Bonnie Bassler: The secret, social lives of bacteria

Translator: Olav Andreas Marschall Reviewer: Einar Berg

Bakterier er de eldste levende organismer på jorda.

Bacteria are the oldest living organisms on the earth.

They've been here for billions of years,

De har vært her for milliarder av år

and what they are are single-celled microscopic organisms.

og de er encellede mikroskopiske organismer.

So they're one cell

De er altså én celle og de har denne spesielle egenskapen

and they have this special property that they only have one piece of DNA.

at de har kun én del med DNA.

So they have very few genes and genetic information

De har veldig få gener,

og lite genetisk informasjon for å kode alle funksjonene som de kan bruke.

to encode all of the traits that they carry out.

And the way bacteria make a living is that they consume nutrients

Bakterier tjener til livets opphold

ved å bruke sine evner til å oppta næringsstoffer fra omgivelsene,

from the environment,

they grow to twice their size,

deretter vokser de til det dobbelte av sin opprinnelig størrelse, så deler de seg i midten,

they cut themselves down in the middle,

og en celle blir til to, og så videre og så videre.

and one cell becomes two, and so on and so on.

They just grow and divide and grow and divide -- so a kind of boring life,

De vokser og deler seg, vokser og deler seg -- altså et slags kjedelig liv,

except that what I would argue is that you have an amazing interaction

likevel vil jeg hevde at dere

er i et forbløffende samspill med disse små krypene.

with these critters.

I know you guys think of yourself as humans,

Jeg vet at dere ser på dere som mennesker, og det er vel omtrent slik jeg ser på dere også.

and this is sort of how I think of you.

Denne personen skal representere

This man is supposed to represent a generic human being,

et generisk menneske,

and all of the circles in that man are all the cells that make up your body.

og alle sirkler i personen er samtlige cellene som kroppen deres består av.

There's about a trillion human cells that make each one of us who we are

Det er omtrent en billiard menneskeceller som gjør enhver av oss

til den vi er og i stand til å gjøre alt det vi gjør,

and able to do all the things that we do.

men dere har 10 billiarder bakterie celler

But you have 10 trillion bacterial cells in you or on you

inn i dere eller på dere under hele livet deres.

at any moment in your life.

So, 10 times more bacterial cells than human cells on a human being.

Altså, 10 ganger flere bakterieceller

enn menneskeceller i et menneske.

And, of course, it's the DNA that counts,

Og selvsagt, siden det er DNA som teller,

so here's all the A, T, Gs and Cs that make up your genetic code

her er alle A'ene, T'ene, G'ene og C'ene

som det genetiske materialet består av, som gir dere alle de sjarmerende egenskapene.

and give you all your charming characteristics.

Dere har sirka 30.000 gener.

You have about 30,000 genes.

Well, it turns out you have 100 times more bacterial genes

Derfor har dere 100 ganger så mange bakterielle gener

som spiller en rolle i dere eller på dere under hele livet.

playing a role in you or on you all of your life.

So at the best, you're 10 percent human; more likely, about one percent human,

I beste fall er dere derfor 10 prosent menneske,

men mer sannsynlig rundt en prosent menneske,

depending on which of these metrics you like.

avhengig av hvilken av disse målestokkene dere foretrekker.

I know you think of yourself as human beings,

Jeg vet at dere ser på dere selv som mennesker,

men jeg anser dere som 90 eller 99 prosent bakterier.

but I think of you as 90 or 99 percent bacterial.

(Laughter)

(Latter)

And these bacteria are not passive riders.

Disse bakterier er ikke passive omstreifere,

These are incredibly important; they keep us alive.

de er meget viktige, de holder oss i live.

They cover us in an invisible body armor

De omgir oss med en usynlig skuddsikker vest

that keeps environmental insults out so that we stay healthy.

som beskytter oss fra angrep fra omgivelsene

slik at vi holder oss i god helse.

