Use art to turn the world inside out | JR

Translator: Martin Hassel Reviewer: Per Aarvik

Two weeks ago I was in my studio in Paris,

For to uker siden var jeg i atelieret mitt i Paris,

and the phone rang and I heard,

og telefonen ringte og jeg hørte:

"Hey, JR,

"Hey, JR,

you won the TED Prize 2011.

du vant TED prisen for 2011.

You have to make a wish to save the world."

Du må ønske deg noe for å redde verden."

I was lost.

Jeg var helt fortapt.

I mean, I can't save the world. Nobody can.

Jeg kan ikke redde verden, ingen kan.

The world is fucked up.

Verden er helt på trynet.

Come on, you have dictators ruling the world,

Seriøst, du har diktatorer som styrer verden,

population is growing by millions,

befolkningen øker med millioner,

there's no more fish in the sea,

det er ikke mer fisk i havet,

the North Pole is melting

Nordpolen smelter,

and as the last TED Prize winner said,

og den forrige TED prisvinneren sa,

we're all becoming fat.

at vi blir feite.

(Laughter)

(Latter)

Except maybe French people.

Kanskje unntatt franskmenn.

Whatever.

Samma det.

So I called back

Så jeg ringte tilbake

and I told her,

og sa:

"Look, Amy,

"Hør her Amy,

tell the TED guys I just won't show up.

si til TED gjengen at jeg ikke kommer.

I can't do anything to save the world."

Jeg kan ike gjøre noe for å redde verden."

She said, "Hey, JR,

Hun sa, "Hey JR,

your wish is not to save the world, but to change the world."

ditt ønske er ikke for å redde verden, men for å forandre verden."

"Oh, all right."

"Åja, da så."

(Laughter)

(Latter)

"That's cool."

"Det er kult."

I mean, technology, politics, business

Jeg mener, teknologi, politikk, næringsliv,

do change the world --

alt dette forandrer verden --

not always in a good way, but they do.

ikke nødvendigvis til det bedre, men de forandrer verden.

What about art?

Hva med kunst?

Could art change the world?

Kunne kunst forandret verden?

I started when I was 15 years old.

Jeg startet da jeg var 15 år.

And at that time, I was not thinking about changing the world.

Og på den tiden tenkte jeg ikke på å forandre verden,

I was doing graffiti --

jeg drev med grafitti --

writing my name everywhere,

skrev navnet mitt overalt,

using the city as a canvas.

og brukte byen som mitt lerret.

I was going in the tunnels of Paris,

Jeg gikk i tunnellene under Paris,

on the rooftops with my friends.

og på hustakene med vennene mine.

Each trip was an excursion,

Hver tur var en utflukt,

was an adventure.

et eventyr.

It was like leaving our mark on society,

Det var som å sette sitt merke på samfunnet,

to say, "I was here," on the top of a building.

å si "Jeg var her" på toppen av en bygning.

So when I found a cheap camera on the subway,

Så da jeg fant et billig kamera på undergrunnsbanen

I started documenting those adventures with my friends

startet jeg å dokumentere disse eventyrene med vennene mine

and gave them back as photocopies --

og ga dem tilbake som fotokopier --

really small photos just that size.

små bilder på bare denne størrelsen.

That's how, at 17 years old,

Det er hvordan jeg som 17-åring

I started pasting them.

begynte å lime dem opp.

And I did my first "expo de rue,"

Og jeg gjorde min første "expo de rue",

which means sidewalk gallery.

som betyr fortausgalleri.

And I framed it with color

Og jeg laget en fargerik ramme

so you would not confuse it with advertising.

så man ikke skulle forveksle det med reklame.

I mean, the city's the best gallery I could imagine.

Jeg mener, byen er det beste galleriet jeg kan forestille meg.

I would never have to make a book and then present it to a gallery

Jeg ville aldri trenge å lage en mappe for å presentere meg til et galleri

and let them decide

og latt dem bestemme

if my work was nice enough to show it to people.

om mine verk var vakre nok til å vises for folk.

I would control it directly with the public

Jeg ville styre det direkte mot publikum

in the streets.

i gatene.

So that's Paris.

Så det er Paris.

I would change --

Jeg byttet --

depending on the places I would go --

avhengig av hvor jeg var --

the title of the exhibition.

tittelen på utstillingen.

That's on the Champs-Elysees.

Dette er fra Champs-Elysees.

I was quite proud of that one.

Jeg var ganske stolt av den.

Because I was just 18

Fordi jeg bare var 18 år

and I was just up there on the top of the Champs-Elysees.

og jeg var på toppen av Champs-Elysees.

