Jane Fonda: Life's third act

Translator: Marit Bugge Reviewer: Martin Hassel

Det har vært mange revolusjoner

There have been many revolutions over the last century,

i løpet av det siste århundret,

but perhaps none as significant as the longevity revolution.

men kanskje ingen så betydningsfull

som revolusjonen i forventet levealder.

We are living on average today 34 years longer

Vi lever idag gjennomsnittlig

34 år lengre enn våre oldeforeldre.

than our great-grandparents did -- think about that.

Tenk på det.

That's an entire second adult lifetime

Det er en ekstra voksen levealder

that's been added to our lifespan.

som er blitt lagt til levetiden vår.

And yet, for the most part,

Men generelt sett,

our culture has not come to terms with what this means.

har ikke kulturen vår innsett hva dette innebærer.

We're still living with the old paradigm

Vi lever fremdeles etter et gammelt mønster

of age as an arch.

med alder som en kurve.

That's the metaphor, the old metaphor.

Det er metaforen, den gamle metaforen.

You're born, you peak at midlife

Du fødes, du når høyden midtlivs

and decline into decrepitude.

og svinner hen i skrøpelighet.

(Laughter)

(Latter)

Age as pathology.

Alder som patologi.

Men mange mennesker i dag --

But many people today -- philosophers, artists, doctors, scientists --

filosofer, kunstnere, leger, forskere --

are taking a new look at what I call "the third act" --

ser nå nærmere på hva jeg kaller den tredje akten,

de tre siste tiårene av livet.

the last three decades of life.

They realize that this is actually a developmental stage of life

De har kommet frem til at dette faktisk også er en utviklingsfase i livet

with its own significance,

med sin egen betydning --

like forskjellig fra middelalderen

as different from midlife as adolescence is from childhood.

som ungdomsårene er fra barndommen.

And they are asking -- we should all be asking:

De spør seg -- vi burde alle spørre oss selv --

hvordan bruker vi denne tiden?

How do we use this time?

How do we live it successfully?

Hvordan får vi det beste ut av den?

What is the appropriate new metaphor for aging?

Hva er en mer passende metafor

for aldring?

I've spent the last year researching and writing about this subject.

Det siste året har jeg studert og skrevet om dette temaet.

Og jeg har funnet ut

And I have come to find that a more appropriate metaphor for aging

at en mer passende metafor for aldring

is a staircase --

er en trapp --

den menneskelige sjel som stiger oppover,

the upward ascension of the human spirit,

bringing us into wisdom, wholeness, and authenticity.

mot visdom, helhet,

og autentisitet.

Age not at all as pathology.

Alder, ikke i det hele tatt som patologi;

alder som potensial.

Age as potential.

And guess what?

Og vet dere hva?

This potential is not for the lucky few.

Dette potensialet er ikke for de heldige få.

It turns out, most people over 50

Det viser seg,

at de fleste over 50

feel better, are less stressed, less hostile, less anxious.

føler seg bedre, er mindre stresset,

føler mindre aggresjon og frykt.

Vi ser likheter

We tend to see commonalities more than differences.

i større grad enn forskjeller.

Some of the studies even say we're happier.

Noen studier sier til og med

at vi er lykkligere.

(Laughter)

This is not what I expected, trust me.

Dette resulatet forventet jeg ikke, tro meg.

Jeg har en lang bakgrunn i depresjon.

I come from a long line of depressives.

Da jeg nærmet meg slutten av 40 årene,

As I was approaching my late 40s,

våknet jeg om morgenen

when I would wake up in the morning,

og de seks første tankene mine var alle negative.

my first six thoughts would all be negative.

Og jeg var redd.

And I got scared.

I thought, "Oh my gosh. I'm going to become a crotchety old lady."

Jeg tenkte, å herregud.

Jeg kommer til å bli en krokete gammel dame.

But now that I am actually smack-dab in the middle of my own third act,

Men nå i midten av min egen tredje akt,

har jeg innsett at jeg ikke har vært lykkeligere.

I realize I've never been happier.

Jeg har en så sterk følelse av velvære.

I have such a powerful feeling of well-being.

And I've discovered

Og jeg har oppdaget

that when you're inside oldness,

at på "innsiden" av alderdommen,

as opposed to looking at it from the outside,

i motsetning til å betrakte den utenfra,

trer frykten tilbake.

fear subsides.