They digest our food, they make our vitamins,

De fordøyer maten vår, de lager våre vitaminer,

they actually educate your immune system to keep bad microbes out.

faktisk lærer de immunsystemet deres til å

stenge dårlige mikrober ute

De gjør altså alt dette fantastiske

So they do all these amazing things

som hjelper oss og er nødvendig for å holde oss levende,

that help us and are vital for keeping us alive,

and they never get any press for that.

og likevel får de aldri noen hederlig omtale.

But they get a lot of press because they do a lot of terrible things as well.

Men de får en hel del oppmerksomhet fordi de gjør en masse

forferdelige ting også.

Det vil si, det er en masse bakterier på kloden

So there's all kinds of bacteria on the earth

that have no business being in you or on you at any time,

som har ingenting å gjøre i dere eller på dere,

og hvis de skulle være der, vil de gjøre dere veldig syke.

and if they are, they make you incredibly sick.

And so the question for my lab

Og derfor blir spørsmålet for vår lab om hvorvidt dere helst vil tenke på alle de

is whether you want to think about all the good things that bacteria do

gode gjerninger til bakterier eller alle de dårlige gjerninger.

or all the bad things that bacteria do.

The question we had is: How could they do anything at all?

Spørsmålet vi stilte oss, var hvordan kunne de egentlig gjøre noe som helst?

De er jo så utrolig små,

I mean, they're incredibly small.

You have to have a microscope to see one.

dere trenger et mikroskop for å se en av dem.

They live this sort of boring life where they grow and divide,

De lever dette ensformede livet sitt der de vokser og deler seg,

and they've always been considered to be these asocial, reclusive organisms.

og de har alltid blitt sett på som disse usosiale og avsondrete organismer.

And so it seemed to us that they're just too small

Derfor trodde vi at de rett og slett var for små til å ha en innvirkning

to have an impact on the environment

på sine omgivelser

if they simply act as individuals.

i den grad de bare agerte som individer.

So we wanted to think if there couldn't be a different way that bacteria live.

Og det var grunnen til at vi ville se om det ikke var en annen

måte bakterier lever på.

Hintet i denne retning kom fra en annen marin bakterie

And the clue to this came from another marine bacterium,

and it's a bacterium called "Vibrio fischeri."

ved navn Vibrio fischeri.

What you're looking at on this slide is just a person from my lab

Det dere ser på dette lysbilde er ganske enkelt noen fra min lab

holding a flask of a liquid culture of a bacterium,

som holder en beholder med en væskekultur med bakterier,

en harmløs og flott bakterie som kommer fra havet,

a harmless, beautiful bacterium that comes from the ocean,

kalt for Vibrio fischeri.

named Vibrio fischeri.

And this bacterium has the special property that it makes light,

Denne bakterie har den spesielle egenskap at den lager lys,

eller bioluminescens,

so it makes bioluminescence,

like fireflies make light.

som lysbiller [også kalt "Sankthansormer"] lager lys.

We're not doing anything to the cells here,

Vi gjør ingenting med cellene her.

we just took the picture by turning the lights off in the room,

Vi tok bare dette bildet i det vi slo av lyset i rommet,

og det er dette vi kan se.

and this is what we see.

And what's actually interesting to us was not that the bacteria made light

Det som faktisk interesserte oss

var ikke at bakterier lager lys,

but when the bacteria made light.

men når bakterier lager lys.

What we noticed is when the bacteria were alone,

Det som slo oss var at når bakteriene var alene,

so when they were in dilute suspension,

det vil si når de var i et fortynnet miljø laget de ikke lys,

they made no light.

Men når de samlet seg og ble et visst antall celler

But when they grew to a certain cell number,

ville alle sammen slå lyset på samtidig.

all the bacteria turned on light simultaneously.

So the question that we had is:

Spørsmålet ble hvordan kan bakterier, disse primitive organismer,

How can bacteria, these primitive organisms,

se forskjell på når de er alene

tell the difference from times when they're alone

og når de er sammen med andre

and times when they're in a community,

for så å gjøre noe i felleskap.

and then all do something together?

