How economic inequality harms societies | Richard Wilkinson

Translator: Steve K. Sporøy Reviewer: Marit Bugge

You all know the truth of what I'm going to say.

Dere vet alle sannhetene om det jeg kommer til å si.

I think the intuition that inequality is divisive and socially corrosive

Jeg tror intuisjonen om at ulikhet er splittende og sosialt nedbyggende

has been around since before the French Revolution.

har vært gjeldene siden den franske revolusjon.

What's changed

Det som er endret

is we now can look at the evidence,

er at vi nå kan se på bevisene

we can compare societies, more and less equal societies,

og vi kan sammenligne, mer eller mindre ulike samfunn,

and see what inequality does.

og se hva som skiller disse og få oversikt over hva ulikhet gjør med dem.

I'm going to take you through that data

Jeg skal nå presentere data relatert til dette

and then explain why

og forklare hvorfor

the links I'm going to be showing you exist.

koblingene jeg viser, eksisterer.

But first, see what a miserable lot we are.

Men la oss først se hvilken miserabel gjeng vi er.

(Laughter)

(Latter)

I want to start though

Jeg vil starte med

with a paradox.

et paradoks.

This shows you life expectancy

Dette viser forventede levealder

against gross national income --

satt opp mot brutto nasjonalprodukt,

how rich countries are on average.

og hvordan rike land i gjennomsnitt arter seg.

And you see the countries on the right,

Og dere ser at landene til høyere,

like Norway and the USA,

som Norge og USA,

are twice as rich as Israel, Greece, Portugal on the left.

er dobbelt så rike som Israel, Hellas, Portugal til venstre.

And it makes no difference to their life expectancy at all.

Uten at det gjør noe forskjell i forventet levetid.

There's no suggestion of a relationship there.

Det er ingen korrelasjon der.

But if we look within our societies,

Men om vi ser innenfor disse samfunnene,

there are extraordinary social gradients in health

ja da vises det store forskjeller relatert til helse

running right across society.

innen samfunnet.

This, again, is life expectancy.

Noe som igjen innvirker på forventet levetid.

These are small areas of England and Wales --

Dette viser små områder i England og Wales --

the poorest on the right, the richest on the left.

de fattigste til høyre og de rikeste til venstre.

A lot of difference between the poor and the rest of us.

Det viser stor forskjell på de fattige og resten av oss.

Even the people just below the top

Selv for de som er rett under topp siktet

have less good health

har dårligere helse

than the people at the top.

enn de på toppen.

So income means something very important

Så inntekt har stor innvirkning

within our societies,

innenfor et samfunn,

and nothing between them.

og ingenting å si på tvers av dem!

The explanation of that paradox

Forklaringen på dette paradokset

is that, within our societies,

er at, innenfor et samfunn,

we're looking at relative income

ser vi på relativ inntekt,

or social position, social status --

sosial posisjon eller status --

where we are in relation to each other

og hvordan disse står i forhold til hverandre

and the size of the gaps between us.

og størrelsen på forskjellene mellom disse.

And as soon as you've got that idea,

Og når man er på disse tanker

you should immediately wonder:

begynner man umiddelbart å tenke

what happens if we widen the differences,

hva skjer når man øker forskjellene,

or compress them,

eller minsker dem,

make the income differences bigger or smaller?

altså gjør de større eller mindre?

And that's what I'm going to show you.

Og det er det jeg skal vise.

I'm not using any hypothetical data.

Dette er ikke hypotetisk data.

I'm taking data from the U.N. --

Jeg snakker om data fra FN. --

it's the same as the World Bank has --

Det er de samme som verdensbanken operer med --

on the scale of income differences

når det gjelder inntekts forskjeller

in these rich developed market democracies.

i rike utviklingsland eller markedsdemokratier.

The measure we've used,

Målingene vi bruker,

because it's easy to understand and you can download it,

er forståelige og nedlastbare,

is how much richer the top 20 percent

og sammenligner hvor mye de rikeste 20 %

than the bottom 20 percent in each country.

tjener sammenlignet med de 20 % som tjener minst.

