What makes a language... a language? - Martin Hilpert

Translator: Ida Malene Bjerkomp Reviewer: Thomas Bedin

The distinct forms of speech heard

De tydelige formene for tale hørt

around Bremen, Germany and Interlaken, Switzerland

rundt Bremen i Tyskland og Interlaken i Sveits

are considered regional dialects of the German language.

blir ansett som regionale dialekter av det tyske språket.

And yet, when someone from Bremen is visiting the Swiss Alps,

Og likevel, når noen fra Bremen besøker de Sveitsiske alpene,

the conversations they hear between locals will likely be incomprehensible to them.

vil samtalene de hører mellom lokale sannsynligvis være uforståelige.

Similarly, outside of China,

På samme måte som man utenfor Kina

Mandarin and Cantonese are often referred to as Chinese dialects.

refererer til mandarin og kantonesisk som to kinesiske dialekter.

But they’re even more dissimilar than Spanish and Italian.

Men de er enda mer ulike enn spansk og italiensk.

On the other hand, speakers of Danish, Norwegian, and Swedish,

På en annen side kan de som snakker dansk, norsk og svensk,

which are recognized as three distinct languages,

som er kjent som tre forskjellige språk,

can usually communicate in their native tongues with little difficulty.

vanligvis kommunisere på sitt morsmål uten store vanskeligheter.

And Turkish language soap operas, broadcast without dubbing or subtitles,

Og tyrkiske såpeoperaer som ikke er dubbet eller tekstet,

are some of the most popular shows in Azeri-speaking Azerbaijan.

er noen av det mest populære programmene i azeri-talende Aserbajdsjan.

So, when is a form of speech considered a dialect versus a language?

Når er en måte å snakke på ansett som en dialekt kontra et språk?

It seems reasonable that the degree of mutual intelligibility would determine

Det virker fornuftig at graden av felles forståelse skulle avgjøre

whether two ways of speaking are classified as separate languages

om to måter å snakke på klassifiseres som separate språk

or as dialects of the same language.

eller som dialekter av samme språk.

But as we've seen, there are many occasions where this is not the case.

Men som vi har sett, er dette ofte ikke tilfellet.

Perhaps surprisingly, the distinction between a language and a dialect

Det er kanskje ikke overraskende, men forskjellen mellom språk og dialekt

usually has nothing to do with pronunciation, vocabulary,

har vanligvis ingenting å gjøre med uttale, ordforråd

or any other linguistic features.

eller noen andre lingvistiske funksjoner.

However, it’s not coincidental, either.

Likevel er det ikke tilfeldig heller.

It’s a matter of politics.

Det handler om politikk.

The basis for what’s officially deemed a language

Grunnlaget for hva som offisielt er ansett som et språk

was shaped by the emergence of a European nation states beginning around the 1500s.

ble utformet av fremveksten av europeiske stater rund 1500-tallet.

In order to establish and maintain centralized governments,

For å etablere og opprettholde sentraliserte regjeringer,

clear territorial boundaries, and state-sponsored education systems,

klare territoriale grenser, og statsstøttet undervisning,

many nation states promoted a standardized language.

promoterte mange stater et standardisert språk.

Which form of speech was chosen to be the standard language

Hvilket språk som ble valgt for å være standardspråket

was usually based on what people spoke in the capital.

var vanligvis basert på hva folk snakket i hovedstaden.

And while other forms of speech persisted, they were often treated as inferior.

Selv om andre former for tale vedvarte, ble de ofte behandlet som mindreverdige.

This tradition extended across the globe with European colonization

Denne tradisjonen spredte seg verden over med den europeiske kolonitiden

and into modern times.

og inn i moderne tid.

Italy, for example, has at least 15 of what might be called regional dialects.

Italia har for eksempel minst 15 regionale dialekter.

One of them, the Florentine dialect,

En av dem, den florentinske dialekten,

became known as Standard Italian when the country politically unified in 1861.

ble kjent som standard italiensk da landet ble politisk forent i 1861.