Det vi har funnet ut er at måten de gjør dette på er ved å snakke sammen,

And what we figured out is that the way they do that is they talk to each other,

og de snakker et kjemisk språk.

and they talk with a chemical language.

Dette skal nå være min bakterie celle.

So this is now supposed to be my bacterial cell.

Når den er alene lager den ikke noe lys.

When it's alone, it doesn't make any light.

But what it does do is to make and secrete small molecules

Men, den produserer og utsondrer små molekyler

that you can think of like hormones,

som dere kan forestiller dere som slags hormoner,

and these are the red triangles.

og de er disse røde trekantene, og når bakterien er alene

And when the bacteria are alone, the molecules just float away,

vil molekylet ganske enkelt flyte bort og dermed blir det ingen lys.

and so, no light.

But when the bacteria grow and double

Men når bakterien vokser og dobles

and they're all participating in making these molecules,

og de alle sammen deltar i denne produksjonen av molekylene,

dette molekyl -- den utenomcellulære andel av dette molekylet

the molecule, the extracellular amount of that molecule,

increases in proportion to cell number.

vil øke proporsjonalt med antall celler.

And when the molecule hits a certain amount

Og når molekylet finns i en viss mengde,

that tells the bacteria how many neighbors there are,

og dette så informerer bakteriene om hvor mange naboer det er,

they recognize that molecule

de vil nå gjenkjenne dette molekylet

and all of the bacteria turn on light in synchrony.

og samtlige bakterier vil nå slå på lys synkront.

And so that's how bioluminescence works --

Det er slik bioluminescens fungerer --

they're talking with these chemical words.

de snakker med disse kjemiske ordene.

Årsaken til at Vibrio fischeri gjør dette er biologisk.

The reason Vibrio fischeri is doing that comes from the biology --

again, another plug for the animals in the ocean.

Et nytt poeng for havdyrene,

Vibrio fischeri lever i blekkspruten.

Vibrio fischeri lives in this squid.

What you're looking at is the Hawaiian bobtail squid.

Det dere ser her er en korthalet blekksprut fra Hawai,

og den er snudd opp ned,

It's been turned on its back,

and what I hope you can see are these two glowing lobes.

og jeg håper dere kan se de to glødende lappene

These house the Vibrio fischeri cells.

som huser Vibrio fischeri cellene,

They live in there, at high cell number.

de lever inne i disse, i et høyt antall

That molecule is there, and they're making light.

vil molekylet være der, og de lager lys.

Grunnen til at blekkspruten tolererer disse småskurkene

And the reason the squid is willing to put up with these shenanigans

er at den ønsker seg dette lyset.

is because it wants that light.

Måten denne symbiosen foregår

The way that this symbiosis works

er at den lille blekkspruten lever rett utenfor kysten til Hawai,

is that this little squid lives just off the coast of Hawaii,

just in sort of shallow knee-deep water.

i grunt knedypt vann.

And the squid is nocturnal,

Blekkspruten er et nattdyr, som på dagtid

so during the day, it buries itself in the sand and sleeps.

graver seg selv ned i sanden og sover,

men så om natta vil den komme ut for å jakte.

But then at night, it has to come out to hunt.

So on bright nights

På lyse netter med stjerneskinn og månelys

when there's lots of starlight or moonlight,

vil dette lyset kunne trenge gjennom vannet

that light can penetrate the depth of the water the squid lives in,

der blekkspruten holder til, siden det kun er snakk om sirka en meter dypt vann.

since it's just in those couple feet of water.

Det blekkspruten har utviklet er en utløser

What the squid has developed is a shutter that can open and close

som kan åpnes og lukkes over dette spesialiserte lysorgan som huser bakteriene.

over the specialized light organ housing the bacteria.

Så har det detektorer på bakre del

And then it has detectors on its back

som kan sanse hvor mye stjerne-og månelys treffer dens bakre del.

so it can sense how much starlight or moonlight is hitting its back.