And you see in the more equal countries on the left --

Og det dere kan se i mer likhetsbaserte land til venstre --

Japan, Finland, Norway, Sweden --

Japan, Finland, Norge, Sverige --

the top 20 percent are about three and a half, four times as rich

er at de øverste 20 % er omtrent tre og en halv til fire ganger så rike

as the bottom 20 percent.

som de nederste 20 %.

But on the more unequal end --

Men i de mer ulike land som --

U.K., Portugal, USA, Singapore --

U.K., Portugal, USA og Singapore --

the differences are twice as big.

er forskjellene dobbelt så store.

On that measure, we are twice as unequal

I denne målestokken har de dobbelt så store ulikheter

as some of the other successful market democracies.

som andre suksessfulle markedsdemokratier.

Now I'm going to show you what that does to our societies.

Jeg skal nå vise hva dette gjør med våre samfunn.

We collected data on problems with social gradients,

Vi innhentet data om problemer knyttet til sosiale forskjeller,

the kind of problems that are more common

den type problemer som er mest vanlig

at the bottom of the social ladder.

blant de som er nederst på den sosiale rangstigen.

Internationally comparable data on life expectancy,

Internasjonalt sammenlignbare data som forventet levealder,

on kids' maths and literacy scores,

barns matte- og språkkunnskaper,

on infant mortality rates, homicide rates,

grad av barnedødelighet, selvmordsrater,

proportion of the population in prison, teenage birthrates,

andel av befolkning som er fengslet, tenåringsfødsler,

levels of trust,

grad av tillit,

obesity, mental illness --

overvekt, mentale sykdommer--

which in standard diagnostic classification

som med standard diagnostisk klassifisering

includes drug and alcohol addiction --

inkluderer alkohol- og narkotikamisbruk --

and social mobility.

og sosial mobilitet.

We put them all in one index.

Så plasserte vi dem alle i en indeks.

They're all weighted equally.

De ble alle vektet likt.

Where a country is is a sort of average score on these things.

Så vært land får en gjennomsnittlig rating på disse faktorene.

And there, you see it

Og her ser dere resultatet,

in relation to the measure of inequality I've just shown you,

knyttet til målingene av de sosiale forskjeller som jeg akkurat viste dere,

which I shall use over and over again in the data.

og det er disse jeg også vil benytte videre.

The more unequal countries

De mer ulike land

are doing worse

kommer dårligere ut

on all these kinds of social problems.

når det gjelder alle disse sosiale problemene.

It's an extraordinarily close correlation.

Det viser en utrolig sammenfallende korrelasjon.

But if you look at that same index

Men om du ser på den samme indeksen

of health and social problems

knyttet til helse og sosiale problemer

in relation to GNP per capita,

i relasjon til BNP pr innebygger,

gross national income,

gjennomsnittlig nasjonal inntekt,

there's nothing there,

så er det ingen sammenheng,

no correlation anymore.

det er ingen korrelasjon.

We were a little bit worried

Vi ble litt bekymret for at

that people might think

folk skulle tro at

we'd been choosing problems to suit our argument

vi hadde valgt problemer som passet til våre argumenter

and just manufactured this evidence,

og fabrikkert bevisene,

so we also did a paper in the British Medical Journal

så vi laget også en artikkel i "The British Medical Journal"

on the UNICEF index of child well-being.

om UNICEFs indeks om barnevelferd.

It has 40 different components

Den har 40 forskjellige komponenter

put together by other people.

som er satt sammen av andre.

It contains whether kids can talk to their parents,

Den inneholder hvorvidt barn kan prate med sine foreldre,

whether they have books at home,

hvorvidt de har bøker hjemme,

what immunization rates are like, whether there's bullying at school.

hva graden av vaksinasjon er, hvorvidt det er mobbing på skolen.

Everything goes into it.

Alt inngår i denne.

Here it is in relation to that same measure of inequality.

Og her er den, knyttet opp mot de sosiale ulikheter.

Kids do worse in the more unequal societies.

Barn har det verre i mer ulike samfunn.

Highly significant relationship.