You realize you're still yourself --

Du innser, at du fremdeles er deg selv --

maybe even more so.

kanskje enda mer som så.

Picasso once said, "It takes a long time to become young."

Picasso sa engang, "Det tar lang tid å bli ung."

(Laughter)

(Latter)

I don't want to romanticize aging.

Jeg skal ikke romantisere aldring.

Obviously, there's no guarantee

Det er klart det ikke finnes noen garanti

that it can be a time of fruition and growth.

for at det er en tid for blomstring og vekst.

En del er opp til tilfeldighetene.

Some of it is a matter of luck.

En del er selvfølgelig genetisk.

Some of it, obviously, is genetic.

One third of it, in fact, is genetic.

En tredjedel er faktisk genetisk.

Og det kan vi ikke gjøre så mye med.

And there isn't much we can do about that.

But that means that two-thirds of how well we do in the third act,

Men det betyr, at to tredjedeler

av hvordan vi gjør det i den tredje akten,

er noe vi kan gjøre noe med selv.

we can do something about.

Vi skal diskutere hva vi kan gjøre

We're going to discuss what we can do

to make these added years really successful,

for å gjøre disse ekstra årene virkelig gode

and use them to make a difference.

og hvordan vi kan bruke dem til å gjøre en forskjell.

La meg si noe om trappen,

Now, let me say something about the staircase,

kanskje en noe merkelig metafor for alderdom,

which may seem like an odd metaphor for seniors,

siden eldre ofte har problemer med trapper.

given the fact that many seniors are challenged by stairs.

(Latter)

(Laughter)

Myself included.

Meg selv inkludert.

Som du kanskje vet,

As you may know, the entire world operates on a universal law:

fungerer verden etter en universell lov:

entropi, termodynamikkens andre lov.

entropy, the second law of thermodynamics.

Entropy means that everything in the world -- everything --

Entropi betyr at alt i verden, alt,

is in a state of decline and decay --

er i en tilstand av forfall og forråtnelse,

kurven.

the arch.

There's only one exception to this universal law,

Det er kun ett unntak til denne universelle loven,

og det er den menneskelige sjelen,

and that is the human spirit,

som kan fortsette å utvikle seg oppover --

which can continue to evolve upwards, the staircase,

trappen --

bringing us into wholeness, authenticity, and wisdom.

som fører oss til helhet,

autentisitet og visdom.

And here's an example of what I mean.

Og her er et eksempel på hva jeg mener.

Denne oppstigningen

This upward ascension

kan skje, selv i møte med de mest ekstreme fysiske utfordringer.

can happen even in the face of extreme physical challenges.

About three years ago, I read an article in the New York Times.

For omtrent tre år siden,

leste jeg en artikkel i the New York Times.

Om en mann som heter Neil Selinger --

It was about a man named Neil Selinger --

en 57 år gammel pensjonert advokat --

57 years old, a retired lawyer,

who had joined the writers' group at Sarah Lawrence,

som hadde begynt i en skrivegruppe ved Sarah Lawrence

where he found his writer's voice.

hvor han fant sin forfatterstemme.

Two years later,

To år senere,

he was diagnosed with ALS, commonly known as Lou Gehrig's disease.

ble han diagnostisert med ALS, også kjent som Lou Gehrig's diease.

En fryktelig sykdom. Den er dødelig.

It's a terrible disease. It's fatal.

It wastes the body, but the mind remains intact.

Kroppen forfaller, men sinnet forblir inntakt.

In this article, Mr. Selinger wrote the following

I denne artikkelen skrev Selinger det følgende

for å beskrive hva som skjedde med ham.

to describe what was happening to him.

Og jeg siterer,

And I quote:

"As my muscles weakened,

"Mens musklene mine ble svakere,

ble tekstene mine sterkere.

my writing became stronger.

As I slowly lost my speech,

Mens jeg sakte mistet taleevnen,

I gained my voice.

fant jeg stemmen min.

As I diminished, I grew.

Mens jeg ble mindre, vokste jeg.

Mens jeg mistet så mye,

As I lost so much,

begynte jeg endelig å finne meg selv."

I finally started to find myself."

Neil Selinger er for meg,

Neil Selinger, to me,

is the embodiment of mounting the staircase

legemliggjøringen av å bestige trappen

i sin tredje akt.

in his third act.

