jeg fortelle henne,

don't keep your nose up in the air like that.

ikke sett nesen i været på den måten.

I know that trick; I've done it a million times.

Jeg kan det trikset, jeg har gjort det en million ganger.

You're just smelling for smoke

Du bare sniffer etter røyk

so you can follow the trail back to a burning house,

så du kan følge sporet tilbake til et brennende hus,

so you can find the boy who lost everything in the fire

så du kan finne gutten som mistet alt i brannen

to see if you can save him.

for å se om du kan redde han.

Or else find the boy who lit the fire in the first place,

Eller finne gutten som tente på,

to see if you can change him.

for å se om du kan forandre ham.

But I know she will anyway,

Men, jeg vet hun gjør det uansett,

so instead I'll always keep an extra supply

så istedet vil jeg alltid ha et ekstra lager

of chocolate and rain boots nearby,

av sjokolade og regnstøvler i nærheten,

because there is no heartbreak that chocolate can't fix.

for det er ikke den sorg sjokolade ikke kan fikse.

Okay, there's a few that chocolate can't fix.

OK, det er et par sorger sjokolade ikke kan fikse.

But that's what the rain boots are for,

Men, det er hva regnstøvlene er til,

because rain will wash away everything, if you let it.

fordi regnet vil vaske bort alt, hvis du lar det.

I want her to look at the world

Jeg vil at hun skal se på verden

through the underside of a glass-bottom boat,

gjennom undersiden av en båt med glassbunn,

to look through a microscope

å se gjennom et mikroskop

at the galaxies that exist

på galaksene som eksisterer

on the pinpoint of a human mind,

på en nålespiss av det menneskelige sinn,

because that's the way my mom taught me.

for det var slik min mor lærte meg det.

That there'll be days like this.

At det vil bli dager som dette.

(Singing) There'll be days like this, my momma said.

♫ Det vil bli dager som dette, sa mammaen min ♫

When you open your hands to catch

Når du åpner dine hender for å ta imot

and wind up with only blisters and bruises;

og bare ender opp med blemmer og blåmerker;

when you step out of the phone booth and try to fly

når du forlater telefonkiosken og forsøker å fly

and the very people you want to save

og nettopp de menneskene du forsøker å redde

are the ones standing on your cape;

er de som står på kappen din;

when your boots will fill with rain,

når dine støvler vil fylles med regn,

and you'll be up to your knees in disappointment.

og du vil stå til knes i skuffelse.

And those are the very days you have all the more reason to say thank you.

Og det er nettopp de dagene du vil ha all grunn til å si takk.

Because there's nothing more beautiful

For det finnes ikke noe vakrere

than the way the ocean refuses to stop kissing the shoreline,

enn måten havet nekter å slutte å kysse kystlinjen,

no matter how many times it's sent away.

uansett hvor mange ganger den blir vist vekk.

You will put the wind in win some, lose some.

Du vil sette vind i vinnoen, mist noen. (engelsk ordspill)

You will put the star in starting over, and over.

Du vil sette stjerne (ordspill; star)

i å starte på nytt, og på nytt.

And no matter how many land mines erupt in a minute,

Og, uansett hvor mange landminer som sprenges på ett minutt,

be sure your mind lands

forsikre deg om at ditt sinn lander

on the beauty of this funny place called life.

i det vakre i dette morsomme stedet som kalles livet.

And yes, on a scale from one to over-trusting,

Og ja, på en skala som går fra en til over-tillitsfull,

I am pretty damn naive.

jeg er ganske forbanna naiv.

But I want her to know that this world is made out of sugar.

Men, jeg vil at hun skal vite at denne verden er laget av sukker.

It can crumble so easily,

Den kan smuldre så lett,

but don't be afraid to stick your tongue out and taste it.

men ikke vær redd for å stikke tungen din ut og smake på den.

"Baby," I'll tell her, "remember, your momma is a worrier,

"Kjære," vil jeg fortelle henne, "husk at din mamma er bekymret (ordspill; worrier - mer bekymret)

and your poppa is a warrior,

og din pappa er en kriger, (ordspill; warrior - kriger)

and you are the girl with small hands and big eyes

og du er jenta med små hender og store øyne

who never stops asking for more."

som aldri slutter å spørre om mer."

Remember that good things come in threes

Husk at gode ting kommer i trefold

and so do bad things.

og det gjør også dårlige ting.