Det er en sterk og tydelig sammenheng.

But once again,

Men igjen,

if you look at that measure of child well-being,

om man ser på dataen knyttet til barnevelferd,

in relation to national income per person,

i relasjon til nasjonal inntekt pr person,

there's no relationship,

så er det ingen sammenheng,

no suggestion of a relationship.

ingenting viser antydning til sammenheng.

What all the data I've shown you so far says

Alt det datagrunnlag jeg har vist dere hittil

is the same thing.

viser det samme.

The average well-being of our societies

Den gjennomsnittlige velferd i et samfunn

is not dependent any longer

er ikke lenger avhengig av

on national income and economic growth.

nasjonal inntekt og økonomisk vekst.

That's very important in poorer countries,

Vekst er veldig viktig i fattigere land,

but not in the rich developed world.

men det samme gjelder ikke i den rike og velutviklede delen av verden.

But the differences between us

Men intern forskjellene mellom oss som bor i den velutviklede delen av verden

and where we are in relation to each other

og hvordan vi står i forhold til hverandre

now matter very much.

har nå beviselig en stor betydning.

I'm going to show you some of the separate bits of our index.

Jeg skal nå vise dere noen separate deler av vår indeks.

Here, for instance, is trust.

Her, for eksempel, ser vi tillit.

It's simply the proportion of the population

Det er rett og slett den delen av innbyggerne

who agree most people can be trusted.

som svarer positivt på at man kan stole på folk flest.

It comes from the World Values Survey.

Tallene kommer fra "World Values Survey".

You see, at the more unequal end,

Som dere ser, på de mer ulike stedene,

it's about 15 percent of the population

er det omtrent 15 prosent av befolkningen som

who feel they can trust others.

føler de kan stole på andre.

But in the more equal societies,

Mens i samfunnene med mer likhet,

it rises to 60 or 65 percent.

øker tallet til 60 eller 65 prosent.

And if you look at measures of involvement in community life

Og om man ser på målingene rundt deltakelse i lokalsamfunnet

or social capital,

eller sosial kapital,

very similar relationships

så er det tilsvarende sammenheng --

closely related to inequality.

nært knyttet til ulikhet.

I may say, we did all this work twice.

Vi kan si at vi gjorde alt arbeidet to ganger.

We did it first on these rich, developed countries,

Vi gjorde det først med de rike velutviklede landene,

and then as a separate test bed,

og deretter som en separat test,

we repeated it all on the 50 American states --

repeterte vi alt for de 50 Amerikanske statene --

asking just the same question:

og stilte de samme spørsmålene:

do the more unequal states

er det slik at de statene med større ulikhet

do worse on all these kinds of measures?

viser dårligere resultater på alle disse målingene?

So here is trust from a general social survey of the federal government

Her er resultatene fra en generell sosial undersøkelse gjort av den føderale administrasjonen

related to inequality.

knyttet opp mot sosial ulikhet.

Very similar scatter

Veldig lik sammensetning

over a similar range of levels of trust.

når det gjelder grad av tillit i befolkningen.

Same thing is going on.

Og slik fortsetter det.

Basically we found

Hovedlinjene i det vi fant var

that almost anything that's related to trust internationally

at nesten alt av det vi fant i de internasjonale undersøkelsene

is related to trust amongst the 50 states

fant vi igjen innenfor de 50 statene

in that separate test bed.

i den separate testen.

We're not just talking about a fluke.

Vi snakker altså ikke bare om tilfeldigheter.

This is mental illness.

Dette er mental sykdom.

WHO put together figures

WHO har kommet frem til tallene

using the same diagnostic interviews

gjennom bruk av de samme diagnostiske intervjuer,

on random samples of the population

på et representativt utvalg av befolkningen,

to allow us to compare rates of mental illness

for å muliggjøre en sammenligning av verdiene for mental sykdom

in each society.

i hvert samfunn.

This is the percent of the population

Dette er den prosentvise delen av befolkningen

with any mental illness in the preceding year.

som har hatt en eller annen form for mental sykdom siste år.