And it opens and closes the shutter

Og den åpner og lukker utløseren

so the amount of light coming out of the bottom,

slik at mengden lys som kommer nedenfra --

which is made by the bacterium,

produsert av bakteriene --

exactly matches how much light hits the squid's back,

tilsvarer nøyaktig mengden lys som treffer blekksprutens bakre del,

so the squid doesn't make a shadow.

slik at blekkspruten ikke lager skygger.

So it actually uses the light from the bacteria

Den bruker faktisk lyset fra bakteriene

to counter-illuminate itself in an antipredation device,

til å mot-belyse seg selv, i et anti-predator system

som fjerner skygger som eventuelle rovdyr kunne ha sett,

so predators can't see its shadow,

den regner ut rovdyrets bane, og spiser den.

calculate its trajectory and eat it.

Dette er som havets 'stealth'-bombefly.

So this is like the stealth bomber of the ocean.

(Laughter)

(Latter)

But then if you think about it, this squid has this terrible problem,

Tenk på dette, blekkspruten har dette store problemet

med disse døende, tjukke bakteriekulturer i seg,

because it's got this dying, thick culture of bacteria,

and it can't sustain that.

og den klarer seg ikke med dette.

And so what happens is, every morning when the sun comes up,

Så det som skjer hver morgen ved soloppgang

er at blekkspruten vil gå til å sove, den graver seg ned i sanden,

the squid goes back to sleep, it buries itself in the sand,

og den har en pumpe som er koblet til dens døgnrytme,

and it's got a pump that's attached to its circadian rhythm.

og ved soloppgang vil den pumpe ut så mye som 95 prosent av bakteriene.

And when the sun comes up, it pumps out, like, 95 percent of the bacteria.

So now the bacteria are dilute,

Nå er de resterende bakteriene tynnet ut, de små hormon molekylene er borte,

that little hormone molecule is gone, so they're not making light.

og derfor lager de ikke noe lys lenger -

But, of course, the squid doesn't care, it's asleep in the sand.

men blekkspruten bryr seg ikke, så klart. Den sover jo i sanden.

I løpet av dagen vil bakteriene dobles i antall,

And as the day goes by, the bacteria double,

de sender ut molekylet, og igjen vil lys slås på

they release the molecule, and then light comes on at night,

om natta, akkurat når blekkspruten ønsker det.

exactly when the squid wants it.

So first, we figured out how this bacterium does this,

Først fant vi ut hvordan bakterien gjør dette,

but then we brought the tools of molecular biology to this

men så benyttet vi verktøy fra molekylærbiologien

to figure out, really, what's the mechanism.

for å finne den reelle virkemåten.

And what we found -- so this is now supposed to be my bacterial cell --

Og det vi fant -- så dette skal igjen være min bakterie celle --

is that Vibrio fischeri has a protein.

er at Vibrio fischeri har et protein

That's the red box --

det er den røde boksen -- et enzym som lager

it's an enzyme that makes that little hormone molecule,

dette lille hormon molekylet -- den røde trekanten.

the red triangle.

And then as the cells grow,

Og så, mens cellene vokste, vil alle sammen sende molekylet

they're all releasing that molecule into the environment,

ut i miljøet rundt, slik at det er massevis av dette molekylet omkring der.

so there's lots of molecule there.

Og bakterien har også en reseptor på sin celloverflate

And the bacteria also have a receptor on their cell surface

that fits like a lock and key with that molecule.

som passer som en nøkkel til en lås med dette molekylet.

These are just like the receptors on the surfaces of your cells.

De er som reseptorene på deres celler.

Når molekylet når en viss mengde --

So when the molecule increases to a certain amount,

which says something about the number of cells,

som forteller noe om antall celler --

it locks down into that receptor

vil det låse seg til reseptoren

and information comes into the cells

og informasjonen når cellene

som slår på

that tells the cells to turn on this collective behavior of making light.

denne kollektive atferden med å lage lys.

Why this is interesting is because in the past decade,

Dette er interessant fordi vi i det siste tiåret

we have found that this is not just some anomaly

har funnet ut at dette ikke er et avvik

of this ridiculous, glow-in-the-dark bacterium that lives in the ocean --

hos denne komiske, lys-i-mørke-bakterien som lever i havet --

nei, alle bacterier har slike systemer.

all bacteria have systems like this.