Now we're all born with spirit, all of us,

Vi er alle sammen født med en sjel,

men noen ganger blir den tråkket ned

but sometimes it gets tamped down beneath the challenges of life,

av livets utfordringer,

violence, abuse, neglect.

vold, misbruk, vanskjødsel.

Perhaps our parents suffered from depression.

Kanskje foreldrene våre var depressive.

Kanskje de ikke kunne elske oss

Perhaps they weren't able to love us beyond how we performed in the world.

utover hvordan vi presterte.

Kanskje vi fremdeles lider

Perhaps we still suffer from a psychic pain, a wound.

under psykisk smerte, et sår.

Kanskje vi føler at mange av forholdene våre ikke er avsluttet.

Perhaps we feel that many of our relationships

have not had closure.

Derfor kan vi føle oss uferdige.

And so we can feel unfinished.

Perhaps the task of the third act

Kanskje oppgaven i den tredje akten

er å fullføre ferdigstillelsen av oss selv.

is to finish up the task of finishing ourselves.

For me, it began as I was approaching my third act, my 60th birthday.

For min del, begynte det mens jeg nærmet meg min egen tredje akt,

60 års dagen min.

How was I supposed to live it?

Hva skulle jeg bruke den til?

What was I supposed to accomplish in this final act?

Hva skulle jeg oppnå i denne siste akten?

And I realized that, in order to know where I was going,

Og jeg innså at, for å vite hvor jeg skulle,

I had to know where I'd been.

måtte jeg vite hvor jeg kom fra.

Derfor gikk jeg bakover

And so I went back and I studied my first two acts,

for å se på mine to første akter,

for å finne ut hvem jeg var dengang

trying to see who I was then,

who I really was, not who my parents or other people told me I was,

hvem jeg virkelig var --

ikke hvem foreldrene mine eller andre fortalte meg hvem jeg var,

eller behandlet meg som.

or treated me like I was.

Men hvem var jeg? Hvem var foreldrene mine --

But who was I?

Who were my parents -- not as parents, but as people?

ikke som foreldre, men som mennesker?

Hvem var besteforeldene mine?

Who were my grandparents?

How did they treat my parents?

Hvordan behandlet de foreldrene mine?

These kinds of things.

Den slags ting.

Jeg innså et par år senere

I discovered, a couple of years later,

at prossessen jeg hadde gjennomgått

that this process that I had gone through

kaller psykologer

is called by psychologists "doing a life review."

"å foreta en livsrevisjon."

And they say it can give new significance and clarity and meaning

Og ifølge dem kan den gi ny betydning

og klarhet og mening

to a person's life.

til ens liv.

You may discover, as I did,

Kanskje oppdager du, som jeg,

that a lot of things that you used to think were your fault,

at mye av det du trodde var din feil,

mye av det du tenkte om deg selv,

a lot of things you used to think about yourself,

slettes ikke hadde noe med deg å gjøre.

really had nothing to do with you.

Det var ikke din feil; du er helt ok.

It wasn't your fault; you're just fine.

Og du kan gå tilbake

And you're able to go back and forgive them.

og tilgi dem

og tilgi deg selv.

And forgive yourself.

Du kan frigjøre deg selv

You're able to free yourself

fra fortiden.

from your past.

Du kan jobbe med å forandre

You can work to change your relationship to your past.

ditt eget forhold til fortiden din.

Mens jeg skrev om dette,

Now while I was writing about this,

kom jeg over en bok som heter "Kjempende livstro"

I came upon a book called "Man's Search for Meaning"

av Viktor Frankl.

by Viktor Frankl.

Viktor Frankl var en tysk psykiatriker

Viktor Frankl was a German psychiatrist

who'd spent five years in a Nazi concentration camp.

som tilbrakte fem år i en nazistisk konsentrasjonsleir.

And he wrote that, while he was in the camp,

Han skrev, at mens han var i leiren

he could tell, should they ever be released,

kunne han forutsi, dersom de engang ble frigitt,

which of the people would be OK, and which would not.

hvem som ville klare seg

og hvem som ikke ville klare seg.

Og han skrev dette:

And he wrote this:

"Alt du har i livet kan bli tatt fra deg

"Everything you have in life can be taken from you

med ett unntak,

except one thing:

din frihet til å velge

your freedom to choose how you will respond to the situation.

hvilket svar du har

på en situasjon.