Always apologize when you've done something wrong,

Og, be alltid om unnskyldning når du har gjort noe galt,

men be aldri om unnskyldning

but don't you ever apologize

for måten dine øyne nekter å slutte å skinne.

for the way your eyes refuse to stop shining.

Your voice is small, but don't ever stop singing.

Din stemme er liten, men slutt aldri å synge.

And when they finally hand you heartache,

Og når de endelig rekker deg hjertesorg,

when they slip war and hatred under your door

når de smetter krig og hat under din dør

and offer you handouts on street-corners

og tilbyr deg brosjyrer på gatehjørner

of cynicism and defeat,

om kynisme og nederlag,

you tell them that they really ought to meet your mother.

fortell dem at de virkelig burde treffe din mor.

(Applause)

Thank you. Thank you.

Takk. Takk.

(Applause)

(Applaus)

Takk.

Thank you.

(Applause)

(Applaus)

Thanks.

Takk.

(Applause)

(Applaus)

Takk.

Thank you.

(Applause)

(Applaus)

All right, so I want you to take a moment,

OK, nå vil jeg dere skal ta et øyeblikk,

and I want you to think of three things that you know to be true.

og jeg vil dere skal tenke på tre ting

som dere vet er sant.

They can be about whatever you want --

Det kan være om hva dere vil --

technology, entertainment, design,

teknologi, underholdning, design,

your family, what you had for breakfast.

din familie, hva du hadde til frokost.

The only rule is don't think too hard.

Den eneste regelen er ikke tenk for hardt.

Okay, ready? Go.

OK, klar? Gå.

Okay.

OK.

So here are three things I know to be true.

Her er tre ting som jeg vet er sant.

I know that Jean-Luc Godard was right when he said that,

Jeg vet at Jean-Luc Godard hadde rett

da han sa at, "en god historie

"A good story has a beginning, a middle and an end,

har en begynnelse, en midten og en avslutning,

although not necessarily in that order."

skjønt ikke nødvendigvis i den rekkefølgen."

I know that I'm incredibly nervous and excited to be up here,

Jeg vet at jeg er utrolig nervøs og spent av å være her oppe,

which is greatly inhibiting my ability to keep it cool.

noe som i høyeste grad hindrer meg i å holde meg rolig.

(Latter)

(Laughter)

And I know

Og jeg vet

that I have been waiting all week to tell this joke.

at jeg har ventet hele uken på å fortelle denne vitsen.

(Latter)

(Laughter)

Hvorfor ble fugleskremselet invitert til TED?

Why was the scarecrow invited to TED?

Fordi han var enestående på sitt område.

Because he was out standing in his field.

(Latter)

(Laughter)

I'm sorry.

Unnskyld!

Okay, so these are three things I know to be true.

OK, så var det disse tre tingene som jeg vet er sant.

But there are plenty of things I have trouble understanding.

Men det er mange ting jeg har problemer med å forstå.

So I write poems to figure things out.

Så jeg skriver dikt for å finne ut av ting.

Sometimes the only way I know how to work through something

Noen ganger er den eneste måten jeg kan jobbe igjennom ting

å skrive et dikt.

is by writing a poem.

Sometimes I get to the end of the poem,

Og noen ganger kommer jeg til slutten av diktet

look back and go, "Oh, that's what this is all about,"

og ser tilbake og tenker, "Ååå, det er det dette handler om,"

og noen ganger kommer jeg til slutten av diktet

and sometimes I get to the end of the poem

og har ikke løst noen ting,

and haven't solved anything,

but at least I have a new poem out of it.

men jeg har i det minste fått et nytt dikt ut av det.

Spoken-word poetry is the art of performance poetry.

Talte ord poesi er kunstformen for dikt-opptreden.

I tell people it involves creating poetry

Jeg forteller folk at det handler om å lage dikt

that doesn't just want to sit on paper,

som ikke bare ønsker å bli på papiret,

that something about it demands it be heard out loud

at noe med det krever at det blir hørt høyt

or witnessed in person.

eller bevitnet personlig.

When I was a freshman in high school,

Da jeg var førsteårsstudent på videregående,

I was a live wire of nervous hormones.

så var jeg et levende virrvarr av hormoner.

And I was underdeveloped and over-excitable.

Og jeg var underutviklet

og over-spent.