Then when the photo left,

Og når bildet var borte

the frame was still there.

var rammen fortsatt igjen.

(Laughter)

(Latter)

November 2005:

November 2005:

the streets are burning.

gatene brenner.

A large wave of riots

En stor bølge med opprør

had broken into the first projects of Paris.

har brutt ut i de første forstedene til Paris.

Everyone was glued to the TV,

Alle var som limt foran TV'n,

watching disturbing, frightening images

hvor de så urovekkende, skremmende bilder

taken from the edge of the neighborhood.

tatt fra utkanten av nabolaget.

I mean, these kids, without control,

Jeg mener, disse ungene, uten kontroll,

throwing Molotov cocktails,

kastet Molotov cocktails,

attacking the cops and the firemen,

og angrep politiet og brannfolkene,

looting everything they could in the shops.

og plyndret alt de kunne komme over i butikkene.

These were criminals, thugs, dangerous,

Dette var kriminelle, kjeltringer, farlige folk

destroying their own environment.

som jaget i sine egne omgivelser.

And then I saw it -- could it be possible? --

Det var da jeg så det -- kunne det være mulig? --

my photo on a wall

bildet mitt på en vegg

revealed by a burning car --

gjort synlig av en brennende bil --

a pasting I'd done a year earlier --

en oppliming jeg hadde gjort et år tidligere --

an illegal one -- still there.

en ulovlig en -- fortsatt der.

I mean, these were the faces of my friends.

Jeg mener, dette var ansiktene til vennene mine.

I know those guys.

Jeg kjenner disse folkene.

All of them are not angels,

Ikke alle er engler,

but they're not monsters either.

men de er ikke monstre heller.

So it was kind of weird to see

Så det var litt skrudd å se

those images and those eyes stare back at me through a television.

disse bildene og disse øynene som så tilbake på meg gjennom TV.

So I went back there

Så jeg dro tilbake dit

with a 28 mm lens.

med en 28 mm linse.

It was the only one I had at that time.

Det var den eneste jeg hadde på den tiden.

But with that lens,

Men med den linsen,

you have to be as close as 10 inches from the person.

må du være så nær som 25 cm til personen.

So you can do it only with their trust.

Så du kan bare gjøre det med deres tillit.

So I took full portraits of people from Le Bosquet.

Så jeg tok fire portretter av folk fra Le Bosquet.

They were making scary faces

De lagde skumle grimaser

to play the caricature of themselves.

for å leve opp til karikaturene rundt seg.

And then I pasted huge posters everywhere

Så limte jeg opp enorme plakater overalt

in the bourgeois area of Paris

i finere strøkene i Paris

with the name, age, even building number

med navn, alder og til og med husnummer

of these guys.

til disse gutta.

A year later,

Et år senere,

the exhibition was displayed in front of the city hall of Paris.

ble hele utstillingen vist foran rådhuset i Paris.

And we go from thug images,

Og vi gikk fra de bildene,

who've been stolen and distorted by the media,

som hadde blitt stjålet og misbrukt av media,

who's now proudly taking over his own image.

til å stolt ta over våre egne bilder.

That's where I realized

Det var da jeg innså

the power of paper and glue.

makten til papir og lim.

So could art change the world?

Så, kan kunst endre verden?

A year later,

Et år senere

I was listening to all the noise

hørte jeg på all støyen

about the Middle East conflict.

om konflikten i midtøsten.

I mean, at that time, trust me,

Jeg mener, på den tiden, tro meg

they were only referring to the Israeli and Palestinian conflict.

mente de bare konflikten mellom Israelerne og Palestinerne.

So with my friend Marco,

Så med min venn Marco,

we decided to go there

bestemte vi oss for å dra dit

and see who are the real Palestinians and who are the real Israelis.

og se hvem de virkelige Palestinerne og Israelerne var.

Are they so different?

Er de så forskjellige?

When we got there, we just went in the street,

Da vi kom dit gikk vi rett ut på gaten,

started talking with people everywhere,

og begynte å prate med folk overalt,

and we realized that things were a bit different

og vi innså at ting var litt forskjellig

from the rhetoric we heard in the media.

fra retorikken vi hadde hørt i media.

So we decided to take portraits

Så vi bestemte oss for å ta bilder

of Palestinians and Israelis

av Palestinere og Israelere

doing the same jobs --

som gjorde like jobber --

taxi-driver, lawyer, cooks.

taxi-sjåfør, advokat, kokker.

Asked them to make a face as a sign of commitment.

Og vi spurte dem om å lage grimaser.