So now what we understand is that all bacteria can talk to each other.

Det vi forstår nå, er at alle bakterier kan snakke med hverandre.

They make chemical words, they recognize those words,

De lager kjemiske ord, de oppfatter slike ord,

and they turn on group behaviors

og de utløser gruppeatferd

that are only successful when all of the cells participate in unison.

som krever at samtlige celler bidrar unisont for å oppnå suksess.

So now we have a fancy name for this: we call it "quorum sensing."

Vi har et 'fancy' navn for dette, quorum sansing.

They vote with these chemical votes,

De avgir stemmer med disse kjemiske stemmesedler,

the vote gets counted, and then everybody responds to the vote.

sedlene blir talt opp, og så vil alle sammen svare i tråd med avstemningen.

What's important for today's talk is we know there are hundreds of behaviors

Det viktige med dette tema i dag

er at vi vet at det dreier seg om hundrevis av forskjellige atferdsmønstre

that bacteria carry out in these collective fashions.

som bakterier utøver i denne kollektive ånden.

But the one that's probably the most important to you is virulence.

Men det som trolig har størst betydning for dere er virulens (giftighet).

Her snakker vi ikke om en liten gjeng med bakterier

It's not like a couple bacteria get in you and start secreting some toxins --

som begynner å skille ut giftstoffer i dere --

you're enormous; that would have no effect on you, you're huge.

dere er altfor store til at dette ville gi noen effekt. Dere er kjempestore.

Vi forstår nå

But what they do, we now understand,

is they get in you, they wait, they start growing,

at de kommer seg inn, venter, begynner å vokse og blir mange,

they count themselves with these little molecules,

at de teller hvor mange de er gjennom disse molekyler,

and they recognize when they have the right cell number

og vil så forstå tidspunktet der de er mange nok bakterieceller

at dersom de angriper som samlet styrke,

that if all of the bacteria launch their virulence attack together,

they're going to be successful at overcoming an enormous host.

vil de kunne klare å overvinne en aldri så overveldende stor vert.

So bacteria always control pathogenicity with quorum sensing.

Bakterier kontroller alltid sykdomsprosessen med 'quorum sansing'.

Det er slikt det fungerer.

So that's how it works.

Vi gikk så over til å se nærmere på disse molekylene --

We also then went to look at what are these molecules.

These were the red triangles on my slides before.

de røde trekantene på mine lysbilder fra i sted.

This is the Vibrio fischeri molecule.

Dette er Vibrio fischeri molekylet.

This is the word that it talks with.

Det er dette ordet som bakterien bruker for å snakke.

And then we started to look at other bacteria,

Når vi deretter så til andre bakterier,

and these are just a smattering of the molecules that we've discovered.

og disse er kun et ørlite utvalg av slike molekyler som vi har oppdaget.

Jeg håper det er klart for dere

What I hope you can see is that the molecules are related.

at molekylene er av samme type.

The left-hand part of the molecule is identical

Venstre siden av molekylet er identisk

in every single species of bacteria.

i absolutt alle bakteriearter.

But the right-hand part of the molecule is a little bit different

Men høyre siden av molekylet er litt forskjellig fra art til art.

in every single species.

Gjennom dette blir

What that does is to confer exquisite species specificities to these languages.

uallminnelig artsavhengig informasjon en del av dette språket.

So each molecule fits into its partner receptor

Hvert av molekylene passer nøyaktig til partner reseptoren og ingen andre.

and no other.

Dette er altså private og konfidensielle konversjoner.

So these are private, secret conversations.

These conversations are for intraspecies communication.

Disse samtalene tjener kommunikasjon mellom arter.

Each bacteria uses a particular molecule that's its language

Forskjellige bakterier bruker egne molekyler til sitt språk,

that allows it to count its own siblings.

for å kunne telle antall av samme arten.

