Why the universe seems so strange | Richard Dawkins

Translator: Magnus Hustveit Reviewer: Martin Hassel

My title: "Queerer than we can suppose: the strangeness of science."

Min tittel: "Særere enn vi kan tenke oss: vitenskapens merkelighet."

"Queerer than we can suppose" comes from J.B.S. Haldane, the famous biologist,

"Særere enn vi kan tenke oss" kommer fra J.B.S. Haldane,

den berømte biologen, som sa, "Jeg mistanker at

who said, "Now, my own suspicion is that the universe is not only queerer

universet ikke bare er særere enn vi tror,

than we suppose, but queerer than we can suppose.

men særere enn vi kan tenke oss.

I suspect that there are more things in heaven and earth

Jeg mistenker at det er mer mellom himmel og jord

than are dreamed of, or can be dreamed of, in any philosophy."

enn blir drømt, eller kan bli drømt om, i noen filosofi."

Richard Feynman sammenlignet nøyaktigheten i kvante-teorier --

Richard Feynman compared the accuracy of quantum theories --

eksperimentelle forutsigelser -- med å spesifisere bredden av Nord-Amerika

experimental predictions --

to specifying the width of North America to within one hair's breadth of accuracy.

innenfor et hårstrås bredde i nøyaktighet.

This means that quantum theory has got to be, in some sense, true.

Dette betyr at kvante-teori i noen forstand må være sann.

Yet the assumptions that quantum theory needs to make

Likevel er antagelsene kvante-teori må begå

in order to deliver those predictions are so mysterious

for å fremlegge de forutsigelsene så mystiske

that even Feynman himself was moved to remark,

at til og med Feynman selv ble presset til å ytre,

"If you think you understand quantum theory,

"Dersom du tror du forstår kvante-teori,

you don't understand quantum theory."

forstår du ikke kvante-teori."

Det er så sært at fysikere griper til en eller annen

It's so queer that physicists resort to one or another

paradoxical interpretation of it.

selvmotstridende tolkning av den.

David Deutsch, som snakker her, i "The Fabric of Reality"

David Deutsch, who's talking here, in "The Fabric of Reality,"

embraces the many-worlds interpretation of quantum theory,

omfavner "mange verdener" tolkningen av kvante-teori,

because the worst that you can say about it

fordi det verste du kan si om den er

is that it's preposterously wasteful.

at den er latterlig sløsende.

It postulates a vast and rapidly growing number of universes existing in parallel,

Den tilsier at det finnes et høyt og stadig økende antall universer

som eksisterer parallelt -- gjensidig umerkbare utenom gjennom

mutually undetectable,

except through the narrow porthole of quantum mechanical experiments.

den trange gluggen i kvantemekaniske eksperimenter.

Og det er Richard Feynman.

And that's Richard Feynman.

Biologen Lewis Wolpert

The biologist Lewis Wolpert believes

that the queerness of modern physics

mener at særheten i moderne fysikk

is just an extreme example.

bare er et ekstremt eksempel. Vitenskap, i motsetning til teknologi,

Science, as opposed to technology,

does violence to common sense.

skader sunn fornuft.

Every time you drink a glass of water, he points out,

Hver gang du drikker et glass vann, viser han til,

the odds are that you will imbibe at least one molecule

er det sannsynlig at du vil få i deg iallefall et molekyl

that passed through the bladder of Oliver Cromwell.

som gikk gjennom blæren til Oliver Cromwell. (Latter)

(Laughter)

It's just elementary probability theory.

Det er bare elementær sannsynlighetsregning.

(Laughter)

The number of molecules per glassful is hugely greater

Antallet molekyler per glass vann er enormt høyere

than the number of glassfuls, or bladdersful, in the world.

enn antallet glass, eller blærer i verden --

And of course, there's nothing special about Cromwell or bladders --

og, selvsagt er det ikke noe spesielt ved Cromwell

you have just breathed in a nitrogen atom

eller blærer. Du har nettopp pustet inn et nitrogen atom

that passed through the right lung of the third iguanodon

som gikk gjennom den høyre lungen til den tredje iguanodonen

to the left of the tall cycad tree.

til venstre for den høye konglepalmen.

"Queerer than we can suppose."

"Særere enn vi kan tenke oss."

What is it that makes us capable of supposing anything,

Hva er det som gjør oss kapable til å tenke oss noe som helst,

and does this tell us anything about what we can suppose?

og sier det oss noe om hva vi kan tenke oss?

