How language shapes the way we think | Lera Boroditsky | TED

Translator: Mari Thomassen Reviewer: Martin Hassel

So, I'll be speaking to you using language ...

Jeg kommer til å snakke til dere ved hjelp av språk...

because I can.

fordi jeg kan.

This is one these magical abilities that we humans have.

Dette er en av de magiske egenskapene vi mennesker har.

We can transmit really complicated thoughts to one another.

Vi kan overføre veldig vanskelige tanker til hverandre.

So what I'm doing right now is, I'm making sounds with my mouth

Så, det jeg gjør nå er at jeg lager lyder med munnen

as I'm exhaling.

når jeg puster ut.

I'm making tones and hisses and puffs,

Jeg lager toner, vislelyder og puff

and those are creating air vibrations in the air.

og disse skaper vibrasjoner i luften.

Those air vibrations are traveling to you,

De vibrasjonene beveger seg mot deg,

they're hitting your eardrums,

de treffer trommehinnene dine,

and then your brain takes those vibrations from your eardrums

og så tar hjernen vibrasjonene fra trommehinnene

and transforms them into thoughts.

og omformer dem til tanker.

I hope.

Håper jeg.

(Laughter)

(latter)

I hope that's happening.

Jeg håper det skjer.

So because of this ability, we humans are able to transmit our ideas

På grunn av denne egenskapen, kan vi mennesker overføre ideene våre

across vast reaches of space and time.

på tvers av tid og sted.

We're able to transmit knowledge across minds.

Vi har muligheten til å spre kunnskap på tvers av hjerner.

I can put a bizarre new idea in your mind right now.

Jeg kan gi deg en bisarr idé akkurat nå.

I could say,

Jeg kunne si,

"Imagine a jellyfish waltzing in a library

"Forestill deg en manet som danser vals i et bibliotek

while thinking about quantum mechanics."

mens den tenker på kvantemekanikk."

(Laughter)

(latter)

Now, if everything has gone relatively well in your life so far,

Hvis alt har gått noenlunde greit i livet ditt så langt,

you probably haven't had that thought before.

har du sannsynligvis ikke tenkt den tanken før.

(Laughter)

(latter)

But now I've just made you think it,

Men nå har jeg akkurat fått deg til å tenke den

through language.

gjennom språk.

Now of course, there isn't just one language in the world,

Det er, selvfølgelig, ikke bare ett språk i verden,

there are about 7,000 languages spoken around the world.

det snakkes omtrent 7000 språk rundt omkring i verden.

And all the languages differ from one another in all kinds of ways.

Og alle språkene er ulike fra de andre på alle mulige måter.

Some languages have different sounds,

Noen språk har ulike lyder,

they have different vocabularies,

de har ulike vokabular,

and they also have different structures --

og de har ulike strukturer -

very importantly, different structures.

veldig viktig, ulike strukturer.

That begs the question:

Dette reiser spørsmålet:

Does the language we speak shape the way we think?

Former språket vi snakker måten vi tenker på?

Now, this is an ancient question.

Det er et eldgammelt spørsmål.

People have been speculating about this question forever.

Folk har fundert på dette spørsmålet bestandig.

Charlemagne, Holy Roman emperor, said,

Karl den Store, romersk keiser, sa:

"To have a second language is to have a second soul" --

"Å snakke et annet språk er å ha en annen sjel" -

strong statement that language crafts reality.

en sterk påstand om at språk former virkelighet.

But on the other hand, Shakespeare has Juliet say,

På den annen side, Shakespeare får Julie til å si:

"What's in a name?

"Hva er et navn?

A rose by any other name would smell as sweet."

Det vi kaller rose ville lukte like søtt med annet navn."

Well, that suggests that maybe language doesn't craft reality.

Det foreslår at språk kanskje ikke former virkelighet.

These arguments have gone back and forth for thousands of years.

Disse påstandene har gått fram og tilbake i tusener av år.

But until recently, there hasn't been any data

Inntil nylig, har det ikke vært noe data

to help us decide either way.

som kan hjelpe oss å avgjøre det ene eller andre.

Recently, in my lab and other labs around the world,

Nylig, i min lab, og i andre laber rundt i verden

we've started doing research,

har vi begynt å forske,

and now we have actual scientific data to weigh in on this question.

og nå har vi ekte vitenskapelig data med betydning for dette spørsmålet.