Not a smile -- that really doesn't tell

Ikke smile -- det forteller liksom ikke

about who you are and what you feel.

noe om deg, om hvem du er eller hva du føler.

They all accepted

Alle aksepterte

to be pasted next to the other.

å bli hengt opp ved siden av hverandre.

I decided to paste

Jeg bestemte meg for å henge opp

in eight Israeli and Palestinian cities

i åtte Israelske og Palestinske byer

and on both sides of the wall.

og på begge sider av muren.

We launched the biggest illegal art exhibition ever.

Vi lanserte den største illegale kunstutstillingen noensinne.

We called the project Face 2 Face.

Vi kalte prosjektet Ansikt til Ansikt.

The experts said, "No way.

Ekspertene sa: "Aldri i livet.

The people will not accept.

Folket vil ikke akseptere det.

The army will shoot you, and Hamas will kidnap you."

Hæren vil skyte dere, og Hamas vil kidnappe dere."

We said, "Okay, let's try and push as far as we can."

Vi sa: "OK, la oss se hvor langt vi kan dra dette."

I love the way that people will ask me,

Jeg elsker måten folk spør meg,

"How big will my photo be?"

"Hvor stort blir bildet mitt?"

"It will be as big as your house."

"Det blir like stort som huset ditt."

When we did the wall, we did the Palestinian side.

Da vi skulle gjøre muren, gjorde vi den Palestinske siden.

So we arrived with just our ladders

Så vi kom dit med stigene våre,

and we realized that they were not high enough.

og innså at de ikke var høye nok.

And so Palestinians guys say,

Så noen Palestinere sa:

"Calm down. No wait. I'm going to find you a solution."

"Ta det med ro. Bare vent, jeg skal finne en løsning"

So he went to the Church of Nativity

Så han gikk til Jesu Fødekirke

and brought back an old ladder

og kom tilbake med en gammel stige

that was so old that it could have seen Jesus being born.

som var gammel nok til å kunne vært brukt av Jesus.

(Laughter)

(Latter)

We did Face 2 Face with only six friends,

Vi gjorde Ansikt til Ansikt med bare seks venner,

two ladders, two brushes,

to stiger, to pensler,

a rented car, a camera

en leiebil, et kamera

and 20,000 square feet of paper.

og nesten 2000 kvadratmeter med papir.

We had all sorts of help

Vi fikk all slags hjelp

from all walks of life.

fra alle samfunnslag.

Okay, for example, that's Palestine.

OK, for eksempel, dette er Palestina.

We're in Ramallah right now.

Vi er i Ramallah akkurat nå.

We're pasting portraits --

Vi henger opp portretter --

so both portraits in the streets in a crowded market.

så begge portrettene i gaten i et overfylt marked.

People come around us and start asking,

Folk kommer bort til oss og spør:

"What are you doing here?"

"Hva gjør dere her?"

"Oh, we're actually doing an art project

"Åh, vi holder på med et kunst prosjekt

and we are pasting an Israeli and a Palestinian doing the same job.

og plasserer en Israeler og en Palestiner som har samme jobb side om side.

And those ones are actually two taxi-drivers."

Og disse to er faktisk taxisjåfører."

And then there was always a silence.

Da ble det alltid stille.

"You mean you're pasting an Israeli face --

"Du mener at du henger opp et Israelsk ansikt --

doing a face -- right here?"

som gjør en grimase, her?"

"Well, yeah, yeah, that's part of the project."

"Vel, ja, det er liksom en del av prosjektet."

And I would always leave that moment,

Og jeg dro alltid i det øyeblikket,

and we would ask them,

og vi spurte dem,

"So can you tell me who is who?"

"Så, kan du se hvem som er hvem?"

And most of them couldn't say.

Og de fleste hadde ingen anelse.

(Applause)

(Applaus)

We even pasted on Israeli military towers,

Vi hengte til og med plakater på Israelske militærtårn,

and nothing happened.

uten at noe skjedde.

When you paste an image, it's just paper and glue.

Når du henger opp et bilde, er det bare papir og lim.

People can tear it, tag on it, or even pee on it --

Folk kan rive det ned, tagge på det, til og med tisse på det --

some are a bit high for that, I agree --

selv om noen henger ganske høyt, det skal sies --

but the people in the street,

men folkene i gaten,

they are the curator.

de er kuratoren.

The rain and the wind will take them off anyway.

Vær og vind vil ta dem bort uansett.

They are not meant to stay.

De er ikke ment å vare.

But exactly four years after,

Men nøyaktig fire år etter,

the photos, most of them are still there.

bildene, de fleste av dem er der ennå.