And despite my fear

Og tross min frykt

of ever being looked at for too long,

for alltid å bli sett på for lenge,

I was fascinated by the idea of spoken-word poetry.

så var jeg fasinert av ideen om talte ord poesi.

I felt that my two secret loves, poetry and theater,

Jeg følte at mine to hemmelige elskede, poesi og teater,

hadde funnet hverandre, fått en baby,

had come together, had a baby,

en baby som jeg trengte å bli kjent med.

a baby I needed to get to know.

Så jeg bestemte meg for å forsøke.

So I decided to give it a try.

My first spoken-word poem,

Mitt første talte ord dikt,

packed with all the wisdom of a 14-year-old,

fullt av all visdommen til en 14-åring,

was about the injustice

handlet om den urettferdighet

of being seen as unfeminine.

av å bli sett på som ufeminin.

The poem was very indignant,

Diktet var veldig opprørende,

og hovedsaklig overdrevet,

and mainly exaggerated,

but the only spoken-word poetry that I had seen up until that point

men det eneste talte ord poesi som jeg hadde sett til da

was mainly indignant,

var hovedsaklig opprørt,

so I thought that's what was expected of me.

så jeg trodde det var det som var forventet av meg.

The first time that I performed,

Første gangen jeg opptrådte,

the audience of teenagers hooted and hollered their sympathy,

hylte og skrek tenåringspublikummet ut sin sympati,

and when I came off the stage, I was shaking.

og da jeg gikk av scenen skalv jeg.

I felt this tap on my shoulder,

Jeg følte at noen berørte skulderen min,

and I turned around to see

og jeg snudde meg rundt for å se

this giant girl in a hoodie sweatshirt emerge from the crowd.

en gigantisk jente i en hettegenser høyt hevet over resten av gjengen.

She was maybe eight feet tall

Hun var kanskje to meter og seksti høy

and looked like she could beat me up with one hand,

og så ut som hun kunne banke meg med en hånd,

but instead she just nodded at me and said,

men i stedet nikket hun bare til meg

og sa, "Hei, det der følte jeg virkelig. Takk!"

"Hey, I really felt that. Thanks."

Og lynet slo ned.

And lightning struck.

Jeg var hektet.

I was hooked.

I discovered this bar on Manhattan's Lower East Side

Jeg oppdaget en bar på Manhattan Nedre Østside

som ukentlig var vertskap for åpen mikrofon poesi,

that hosted a weekly poetry open Mic,

and my bewildered, but supportive, parents took me

og mine forvirrede, men støttende, foreldre tok meg dit

to soak in every ounce of spoken word that I could.

så jeg kunne suge til meg hver dråpe talte ord som jeg kunne.

I was the youngest by at least a decade,

Jeg var den yngste med minst et tiår,

but somehow the poets at the Bowery Poetry Club

men poetene på Bowery Poetry Club

didn't seem bothered by the 14-year-old wandering about.

så ikke ut til å bry seg om at en 14-åring gikk omkring der --

In fact, they welcomed me.

faktisk ønsket de meg velkommen.

And it was here, listening to these poets share their stories,

Og det var her, mens jeg lyttet til disse poetene dele sine historier,

at jeg lærte at talte ord poesi ikke trengte å være opprørt,

that I learned that spoken-word poetry didn't have to be indignant,

det kunne være morsomt eller smertefullt

it could be fun or painful

or serious or silly.

eller alvorlig eller tåpelig.

The Bowery Poetry Club became my classroom and my home,

Bowery Poetry Club ble mitt klasserom og mitt hjem,

and the poets who performed

og poetene som opptrådte

encouraged me to share my stories as well.

oppmuntret meg til å dele mine historier også.

Never mind the fact that I was 14.

Glem det faktum at jeg var 14 --

They told me, "Write about being 14."

de sa til meg, "Skriv om å være 14."

So I did and stood amazed every week

Så det gjorde jeg og stod forundret hver uke

da disse brilliante, voksne poetene

when these brilliant, grown-up poets

laughed with me and groaned their sympathy

lo med meg og jamret sin sympati

and clapped and told me, "Hey, I really felt that too."

og klappet og fortalte meg, "Hei, jeg følte det jeg også."

Now I can divide my spoken-word journey

Nå kan jeg dele min reise i talte ord

into three steps.

inn i tre steg.