So let me tell you about some of my favorite examples.

La meg gi deg noen av mine favoritteksempler.

I'll start with an example from an Aboriginal community in Australia

Jeg vil starte med et eksempel fra et aboriginersamfunn i Australia

that I had the chance to work with.

som jeg fikk muligheten til å jobbe med.

These are the Kuuk Thaayorre people.

Dette er Kuuk Thaayorre- folket.

They live in Pormpuraaw at the very west edge of Cape York.

De lever i Pormpraaw helt vest i Cape York.

What's cool about Kuuk Thaayorre is,

Det kule med Kuuk Thaayorre er,

in Kuuk Thaayorre, they don't use words like "left" and "right,"

i Kuuk Thaayorre, bruker de ikke ord som "venstre" og "høyre",

and instead, everything is in cardinal directions:

i stedet, er alt i kardinalretningene:

north, south, east and west.

nord, sør, øst og vest.

And when I say everything, I really mean everything.

Og når jeg sier alt, så mener jeg virkelig alt.

You would say something like,

Du ville ha sagt noe slikt som,

"Oh, there's an ant on your southwest leg."

"Å, det er en maur på det sørvestlige benet."

Or, "Move your cup to the north-northeast a little bit."

Eller, "Flytt koppen din litt mot nord-nordøst."

In fact, the way that you say "hello" in Kuuk Thaayorre is you say,

Faktisk, måten du sier "hei" på i Kuuk Thaayorre er at du sier,

"Which way are you going?"

"Hvilken vei går du?"

And the answer should be,

Og svaret ville være,

"North-northeast in the far distance.

"Nord-nordøst i det fjerne.

How about you?"

Og du?"

So imagine as you're walking around your day,

Så forestill deg at du går gjennom dagen,

every person you greet,

og til hver person du hilser på

you have to report your heading direction.

må du si hvilken retning du skal.

(Laughter)

(latter)

But that would actually get you oriented pretty fast, right?

Det ville faktisk gjort deg orientert ganske raskt, ikke sant?

Because you literally couldn't get past "hello,"

Fordi du kunne ikke kommet lenger enn "hei",

if you didn't know which way you were going.

om du ikke visste hvilken vei du gikk.

In fact, people who speak languages like this stay oriented really well.

Folk som snakker slike språk blir godt orientert.

They stay oriented better than we used to think humans could.

De forblir bedre orientert enn vi pleide å tro at mennesker kunne.

We used to think that humans were worse than other creatures

Vi pleide å tro at mennesker var verre enn andre skapninger

because of some biological excuse:

på grunn av en biologisk unnskyldning:

"Oh, we don't have magnets in our beaks or in our scales."

"Å, vi har ikke magneter i nebbet eller i skjellene."

No; if your language and your culture trains you to do it,

Nei, om språket og kulturen din trener deg til å gjøre det

actually, you can do it.

så kan du faktisk gjøre det.

There are humans around the world who stay oriented really well.

Det er mennesker rundt omkring i verden som er godt orienterte.

And just to get us in agreement

Og bare for at vi skal være enige

about how different this is from the way we do it,

om hvor ulikt dette er fra hvordan vi gjør det,

I want you all to close your eyes for a second

vil jeg at dere alle lukker øynene i et lite øyeblikk

and point southeast.

og pek mot sørøst.

(Laughter)

(latter)

Keep your eyes closed. Point.

Hold øynene lukket. Pek.

OK, so you can open your eyes.

Ok, nå kan dere åpne øynene.

I see you guys pointing there, there, there, there, there ...

Jeg ser at dere peker dit, dit, dit, dit, dit...

I don't know which way it is myself --

Jeg vet ikke selv hvilken vei det er selv -

(Laughter)

(latter)

You have not been a lot of help.

Dere har ikke vært til mye hjelp.

(Laughter)

(latter)

So let's just say the accuracy in this room was not very high.

La oss si at nøyaktigheten i dette rommet ikke var så høy.

This is a big difference in cognitive ability across languages, right?

Dette er en stor forskjell i kognitiv evne på tvers av språk, ikke sant?

Where one group -- very distinguished group like you guys --

Hvor en gruppe - en veldig fremstående gruppe som dere -

doesn't know which way is which,

ikke vet hvilken vei som er hvilken,

but in another group,

men i en annen gruppe,

I could ask a five-year-old and they would know.

kunne jeg ha spurt en femåring og de ville ha visst det.