Face 2 Face demonstrated

Ansikt til Ansikt demonstrerte

that what we thought impossible was possible --

at det vi trodde var umulig var mulig --

and, you know what, even easy.

og, vet du hva, til og med enkelt.

We didn't push the limit;

Vi tøyde ikke grensen,

we just showed that they were further than anyone thought.

vi bare viste at vi har kommet mye lengre enn noen trodde.

In the Middle East, I experienced my work

I midtøsten har jeg opplevd mitt arbeid

in places without [many] museums.

på steder uten (mange) gallerier.

So the reactions in the street

Så denne retningen mot gaten

were kind of interesting.

var ganske interessant.

So I decided to go further in this direction

Så jeg bestemte meg for å gå videre i den retningen

and go in places where there were zero museums.

og dra til steder hvor det ikke er noen gallerier.

When you go in these developing societies,

Når du drar til disse utviklingsområdene,

women are the pillars of their community,

ser du at kvinnene er grunnpillarene i samfunnet,

but the men are still the ones holding the streets.

men det er mennene som eier gatene.

So we were inspired to create a project

Så vi ble inspirert til å lage et prosjekt

where men will pay tribute to women

hvor menn viser sin respekt for kvinner

by posting their photos.

ved å henge opp portrettene deres.

I called that project Women Are Heroes.

Jeg kalte prosjektet Kvinner er Helter.

When I listened to all the stories

Da jeg hørte på alle historiene

everywhere I went on the continents,

overalt hvor jeg dro,

I couldn't always understand

kunne jeg ikke alltid forstå

the complicated circumstances of their conflict.

de kompliserte omstendighetene rundt konfliktene deres,

I just observed.

jeg bare observerte.

Sometimes there was no words,

Noen ganger var det ingen ord,

no sentence, just tears.

ingen setninger, bare tårer.

I just took their pictures

Jeg bare tok bilder av dem

and pasted them.

og hengte dem opp.

Women Are Heroes took me around the world.

Kvinner er Helter tok meg jorda rundt.

Most of the places I went to,

De fleste stedene jeg dro til,

I decided to go there

bestemte jeg meg for å dra til

because I've heard about it through the media.

fordi jeg hadde hørt om det gjennom media.

So for example, in June 2008,

Så for eksempel, i juni 2008,

I was watching TV in Paris,

så jeg på TV i Paris,

and then I heard about this terrible thing

og hørte om en fryktelig episode

that happened in Rio de Janeiro --

som skjedde i Rio de Janeiro.

the first favela of Brazil named Providencia.

Den første favelaen i Brasil, kalt Providencia.

Three kids -- that was three students --

Tre unger -- det var tre studenter --

were [detained] by the army

ble anholdt av hæren

because they were not carrying their papers.

fordi de ikke hadde papirene sine med seg.

And the army took them,

Og hæren tok dem

and instead of bringing them to the police station,

istedenfor å ta dem med seg til politistasjonen,

they brought them to an enemy favela

tok de dem med til en fiendtlig favela

where they get chopped into pieces.

hvor de ble hakket ihjel.

I was shocked.

Jeg var sjokkert.

All Brazil was shocked.

Hele Brasil var sjokkert.

I heard it was one of the most violent favelas,

Jeg hørte det var en av de mest voldelige favelaene,

because the largest drug cartel controls it.

fordi den kontrolleres av det største narkotika-kartellet.

So I decided to go there.

Så jeg bestemte meg for å dra dit.

When I arrived --

Da jeg ankom --

I mean, I didn't have any contact with any NGO.

jeg mener, jeg hadde ikke kontakt med noen hjelpeorganisasjoner.

There was none in place -- no association, no NGOs, nothing --

Det var ingen der -- ingen turistbyrå, ingen hjelpeorganisasjoner, ingenting --

no eyewitnesses.

ingen øyenvitner.

So we just walked around,

Så vi bare gikk omkring,

and we met a woman,

og vi møtte en kvinne,

and I showed her my book.

og jeg viste henne boken min.

And she said, "You know what?

Og hun sa: "Vet du hva?

We're hungry for culture.

Vi er klare for litt kultur.

We need culture out there."

Vi trenger kultur her ute."

So I went out and I started with the kids.

Så jeg dro ut og startet med ungene.

I just took a few photos of the kids,

Jeg bare tok et par bilder av ungene,

and the next day I came with the posters and we pasted them.

og neste dag kom jeg med plakatene og hengte dem opp.

The day after, I came back and they were already scratched.

Dagen etter kom jeg tilbake og de var allerede revet opp.

But that's okay.

Men det er greit.

