How I beat stage fright | Joe Kowan

Translator: Roger Foss Reviewer: Victoria Heby

Joe Kowan: I have stage fright.

Joe Kowan: Jeg har sceneskrekk.

I've always had stage fright,

Jeg har alltid hatt sceneskrekk,

and not just a little bit,

og ikke bare litt,

it's a big bit.

men ganske mye.

And it didn't even matter until I was 27.

Og det spilte ingen rolle til jeg var 27 år.

That's when I started writing songs, and even then

Det var når jeg begynte å skrive sanger, og selv da

I only played them for myself.

spilte jeg de bare for meg selv.

Just knowing my roommates were in the same house made me uncomfortable.

Bare å vite at romkameratene mine var i samme hus gjorde meg ukomfortabel.

But after a couple of years, just writing songs wasn't enough.

Men etter noen år var det ikke nok å bare skrive sanger.

I had all these stories and ideas, and I wanted to share them with people,

jeg hadde mange fortellinger og ideer som jeg ville dele med folk,

but physiologically, I couldn't do it.

men fysiologisk klarte jeg ikke å gjøre det.

I had this irrational fear.

Jeg hadde en irrasjonell frykt.

But the more I wrote, and the more I practiced,

men jo mer jeg skrev, og jo mer jeg øvde,

the more I wanted to perform.

dess mer ønsket jeg å opptre.

So on the week of my 30th birthday,

Så den uken jeg fylte 30 år

I decided I was going to go to this local open mic,

bestemte jeg men for å gå på et lokalt åpent mikrofonarrangement

and put this fear behind me.

og legge denne frykten bak meg.

Well, when I got there, it was packed.

Vel, da jeg kom dit var det fullstappet.

There were like 20 people there.

Det må ha vært minst 20 mennesker der.

(Laughter)

(latter)

And they all looked angry.

Og de så alle sinte ut.

But I took a deep breath, and I signed up to play,

Men jeg trakk pusten dypt. og meldte meg på for å spille,

and I felt pretty good.

og det føltes ganske bra.

Pretty good, until about 10 minutes before my turn,

Ganske bra, til omtrent 10 minutter før det var min tur,

when my whole body rebelled, and this wave of anxiety just washed over me.

da hele kroppen min protesterte og en bølge av angst skyllet over meg.

Now, when you experience fear, your sympathetic nervous system kicks in.

Når du opplever frykt, trer ditt sympatiske nervesystem inn.

So you have a rush of adrenaline, your heart rate increases,

Du kjenner et rush av adrenalin, hjertet ditt slår raskere,

your breathing gets faster.

og pusten din går raskere.

Next your non-essential systems start to shut down, like digestion. (Laughter)

Deretter slår dine ikke-essensielle funksjoner seg av - som fordøyelsen. (latter)

So your mouth gets dry, and blood is routed away from your extremities,

Så får du tørr munn, og blodet dras vekk fra ytterleddene

so your fingers don't work anymore.

så fingrene dine virker ikke lengre.

Your pupils dilate, your muscles contract, your Spidey sense tingles,

Pupillene dine utvider seg, muskler trekker seg sammen, edderkopp-sansene dine tingler,

basically your whole body is trigger-happy. (Laughter)

og hele kroppen din er trigger-happy. (Latter)

That condition is not conducive to performing folk music.

Den tilstanden bidrar ikke til fremføring av folkemusikk.

(Laughter)

(Latter)

I mean, your nervous system is an idiot.

Jeg mener, nervesystemet ditt er idiot.

Really? Two hundred thousand years of human evolution, and it still can't tell the difference

Virkelig? To hundre tusen år med menneskelig utvikling, og det kan fortsatt ikke skjelne

between a saber tooth tiger and 20 folksingers

mellom en sabeltanntiger og 20 folkesangere

on a Tuesday night open mic?

på en Åpen Mikrofon kveld på en tirsdag?

(Laughter)

(Latter)

I have never been more terrified -- until now.

Jeg har aldri vært mer skrekkslaget - til nå.

(Laughter and cheers)

(Latter og rop)

So then it was my turn,

Så da ble det min tur,

and somehow, I get myself onto the stage, I start my song,

og på en eller annen måte kom jeg meg på scenen, og startet sangen min.

I open my mouth to sing the first line,

Jeg åpner munnen og synger første strofe,

and this completely horrible vibrato --

og denne forferdelige vibratoen -

you know, when your voice wavers -- comes streaming out.

du vet, som når stemmen din skjelver - kommer strømmende ut.