Are there things about the universe that will be forever beyond our grasp,

Er det ting om universet som vil være

for alltid utenfor vår rekkevidde, men ikke utenfor rekkevidden til et

but not beyond the grasp of some superior intelligence?

overlegent sinn? Er det ting om universet

Are there things about the universe

that are, in principle, ungraspable by any mind,

som er, grunnlegende, ubegripelige, for noe sinn,

however superior?

uansett hvor overlegent?

The history of science has been one long series of violent brainstorms,

Vitenskapens historie har vært en lang serie

av voldelige idédugnader, imens påfølgende generasjoner

as successive generations have come to terms with

har funnet seg til rette med de økende særhetsgradene

increasing levels of queerness in the universe.

i universet.

We're now so used to the idea that the Earth spins,

Vi er nå så vant til konseptet at Jorden snurrer --

rather than the Sun moves across the sky,

istedet for at Solen beveger seg over himmelen -- at det er vanskelig for oss å innse

it's hard for us to realize

what a shattering mental revolution that must have been.

hvilken knusende sinnsomveltning det må ha vært.

After all, it seems obvious that the Earth is large and motionless,

I bunn og grunn virker det jo åpenbart at Jorden er stor og stillestående,

the Sun, small and mobile.

at Solen er liten og bevegelig. Men det er verdt å huske

But it's worth recalling Wittgenstein's remark on the subject:

Wittgenstein's uttalelse om saken.

"Tell me," he asked a friend, "why do people always say

"Si meg," spurte han en venn, "hvorfor folk alltid sier at det var naturlig

it was natural for man to assume that the Sun went 'round the Earth,

for mennesket å anta at solen gikk rundt jorden

rather than that the Earth was rotating?"

istedet for at jorden roterte?"

And his friend replied, "Well, obviously,

Vennen hans svarte, "Åpenbart fordi det ser ut som om

because it just looks as though the Sun is going round the Earth."

solen går rundt jorden."

Wittgenstein replied, "Well, what would it have looked like

Wittgenstein svarte, "Hvordan ville det da ha sett ut

if it had looked as though the Earth was rotating?"

dersom det hadde sett ut som om jorden roterte?" (Latter)

(Laughter)

Science has taught us, against all intuition,

Vitenskap har lært oss, mot all intuisjon,

that apparently solid things, like crystals and rocks,

at tilsynelatende massive ting, som krystaller og steiner,

are really almost entirely composed of empty space.

består av nesten utelukkende tomrom.

And the familiar illustration is the nucleus of an atom

Og den kjente illustrasjonen om at atomkjernen er en flue

is a fly in the middle of a sports stadium,

midt i en sportsarena og at det neste atomet

and the next atom is in the next sports stadium.

er i den neste arenaen.

So it would seem the hardest, solidest, densest rock

Så det tyder til at den hardeste, mest massive, tetteste steinen

is really almost entirely empty space,

er nesten bare tomrom, avbrutt bare av bittesmå partikler

broken only by tiny particles so widely spaced they shouldn't count.

så spredt at de ikke burde telle.

Why, then, do rocks look and feel solid and hard and impenetrable?

Hvorfor synes og føles steiner da massive og harde og ugjennomtrengelige?

As an evolutionary biologist, I'd say this: our brains have evolved

Som utviklingsbiolog vil jeg svare slik: våre hjerner har utviklet seg

to help us survive within the orders of magnitude, of size and speed

for å hjelpe oss i å overleve innenfor de størrelses- og hastighetsordenene

which our bodies operate at.

som kroppene våre opererer i. Vi utviklet oss aldri for å forflytte oss

We never evolved to navigate in the world of atoms.

i atomverdenen.

If we had, our brains probably would perceive rocks

Hadde vi gjort det, hadde antagelig hjernene våre oppfattet steiner

as full of empty space.

som fulle av tomrom. Steiner føles harde og ugjennomtrengelige

Rocks feel hard and impenetrable

to our hands, precisely because objects like rocks and hands

for hendene våre nettopp fordi gjenstander som steiner og hender

cannot penetrate each other.

ikke kan gjennomtrenge hverandre. Det er derfor nyttig

It's therefore useful

for our brains to construct notions like "solidity" and "impenetrability,"

for hjernene våre å konstruere konsepter som "soliditet" og "ugjennomtrengelighet"

because such notions help us to navigate our bodies

fordi slike konsepter hjelper oss i å bevege kroppene våre gjennom

through the middle-sized world in which we have to navigate.

den mellom-store verdenen vi må forflytte oss gjennom.