Nå som vi hadde kommet så langt,

Once we got that far,

we thought we were starting to understand that bacteria have these social behaviors.

trodde vi å begynne å forstå at bakterier viser sosial atferd.

Men det vi virkelig funderte på er at bakterier det meste av tiden

But what we were really thinking about is that most of the time,

ikke lever isolert, men i utrolige blandinger,

bacteria don't live by themselves, they live in incredible mixtures,

med hundrevis eller tusenvis av andre bakteriestammer.

with hundreds or thousands of other species of bacteria.

And that's depicted on this slide.

Dette er avbildet på lysbildet her. Det viser huden deres.

This is your skin.

So this is just a picture -- a micrograph of your skin.

Dette er bare et bilde -- et mikroskop-bilde av huden deres.

Anywhere on your body, it looks pretty much like this.

Overalt på kroppen, ser det nok så likt ut som dette,

og jeg håper dere forstår at det vil være all slags typer bakterier her.

What I hope you can see

is that there's all kinds of bacteria there.

And so we started to think, if this really is about communication in bacteria,

Vi begynte å tenke at dersom dette faktisk dreier seg om kommunikasjon mellom bakterier,

and it's about counting your neighbors,

og det dreier seg om å telle naboene,

it's not enough to be able to only talk within your species.

vil det ikke være nok å snakke med sine egne.

Det må være en måte å finne ut hvor mange det er av

There has to be a way to take a census

de andre bakterie-stammene i populasjonen.

of the rest of the bacteria in the population.

Derfor gikk vi tilbake til molekylærbiologien

So we went back to molecular biology

og studerte flere forskjellige bakterier,

and started studying different bacteria.

og det vi fant nå var at

And what we've found now is that, in fact, bacteria are multilingual.

bakteriene faktisk er fler-språklige.

De har alle et artsspesifikt system --

They all have a species-specific system,

de har et molekyl som betyr "meg".

they have a molecule that says "me."

But then running in parallel to that is a second system

Men så, parallelt har vi oppdaget et annet system,

that we've discovered, that's generic.

et generisk system.

So they have a second enzyme that makes a second signal,

De har altså et annet enzym som signaliserer noe annet,

and it has its own receptor,

det har sin egen reseptor,

and this molecule is the trade language of bacteria.

og dette molekylet er handelsspråket for bakteriene.

Det brukes av alle forskjellige bakterier

It's used by all different bacteria,

og er et art-uspesifikt språk.

and it's the language of interspecies communication.

What happens is that bacteria are able to count

Bakterier kan på denne måten telle

antallet av oss og antallet av dere.

how many of "me" and how many of "you."

And they take that information inside,

De tar informasjonen til seg,

and they decide what tasks to carry out

og bestemmer hva de skal gjøre

i forhold til hvem som er i mindretall og hvem som er i flertall

depending on who's in the minority and who's in the majority

of any given population.

i en gitt populasjon.

Then, again, we turned to chemistry,

Vi tyr igjen til kjemi,

and we figured out what this generic molecule is --

for å finne ut av dette artsmessige molekylet --

that was the pink ovals on my last slide, this is it.

de rosa ovalene på mitt siste lysbilde, her er det.

It's a very small, five-carbon molecule.

Det er et veldig lite fem karbon molekyl.

Det viktige vi lærte her

And what the important thing is that we learned

is that every bacterium has exactly the same enzyme

er at hver bakterie har nøyaktige det samme enzym

and makes exactly the same molecule.

og lager nøyaktig samme molekyl.

So they're all using this molecule for interspecies communication.

Så alle sammen benytter seg av dette molekylet

for kommunikasjon mellom arter.

This is the bacterial Esperanto.

Dette er den bakterielle esperanto.

(Laughter)

(Latter)

So once we got that far,

Når vi hadde vi begynt å lære oss

we started to learn that bacteria can talk to each other

at bakterier kan snakke med hverandre med dette kjemiske språket.

with this chemical language.

Vi begynte nå å spekulere i om det kunne være noe

But we started to think

that maybe there is something practical that we can do here as well.

praktisk vi kunne gjøre her i tillegg.