And this is not the good kind of vibrato, like an opera singer has,

Og det er ikke den gode typen vibrato, sånn som en operasanger har..

this is my whole body just convulsing with fear.

..dette var hele kroppen min som brakk seg av frykt.

I mean, it's a nightmare.

Jeg mener, det er et mareritt.

I'm embarrassed, the audience is clearly uncomfortable,

Jeg er flau. Publikum er tydelig ukomfortabel

they're focused on my discomfort.

og fokusert på mitt ubehag.

It was so bad.

Det var så dårlig.

But that was my first real experience as a solo singer-songwriter.

Men det var min første ekte opplevelse som en solo sanger og sangforfatter.

And something good did happen -- I had the tiniest little glimpse

Og noe godt skjedde - jeg fikk et lite glimt

of that audience connection that I was hoping for.

av forbindelsen med publikum som jeg håpet på.

And I wanted more. But I knew I had to get past this nervousness.

Og jeg ville ha mer. Men jeg visste jeg måtte overkomme nervøsiteten.

That night I promised myself: I would go back every week

Den kvelden lovet jeg meg selv: Jeg ville gå tilbake hver uke

until I wasn't nervous anymore.

helt til jeg ikke var nervøs lenger.

And I did. I went back every single week,

Og jeg gjorde det. Jeg dro tilbake hver uke,

and sure enough, week after week,

og ganske riktig, etter uker på uker

it didn't get any better. The same thing happened every week. (Laughter)

ble det ikke noe bedre. Det samme skjedde hver eneste uke. (Latter)

I couldn't shake it.

Jeg klarte ikke frariste meg det.

And that's when I had an epiphany.

Og det var da jeg hadde en åpenbaring.

And I remember it really well, because I don't have a lot of epiphanies. (Laughter)

Og jeg husker det veldig godt, ford jeg har ikke mange åpenbaringer. (Latter)

All I had to do was write a song that exploits my nervousness.

Alt jeg måtte gjøre var å skrive en sang som utnyttet nervøsiteten min.

That only seems authentic when I have stage fright,

Som bare virket ekte når jeg hadde sceneskrekk,

and the more nervous I was,

og jo mer nervøs jeg var,

the better the song would be. Easy.

dess bedre ville sangen være. Lett.

So I started writing a song about having stage fright.

Så jeg begynte å skrive en sang om å ha sceneskrekk.

First, fessing up to the problem,

Først, innrømme problemet,

the physical manifestations, how I would feel,

de fysiske manifestasjonene, hvordan jeg følte meg,

how the listener might feel.

og hvordan lytteren kanskje føler seg.

And then accounting for things like my shaky voice,

Og deretter liste opp ting som min skjelvende stemme,

and I knew I would be singing about a half-octave higher than normal,

og jeg visste jeg ville synge omtrent en halv oktav høyere enn normalt,

because I was nervous.

fordi jeg var nervøs.

By having a song that explained what was happening to me,

Ved å ha en sang som forklarte hva som skjedde med meg,

while it was happening,

mens det skjedde,

that gave the audience permission to think about it.

ga det publikum tillatelse å tenke over det.

They didn't have to feel bad for me because I was nervous,

De trengte ikke være ille berørt på mine vegne og min nervøsitet,

they could experience that with me,

de kunne oppleve det med meg,

and we were all one big happy, nervous, uncomfortable family. (Laughter)

og vi var alle en stor lykkelig, nervøs og ukomfortabel familie. (Latter)

By thinking about my audience, by embracing and exploiting my problem,

Ved å tenke på mitt publikum, og omfavne og utnytte problemet mitt,

I was able to take something that was blocking my progress,

var jeg i stand til å ta noe som blokkerte mitt fremskritt

and turn it into something that was essential for my success.

og gjøre det om til noe som var essensielt for min suksess.

And having the stage fright song let me get past that biggest issue

Og sceneskrekksangen lot meg overvinne det største problemet

right in the beginning of a performance.

helt i begynnelsen av en opptreden.

And then I could move on, and play the rest of my songs

Og så kunne jeg gå videre, og spille resten av sangene mine

with just a little bit more ease.

bittelitte grann lettere.

And eventually, over time, I didn't have to play the stage fright song at all.

Og til slutt, over tid, trengte jeg ikke spille sceneskrekk sangen i det hele tatt.