(Laughter)

(latter)

There are also really big differences in how people think about time.

Det er også store forskjeller på hvordan folk tenker om tid.

So here I have pictures of my grandfather at different ages.

Her har jeg bilder av bestefaren min ved ulike aldre.

And if I ask an English speaker to organize time,

Dersom jeg ber en engelsktalende om å organisere tid,

they might lay it out this way,

vil han kanskje legge det ut slik,

from left to right.

fra venstre mot høyre.

This has to do with writing direction.

Dette har med skriveretning å gjøre.

If you were a speaker of Hebrew or Arabic,

Hvis du snakker hebraisk eller arabisk,

you might do it going in the opposite direction,

vil du kanskje gjøre det i motsatt retning,

from right to left.

fra høyre mot venstre.

But how would the Kuuk Thaayorre,

Men hvordan ville Kuuk Thaayorre,

this Aboriginal group I just told you about, do it?

denne aboriginergruppen jeg nettopp fortalte dere om, gjøre det?

They don't use words like "left" and "right."

De bruker ikke ord som "venstre" og "høyre".

Let me give you hint.

La meg gi dere et hint.

When we sat people facing south,

Da vi satte folk med ansiktet mot sør,

they organized time from left to right.

organiserte de tid fra venstre mot høyre.

When we sat them facing north,

Da vi satte dem med ansiktet mot nord,

they organized time from right to left.

organiserte de tid fra høyre mot venstre.

When we sat them facing east,

Da vi satte dem med ansiktet mot øst,

time came towards the body.

kom tiden mot kroppen.

What's the pattern?

Hva er mønsteret?

East to west, right?

Øst til vest, ikke sant?

So for them, time doesn't actually get locked on the body at all,

For dem, låses ikke tiden mot kroppen i det hele tatt,

it gets locked on the landscape.

den bestemmes ut fra landskapet.

So for me, if I'm facing this way,

Så for meg, hvis jeg har ansiktet vendt denne veien,

then time goes this way,

så går tiden denne veien,

and if I'm facing this way, then time goes this way.

og hvis jeg har ansiktet vendt denne veien går tiden denne veien.

I'm facing this way, time goes this way --

Jeg ser denne veien, tiden går denne veien -

very egocentric of me to have the direction of time chase me around

veldig egosentrisk av meg å la tidsretningen jage meg rundt

every time I turn my body.

hver gang jeg snur meg.

For the Kuuk Thaayorre, time is locked on the landscape.

For Kuuk Thaayorre-folket er tiden låst mot landskapet.

It's a dramatically different way of thinking about time.

Det er en dramatisk annerledes måte å tenke på tid på.

Here's another really smart human trick.

Her er nok et veldig smart, menneskelig triks.

Suppose I ask you how many penguins are there.

Sett at jeg spør deg hvor mange pingviner det er.

Well, I bet I know how you'd solve that problem if you solved it.

Jeg vedder på at jeg vet hvordan du løste det dersom du gjorde det.

You went, "One, two, three, four, five, six, seven, eight."

Du tenkte, "En, to, tre, fire, fem, seks, sju, åtte."

You counted them.

Du telte dem.

You named each one with a number,

Du gav hver av dem et tall,

and the last number you said was the number of penguins.

og det siste tallet du sa var antall pingviner.

This is a little trick that you're taught to use as kids.

Dette er et lite triks som du lærte å bruke som liten.

You learn the number list and you learn how to apply it.

Du lærer tallrekken og hvordan du skal bruke den.

A little linguistic trick.

Et lite lingvistisk triks.

Well, some languages don't do this,

Noen språk gjør ikke dette,

because some languages don't have exact number words.

fordi noen språk har ikke eksakte tallord.

They're languages that don't have a word like "seven"

Det finnes språk som ikke har et ord som "sju"

or a word like "eight."

eller et ord som "åtte",

In fact, people who speak these languages don't count,

folk som snakker disse språkene teller faktisk ikke,

and they have trouble keeping track of exact quantities.

og de har problemer med å holde styr på eksakte mengder.

So, for example, if I ask you to match this number of penguins

For eksempel, om jeg ber dere om å koble antall pingviner

to the same number of ducks,

mot samme antall ender,

you would be able to do that by counting.

ville dere kunne gjøre det ved å telle.

But folks who don't have that linguistic trick can't do that.