Dette bestemmer

This is what determines the quality of the life we've lived --

kvaliteten på et liv --

not whether we've been rich or poor,

ikke om vi er rike eller fattige,

kjente eller ukjente,

famous or unknown,

healthy or suffering.

friske eller syke.

What determines our quality of life is how we relate to these realities,

Det som bestemmer kvaliteten på et liv,

er hvordan vi forholder oss til disse realitetene,

what kind of meaning we assign them,

hvilken mening vi tilegner dem,

what kind of attitude we cling to about them,

hva slags holdning vi møter dem med,

hvilken sinnstilstand vi tillater dem å utløse."

what state of mind we allow them to trigger."

Kanskje det sentrale formålet med den tredje akten

Perhaps the central purpose of the third act

is to go back and to try, if appropriate,

er å gå bakover og forsøke, hvis det føles riktig,

to change our relationship to the past.

å forandre forholdet vårt

til fortiden.

It turns out that cognitive research shows

Kognitive undersøkelser har påvist

at når vi er i stand til å gjøre dette,

when we are able to do this,

it manifests neurologically --

så manifesterer det seg neurologisk --

neural pathways are created in the brain.

neurologiske forbindelser formes i hjernen.

You see, if you have, over time,

Hvis du over tid har

reacted negatively to past events and people,

reagert negativt på fortidens hendelser og personer,

blir neurologiske forbindelser formet

neural pathways are laid down

by chemical and electrical signals that are sent through the brain.

ved hjelp av kjemiske og elektroniske signaler som sendes gjennom hjernen.

Med tiden blir disse neurologiske forbindelsene permanente,

And over time, these neural pathways become hardwired.

de blir normen --

They become the norm -- even if it's bad for us,

selv om det ikke er bra for oss

because it causes us stress and anxiety.

fordi det forårsaker stress og angst.

Men dersom,

If, however,

we can go back and alter our relationship,

vi kan gå bakover i tid og forandre forholdene våre,

re-vision our relationship to past people and events,

revidere forholdene

til personer og hendelser fra fortiden,

neural pathways can change.

kan neurologiske baner forandre seg.

And if we can maintain the more positive feelings

Og hvis vi kan opprettholde

mer positive følelser til fortiden,

about the past,

that becomes the new norm.

blir dette den nye normen.

It's like resetting a thermostat.

Det er som å nullstille termostaten.

Å ha erfaringer

It's not having experiences

gjør oss ikke kloke,

that makes us wise.

men refleksjonen over erfaringene vi har hatt

It's reflecting on the experiences that we've had that makes us wise

som gjør oss klokere --

and that helps us become whole,

og hjelper oss til å bli hele,

brings wisdom and authenticity.

fører oss til visdom og autentisitet.

It helps us become what we might have been.

Det hjelper oss til å bli hva vi kunne ha blitt.

Women start off whole, don't we?

Kvinner er fra begynnelsen av hele, er vi ikke?

I mean, as girls, we're feisty -- "Yeah? Who says?"

Jeg mener, som jenter er vi viltre -- "Åh ja? Hvem sier det?"

(Laughter)

Vi har handlingskraft.

We have agency.

We are the subjects of our own lives.

Vi er subjekter i våre egne liv.

Men veldig ofte,

But very often,

many, if not most of us, when we hit puberty,

mange, om ikke de fleste av oss, når vi treffer puberteten,

we start worrying about fitting in and being popular.

så begynner vi å bekymre oss om å passe inn og om å være populære.

And we become the subjects and objects of other people's lives.

Og vi blir underlagt andre mennerskers liv.

Men nå, i vår tredje akt,

But now, in our third acts,

er det mulig

it may be possible for us to circle back to where we started,

å vende tibake til begynnelsen

og bli kjent med den for første gang.

and know it for the first time.

Og klarer vi det,

And if we can do that,

it will not just be for ourselves.

er det ikke kun for vår egen del.

Older women are the largest demographic in the world.

Eldre kvinner

er den største demografiske gruppen i verden.

Hvis vi kan gå tilbake og omdefinere oss selv

If we can go back and redefine ourselves

og bli hele,

and become whole,

vil dette skape et kulturelt skifte i verden,

this will create a cultural shift in the world,

and it will give an example to younger generations

og det vil stå som et eksempel for yngre generasjoner

slik at de kan omformulere sine egene liv.

so that they can reconceive their own lifespan.

Thank you very much.

Tusen hjertelig takk.

(Applause)

(Applaus)