And it goes from about eight percent

Og det strekker seg fra cirka 8 prosent

up to three times that --

og opp til 24 prosent --

whole societies

altså, hele samfunn

with three times the level of mental illness of others.

med tre ganger så mye mental sykdom som andre samfunn.

And again, closely related to inequality.

Og igjen, sterkt knyttet sosial ulikhet.

This is violence.

Dette viser vold.

These red dots are American states,

De røde prikkene er Amerikanske stater,

and the blue triangles are Canadian provinces.

og de blå trianglene er Canadiske provinser.

But look at the scale of the differences.

Men se på den tydelige forskjellen.

It goes from 15 homicides per million

Den strekker seg fra 15 drap pr million innbyggere

up to 150.

og opptil 150.

This is the proportion of the population in prison.

Dette er den delen av innbyggerne som er fengslet.

There's a about a tenfold difference there,

Det er nesten 10-gangen i forskjell der,

log scale up the side.

den er ikke logaritmisk.

But it goes from about 40 to 400

Men den går fra 40 til 400

people in prison.

personer i fengsel.

That relationship

Den sammenhengen

is not mainly driven by more crime.

er ikke i hovedsak drevet av at det foregår mer kriminalitet.

In some places, that's part of it.

I noen områder, er nok det en delvis årsak.

But most of it is about more punitive sentencing,

Men det meste av det handler om straffeutmålingen,

harsher sentencing.

strengere dommer.

And the more unequal societies

Og samfunnene med større sosiale forskjeller

are more likely also to retain the death penalty.

har større sannsynlighet for å opprettholde dødsstraff.

Here we have children dropping out of high school.

Her har vi antall barn som dropper ut av videregående skole.

Again, quite big differences.

Igjen, ganske så store forskjeller.

Extraordinarily damaging,

Utrolig ødeleggende,

if you're talking about using the talents of the population.

om man tenker utnyttelse av talentene i befolkningen.

This is social mobility.

Dette er sosial mobilitet.

It's actually a measure of mobility

Det er faktisk en måling av mobilitet

based on income.

basert på inntekt.

Basically, it's asking:

Basisspørsmålet er:

do rich fathers have rich sons

har rike fedre rike sønner

and poor fathers have poor sons,

og fattige fedre fattige sønner,

or is there no relationship between the two?

eller er det ikke noen sammenheng mellom disse to?

And at the more unequal end,

Og for de samfunn med mer ulikhet,

fathers' income is much more important --

så er fedres inntekt mye viktigere --

in the U.K., USA.

som i U.K., USA.

And in Scandinavian countries,

Og i de skandinaviske landene,

fathers' income is much less important.

er fedrenes inntekt veldig mye mindre viktig.

There's more social mobility.

Der er det mer sosial mobilitet.

And as we like to say --

Vi liker å si --

and I know there are a lot of Americans in the audience here --

og jeg vet det er mange amerikanere i publikum her --

if Americans want to live the American dream,

hvis amerikanere vil leve den amerikanske drømmen,

they should go to Denmark.

så bør de flytte til Danmark.

(Laughter)

(Latter)

(Applause)

(Applaus)

I've shown you just a few things in italics here.

Jeg har fremhevet noen problemer her.

I could have shown a number of other problems.

Jeg kunne fremhevet en rekke andre problemer.

They're all problems that tend to be more common

Disse er alle problemer som tenderer til å være mer vanlig

at the bottom of the social gradient.

nær bunnen av den sosiale rangstigen.

But there are endless problems with social gradients

Men det er en endeløs rekke problemer knyttet til den sosiale rangstigen

that are worse in more unequal countries --

som er langt verre i landene med større grad av ulikhet --

not just a little bit worse,

og ikke bare littegrann verre,

but anything from twice as common to 10 times as common.

men alt fra dobbelt så vanlig til ti ganger så vanlig.

Think of the expense,

Tenk på kostnadene,

the human cost of that.

de menneskelige kostnadene knyttet til det.

I want to go back though to this graph that I showed you earlier

Jeg har lyst å gå tilbake til den grafen jeg viste dere tidligere

where we put it all together

der vi satt alt i system

to make two points.

for å vise to viktige poenger.