Men folk som ikke har den lingvistiske egenskapen kan ikke gjøre det.

Languages also differ in how they divide up the color spectrum --

Språk er også ulike i hvordan de deler opp fargespekeret -

the visual world.

den visuelle verden.

Some languages have lots of words for colors,

Noen språk har mange ord for farger,

some have only a couple words, "light" and "dark."

noen har bare et par ord, "lys" eller "mørk".

And languages differ in where they put boundaries between colors.

Språk er også ulike i hvor de setter grenser mellom farger.

So, for example, in English, there's a word for blue

På engelsk er det, for eksempel, et ord for blå

that covers all of the colors that you can see on the screen,

som dekker alle fargene som dere kan se på skjermen,

but in Russian, there isn't a single word.

men på russisk, er det ikke ett ord.

Instead, Russian speakers have to differentiate

Russisktalende må i stedet skille mellom

between light blue, "goluboy,"

lyseblå, "goluboy",

and dark blue, "siniy."

eller mørkeblå, "siniy".

So Russians have this lifetime of experience of, in language,

Russere har dermed en livstid av erfaring med, språklig,

distinguishing these two colors.

å skille mellom disse to fargene.

When we test people's ability to perceptually discriminate these colors,

Når vi tester folks evne til sanselig å skille mellom disse fargene,

what we find is that Russian speakers are faster

finner vi ut at russisktalende er raskere

across this linguistic boundary.

på denne lingvistiske grensen.

They're faster to be able to tell the difference

De er raskere til å se forskjellen

between a light and dark blue.

mellom en lys og en mørk blå.

And when you look at people's brains as they're looking at colors --

Når du ser på folks hjerne mens de ser på farger -

say you have colors shifting slowly from light to dark blue --

si at du har farger som skifter sakte fra lyseblå til mørkeblå -

the brains of people who use different words for light and dark blue

vil hjernen til de som bruker ulike ord for lys og mørk blå

will give a surprised reaction as the colors shift from light to dark,

gi en overraskende reaksjon idet fargene skifter fra lys til mørk,

as if, "Ooh, something has categorically changed,"

lik, "Åh, noe har endret seg kategorisk,"

whereas the brains of English speakers, for example,

mens, for eksempel, hjernen til engelsktalende,

that don't make this categorical distinction,

som ikke gjør denne kategoriske inndelingen,

don't give that surprise,

ikke gir denne overraskelsen,

because nothing is categorically changing.

fordi ingenting er endret kategorisk.

Languages have all kinds of structural quirks.

Språk har alle typer strukturelle underligheter.

This is one of my favorites.

Dette er en av mine favoritter.

Lots of languages have grammatical gender;

Mange språk har grammatisk skjønn;

every noun gets assigned a gender, often masculine or feminine.

hvert substantiv har et kjønn, ofte maskulint eller feminint.

And these genders differ across languages.

Og disse kjønnene varierer på tvers av språk.

So, for example, the sun is feminine in German but masculine in Spanish,

Solen er, for eksempel, feminin på tysk, men maskulin på spansk.

and the moon, the reverse.

og månen er det motsatte.

Could this actually have any consequence for how people think?

Kan dette faktisk ha noen konsekvens for hvordan folk tenker?

Do German speakers think of the sun as somehow more female-like,

Tenker tysktalende på solen som mer kvinnelig,

and the moon somehow more male-like?

og på månen som mer mandig?

Actually, it turns out that's the case.

Det viser seg nemlig at det er tilfelle.

So if you ask German and Spanish speakers to, say, describe a bridge,

Hvis du ber en tysktalende og spansktalende om å beskrive ei bru,

like the one here --

slik som denne -

"bridge" happens to be grammatically feminine in German,

"bru" er grammatisk feminin på tysk,

grammatically masculine in Spanish --

grammatisk maskulin på spansk -

German speakers are more likely to say bridges are "beautiful," "elegant"

er det større sannsynlighet for at tysktalende sier at bruer er "vakre", "elegante"

and stereotypically feminine words.

og stereotypisk feminine ord.

Whereas Spanish speakers will be more likely to say

Spansktalende, derimot, sier helst

they're "strong" or "long,"

de er "sterke" og "lange",

these masculine words.

disse maskuline ordene.

(Laughter)

(latter)

Languages also differ in how they describe events, right?

Språk er også ulike i hvordan de skildrer hendelser.