I wanted them to feel that this art belongs to them.

Jeg ville at de skulle føle at denne kunsten tilhørte dem.

Then the next day, I held a meeting on the main square

Så neste dag holdt jeg et møte på torget

and some women came.

og noen kvinner kom.

They were all linked to the three kids that got killed.

De var alle tilknyttet de tre ungdommene som ble drept.

There was the mother, the grandmother, the best friend --

Det var moren, bestemoren og bestevennen.

they all wanted to shout the story.

De ville alle rope ut historien.

After that day,

Etter den dagen,

everyone in the favela gave me the green light.

ga alle i favelaen meg grønt lys.

I took more photos, and we started the project.

Jeg tok flere bilder, og vi startet prosjektet.

The drug lords were kind of worried

Narkotikabaronene var litt bekymret

about us filming in the place,

for at vi filmet området,

so I told them, "You know what?

så jeg sa til dem "Vet dere hva?

I'm not interested in filming the violence and the weapons.

Jeg er ikke interessert i å filme volden og våpnene.

You see that enough in the media.

Vi ser nok av det i media.

What I want to show is the incredible life and energy.

Det jeg vil vise er det utrolige livet.

I've been seeing it around me the last few days."

Og jeg har faktisk sett det rundt meg de siste dagene."

So that's a really symbolic pasting,

Så det er en virkelig symbolsk utstilling,

because that's the first one we did that you couldn't see from the city.

fordi det er den første vi gjorde som man ikke kunne se fra byen.

And that's where the three kids got arrested,

Der er stedet de tre ungdommene ble arrestert,

and that's the grandmother of one of them.

og der er bestemoren til en av dem.

And on that stairs,

Og på den trappen,

that's where the traffickers always stand

er stedet hvor langerne alltid står

and there's a lot of exchange of fire.

og det er mye skuddveksling der.

Everyone there understood the project.

Alle der forsto prosjektet.

And then we pasted everywhere -- the whole hill.

Og så dekket vi alt -- hele åsen.

(Applause)

(Applaus)

What was interesting is that the media couldn't get in.

Det som var interessant var at media ikke kunne komme inn.

I mean, you should see that.

Jeg mener, dere skulle sett det.

They would have to film us from a really long distance by helicopter

De måtte filme oss fra langt unna, i helikopter

and then have a really long lens,

med en skikkelig lang linse,

and we would see ourselves, on TV, pasting.

og vi kunne se oss selv på TV henge opp plakater.

And they would put a number: "Please call this number

Og de hadde et nummer: "Vennligst ring dette nummeret

if you know what's going on in Providencia."

om du vet hva som foregår i Providencia."

We just did a project and then left

Vi bare gjorde prosjektet og dro

so the media wouldn't know.

så media ikke fikk vite noe.

So how can we know about the project?

Så hvordan kan vi så vite om prosjektet?

So they had to go and find the women

De måtte gå inn og finne disse kvinnene

and get an explanation from them.

og få en forklaring fra dem.

So you create a bridge between the media

Så vi skapte en bro mellom media

and the anonymous women.

og de anonyme kvinnene.

We kept traveling.

Vi fortsatte å reise.

We went to Africa, Sudan, Sierra Leone,

Vi dro til Afrika, Sudan, Sierra Leone,

Liberia, Kenya.

Liberia, Kenya.

In war-torn places like Monrovia,

I krigsherjede områder som Monrovia

people come straight to you.

kommer folk rett opp til deg.

I mean, they want to know what you're up to.

Jeg mener, de vil vite hva du driver med.

They kept asking me, "What is the purpose of your project?

De spurte meg konstant "Hva er meningen med prosjektet?

Are you an NGO? Are you the media?"

Er du en hjelpeorganisasjon? Er du media?"

Art. Just doing art.

Kunst. Bare kunst.

Some people question, "Why is it in black and white?

Noen spør: "Hvorfor er det i sort-hvitt?

Don't you have color in France?"

Har dere ikke farger i Frankrike?"

(Laughter)

(Latter)

Or they tell you, "Are these people all dead?"

Eller de spør "Er alle disse folkene døde?"

Some who understood the project would explain it to others.

De som forstår prosjektet vil forklare det til andre.

And to a man who did not understand, I heard someone say,

Og til en mann som ikke forsto hørte jeg noen si:

"You know, you've been here for a few hours

"Du skjønner, du har vært her noen timer

trying to understand, discussing with your fellows.

og prøvd å forstå, og diskutert med dine medmennesker.

During that time, you haven't thought about

I løpet av den tiden har du ikke tenkt på

what you're going to eat tomorrow.

hva du skal spise i morgen.