Jeg har nevnt for dere at bakterier har alle disse sosiale atferdsmønstre,

I've told you that bacteria have all these social behaviors,

at de kommuniserer med disse molekyler.

that they communicate with these molecules.

Of course, I've also told you that one of the important things they do

Ikke minst var jeg inne på hvordan de

igangsetter sykdomsfremmkallende angrep ved å bruke 'quorum sansing'.

is to initiate pathogenicity using quorum sensing.

Vel, hva om vi kunne lage bakterier

So we thought:

What if we made these bacteria so they can't talk or they can't hear?

som ikke kan snakke eller ikke kan høre?

Kunne det bli en ny type antibiotika?

Couldn't these be new kinds of antibiotics?

And of course, you've just heard and you already know

Som dere sikkert har hørt

går vi snart "tomme" for antibiotika.

that we're running out of antibiotics.

Bakterier er blitt veldig mye mer resistent for mange slike medisiner,

Bacteria are incredibly multi-drug-resistant right now,

and that's because all of the antibiotics that we use kill bacteria.

på grunn av alle disse antibiotika som vi bruker for å drepe bakterier.

They either pop the bacterial membrane,

Antibiotika sprenger bakteriemembranen,

they make the bacterium so it can't replicate its DNA.

eller endrer bakterien slik at den ikke kan replisere DNA'et.

We kill bacteria with traditional antibiotics,

Vi dreper bakterier med tradisjonelle antibiotika,

and that selects for resistant mutants.

og det selekterer for de resistente mutantene.

And so now, of course, we have this global problem

Og derfor har vi nå intet mindre enn dette globale problemet

in infectious diseases.

med smittsomme sykdommer.

So we thought, what if we could sort of do behavior modifications,

Vi tenkte, hva om vi kunne gjøre en slags endring av atferden,

just make these bacteria so they can't talk, they can't count,

gjøre dem til bakterier som kan verken snakke, telle,

uten evne til å angripe oss.

and they don't know to launch virulence?

So that's exactly what we've done,

Og det er dette vi gjør, vi forfølger to strategier.

and we've sort of taken two strategies.

Den første går ut på å ramme

The first one is, we've targeted the intraspecies communication system.

det artsspesifikke kommunikasjonssystemet.

So we made molecules that look kind of like the real molecules, which you saw,

Vi har laget molekyler som ser omtrent ut som de opprinnelige molekylene --

som dere har sett -- men med noen små forskjeller.

but they're a little bit different.

De låser seg inn i reseptorene,

And so they lock into those receptors,

og blokkerer mottakelsen av de ekte.

and they jam recognition of the real thing.

So by targeting the red system,

Ved å ramme det røde systemet,

what we are able to do is make species-specific, or disease-specific,

kan vi gjøre det

artsspesifikk, eller sykdomsspesifikke anti-quorum sansing molekyler.

anti-quorum-sensing molecules.

We've also done the same thing with the pink system.

Vi gjorde det samme med det rosa systemet.

We've taken that universal molecule and turned it around a little bit

Vi tok det universale molekylet, snudde det litt rundt

so that we've made antagonists of the interspecies communication system.

og laget dermed motstykker

til det artsuavhengige kommunikasjonssystemet.

Vi håper dette vil kunne brukes i bredbånds-antibiotika

The hope is that these will be used as broad-spectrum antibiotics

that work against all bacteria.

mot all slags bakterier.

And so to finish, I'll show you the strategy.

Avslutningsvis vil jeg vise dere strategien.

In this one, I'm just using the interspecies molecule,

I denne her bruker jeg kun arts-uspesifikke molekylet,

but the logic is exactly the same.

men logikken bak er akkurat den samme.

So what you know is that when that bacterium gets into the animal --

Dere vet at når bakterien kommer seg inn i dyret,

i dette tilfelle, en mus,

in this case, a mouse --

it doesn't initiate virulence right away.

vil den vente med å angripe verten.

It gets in, it starts growing,

Den kommer seg inn, vokser, utsondrer

it starts secreting its quorum-sensing molecules.

sine quorum sensum molekyer.