Step one was the moment I said,

Steg én var det øyeblikk jeg sa,

"I can. I can do this."

"Jeg kan. Jeg kan gjøre dette."

And that was thanks to a girl in a hoodie.

Og det takket være en jente i en hettegenser.

Step two was the moment I said,

Steg to var det øyeblikk jeg sa,

"I will. I will continue.

"Jeg vil. Jeg vil fortsette.

I love spoken word. I will keep coming back week after week."

Jeg elsker det talte ord. Jeg vil fortsette å komme tilbake uke etter uke."

And step three began

Og steg tre begynte

when I realized I didn't have to write indignant poems,

da jeg innså at jeg ikke trengte å skrive dikt som var opprørte,

hvis det ikke var det jeg var.

if that's not what I was.

There were things that were specific to me,

Det var ting som var spesifikke for meg,

and the more that I focused on those things,

og jo mer jeg fokuserte på de tingene,

the weirder my poetry got,

jo merkeligere ble poesien min,

but the more that it felt like mine.

men desto mer følte jeg at den var min.

It's not just the adage "Write what you know."

Det er ikke bare munnhell "skriv hva du kjenner."

It's about gathering up all of the knowledge and experience

Det handler om å samle opp all den kunnskapen og erfaringen

you've collected up to now

du har samlet frem til nå

to help you dive into the things you don't know.

for å hjelpe deg til å stupe ut i ting du ikke kan.

I use poetry to help me work through what I don't understand,

Jeg bruker poesi til å hjelpe meg gjennom det jeg ikke forstår,

men jeg møter opp til hvert nye dikt

but I show up to each new poem

med en ryggsekk full

with a backpack full of everywhere else that I've been.

av alle andre steder jeg har vært.

When I got to university, I met a fellow poet

Når jeg begynte på universitetet møtte jeg en annen poet

who shared my belief in the magic of spoken-word poetry.

som delte min tro på magien av talte ord poesi.

And actually, Phil Kaye and I

Og faktisk, Phil Kaye og jeg

delte tilfeldigvis også det samme etternavn.

coincidentally also share the same last name.

When I was in high school I had created Project V.O.I.C.E.

Da jeg gikk på videregående skapte jeg Project V.O.I.C.E.

as a way to encourage my friends to do spoken word with me.

som en måte å oppmuntre mine venner til å gjøre talte ord poesi sammen med meg.

But Phil and I decided to reinvent Project V.O.I.C.E.,

Men Phil og jeg besluttet å gjenoppfinne Project V.O.I.C.E. --

this time changing the mission

denne gang med en annen misjon

to using spoken-word poetry as a way to entertain,

å bruke talte ord poesi som en måte å underholde,

educate and inspire.

opplyse og inspirere.

We stayed full-time students, but in between we traveled,

Vi forble fulltidsstudenter, men innimellom reiste vi,

performing and teaching

opptrådte og underviste

nine-year-olds to MFA candidates,

niåringer til MFA kandidater,

from California to Indiana to India

fra California til Indiana til India

to a public high school just up the street from campus.

til en offentlig videregående skole rett opp gaten fra universitetsområdet.

And we saw over and over

Og vi så om og om igjen

the way that spoken-word poetry

måten talte ord poesi

cracks open locks.

sprenger opp låser.

But it turns out sometimes, poetry can be really scary.

Men det viser seg noen ganger,

poesi kan være virkelig skremmende.

Viser seg noen ganger,

Turns out sometimes,

you have to trick teenagers into writing poetry.

at du må lure tenåringer til å skrive poesi.

So I came up with lists. Everyone can write lists.

Så jeg begynte med lister. Alle kan skrive lister.

And the first list that I assign

Og den første listen jeg tildeler som oppgave

is "10 Things I Know to be True."

er "10 ting som jeg vet er sant"

Og her er hva som hender, og her er hva du ville oppdaget også

And here's what happens, you would discover it too

if we all started sharing our lists out loud.

hvis vi alle begynte å dele våre lister høyt.

At a certain point, you would realize that someone has the exact same thing,

På et tidspunkt ville du oppdage

at noen har akkurat de samme tingene,

or one thing very similar,

eller en ting veldig likt,

to something on your list.

til noe på din liste.

And then someone else

Mens noen andre

has something the complete opposite of yours.

har noe som er fullstendig motsatt av ditt.