Moving to the other end of the scale,

For å bevege oss mot den andre enden, måtte aldri forfedrene våre

our ancestors never had to navigate through the cosmos

forflytte seg gjennom kosmos i hastigheter nærme

at speeds close to the speed of light.

lyshastigheten. Dersom de hadde det, hadde hjernene våre vært bedre

If they had, our brains would be much better at understanding Einstein.

i å forstå Einstein. Jeg vil gi navnet "Midtverden"

I want to give the name "Middle World" to the medium-scaled environment

til det mellomstore miljøet vi har utviklet

in which we've evolved the ability to take act --

evnen til å ta del i -- det har ingenting med Midgard å gjøre

nothing to do with "Middle Earth" --

Midtverden. (Latter)

Middle World.

(Laughter)

We are evolved denizens of Middle World,

Vi er tilpassede innbyggere av Midtverden, og det begrenser

and that limits what we are capable of imagining.

hva vi er kapable til å forestille oss. Du vil ha intuitivt lett

We find it intuitively easy to grasp ideas like,

for å forstå idéer som, når en kanin beveger seg ved den -- liksom

when a rabbit moves at the sort of medium velocity

mellom-hastigheten som en kanin og andre Midtverden gjenstander beveger seg,

at which rabbits and other Middle World objects move,

and hits another Middle World object like a rock, it knocks itself out.

og treffer en annen Midtverden gjenstand, som en stein, så setter den seg ut av spill.

May I introduce Major General Albert Stubblebine III,

Får jeg presentere Generalmajor Albert Stubblebine III

commander of military intelligence in 1983.

kommandør av militær etterretning i 1983.

"...[He] stared at his wall in Arlington, Virginia, and decided to do it.

Han stirret på veggen sin i Arlington, Virginia og bestemte seg for å gjøre det.

As frightening as the prospect was, he was going into the next office.

Likegyldig hvor skummel muligheten var, så skulle han gå inn i det neste kontoret.

He stood up and moved out from behind his desk.

Han reiste seg, og flyttet seg ut fra bak pulten sin.

'What is the atom mostly made of?' he thought, 'Space.'

Hva er atomet for det meste lagd av? tenkte han. Tomrom.

He started walking. 'What am I mostly made of? Atoms.'

Han begynte å gå. Hva er jeg for det meste lagd av? Atomer.

He quickened his pace, almost to a jog now.

Han økte tempoet sitt, nesten til joggetempo.

'What is the wall mostly made of?'

Hva er veggen for det meste lagd av? Atomer.

(Laughter)

'Atoms!'

All I have to do is merge the spaces.

Alt jeg trenger å gjøre er å føre tomrommet sammen.

Så, slo General Stubblebine nesen sin hardt i veggen

Then, General Stubblebine banged his nose hard on the wall of his office.

på kontoret sitt. Stubblebine, som kommanderte 16,000 soldater,

Stubblebine, who commanded 16,000 soldiers,

was confounded by his continual failure to walk through the wall.

var forbasket av sin vedvarende manglende evne til å gå gjennom veggen.

He has no doubt that this ability will one day be a common tool

Han har ingen tvil om at denne evnen vil, en dag, være et vanlig verktøy

in the military arsenal.

i det militære arsenal. Hvem ville køddet med en armé

Who would screw around with an army that could do that?"

som kunne gjøre det? Det er fra en artikkel i Playboy.

That's from an article in Playboy,

which I was reading the other day.

som jeg leste her om dagen. (Latter)

(Laughter)

I have every reason to think it's true;

Jeg har all grunn til å tro at den er sann; jeg leste Playboy

I was reading Playboy because I, myself, had an article in it.

siden jeg selv hadde en artikkel i det. (Latter)

(Laughter)

Unaided human intuition, schooled in Middle World,

Uhjulpet mennesklig intuisjon fra Midtverden

finds it hard to believe Galileo when he tells us

synes det er vanskelig å tro Galileo når han forteller oss

a heavy object and a light object, air friction aside,

at et tungt og et lett objekt, uten luftfriksjon,

would hit the ground at the same instant.

ville truffet bakken samtidig.

And that's because in Middle World, air friction is always there.

Og det er fordi luftfriksjonen alltid er tilstede i Midtverden.

If we'd evolved in a vacuum,

Hvis vi hadde utviklet oss i vacuum ville vi ha forventet

we would expect them to hit the ground simultaneously.

at de skulle treffe bakken samtidig. Hvis vi var bakterier,

If we were bacteria,

constantly buffeted by thermal movements of molecules,

som konstant påvirkes av termiske bevegelse fra molekyler,

it would be different.

ville det vært annerledes,

But we Middle-Worlders are too big to notice Brownian motion.

men vi Midtverden-innbyggere er for store til å legge merke til Brownsk bevegelse.

In the same way, our lives are dominated by gravity,

På samme måte, er våre liv dominerte av tyngdekraft

but are almost oblivious to the force of surface tension.

imens vi ikke merker overflatespenning.