You take an event like this, an accident.

Ta, for eksempel, en hendelse som denne. Et uhell.

In English, it's fine to say, "He broke the vase."

På engelsk er det greit å si "Han knuste vasen."

In a language like Spanish,

På et språk som spansk,

you might be more likely to say, "The vase broke,"

sier du heller kanskje, "Vasen knuste.",

or, "The vase broke itself."

eller, "Vasen knuste seg selv."

If it's an accident, you wouldn't say that someone did it.

Om det er et uhell, sier du ikke at noen gjorde det.

In English, quite weirdly, we can even say things like,

På engelsk, merkelig nok, kan vi si ting som dette,

"I broke my arm."

"Jeg brakk armen."

Now, in lots of languages,

På mange språk,

you couldn't use that construction unless you are a lunatic

kan du ikke bruke den konstruksjonen med mindre du er en galning

and you went out looking to break your arm --

og du prøvde å brekke armen med vilje -

(Laughter)

(latter)

and you succeeded.

og klarte det.

If it was an accident, you would use a different construction.

Om det var et uhell, ville du bruke en annen konstruksjon.

Now, this has consequences.

Dette har konsekvenser.

So, people who speak different languages will pay attention to different things,

Folk som snakker forskjellige språk vil fokusere på ulike ting,

depending on what their language usually requires them to do.

avhengig av hva som kreves av språket deres.

So we show the same accident to English speakers and Spanish speakers,

Vi viser den samme ulykken til engelsktalende og spansktalende,

English speakers will remember who did it,

de engelsktalende vil huske hvem som gjorde det,

because English requires you to say, "He did it; he broke the vase."

fordi på engelsk må du si, "Han gjorde det; han knuste vasen."

Whereas Spanish speakers might be less likely to remember who did it

Spansktalende, derimot, husker sannsynligvis ikke hvem som gjorde det

if it's an accident,

dersom det var en ulykke,

but they're more likely to remember that it was an accident.

men det er mer sannsynlig at de husker at det var en ulykke.

They're more likely to remember the intention.

De husker lettere intensjonen.

So, two people watch the same event,

Så, to mennesker ser den samme hendelsen,

witness the same crime,

er vitner til det samme lovbruddet,

but end up remembering different things about that event.

men ender opp med å huske ulike ting fra hendelsen.

This has implications, of course, for eyewitness testimony.

Dette har, selvfølgelig, en betydning for øyenvitners forklaringer.

It also has implications for blame and punishment.

Det har også betydning for skyld og straff.

So if you take English speakers

Om du da tar engelsktalende

and I just show you someone breaking a vase,

og jeg bare viser dere at noen knuser en vase,

and I say, "He broke the vase," as opposed to "The vase broke,"

og jeg sier, "Han knuste vasen", i motsetning til "Vasen knuste",

even though you can witness it yourself,

til tross for at dere kan se det selv,

you can watch the video,

dere kan se videoen,

you can watch the crime against the vase,

dere kan se forbrytelsen mot vasen,

you will punish someone more,

vil dere straffe noen mer,

you will blame someone more if I just said, "He broke it,"

dere vil straffe noen mer om jeg bare sa, "Han knuste den",

as opposed to, "It broke."

i motsetning til, "Den knuste.".

The language guides our reasoning about events.

Språket veileder vår resonnering over hendelser.

Now, I've given you a few examples

Jeg har gitt dere noen eksempler

of how language can profoundly shape the way we think,

på hvordan språk totalt kan forme måten vi tenker på,

and it does so in a variety of ways.

og det gjør det på en mengde ulike måter.

So language can have big effects,

Språk kan ha stor effekt,

like we saw with space and time,

som vi så på tid og sted,

where people can lay out space and time

hvor folk kan plassere tid og sted

in completely different coordinate frames from each other.

i helt ulike koordinater enn andre

Language can also have really deep effects --

Språk kan også ha virkelig stor effekt -

that's what we saw with the case of number.

det var det vi så i saken om tall.

Having count words in your language,

Å ha ord for å telle i språket,

having number words,

å ha tallord,

opens up the whole world of mathematics.

åpner en hel verden av matematikk.

Of course, if you don't count, you can't do algebra,

Så klart, kan du ikke telle, kan du ikke algebra,

you can't do any of the things

kan du ikke gjøre noen av disse tingene

that would be required to build a room like this

som ville kreves for å bygge et rom som dette

or make this broadcast, right?

eller for å lage denne sendingen.