This is art."

Det er kunst."

I think it's people's curiosity

Jeg tror det er folks nysgjerrighet

that motivates them

som motiverer dem

to come into the projects.

til å komme til prosjektene.

And then it becomes more.

Så blir det mer.

It becomes a desire, a need, an armor.

Det blir en lidenskap, et behov, et [utydelig].

On this bridge that's in Monrovia,

På denne broen i Monrovia

ex-rebel soldiers helped us pasting a portrait

hjalp en tidligere soldat oss med å henge opp bildet

of a woman that might have been raped during the war.

av en kvinne som muligens ble voldtatt under krigen.

Women are always the first ones targeted

Kvinner er alltid de første som får svi

during conflict.

i konflikter.

This is Kibera, Kenya,

Dette er Kibera i Kenya,

one of the largest slums of Africa.

en av de største slummene i Afrika.

You might have seen images about the post-election violence

Dere har kanskje sett bilder fra voldshandlingene etter valget

that happened there in 2008.

som skjedde i 2008.

This time we covered the roofs of the houses,

Denne gangen dekket vi hustakene,

but we didn't use paper,

men vi brukte ikke papir

because paper doesn't prevent the rain

for det forhindrer ikke regnet

from leaking inside the house --

fra å lekke inn i huset --

vinyl does.

vinyl gjør det.

Then art becomes useful.

Slik blir kunst noe nyttig.

So the people kept it.

Så folk beholdt det.

You know what I love is, for example, when you see the biggest eye there,

Det jeg elsker er, for eksempel, når dere ser det største øyet der,

there are so [many] houses inside.

det er så mange hus inni.

And I went there a few months ago --

Og jeg dro dit for noen måneder siden -

photos are still there -- and it was missing a piece of the eye.

bildene er fortsatt der -- og det manglet en bit av det øyet.

So I asked the people what happened.

Så jeg spurte folk hva som hadde skjedd.

"Oh, that guy just moved."

"Åh, han fyren flyttet."

(Laughter)

(Latter)

When the roofs were covered, a woman said as a joke,

Da hustakene var dekket, sa en kvinne på spøk:

"Now God can see me."

"Nå kan Gud se meg."

When you look at Kibera now,

Når du ser på Kibera nå,

they look back.

så ser de tilbake.

Okay, India.

OK, India.

Before I start that, just so you know,

Før jeg begynner på det, bare så dere vet,

each time we go to a place, we don't have authorization,

hver gang vi drar til et sted, vi har ikke noe reisebyrå,

so we set up like commandos --

så vi organiserer oss som kommandosoldater --

we're a group of friends who arrive there,

vi er en gruppe venner som ankommer,

and we try to paste on the walls.

og vi prøver å dekke vegger.

But there are places where you just can't paste on a wall.

Men det er enkelte steder hvor man bare ikke kan dekke en vegg.

In India it was just impossible to paste.

I India var det umulig å henge opp noe.

I heard culturally and because of the law,

Jeg hørte det var på grunn av kulturen og loven,

they would just arrest us at the first pasting.

de ville bare arrestere oss ved første opphenging.

So we decided to paste white,

Så vi bestemte oss for å henge opp hvitt,

white on the walls.

hvitt på veggene.

So imagine white guys pasting white papers.

Se for deg hvite gutter som henger opp hvitt papir.

So people would come to us and ask us,

Folk kom opp til oss og spurte,

"Hey, what are you up to?"

"Hey, hva er det dere driver med?"

"Oh, you know, we're just doing art." "Art?"

"åh, du vet, kunst." "Kunst?"

Of course, they were confused.

Selvfølgelig var de forvirret.

But you know how India has a lot of dust in the streets,

Men du vet hvordan India har masse støv i gatene,

and the more dust you would have

og desto mer støv du har

going up in the air,

som hvirvler rundt i luften,

on the white paper you can almost see,

på det hvite papiret kan du nesten se det,

but there is this sticky part

men det er en klistrete del

like when you reverse a sticker.

som når du snur et klistremerke.

So the more dust you have, the more it will reveal the photo.

Så desto mer støv du har, desto mer av bildet vil avdekkes.

So we could just walk in the street during the next days

Så vi kunne bare gå rundt i gatene de påfølgende dagene

and the photos would get revealed by themselves.

og bildene ville avdekke seg selv.

(Applause)

(Applaus)

Thank you.

Takk.

So we didn't get caught this time.

Så vi ble ikke tatt denne gangen.

Each project -- that's a film

Hvert prosjekt, det er en film

from Women Are Heroes.

fra Kvinner er Helter.