It was selected because legendary authors like Dante and Machiavelli

Det ble valgt fordi legendariske forfattere som Dante og Machiavelli

used it in their original works,

brukte det i sine originale arbeider.

And it came to represent an image of Italian national identity

Det representerte et bilde på en italiensk nasjonal identitet

that some found particularly desirable.

som noen fant spesielt ønskelig.

Later on, in his attempt to establish a unified, fascist state,

Senere, i et forsøk på å etablere en forent, fasciststat,

Italian dictator Benito Mussolini saw language standardization

så den italienske diktatoren Benito Mussolini på språkstandardisering

as an important objective.

som et viktig mål.

His government promoted standard Italian while prohibiting other forms of speech

Hans regjering fremmet standard italiensk og forbød andre talemåter

from the public sphere,

i det offentlige rom,

framing them as backward and unsophisticated.

fremstilte dem som tilbakestående og usofistikerte.

In everything from job applications to court testimonies,

I alt fra jobbsøknader til vitneforklaringer i retten,

standard languages act as gatekeepers around the world.

fungerer standardspråk som portvakter rundt om i verden.

For instance, one 1999 study showed that landlords responded to apartment inquiries

I en studie fra 1999, kunne man se at utleiere svarte på henvendelser

based on what form of speech their prospective tenants used.

basert på hvilken form for tale de potensielle leierne brukte.

When callers spoke African-American Vernacular English, or AAVE,

Når de som ringte snakket afroamerikansk engelsk dagligtale,

landlords were more likely to reject their inquiries.

var det større sannsynlighet for at utleiere avviste henvendelsene.

When they spoke so-called Standard American English,

Når de snakket såkalt standard amerikansk-engelsk,

which is often associated with whiteness,

som ofte blir forbundet med hvithet,

landlords responded more positively.

svarte utleierne mer positivt.

Both of these forms of speech are considered English dialects.

Begge disse formene for tale er ansett som engelske dialekter.

In the United States, some people have cast AAVE

I USA ser noen folk på afroamerikansk engelsk dagligtale

as an incorrect or simplified version of mainstream US English.

som en uriktig eller forenklet versjon av vanlig amerikansk-engelsk.

But AAVE follows consistent grammatical rules

Afroamerikansk engelsk dagligtale følger grammatiske regler konsekvent

every bit as sophisticated as other forms of English.

like sofistikert som andre former engelsk.

Linguists tend to avoid the term dialect altogether.

Språkforskere pleier å unngå begrepet dialekter helt.

Instead, many opt to call different forms of speech “varieties.”

Isteden velger mange å kalle forskjellige former av tale “variasjoner”.

This way, languages are seen as groups of varieties.

På denne måten blir språk sett på som grupper av varieteter.

So the English language is made up of varieties

Så det engelske språket består av varieteter

including Standard British and American English, AAVE,

inkludert standard britisk, amerikansk-engelsk, afroamerikansk engelsk

Nigerian English, Malaysian English, and many others.

nigeriansk engelsk, malaysisk engelsk, og mange andre.

Each has its own unique history and characteristic pronunciation,

Alle har sin egen unike historie og karakteristiske uttale,

vocabulary, and grammatical structures.

ordforråd og grammatiske strukturer.

But the dividing line between varieties is murky.

Skillelinjen mellom varietetene er uklare.

Human language, in all its cross-pollinating, ever-evolving glory,

Menneskelig språk i sin krysspollinerene, stadig utviklende herlighet,

naturally resists the impulse to sort it into neat buckets.

gjør naturlig motstand mot impulsen om å sorteres i ryddige bolker.

Oftentimes, forms of speech exist on a kind of linguistic continuum

Ofte eksisterer former for tale på en slags lingvistisk sammenheng

where they overlap with others,

hvor de overlapper med andre,

and the differences between them are gradual—

og forskjellene mellom dem er gradvise,

not clear cut.

ikke tydelige.

And that’s the confounding beauty of the dynamic, diverse,

Det er den forvirrende skjønnheten av et dynamisk, mangfoldig

og blendende univers av menneskelig kommunikasjon.

and dazzling universe of human communication.