A small insect would reverse these priorities.

Et lite innsekt villehatt omvendte prioriteter.

Steve Grand -- he's the one on the left,

Steve Grand -- det er han til venstre,

Douglas Adams is on the right.

Douglas Adams er til høyre -- Steve Grand, i boken hans

Steve Grand, in his book, "Creation: Life and How to Make It,"

Skapelse: Liv og hvordan man lager det, er direkte fornærmende

is positively scathing about our preoccupation with matter itself.

mot vår opptatthet over materie.

We have this tendency to think that only solid, material things

Vi har en tendens til å tenke at bare massive, materielle ting

are really things at all.

er ting i det hele tatt. Bølger av elektromagnetisk fluktasjon

Waves of electromagnetic fluctuation in a vacuum seem unreal.

i et vakuum virker uvirkelig.

Victorians thought the waves had to be waves in some material medium:

Under Dronning Victoria trodde man at bølger måtte være være bølger i noe --

the ether.

eteren. Men vi finner trøst i ekte materie bare fordi

But we find real matter comforting

only because we've evolved to survive in Middle World,

vi har tilpasset oss Midtverden

where matter is a useful fiction.

hvor konseptet materie er nyttig.

A whirlpool, for Steve Grand, is a thing with just as much reality

En virvelvind, er for Steve Grand, en virkelig ting like mye

as a rock.

som en stein.

In a desert plain in Tanzania,

På en ørkenslette i Tanzania, i skyggen av vulkanen

in the shadow of the volcano Ol Doinyo Lengai,

OI Donyo Lengai, fins en sanddyne lagd av vulkansk aske.

there's a dune made of volcanic ash.

The beautiful thing is that it moves bodily.

Det vakre er at den beveger seg kropslig.

It's what's technically known as a "barchan,"

Det er det som teknisk sett er kjent som en barchan, og hele sanddynen

and the entire dune walks across the desert in a westerly direction

vandrer over ørkenen mot vest

at a speed of about 17 meters per year.

i en hastighet på 17 meter om året.

It retains its crescent shape and moves in the direction of the horns.

Den holder på halvmåne formen og flytter seg mot hornene.

What happens is that the wind blows the sand up the shallow slope

Det som skjer er at vinden blåser sanden

opp den slake bakken på den andre siden, og så,

on the other side,

and then, as each sand grain hits the top of the ridge, it cascades down

når hvert sandkorn treffer toppen av kanten,

faller den ned på innsiden av halvmånen,

on the inside of the crescent,

and so the whole horn-shaped dune moves.

og sånn flytter hele den horn-formede sanddynen seg.

Steve Grand points out that you and I are, ourselves,

Steve Grand gjør oss oppmerksomme på at du og jeg, selv,

more like a wave than a permanent thing.

er mer som bølger enn permanente ting.

He invites us, the reader,

Han inviterer oss, leseren, til å "tenke oss en opplevelse

to think of an experience from your childhood,

fra barndommen -- noe du husker klart,

something you remember clearly,

something you can see, feel, maybe even smell,

noe du kan se, føle, kanskje til og med lukte,

as if you were really there.

som om du virkelig var der.

After all, you really were there at the time, weren't you?

Alt i alt, var du jo der da, ikke sant?

How else would you remember it?

Hvordan ellers ville du husket det?

But here is the bombshell: You weren't there.

Men her kommer bomben: Du var ikke der.

Not a single atom that is in your body today

Ikke et eneste atom som er i kroppen din idag var der

was there when that event took place.

når hendelsen tok sted. Materie flyter fra sted til sted

Matter flows from place to place

and momentarily comes together to be you.

og i et lite øyeblikk er det deg.

Whatever you are, therefore,

Hva du nå enn er, er du, altså, ikke det

you are not the stuff of which you are made.

du er lagd av.

If that doesn't make the hair stand up on the back of your neck,

Hvis det ikke gir deg gåsehud i nakken,

read it again until it does, because it is important.

les det igjen til du får det, for det er viktig."

So "really" isn't a word that we should use with simple confidence.

Så "virkelig" er ikke et ord vi bør bruke med enkel selvsikkerhet.

If a neutrino had a brain,

Hvis en neutrino hadde en hjerne,

which it evolved in neutrino-sized ancestors,

som den hadde utviklet i nøytrino-størrelses forfedre,

it would say that rocks really do consist of empty space.

ville den sagt at steiner faktisk er lagd av tomrom.

We have brains that evolved in medium-sized ancestors

Vi har hjerner som utviklet seg i mellomstore forfedre

which couldn't walk through rocks.

som ikke kunne gå gjennom steiner.