Except for when I was really nervous, like now. (Laughter)

Bortsett fra når jeg var virkelig nervøs, som nå. (Latter)

Would it be okay if I played the stage fright song for you?

Er det OK om jeg spiller sceneskrekk sangen for dere?

(Applause)

(Applaus)

Can I have a sip of water?

Kan jeg få en slurk vann?

(Music)

(Musikk)

Thank you.

Takk.

♫ I'm not joking, you know, ♫

♫ Jeg tuller ikke vet du, ♫

♫ this stage fright is real. ♫

♫ denne sceneskrekken er sann. ♫

♫ And if I'm up here trembling and singing, ♫

♫ Og hvis jeg skjelver og synger her oppe, ♫

♫ well, you'll know how I feel. ♫

♫ vel du vet hvordan jeg føler meg. ♫

♫ And the mistake I'd be making, ♫

♫ Og tabben min ville være ♫

♫ the tremolo caused by my whole body shaking. ♫

♫ tremoloen fordi hele kroppen skjelver. ♫

♫ As you sit there feeling embarrassed for me, ♫

♫ Når du sitter der ille berørt på mine vegne, ♫

♫ well, you don't have to be. ♫

♫ vel du trenger ikke være det. ♫

♫ Well, maybe just a little bit. ♫

♫ Vel kanskje littegrann. ♫

(Laughter)

(Latter)

♫ And maybe I'll try to imagine you all without clothes. ♫

♫ Og kanskje forsøker jeg å forestille meg dere alle uten klær. ♫

♫ But singing in front of all naked strangers scares me more than anyone knows. ♫

♫ Men å synge foran mange nakne mennesker skremmer meg mer enn noen aner. ♫

♫ Not to discuss this at length, ♫

♫ Ikke for å diskutere det i dybden, ♫

♫ but my body image was never my strength. ♫

♫ men kroppsimage var aldri min styrke. ♫

♫ So frankly, I wish that you all would get dressed, ♫

♫ Så ærlig talt, jeg ønsker dere alle påkledd, ♫

♫ I mean, you're not even really naked. ♫

♫ Jeg mener, dere er ikke egentlig ikke nakne. ♫

♫ And I'm the one with the problem. ♫

♫ Og jeg er den med problemet. ♫

♫ And you tell me, don't worry so much, you'll be great. ♫

♫ Og du sier, ikke bekymre deg så mye, dette går nok bra. ♫

♫ But I'm the one living with me ♫

♫ Men jeg er den som lever med meg ♫

♫ and I know how I get. ♫

♫ Og jeg vet hvordan jeg blir. ♫

♫ Your advice is gentle but late. ♫

♫ Rådet ditt er godt, men sent. ♫

♫ If not just a bit patronizing. ♫

♫ Om ikke litt nedlatende. ♫

♫ And that sarcastic tone doesn't help me when I sing. ♫

♫ Og den sarkastiske tonen hjelper meg ikke når jeg synger. ♫

♫ But we shouldn't talk about these things right now, ♫

♫ Men kanskje burde vi ikke snakke om dette akkurat nå, ♫

♫ really, I'm up on stage, and you're in the crowd. Hi. ♫

♫ for jeg er på scenen, og du er i mengden. Hei. ♫

♫ And I'm not making fun of unnurtured, irrational fear, ♫

♫ Og jeg gjør ikke narr av en velpleid, rasjonell frykt, ♫

♫ and if I wasn't ready to face this, ♫

♫ og hvis jeg ikke var klar for å møte den, ♫

♫ I sure as hell wouldn't be here. ♫

♫ ville jeg søren ikke vært her! ♫

♫ But if I belt one note out clearly, ♫

♫ Men hvis jeg synger en note klart, ♫

♫ you'll know I'm recovering slowly but surely. ♫

♫ da vet du jeg kommer meg sakte men sikkert. ♫

♫ And maybe next week, I'll set my guitar ringin' ♫

♫ Og kanskje neste uke, lyder gitaren min bra ♫

♫ my voice clear as water, and everyone singin'. ♫

♫ min stemme klart som vann, og alle synger med. ♫

♫ But probably I'll just get up and start groovin', ♫

♫ Men antakelig begynner jeg å groove ♫

♫ my vocal cords movin', ♫

mine stemmebånd å tute ♫

♫ at speeds slightly faster than sound. ♫

♫ i hastigheter raskere enn lydens. ♫

(Applause)

(Applaus)