Third, someone has something you've never even heard of before.

For det tredje har noen noe som du aldri har hørt om før.

Fourth, someone has something you thought you knew everything about,

Og for det fjerde, har noen noe som du trodde du visste alt om,

but they're introducing a new angle of looking at it.

men de introduserer en ny vinkel du kan se det fra.

And I tell people that this is where great stories start from --

Og jeg forteller folk at det er her de store historiene starter --

these four intersections

disse fire skjæringspunktene

of what you're passionate about

av hva du er lidenskapelig opptatt av

and what others might be invested in.

og hva andre kanskje vil bruke sin tid på.

And most people respond really well to this exercise.

Og de fleste mennesker reagerer virkelig bra på denne øvelsen.

But one of my students, a freshman named Charlotte,

Men en av mine studenter, en førsteårsstudent ved navn Charlotte,

was not convinced.

var ikke overbevist.

Charlotte was very good at writing lists, but she refused to write any poems.

Charlotte var veldig flink til å skrive lister, men hun nektet å skrive dikt.

"Miss," she'd say, "I'm just not interesting.

"Frøken," ville hun si, "Jeg er bare ikke interessant.

I don't have anything interesting to say."

Jeg har ikke noe interessant å si."

So I assigned her list after list,

Så jeg tildelte henne liste etter liste,

and one day I assigned the list

og en dag tildelte jeg henne listen

"10 Things I Should Have Learned by Now."

"10 ting jeg skulle ha lært til nå."

Number three on Charlotte's list was,

Nummer tre på Charlotte sin liste var,

"I should have learned not to crush on guys

"Jeg skulle ha lært å ikke falle for gutter

three times my age."

som er tre ganger så gamle som meg."

I asked her what that meant,

Jeg spurte henne hva det betydde,

and she said, "Miss, it's kind of a long story."

og hun sa, "Frøken, det er liksom en ganske lang historie."

And I said, "Charlotte, it sounds pretty interesting to me."

Og jeg sa, "Charlotte, det høres ganske interessant ut for meg."

And so she wrote her first poem,

Og så skrev hun sitt første dikt,

a love poem unlike any I had ever heard before.

et kjærlighetsdikt forskjellig fra alle jeg hadde hørt tidligere.

Og diktet begynte,

And the poem began,

"Anderson Cooper is a gorgeous man."

"Anderson Cooper er en fantastisk mann."

(Laughter)

(Latter)

"Så du ham på 60 Minutes,

"Did you see him on 60 Minutes,

racing Michael Phelps in a pool --

konkurrerende mot Michael Phelps i et basseng --

nothing but swim trunks on --

kun iført badebukse --

diving in the water, determined to beat this swimming champion?

stupe ut i vannet, fast bestemt på å slå den rådende mester?

Etter konkurransen, ristet han sitt våte, skyhvite hår

After the race, he tossed his wet, cloud-white hair

and said, 'You're a god.'

og sa, 'Du er en gud.'

No, Anderson, you're the god."

Nei, Anderson, du er guden."

(Laughter)

(Latter)

(Applause)

(Applaus)

Now, I know that the number one rule to being cool

Nå vet jeg at den første regelen for å være kul

er å virke uberørt,

is to seem unfazed,

to never admit that anything scares you

og aldri innrømme at noe skremmer deg

eller imponerer deg eller engasjerer deg.

or impresses you or excites you.

Somebody once told me

Noen fortalte meg en gang

it's like walking through life like this.

at det er som å gå gjennom livet på denne måten.

You protect yourself

Du beskytter deg selv

from all the unexpected miseries or hurt that might show up.

fra all uventet elendighet eller smerte som måtte dukke opp.

But I try to walk through life like this.

Men jeg forsøker å gå gjennom livet på denne måten.

And yes, that means catching all of those miseries and hurt,

Og ja, det betyr å ta imot all denne elendighet og smerte

but it also means that when beautiful, amazing things

men det betyr også at når vakre, fantastiske ting

bare faller ned fra himmelen,

just fall out of the sky,

I'm ready to catch them.

så er jeg klar til å ta imot dem.