"Really," for an animal, is whatever its brain needs it to be

"Virkelig," for et dyr, er det hjernen trenger at den er

in order to assist its survival.

for å overleve,

And because different species live in different worlds,

og siden forskjellige dyr bor i forskjellige verdener,

there will be a discomforting variety of "reallys."

kommer det til å finnes en en urovekkende variasjon av virkelig'er

What we see of the real world is not the unvarnished world,

Det vi ser av den virkelige verden er ikke den ulakkerte verden

but a model of the world, regulated and adjusted by sense data,

men en modell av verden, regulert og forandret av sanseinntrykk,

but constructed so it's useful for dealing with the real world.

men bygd opp så den er nyttig for å ha med den virkelige verden å gjøre.

The nature of the model depends on the kind of animal we are.

Modellens natur avhenger av hva slags dyr vi er.

A flying animal needs a different kind of model

Et flyvende dyr trenger en annen modell

from a walking, climbing or swimming animal.

enn et gående, klatrende eller svømmende dyr.

A monkey's brain must have software capable of simulating

En apekatts hjerne må ha software som kan simulere

a three-dimensional world of branches and trunks.

en tredimensjonal verden av kvister og stokker.

A mole's software for constructing models of its world will be customized

En mulvarps software for å konstruere modeller av sin verden

vil være tilpasset for underjordisk bruk.

for underground use.

A water strider's brain doesn't need 3D software at all,

En vannløpers hjerne trenger ikke 3D software i det hele tatt,

since it lives on the surface of the pond,

siden den lever på overflaten av dammen

in an Edwin Abbott flatland.

i et Edwin Abbott flatland.

I've speculated that bats may see color with their ears.

Jeg har spekulert at flaggermus kanskje ser farger med ørene.

The world model that a bat needs in order to navigate

Den verdensmodellen som en flaggermus trenger for å navigere

through three dimensions catching insects

gjennom tre dimensjoner når den fanger insekter

must be pretty similar to the world model that any flying bird --

må være ganske lik den som noen flygende fugl,

a day-flying bird like a swallow -- needs to perform the same kind of tasks.

en dag-flyvende fugl som en svale, trenger for å utføre

de samme typene oppgaver.

The fact that the bat uses echoes in pitch darkness

Det faktum at flaggermusen bruker ekko i stummende mørke

to input the current variables to its model,

for å mate inn de nåværende variablene i modellen,

while the swallow uses light, is incidental.

imens svalen bruker lys, er tilfeldig.

Bats, I've even suggested, use perceived hues, such as red and blue,

Flaggermus, foreslo jeg til og med, bruker skjær, som rød og blå,

as labels, internal labels, for some useful aspect of echoes --

som merkelapper, interne merkelapper, for et eller annet brukbart aspekt av ekkoer --

perhaps the acoustic texture of surfaces, furry or smooth and so on --

kanskje den akustiske overflateteksturen, lodden eller glatt og så videre,

in the same way as swallows or indeed, we, use those perceived hues --

på samme måten som svaner eller, faktisk, vi, bruker de

mottatte skjærene -- rødskjær og blåskjær og så videre --

redness and blueness, etc. --

to label long and short wavelengths of light.

for å markere lange bølgelengder for lys.

There's nothing inherent about red that makes it long wavelength.

Det er ikke noe spesielt ved rødfargen som gjør den til lang bølgelengde.

The point is that the nature of the model is governed by how it is to be used,

Og poenget er at modellens natur er styrt av

hvordan den skal brukes, istedet for av den sanselige modaliteten som er inni bildet.

rather than by the sensory modality involved.

J.B.S. Haldane himself had something to say about animals

J.B.S. Haldane selv hadde noe å si om dyr

whose world is dominated by smell.

hvis verden dominert av lukt.

Dogs can distinguish two very similar fatty acids, extremely diluted:

Hunder kan skille mellom to veldig like fete syrer, ekstremt utblandet:

caprylic acid and caproic acid.

caprylic syre og caproic syre.

The only difference, you see,

Den eneste forskjellen, som dere ser, er at en har et ekstra par

is that one has an extra pair of carbon atoms in the chain.

karbon atomer i kjeden.

Haldane guesses that a dog would probably be able to place the acids

Haldane gjetter at en hund antagelig kan plassere syrene

in the order of their molecular weights by their smells,

i rekkefølge etter molekylvekt på bakgrunn av lukt,

just as a man could place a number of piano wires

akkurat som at en man kan plassere et antall pianostrenger

in the order of their lengths by means of their notes.

i rekkefølge etter lengde på bakgrunn av notene deres.