(Music)

(Musikk)

Okay.

Ok.

For each project we do

For hvert prosjekt vi gjør

a film.

lages en film.

And most of what you see -- that's a trailer from "Women Are Heroes" --

Og det meste av det dere ser, det er en trailer fra "Kvinner er Helter" --

its images, photography,

bildene, fotografiene,

taken one after the other.

tatt en etter en.

And the photos kept traveling even without us.

Og bildet fortsatte å reise, selv uten oss.

(Laughter)

(Latter)

(Applause)

(Applaus)

Hopefully, you'll see the film,

Forhåpentligvis vil dere se filmen,

and you'll understand the scope of the project

og dere vil forstå omfanget av prosjektet

and what the people felt when they saw those photos.

og hva folk følte da de så disse bildene.

Because that's a big part of it. There's layers behind each photo.

For det er en stor del av det. Det er flere lag bak hvert bilde.

Behind each image is a story.

Bak hvert bilde er det en historie.

Women Are Heroes created a new dynamic

Kvinner er Helter skapte en ny dynamikk

in each of the communities,

i hvert av samfunnene,

and the women kept that dynamic after we left.

og kvinnene beholdt den dynamikken etter at vi dro.

For example, we did books -- not for sale --

For eksempel så lagde vi bøker -- ikke for salg --

that all the community would get.

som alle i området kunne få.

But to get it, they would have to [get] it signed by one of the women.

Men for å få en, måtte de få den signert av en av kvinnene.

We did that in most of the places.

Vi gjorde det de fleste stedene.

We go back regularly.

Vi drar tilbake jevnlig.

And so in Providencia, for example, in the favela,

Så i Providencia for eksempel, i favelaen,

we have a cultural center running there.

har vi et kontrollert senter som opererer.

In Kibera, each year we cover more roofs.

I Kibera dekker vi flere hus hvert år.

Because of course, when we left, the people who were just at the edge of the project

For da vi dro sa selvfølgelig folkene i utkanten av prosjektet

said, "Hey, what about my roof?"

"Hei, hva med vårt tak?"

So we decided to come the year after

Så vi bestemte oss for å komme tilbake året etter

and keep doing the project.

og fortsette med prosjektet.

A really important point for me

Et viktig poeng for meg

is that I don't use any brand or corporate sponsors.

er at jeg ikke bruker noen merkenavn eller industrielle sponsorer.

So I have no responsibility

Så jeg har ikke noe ansvar

to anyone but myself

overfor noen andre enn meg selv

and the subjects.

og de involverte.

(Applause)

(Applaus)

And that is for me

Og det er for meg

one of the more important things in the work.

en av de viktigere tingene i arbeidet.

I think, today,

Jeg tror at i dag,

as important as the result is the way you do things.

er det like viktig hvordan du gjør ting, som resultatet av det du gjør.

And that has always been a central part of the work.

Og det har alltid vært en spesiell del av arbeidet.

And what's interesting is that fine line that I have

Og det som er interessant er den fine balansegangen jeg har

with images and advertising.

med bilder og reklame.

We just did some pasting in Los Angeles

Vi gjorde en utstilling i Los Angelse

on another project in the last weeks.

på et annet prosjekt de siste ukene.

And I was even invited to cover the MOCA museum.

Og jeg ble til og med invitert til å dekke MOCA muséet.

But yesterday the city called them and said,

Men i går ringte byen dem og sa;

"Look, you're going to have to tear it down.

"Hør her, vi blir nødt til å ta det ned.

Because this can be taken for advertising,

For det kan oppfattes som reklame,

and because of the law,

og siden det er lovstridig,

it has to be taken down."

må det fjernes."

But tell me, advertising for what?

Men forklar meg, reklame for hva?

The people I photograph

Folkene jeg fotograferte

were proud to participate in the project

var stolte av å delta i prosjektet

and to have their photo in the community.

og å få sitt bilde i nærområdet.

But they asked me for a promise basically.

Men de ba meg love dem noe.

They asked me, "Please, make our story travel with you."

De spurte meg "Vær så snill, la vår historie få reise med deg."

So I did. That's Paris.

Så det har jeg gjort. Dette er Paris.

That's Rio.

Det er Rio.

In each place, we built exhibitions with a story, and the story traveled.

Hvert sted har vi bygget utstillinger med en historie, og historien har reist.

You understand the full scope of the project.

Dere ser omfanget av prosjektet.

That's London.

Det er London.

New York.

New York.

And today, they are with you in Long Beach.

Og i dag er de med dere i Long Beach.