I use spoken word to help my students

Jeg bruker talte ord for å hjelpe mine studenter

rediscover wonder,

å gjenoppdage under,

to fight their instincts to be cool and unfazed

for å bekjempe deres instinkter til å være kule og uberørte

and, instead, actively pursue being engaged with what goes on around them,

og, i stedet, aktivt forfølge det å være engasjert i det som foregår rundt dem,

so that they can reinterpret and create something from it.

så de kan gjentolke og skape noe ut av det.

It's not that I think that spoken-word poetry

Det er ikke det at jeg tror talte ord poesi

er den ideelle kunstform.

is the ideal art form.

I'm always trying to find the best way to tell each story.

Jeg forsøker alltid å finne den beste måten å fortelle hver enkelt historie.

I write musicals; I make short films alongside my poems.

Jeg skriver musikaler; jeg lager kortfilmer ved siden av diktene mine.

But I teach spoken-word poetry

Men jeg underviser talte ord poesi

fordi det er tilgjengelig.

because it's accessible.

Ikke alle kan lese musikk

Not everyone can read music or owns a camera,

eller eier et kamera,

but everyone can communicate in some way,

men alle kan kommunisere på en aller annen måte,

and everyone has stories that the rest of us can learn from.

og alle har historier

som resten av oss kan lære av.

Plus, spoken-word poetry allows for immediate connection.

Dessuten, talte ord poesi muliggjør umiddelbare forbindelser.

Det er ikke uvanlig for mennesker å føle at de er alene,

It's not uncommon to feel like you're alone

eller at ingen forstår dem

or that nobody understands you,

but spoken word teaches

men talte ord forteller

that if you have the ability to express yourself

at dersom du har evnen til å uttrykke deg selv

and the courage to present those stories and opinions,

og motet til å presentere disse historiene og meningene,

you could be rewarded

så kan du bli belønnet

with a room full of your peers,

med et rom fullt av dine likesinnede,

or your community, who will listen.

eller ditt fellesskap, som vil lytte.

And maybe even a giant girl in a hoodie

Og kanskje tilogmed en gigantisk jente i en hettegenser

who will connect with what you've shared.

blir grepet av det du har delt.

And that is an amazing realization to have,

Og det er en fantastisk erkjennelse å ha,

especially when you're 14.

spesielt når du er 14.

Plus, now with YouTube,

I tillegg, nå med YouTube,

that connection's not even limited to the room we're in.

den tilknytningen er ikke engang begrenset til det rommet vi er i.

I'm so lucky that there's this archive of performances

Jeg er så heldig at det er dette arkivet av opptredener

som jeg kan dele med mine studenter.

that I can share with my students.

It allows for even more opportunities

Det åpner for enda flere muligheter

for at de kan finne en poet eller et dikt

for them to find a poet or a poem that they connect to.

som de kan føle en tilknytning til.

Once you've figured this out,

Det er fristende -- når du har funnet ut av dette --

it is tempting to keep writing the same poem,

det er fristende å fortsette å skrive det samme diktet,

or keep telling the same story, over and over,

eller fortsette å fortelle den samme historien, om og om igjen,

once you've figured out that it will gain you applause.

så fort du har funnet ut hva som vil gi deg applaus.

It's not enough to just teach that you can express yourself.

Det er ikke nok å lære at du kan uttrykke deg selv.

You have to grow and explore

Du må vokse og utforske

and take risks and challenge yourself.

og ta sjanser og utfordre deg selv.

And that is step three:

Og det er steg tre:

infusing the work you're doing

tilføre arbeidet du gjør

with the specific things that make you you,

de spesifikke tingene som gjør deg til deg,

even while those things are always changing.

selv om de tingene alltid endrer seg.

Because step three never ends.

Fordi steg tre slutter aldri.

But you don't get to start on step three,

Men du får ikke begynne på steg tre,

until you take step one first:

før du har tatt steg en: Jeg kan.

"I can."

Jeg reiser mye når jeg underviser,

I travel a lot while I'm teaching,

and I don't always get to watch all of my students reach their step three,

og jeg får ikke alltid muligheten til å se alle mine studenter nå steg tre,

men jeg var veldig heldig med Charlotte,

but I was very lucky with Charlotte,

at jeg fikk se hennes reise utfolde seg ut på den måten den gjorde.

that I got to watch her journey unfold the way it did.