One is that, in graph after graph,

Det ene er at i graf etter graf,

we find the countries that do worse,

ser vi at de land som kommer dårligst ut,

whatever the outcome,

uansett,

seem to be the more unequal ones,

ser ut til å være de med størst forskjeller,

and the ones that do well

og de som gjøre det bra

seem to be the Nordic countries and Japan.

ser ut til å være de Nordiske landene og Japan.

So what we're looking at

Så det vi ser er at

is general social disfunction related to inequality.

det generelt sett er store sosiale problemer relatert til interne forskjeller.

It's not just one or two things that go wrong,

Og det er ikke bare en eller to ting som går galt,

it's most things.

det er de fleste ting.

The other really important point I want to make on this graph

Det andre virkelig viktige poenget jeg vil poengtere i forhold til denne grafen

is that, if you look at the bottom,

er at, om dere ser nederst her,

Sweden and Japan,

Sverige og Japan,

they're very different countries in all sorts of ways.

de er to veldig forskjellige land på alle måter.

The position of women,

Med tanke på kvinners posisjon,

how closely they keep to the nuclear family,

hvor nære de holder kjernefamilien,

are on opposite ends of the poles

de er på hver sin side av aksen

in terms of the rich developed world.

sett i forhold til velutviklede land.

But another really important difference

Men en annen virkelig viktig forskjell

is how they get their greater equality.

er hvordan de opprettholder sin likhet.

Sweden has huge differences in earnings,

Sverige har store forskjeller i inntekter,

and it narrows the gap through taxation,

og krymper forskjellene gjennom skatter,

general welfare state,

som en generell velferdsstat,

generous benefits and so on.

med generøse fordeler og så videre.

Japan is rather different though.

Japan derimot, gjør det på en annen måte.

It starts off with much smaller differences in earnings before tax.

De har i utgangspunktet mindre inntektsforskjeller før skatt.

It has lower taxes.

Og lavere skatter.

It has a smaller welfare state.

Og en ikke så fremtredende velferdsstat.

And in our analysis of the American states,

Og i vår analyse av de Amerikanske statene,

we find rather the same contrast.

finner vi tilsvarende kontraster.

There are some states that do well through redistribution,

Det er noen stater som gjør det bra basert på differensierte skatter,

some states that do well

og noen som gjør det bra

because they have smaller income differences before tax.

basert på at de har mindre ulikhet i inntekten før skattelegging.

So we conclude

Så vi konkluderer med at

that it doesn't much matter how you get your greater equality,

det ikke er avgjørende hvordan man oppnår større grad av likhet,

as long as you get there somehow.

så lenge likheten øker på et eller annet vis.

I am not talking about perfect equality,

Jeg snakker ikke om fullstendig likhet,

I'm talking about what exists in rich developed market democracies.

jeg snakker den som eksisterer i rike velutviklede markedsdemokratier i dag.

Another really surprising part of this picture

En annen overraskende del av dette bildet

is that it's not just the poor

er at det ikke bare er de fattige som

who are affected by inequality.

berøres av store sosiale forskjeller.

There seems to be some truth in John Donne's

Det ser ut til å være noe sant i John Donnes

"No man is an island."

"No man is an island" (Ingen mann er en øy).

And in a number of studies, it's possible to compare

Og i en rekke studier, er det mulig å sammenligne

how people do in more and less equal countries

hvordan mennesker har det i land med større eller mindre grad av likhet

at each level in the social hierarchy.

på forskjellige nivåer i det sosiale hierarkiet.

This is just one example.

Dette er bare ett eksempel.

It's infant mortality.

Det handler om barnedødelighet

Some Swedes very kindly classified a lot of their infant deaths

Noen svensker var behjelpelig med å klassifisere en hel del svenske barnedød registeringer

according to the British register of general socioeconomic classification.

i henhold til det Britiske registeret for generell sosialøkonomisk klassifisering.

And so it's anachronistically

Så ble de klassifisert

a classification by fathers' occupations,

i henhold til fedrenes yrke,

so single parents go on their own.

så enslige mødre ble holdt utenfor.