Now, there's another fatty acid, capric acid,

Det finnes en annen fet syre, capric syre,

which is just like the other two,

som er akkurat som de andre to,

except that it has two more carbon atoms.

bortsett fra at den har to karbon atomer til.

A dog that had never met capric acid would, perhaps,

En hund som aldri har kommet borti capric syre ville, kanskje,

have no more trouble imagining its smell

ikke hatt noe mer problem med å tenke seg lukten den har enn vi ville hatt problemer

than we would have trouble imagining a trumpet, say,

med å tenke oss en trumpet spille, si, en note høyere

playing one note higher than we've heard a trumpet play before.

enn vi har hørt en trumpet spille før.

Perhaps dogs and rhinos and other smell-oriented animals smell in color.

Kanskje hunder og nesehorn og andre lukt-orienterte dyr

lukter farger. Og argumentet ville vært

And the argument would be exactly the same as for the bats.

nøyaktig som med flaggermus.

Middle World -- the range of sizes and speeds

Midtverden -- det spekteret av størrelser og hastigheter

which we have evolved to feel intuitively comfortable with --

som vi har utviklet oss til å føle oss intuitivt komfortable med --

is a bit like the narrow range of the electromagnetic spectrum

er litt som den lille delen av det elektromagnetiske spekteret

that we see as light of various colors.

som vi oppfatter som synlig lys.

We're blind to all frequencies outside that,

Vi er blinde ovenfor alle de andre frekvensene,

unless we use instruments to help us.

med mindre vi bruker instrumenter til å hjelpe oss.

Middle World is the narrow range of reality

Midtverden er det smale spekteret av virkelighet

which we judge to be normal, as opposed to the queerness

som vi anser som normalt, i motsetning til særheten

of the very small, the very large and the very fast.

til det som er veldig lite, veldig stort eller veldig raskt.

We could make a similar scale of improbabilities;

Vi kunne lagd en lignende skala for usannsynlighet;

nothing is totally impossible.

ingenting er helt umulig.

Miracles are just events that are extremely improbable.

Mirakler er bare ekstremt usannsynlige hendelser.

A marble statue could wave its hand at us;

En marmorstatue kunne vinket til oss; alle atomene som

the atoms that make up its crystalline structure

krystallstrukturen består av vibrerer frem og tilbake uansett.

are all vibrating back and forth anyway.

Because there are so many of them,

Fordi det er så mange av dem,

and because there's no agreement among them

og fordi det ikke finnes noen enighet

in their preferred direction of movement,

om hvilken retning er foretrukket for bevegelse, blir marmoren

the marble, as we see it in Middle World, stays rock steady.

som vi ser i Midtverden stødig som en stein.

But the atoms in the hand could all just happen to move

Men atomene i hånden kunne tilfeldigvis beveget seg

the same way at the same time, and again and again.

samme vei, samtidig, og igjen og igjen.

In this case, the hand would move,

I dette tilfelle, ville hånden beveget seg og vi ville sett den vinke til oss

and we'd see it waving at us in Middle World.

i Midtverden. Oddsen mot det er, selvsagt, så store

The odds against it, of course, are so great

that if you set out writing zeros at the time of the origin of the universe,

at hvis du hadde satt igang med å skrive null'er når Universet

ble til, ville du ikke ha skrevet nok null'er

you still would not have written enough zeros to this day.

den dag idag.

Evolution in Middle World has not equipped us

to handle very improbable events; we don't live long enough.

Utvikling i Midtverden har ikke utstyrt oss til å takle

veldig usannsynlige hendelse; vi lever ikke lenge nok.

In the vastness of astronomical space and geological time,

I den storheten som er astronomisk rom og geologisk tid,

that which seems impossible in Middle World

er det som virker umulig i Midtverden

might turn out to be inevitable.

kanskje uunngåelig.

One way to think about that is by counting planets.

En måte å tenke på det er ved å telle planeter.

We don't know how many planets there are in the universe,

Vi vet ikke hvor mange planeter som finnes i Universet,

but a good estimate is about 10 to the 20, or 100 billion billion.

men et godt anslag er ti i tyvende potens, eller hundre milliarder milliarder.

And that gives us a nice way to express our estimate of life's improbability.

Og det gir oss en fin måte å uttrykke vårt anslag

for livs usannsynlighet.

We could make some sort of landmark points along a spectrum of improbability,

Kunne lagd noen landemerke punkter

langs med et spekter av usannsynlighet, som kanskje ville sett ut som

which might look like the electromagnetic spectrum we just looked at.

det elektromagnetiske spekteret vi nettopp så på.