I watched her realize

Jeg så henne forstå

that, by putting the things that she knows to be true into the work she's doing,

at, ved å sette de ting som hun vet er sant inn i det arbeidet hun utfører,

she can create poems that only Charlotte can write,

så kan hun skape dikt som bare Charlotte kan skrive --

about eyeballs and elevators and Dora the Explorer.

om øyeepler og heiser og Dora Utforskeren.

And I'm trying to tell stories only I can tell --

Og jeg forsøker å fortelle historier som bare jeg kan fortelle --

som denne historien.

like this story.

I spent a lot of time thinking about the best way to tell this story,

Jeg brukte mye tid på å tenke ut den beste måten å fortelle denne historien på,

and I wondered if the best way

og jeg undret meg om den beste måten

was going to be a PowerPoint, a short film --

ville være en PowerPoint eller en kortfilm --

And where exactly was the beginning, the middle or the end?

og hvor nøyaktig var begynnelsen eller midten eller avslutningen?

I wondered whether I'd get to the end of this talk

Og jeg funderte på hvorvidt jeg ville komme til avslutningen av denne talen

and finally have figured it all out, or not.

og endelig ha funnet ut av det, eller ikke.

And I always thought that my beginning was at the Bowery Poetry Club,

Og jeg har alltid trodd at min begynnelse var ved Bowery Poetry Club,

men det er mulig at det var mye tidligere.

but it's possible that it was much earlier.

In preparing for TED,

I forberedelsene for TED,

I discovered this diary page in an old journal.

oppdaget jeg denne dagboksiden i en gammel dagbok.

I think December 54th was probably supposed to be 24th.

Jeg tror 54. desember muligens var ment å være den 24.

It's clear that when I was a child,

Det er tydelig at da jeg var et barn,

I definitely walked through life like this.

så gikk jeg helt klart gjennom livet på denne måten.

I think that we all did.

Jeg tror vi alle gjorde det.

I would like to help others rediscover that wonder --

Jeg vil gjerne hjelpe andre å gjenoppdage dette underet --

to want to engage with it, to want to learn,

å ønske å engasjere seg i det, å ønske å lære,

to want to share what they've learned,

å ønske å dele det de har lært,

what they've figured out to be true

det de har funnet ut er sant

and what they're still figuring out.

og hva de fremdeles lurer på.

So I'd like to close with this poem.

Så jeg vil gjerne avslutte med dette diktet.

Da de bombet Hiroshima,

When they bombed Hiroshima,

the explosion formed a mini-supernova,

eksplosjonen dannet en mini-supernova

so every living animal, human or plant

slik at hvert eneste dyr, menneske eller plante

that received direct contact with the rays from that sun

som fikk direkte kontakt

med strålene fra den solen

was instantly turned to ash.

ble umiddelbart omdannet til aske.

And what was left of the city soon followed.

Og det som var igjen av byen fulgte snart etter.

The long-lasting damage of nuclear radiation

De langvarige skader av kjernefysisk stråling

caused an entire city and its population

fikk en hel by og dens befolkning

to turn into powder.

til å omdannes til pulver.

When I was born, my mom says I looked around the whole hospital room

Da jeg ble født, sa moren min at jeg så rundt i hele sykehusrommet

med et blikk som sa, "Dette? Jeg har gjort dette før."

with a stare that said, "This? I've done this before."

She says I have old eyes.

Hun sier jeg har gamle øyne.

When my Grandpa Genji died, I was only five years old,

Da bestefar Genji døde var jeg bare fem år gammel,

but I took my mom by the hand and told her,

men jeg tok mamma i hånden og fortalte henne,

"Don't worry, he'll come back as a baby."

"Ikke vær lei deg, han kommer tilbake som en baby."

And yet, for someone who's apparently done this already,

Og likevel, for noen som tydeligvis har gjort dette allerede,

I still haven't figured anything out yet.

jeg har enda ikke funnet ut av noe.

My knees still buckle every time I get on a stage.

Mine knær knekker likevel sammen hver gang jeg går på en scene.

My self-confidence can be measured out

Min selvtillit kan måles

in teaspoons mixed into my poetry,

i teskjeer blandet inn i min poesi,

and it still always tastes funny in my mouth.

og det smaker fremdeles merkelig i munnen min.

But in Hiroshima, some people were wiped clean away,

Men i Hiroshima ble noen mennesker tørket bort,

leaving only a wristwatch or a diary page.

og etterlot seg bare et armbåndsur eller en dagbokside.