All right, recently I started a public art project

Så i det siste har jeg startet et offentlig kunstprosjekt

where I don't use my artwork anymore.

hvor jeg ikke bruker min egen kunst lenger.

I use Man Ray, Helen Levitt,

Jeg bruker Man Ray, Helen Levitt,

Giacomelli, other people's artwork.

Giacomelli, andre folks kunstverk.

It doesn't matter today if it's your photo or not.

Det spiller ingen rolle om det er ditt bilde eller ikke.

The importance is what you do

Det viktige er hva du gjør

with the images,

med bildene,

the statement it makes where it's pasted.

budskapet det gir der det henges opp.

So for example, I pasted the photo of the minaret

Så for eksempel, hengte jeg opp bildet av en minaret

in Switzerland

i Sveits

a few weeks after they voted the law forbidding minarets in the country.

et par uker etter at de stemte for en lov som forbød minareter i landet.

(Applause)

(Applaus)

This image of three men wearing gas masks

Dette bildet av tre menn iført gassmasker

was taken in Chernobyl originally,

ble tatt i Tsjernobyl opprinnelig,

and I pasted it in Southern Italy,

og jeg hengte det opp i sør-Italia,

where the mafia sometimes bury the garbage under the ground.

hvor mafiaen noen ganger begraver søpla.

In some ways, art can change the world.

På noen måter kan kunst forandre verden.

Art is not supposed to change the world,

Kunst er ikke ment å forandre verden,

to change practical things,

å forandre praktiske ting,

but to change perceptions.

men å forandre oppfatninger.

Art can change

Kunst kan forandre

the way we see the world.

måten vi ser verden.

Art can create an analogy.

Kunst kan skape en analogi.

Actually the fact that art cannot change things

Det faktum at kunst ikke kan endre noen ting

makes it a neutral place

gjør det til en nøytral plass

for exchanges and discussions,

for utvekslinger og diskusjoner,

and then enables you to change the world.

som siden gjør deg i stand til å endre verden.

When I do my work,

Når jeg jobber,

I have two kinds of reactions.

får jeg to typer reaksjoner.

People say, "Oh, why don't you go in Iraq or Afghanistan.

Folk sier; "Hvorfor drar du ikke til Irak eller Afghanistan.

They would be really useful."

De ville vært nyttige."

Or, "How can we help?"

Eller "Hvordan kan vi hjelpe."

I presume that you belong to the second category,

Jeg antar dere tilhører den siste gruppen,

and that's good,

og det er bra,

because for that project,

fordi på det prosjektet,

I'm going to ask you to take the photos

vil jeg be dere om å ta bildene

and paste them.

og henge dem opp.

So now my wish is:

Så mitt prisønske er:

(mock drum roll)

(tøyse-trommehvirvel)

(Laughter)

(Latter)

I wish for you to stand up

Jeg ønsker at dere reiser dere

for what you care about

for det dere bryr dere om

by participating in a global art project,

ved å delta i et globalt kunst prosjekt,

and together we'll turn the world inside out.

og sammen skal vi snu verden på hodet.

And this starts right now.

Og det starter nå.

Yes, everyone in the room.

Ja, alle i dette rommet.

Everyone watching.

Alle som ser på.

I wanted that wish

Jeg vil at dette ønsket

to actually start now.

skal starte akkurat nå.

So a subject you're passionate about, a person who you want to tell their story

Så et tema du er lidenskapelig opptatt av, en person du vil fortelle historien til,

or even your own photos --

eller til og med dine egne bilder --

tell me what you stand for.

fortell meg hva du står for.

Take the photos, the portraits,

Ta bildene, portrettene,

upload it -- I'll give you all the details --

last de opp -- jeg skal gi dere alle detaljene --

and I'll send you back your poster. Join by groups

og jeg skal sende deg tilbake en plakat. Delta i grupper

and reveal things to the world.

og vis ting til verden.

The full data is on the website --

Mer informasjon er tilgjengelig på nettsiden:

insideoutproject.net --

insideoutproject.net

that is launching today.

som starter i dag.

What we see changes who we are.

Det vi ser forandrer hvem vi er.

When we act together,

Når vi jobber sammen,

the whole thing is much more than the sum of the parts.

er alt mer enn bare summen av hver del.

So I hope that, together, we'll create something

Så jeg håper at vi sammen kan skape noe

that the world will remember.

som verden kan huske.

And this starts right now and depends on you.

Og dette starter akkurat nå, og er avhengig av deg.

Thank you.

Takk.

(Applause)

(Applaus)

Thank you.

Takk.

(Applause)

(Applaus)