This little trick of number words gives you a stepping stone

Det lille trikset med tallord er et steg

into a whole cognitive realm.

inn i en hel kognitiv verden.

Language can also have really early effects,

Språk kan også ha veldig tidlig effekt,

what we saw in the case of color.

som vi så i eksempelet med farge.

These are really simple, basic, perceptual decisions.

Dette er veldig enkle, grunnleggende, sanselige avgjørelser.

We make thousands of them all the time,

Vi tar tusener av dem hele tiden,

and yet, language is getting in there

og likevel, språket kommer seg inn der

and fussing even with these tiny little perceptual decisions that we make.

og blander seg inn i disse bittesmå sanselige avgjørelsene vi tar.

Language can have really broad effects.

Språk kan ha bred påvirkning.

So the case of grammatical gender may be a little silly,

Saken om grammatisk kjønn kan virke dumt,

but at the same time, grammatical gender applies to all nouns.

men på samme tid, alle substantiv har grammatisk kjønn.

That means language can shape how you're thinking

Det betyr at språk kan forme hvordan man tenker

about anything that can be named by a noun.

om alt som kan kalles et substantiv.

That's a lot of stuff.

Det er mange ting.

And finally, I gave you an example of how language can shape things

Til slutt, jeg gav dere et eksempel på hvordan språk kan forme ting

that have personal weight to us --

som har en personlig innflytelse på oss -

ideas like blame and punishment or eyewitness memory.

tanker som skyld og straff eller øyenvitnets minne.

These are important things in our daily lives.

Dette er viktige ting i dagliglivet vårt.

Now, the beauty of linguistic diversity is that it reveals to us

Det fine med lingvistisk mangfold er at det viser oss

just how ingenious and how flexible the human mind is.

akkurat hvor genial og fleksibel menneskehjernen er.

Human minds have invented not one cognitive universe, but 7,000 --

Menneskehjerner har ikke oppfunnet bare ett kognitivt univers, men 7000 -

there are 7,000 languages spoken around the world.

Det snakkes 7000 språk rundt omkring i verden.

And we can create many more --

Og vi kan skape mange flere -

languages, of course, are living things,

språk er, selvfølgelig, levende ting,

things that we can hone and change to suit our needs.

ting vi kan finslipe og tilpasse til våre behov.

The tragic thing is that we're losing so much of this linguistic diversity

Den tragiske biten er at vi mister så mye av dette språklige mangfoldet

all the time.

hele tiden.

We're losing about one language a week,

Vi mister omtrent ett språk hver uke,

and by some estimates,

og ifølge noen beregninger,

half of the world's languages will be gone in the next hundred years.

vil halvparten av jordens språk være borte i løpet av de neste hundre årene.

And the even worse news is that right now,

En enda verre nyhet er at akkurat nå,

almost everything we know about the human mind and human brain

er alt vi vet om menneskets sinn og hjerne

is based on studies of usually American English-speaking undergraduates

vanligvis basert på studier av amerikansk-engelsktalende studenter

at universities.

på universiteter.

That excludes almost all humans. Right?

Det ekskluderer nesten alle mennesker.

So what we know about the human mind is actually incredibly narrow and biased,

Det vi vet om menneskesinnet er faktisk utrolig smalt og ensidig,

and our science has to do better.

og forskningen vår må bli bedre.

I want to leave you with this final thought.

Jeg vil ta farvel med dere med denne siste tanken.

I've told you about how speakers of different languages think differently,

Jeg har fortalt dere om hvordan talende av ulike språk tenker ulikt,

but of course, that's not about how people elsewhere think.

men det handler selvfølgelig ikke om hvordan folk andre steder tenker.

It's about how you think.

Det handler om hvordan du tenker.

It's how the language that you speak shapes the way that you think.

Det er hvordan språket du snakker former måten du tenker på.

And that gives you the opportunity to ask,

Og det gir deg muligheten til å spørre,

"Why do I think the way that I do?"

"Hvorfor tenker jeg slik jeg gjør?"

"How could I think differently?"

"Hvordan kan jeg tenke annerledes?"

And also,

Og også,

"What thoughts do I wish to create?"

"Hvilke tanker ønsker jeg å skape?"

Thank you very much.

Tusen takk.

(Applause)

(applaus)