So no matter that I have inhibitions to fill all my pockets,

Så uansett om jeg har hemninger nok til å fylle alle mine lommer,

så fortsetter jeg å forsøke,

I keep trying,

hoping that one day I'll write a poem

i håp om at jeg en dag vil skrive et dikt

I can be proud to let sit in a museum exhibit

som jeg stolt kan la vises i en museumsutstilling

as the only proof I existed.

som det eneste bevis at jeg har eksistert.

Mine foreldre ga meg navet Sarah,

My parents named me Sarah, which is a biblical name.

som er et bibelsk navn.

In the original story, God told Sarah she could do something impossible, and --

I den originale historien sa Gud til Sarah at hun kunne gjøre noe umulig

og hun lo,

she laughed,

because the first Sarah,

fordi den første Sarah,

she didn't know what to do with impossible.

visste ikke hva hun skulle gjøre med det umulige.

And me?

Og jeg? Vel, det gjør ikke jeg heller,

Well, neither do I,

but I see the impossible every day.

men jeg ser det umulige hver dag.

Impossible is trying to connect in this world,

Det umulige er det å prøve å skape forbindelser i denne verden,

trying to hold onto others while things are blowing up around you,

og prøve å holde seg til andre, mens ting blåser opp rundt deg,

vitende at mens du snakker,

knowing that while you're speaking,

sitter de ikke bare og venter på sin tur til å snakke -- de hører deg.

they aren't just waiting for their turn to talk -- they hear you.

De føler akkurat det samme som du føler

They feel exactly what you feel

at the same time that you feel it.

på samme tid som du føler det.

It's what I strive for every time I open my mouth --

Det er det jeg strever for hver gang jeg åpner munnen min --

that impossible connection.

den umulig tilknytningen.

There's this piece of wall in Hiroshima

Det er denne veggbiten i Hiroshima

that was completely burnt black by the radiation.

som var fullstendig svartbrent av strålingen.

But on the front step, a person who was sitting there

Men på trammen, en person som satt der

blocked the rays from hitting the stone.

hindret strålene fra å treffe steinen.

Det eneste som er igjen nå

The only thing left now

is a permanent shadow of positive light.

er en permanent skygge av positivt lys.

Etter A-bomben,

After the A-bomb,

specialists said it would take 75 years

sa spesialister det ville ta 75 år

for the radiation-damaged soil of Hiroshima City

før den strålingsskadde jorda i Hiroshima

to ever grow anything again.

kunne la noe som helst gro igjen.

But that spring, there were new buds popping up from the earth.

Men den våren var det nye knopper som spirte opp av jorda.

When I meet you, in that moment,

Når jeg møter deg, i det øyeblikket,

I'm no longer a part of your future.

så er jeg ikke lenger en del av din fremtid.

I start quickly becoming part of your past.

Jeg begynner raskt å bli en del av din fortid.

But in that instant, I get to share your present.

Men i det øyeblikket, så får jeg dele din nåtid.

And you, you get to share mine.

Og du, du får dele min.

And that is the greatest present of all.

Og det er den største nåtid av alle.

So if you tell me I can do the impossible --

Så hvis du forteller meg at jeg kan gjøre det umulige,

så vil jeg sannsynligvis le av deg.

I'll probably laugh at you.

I don't know if I can change the world yet,

Jeg vet ikke om jeg kan forandre verden enda,

because I don't know that much about it --

fordi jeg vet ikke så mye om den --

and I don't know that much about reincarnation either,

og jeg vet ikke så mye om reinkarnasjon heller,

men hvis du får meg til å le kraftig nok,

but if you make me laugh hard enough,

så glemmer jeg noen ganger hvilket århundre jeg er i.

sometimes I forget what century I'm in.

This isn't my first time here. This isn't my last time here.

Dette er ikke første gang jeg er her. Dette er ikke siste gang jeg er her.

Dette er ikke de siste ord jeg vil dele.

These aren't the last words I'll share.

But just in case, I'm trying my hardest

Men for sikkerhets skyld, jeg forsøker så godt jeg kan

to get it right this time around.

på å få det rett denne gangen.

Thank you.

Tusen takk.

(Applause)

(Applaus)

Thank you.

(Applause)

Tusen takk.

Thank you.

(Applause)

(Applaus)

Tusen takk.

Thank you.

(Applause)

(Applaus)