If life has arisen only once on any --

Hvis liv bare har oppstått en gang på noen --

life could originate once per planet, could be extremely common

hvis -- hvis liv kunne -- jeg mener, hvis liv kunne oppstå en gang per planet,

kunne vært ekstremt vanlig, eller det kan oppstå en gang per stjerne,

or it could originate once per star

or once per galaxy or maybe only once in the entire universe,

eller en gang per galakse, eller bare en gang i hele Universet,

in which case it would have to be here.

I hvilket tilfelle det må være her. Og et sted der oppe

And somewhere up there would be the chance

that a frog would turn into a prince,

ville sjansen for at en frosk ble til en prins være

and similar magical things like that.

og lignende magiske ting som det.

If life has arisen on only one planet in the entire universe,

Hvis liv har oppstått på bare en planet i hele Universet,

that planet has to be our planet, because here we are talking about it.

da må den planeten være vår planet, siden vi er her og prater om det.

And that means that if we want to avail ourselves of it,

Og det betyr at hvis vi vil bruke det,

we're allowed to postulate chemical events in the origin of life

kan vi tillate oss å postulere kjemiske hendelser i livets opprinnelse

which have a probability as low as one in 100 billion billion.

som har en sannsynlighet så lav som en av hundre milliarder milliarder.

I don't think we shall have to avail ourselves of that,

Jeg tror ikke vi trenger å tillate oss det,

because I suspect that life is quite common in the universe.

fordi jeg mistenker at liv er ganske vanlig i Universet.

And when I say quite common, it could still be so rare

Og når jeg sier ganske vanlig, kan det fortsatt være så sjeldent

that no one island of life ever encounters another,

at ingen enkelt øy av liv noen sinne møter på en annen,

which is a sad thought.

som er en trist tanke.

How shall we interpret "queerer than we can suppose?"

Hvordan skal vi tolke "særere enn vi kan tenke oss?"

Queerer than can in principle be supposed,

Særere enn i prinsippet kan tenkes,

or just queerer than we can suppose, given the limitations

eller bare særere enn vi kan tenke oss, gitt våre begrensninger

of our brain's evolutionary apprenticeship in Middle World?

i vår hjernes utviklingsmessige læretid i Midtverden?

Could we, by training and practice,

Kunne vi, ved trening og øvelse, fri oss

emancipate ourselves from Middle World

fra Midtverden og oppnå en slags intuitiv,

and achieve some sort of intuitive as well as mathematical understanding

like som matematisk, forståelse av det bittelille

of the very small and the very large?

og det kjempestore? Jeg vet virkelig ikke svaret.

I genuinely don't know the answer.

I wonder whether we might help ourselves to understand, say, quantum theory,

Jeg lurer på om det kanskje ville hjulpet oss med å forstå, si,

if we brought up children to play computer games

kvanteteori, hvis vi oppdro barn til å spille dataspill,

beginning in early childhood,

som starter tidlig i barndommen, som har en slags

which had a make-believe world of balls going through two slits on a screen,

liksomverden av baller som går gjennom to sprekker på en skjerm,

a world in which the strange goings-on of quantum mechanics were enlarged

en verden i hvilket de sære hendelser i i kvantemekanik

ble blåst opp av datamaskinens virkelighetsflukt,

by the computer's make-believe,

so that they became familiar on the Middle-World scale of the stream.

sånn at de ble kjent med strømmens Midtverden.

And similarly, a relativistic computer game,

Og, lignende, et relativistisk dataspill i hvilket

in which objects on the screen manifest the Lorentz contraction, and so on,

objekter på skjermen manifesterer Lorenz sammentrekning, og så videre,

to try to get ourselves -- to get children into the way of thinking about it.

for å prøve å få oss i riktige tankebaner --

få barn inn i tankebanene.

I want to end by applying the idea of Middle World

Jeg vil til slutt bruke Midtverden idéen

to our perceptions of each other.

på våre inntrykk av hverandre.

Most scientists today subscribe to a mechanistic view of the mind:

De fleste vitenskapsfolk idag har et mekanisk syn på sinnet:

we're the way we are because our brains are wired up as they are,

Vi er som vi er fordi hjernene våre er koblet sammen som de er;

our hormones are the way they are.

hormonene våre er som de er.

We'd be different, our characters would be different,

Vi hadde vært annerledes, karakteren vår ville vært annerledes,

if our neuro-anatomy and our physiological chemistry were different.

om neuro-anatomien og den fysiologiske kjemien vår var annerledes.

But we scientists are inconsistent.