But then where it says "low social class,"

Når det står "lavere sosial klasse",

that's unskilled manual occupations.

menes ufaglærte med fysisk arbeid.

It goes through towards the skilled manual occupations in the middle,

Det går så over til faglærte med fysisk arbeid i midten

then the junior non-manual,

og deretter junior stillinger uten fysisk arbeid,

going up high to the professional occupations --

og videre opptil profesjonsyrker --

doctors, lawyers,

leger, advokater,

directors of larger companies.

administrerende i større selskaper.

You see there that Sweden does better than Britain

Dere ser her at Sverige gjør det bedre en Storbritannia

all the way across the social hierarchy.

hele veien gjennom det sosiale hierarkiet.

The biggest differences are at the bottom of society.

De største forskjellene er på bunnen av rangstigen.

But even at the top,

Men selv på toppen

there seems to be a small benefit

ser det ut til å være en liten fordel med

to being in a more equal society.

å leve i et samfunn med mindre forskjeller.

We show that on about five different sets of data

Vi viser dette på omtrent fem ulike datasett

covering educational outcomes

som dekker utdanningsresultater

and health in the United States and internationally.

og helse i de Forente Stater og internasjonalt.

And that seems to be the general picture --

Og det ser ut til at det generelle bilde --

that greater equality makes most difference at the bottom,

om at større ulikhet fører til størst forskjell på bunnen,

but has some benefits even at the top.

men har også fordeler for de på toppen.

But I should say a few words about what's going on.

Men jeg bør si noen ord om hva det er som foregår.

I think I'm looking and talking

Jeg tenker at det jeg har vist og pratet om

about the psychosocial effects of inequality.

er relatert til de psykososiale effektene av ulikhet.

More to do with feelings of superiority and inferiority,

Altså om effekten av følelsen av over- og underlegenhet,

of being valued and devalued,

av å bli verdsatt eller ikke,

respected and disrespected.

om å bli respektert eller ikke.

And of course, those feelings

Og det er selvsagt denne følelse

of the status competition that comes out of that

av statuskonkurranse som dette skaper

drives the consumerism in our society.

som driver forbrukersamfunnet.

It also leads to status insecurity.

Og leder til status usikkerhet.

We worry more about how we're judged and seen by others,

Vi bekymrer oss om hvordan andre ser og oppfatter oss,

whether we're regarded as attractive, clever,

om hvorvidt vi anses som attraktive, smarte,

all that kind of thing.

og så videre.

The social-evaluative judgments increase,

De sosialt evaluerende fordømmelsene øker,

the fear of those social-evaluative judgments.

sammen med frykten for de sosialt evaluerende fordømmelsene.

Interestingly,

Interessant nok,

some parallel work going on in social psychology:

finnes det parallelt arbeid på dette innen sosial psykologi:

some people reviewed 208 different studies

noen undersøkte 208 forskjellige studier

in which volunteers had been invited

der frivillige hadde blitt invitert

into a psychological laboratory

til et psykologisk laboratorium

and had their stress hormones,

og fikk målt graden av stresshormoner i blodet,

their responses to doing stressful tasks, measured.

før og etter at de hadde utført stressfrembringende oppgaver.

And in the review,

Og resultatet--

what they were interested in seeing

det de ønsket å finne ut

is what kind of stresses

var hva slags type stressituasjoner

most reliably raise levels of cortisol,

som mest effektiv økte stress hormonet kortisol,

the central stress hormone.

som er det sentrale stress hormonet.

And the conclusion was

Og konklusjonen var

it was tasks that included social-evaluative threat --

at det var oppgaver som i befattet sosialt evaluerende trusler som var mest effektive--

threats to self-esteem or social status

trusler mot selvfølelsen eller den sosiale statusen

in which others can negatively judge your performance.

der andre kan dømme din innsats.

Those kind of stresses

Disse typer stressfremkallende situasjoner

have a very particular effect

har en veldig spesifikk effekt

on the physiology of stress.

i forhold til psykologisk stress.

Now we have been criticized.

Vi har blitt kritisert.

Of course, there are people who dislike this stuff

Selvsagt er folk som misliker dette

and people who find it very surprising.

og som finner det veldig overraskende.

I should tell you though

Jeg bør uansett fortelle dere

that when people criticize us for picking and choosing data,

at noen beskylder oss for å være selektive med tanke på datagrunnlaget,

we never pick and choose data.

men vi er aldri selektive med datagrunnlaget.

We have an absolute rule

Vi har en regel vi følger fullt ut

that if our data source has data for one of the countries we're looking at,

og det handler om at dersom det eksisterer et datagrunnlag for et land vi undersøker,

it goes into the analysis.

ja da tar vi det alltid med i analysen.

Our data source decides

Våre datakilder avgjør

whether it's reliable data,

hvorvidt datagrunnlaget er til å stole på,

we don't.

ikke vi.

Otherwise that would introduce bias.

Om vi ikke gjorde det, ville vi vært subjektive.

What about other countries?

Hva med andre land?

There are 200 studies

Det finnes 200 studier

of health in relation to income and equality

av helse knyttet opp mot inntekt og sosiale forskjeller

in the academic peer-reviewed journals.

publisert i ulike akademiske tidsskrifter.

This isn't confined to these countries here,

Og de er ikke begrenset til disse landene vi her har sett,

hiding a very simple demonstration.

og det de viser er veldig tydelig.

The same countries,

De samme landene,

the same measure of inequality,

de samme målene for ulikhet,

one problem after another.

og for det ene problemet etter det andre.

Why don't we control for other factors?

Men hvorfor måler vi ikke andre faktorer?

Well we've shown you that GNP per capita

Vi har vist at BNP (Brutto Nasjonal Produkt)

doesn't make any difference.

ikke gjør noen forskjell.

And of course, others using more sophisticated methods in the literature

Og selvfølgelig har andre brukt mer sofistikerte metoder

have controlled for poverty and education

og slik kontrollert for fattigdom, utdanning

and so on.

og så videre.

What about causality?

Hva med årsakssammenhengen?

Correlation in itself doesn't prove causality.

Korrelasjon alene er jo ikke noe bevis.

We spend a good bit of time.

Vi brukte god tid på dette.

And indeed, people know the causal links quite well

Og man kjenner årsakssammenhengene godt

in some of these outcomes.

i flere av disse resultatene.

The big change in our understanding

Det viktige poenget, og det nye her,

of drivers of chronic health

er relatert til helse

in the rich developed world

i den rike utviklede verden

is how important chronic stress from social sources

og hvordan kronisk stress fra sosiale relasjoner

is affecting the immune system,

påvirker vårt immunsystem,

the cardiovascular system.

og hjerte og karsystemet.

Or for instance, the reason why violence

Et annet eksempel, grunnen til at voldsutøvelse

becomes more common in more unequal societies

øker i mer ulike samfunn

is because people are sensitive to being looked down on.

har å gjøre med at folk blir mer sensitive i forhold til å bli sett ned på.

I should say that to deal with this,

Jeg mener at poenget her er at,

we've got to deal with the post-tax things

vi må ta tak i både forskjellene før skatt

and the pre-tax things.

og forskjellene etter skatt.

We've got to constrain income,

Vi må bremse inntekten,

the bonus culture incomes at the top.

og ikke minst bonuskulturen, for toppene.

I think we must make our bosses accountable to their employees

Vi må la lederne stå til ansvar for sine ansatte

in any way we can.

på alle måter vi kan.

I think the take-home message though

Det viktige dere må ta med dere hjem herifra

is that we can improve the real quality of human life

er at vi kan forbedre folks livskvalitet

by reducing the differences in incomes between us.

gjennom å redusere inntektsforskjellene.

Suddenly we have a handle

Vi har da plutselig noe å gripe fatt i når det gjelder

on the psychosocial well-being of whole societies,

den gjennomgående psykososiale velferden i et samfunn

and that's exciting.

og det er spennende.

Thank you.

Tusen takk.

(Applause)

(Applaus)