Men vi vitenskapsfolk er inkonsistente. Hvis vi var konsistente,

If we were consistent,

our response to a misbehaving person, like a child-murderer,

skulle vår respons på en person som oppfører seg feil, som en barnemorderer,

should be something like:

være noe sånn som, denne enheten har en feilfungerende komponent;

this unit has a faulty component; it needs repairing.

den trenger å repareres. Det er ikke det vi sier.

That's not what we say.

What we say -- and I include the most austerely mechanistic among us,

Det vi sier -- og jeg inkluderer de mest strengt mekanistiske av oss,

which is probably me --

som antagelig er meg --

what we say is, "Vile monster, prison is too good for you."

det vi sier er, "Fæle monster, fengsel er for bra for deg."

Or worse, we seek revenge, in all probability thereby triggering

Eller enda verre, vi søker hevn, i all sannsynlighet starter det

the next phase in an escalating cycle of counter-revenge,

den neste fasen i en stigende syklus av hevngjerninger,

which we see, of course, all over the world today.

som vi ser, så klart, over hele verden idag.

In short, when we're thinking like academics,

Kort fattet, når vi tenker som akademikere,

we regard people as elaborate and complicated machines,

anser vi mennesker som sammensatte og kompliserte maskiner,

like computers or cars.

som datamaskiner eller biler, men når vi går tilbake til å være mennesker

But when we revert to being human,

we behave more like Basil Fawlty, who, we remember,

oppfører vi oss mer som Basil Fawlty som, som vi husker,

thrashed his car to teach it a lesson,

ødela bilen sin for å gi den en lærepenge når den ikke ville starte

when it wouldn't start on "Gourmet Night."

på gourmetkvelden. (Latter)

(Laughter)

The reason we personify things like cars and computers

Grunnen til at vi personifiserer ting som biler og datamaskiner

is that just as monkeys live in an arboreal world

er at akkurat som apekatter bor i en trefylt verden

and moles live in an underground world

og mulvarper bor i en underjordisk verden

and water striders live in a surface tension-dominated flatland,

og vannløpere bor i en overflatespenning dominert flatmark,

we live in a social world.

bor vi i en sosial verden. Vi svømmer gjennom en sjø av folk --

We swim through a sea of people --

a social version of Middle World.

en sosial versjon av Midtverden.

We are evolved to second-guess the behavior of others

Vi har utviklet oss til å forutse andres oppførsel

by becoming brilliant, intuitive psychologists.

ved å bli enestående, intuitive psykologer.

Treating people as machines

Å behandle folk som maskiner

may be scientifically and philosophically accurate,

er kanskje vitenskapelig og filosofisk nøyaktig,

but it's a cumbersome waste of time

men det er en slitsom sløsing med tid.

if you want to guess what this person is going to do next.

hvis du vil gjette hva denne personen skal til å gjøre.

The economically useful way to model a person

Den økonomisk nyttige måten å lage en modell av en person

is to treat him as a purposeful, goal-seeking agent

er å behandle vedkommende som en meningsfylt, målsøkende enhet

with pleasures and pains, desires and intentions,

med gleder og sorger, lyster og intensjoner,

guilt, blame-worthiness.

skyldfølelse, ansvar.

Personification and the imputing of intentional purpose

Personifisering og å beskylde for tilsiktet hensikt

is such a brilliantly successful way to model humans,

er en så enestående suksessrik måte å modellere mennesker,

it's hardly surprising the same modeling software

at det ikke er overraskende at det samme modelleringsprogrammet

often seizes control when we're trying to think about entities

ofte tar kontroll når vi prøver å tenke på enheter

for which it's not appropriate, like Basil Fawlty with his car

som det ikke passer med, som Basil Fawlty med bilen sin

or like millions of deluded people, with the universe as a whole.

eller som millioner av mennesker med vrangforestillinger om Universet i sin helhet. (Latter)

(Laughter)

If the universe is queerer than we can suppose,

Hvis Universet er særere enn vi kan tenke oss,

is it just because we've been naturally selected

er det fordi vi har blitt naturlig utvalgt for å tenke oss

to suppose only what we needed to suppose

bare det vi trenger å tenke oss for å overleve

in order to survive in the Pleistocene of Africa?

i Pleistocenepoken i Afrika?

Or are our brains so versatile and expandable that we can train ourselves

Eller er hjernene våre så allsidige og tilpasningsdyktige at vi kan

trene oss til å å bryte ut av vår utviklings eske?

to break out of the box of our evolution?

Or finally, are there some things in the universe so queer

Eller, til slutt, finnes det noen ting i Universet som er så sære

that no philosophy of beings, however godlike, could dream them?

at ingen filosofi fra skikkelser, uansett hvor gudelige, kunne drømt dem opp?

Thank you very much.

(Applause)

Tusen takk for meg.