It recognizes when it has enough bacteria

Den forstår når de er mange nok

that now they're going to launch their attack,

til å kunne gå til angrep,

og dyret vil til slutt dø.

and the animal dies.

And so what we've been able to do is to give these virulent infections,

Vi kunne gi slike voldsomme infeksjoner,

but we give them in conjunction with our anti-quorum-sensing molecules.

men nå skjer de samtidig med vår anti-quorum sansing molekyler --

So these are molecules that look kind of like the real thing,

så dette er er molekyler som ser ut som "ekte vare",

bare en smule forskjellig, som jeg har avbildet på lysbildet.

but they're a little different, which I've depicted on this slide.

Vi vet at når vi infiserer dyret med

What we now know is that if we treat the animal with a pathogenic bacterium --

et sykdomsframkallende bakterium -- et multi-resistent bakterium --

a multi-drug-resistant pathogenic bacterium --

in the same time we give our anti-quorum-sensing molecule,

samtidig som vi tilfører våre anti-quorum sansing molekyler,

in fact, the animal lives.

vil dyret faktisk klare seg.

And so we think that this is the next generation of antibiotics,

Vi tror at at dette vil kunne bli neste generasjons antibiotikum

and it's going to get us around, at least initially,

og kunne holde oss i gang, i det minste til å begynne med,

this big problem of resistance.

holde dette store resistens problemet i sjakk.

What I hope you think is that bacteria can talk to each other,

Jeg håper dere nå er enige i at bakterier kan snakke med hverandre,

at de bruker kjemiske stoffer som sine ord,

they use chemicals as their words,

they have an incredibly complicated chemical lexicon

at de har et meget komplisert kjemisk leksikon,

that we're just now starting to learn about.

som vi nettopp har begynt å forstå.

Og dette vil gjøre bakterier istand til å

Of course, what that allows bacteria to do is to be multicellular.

blir flercellet.

So in the spirit of TED,

I tråd med med TED's ånd gjør de noe sammen

they're doing things together because it makes a difference.

for å utgjøre en forskjell.

Bakterier har altså disse kollektive samhandlinger,

What happens is that bacteria have these collective behaviors,

and they can carry out tasks

og de kan utføre ting,

that they could never accomplish if they simply acted as individuals.

som de aldri kunne ha klart å gjøre

om de hadde opptredd som individer.

What I would hope that I could further argue to you

Jeg vil i tillegg forsøke å argumentere for

at dette er også oppfinnelsen av "fler-cellet-liv".

is that this is the invention of multicellularity.

Bacteria have been on the earth for billions of years;

Bakterier har vært på denne jorden i milliarder av år.

humans, couple hundred thousand.

Mennesker -- noen hundre tusener.

So we think bacteria made the rules for how multicellular organization works.

Vi tror at bakterier en gang lagde reglene

for hvordan flercellete organisasjoner fungerer.

Vi tror at ved å studere bakterier,

And we think by studying bacteria,

we're going to be able to have insight about multicellularity in the human body.

vil vi få innsyn i flercellet liv i vår menneskelige kropp.

So we know that the principles and the rules,

Vi vet at prinsippene og reglene,

if we can figure them out in these sort of primitive organisms,

om vi kan finne dem i disse mer eller mindre primitive organismer,

og vi håper at dette vil kunne bli benyttet

the hope is that they will be applied

i forbindelse med menneskelig sykdom og atferd.

to other human diseases and human behaviors as well.

Jeg håper dere nå kan se

I hope that what you've learned

is that bacteria can distinguish self from other.

at bakterier kan skille mellom seg selv og andre.

So by using these two molecules,

Ved å bruke disse to molekyler kan de si "meg" og de kan si "deg".

they can say "me" and they can say "you."

Dette er jo selvsagt noe vi også gjør,

And again, of course, that's what we do,

både molekylært

both in a molecular way, and also in an outward way,

men også på en utadvendt måte,

but I think about the molecular stuff.

men altså om molekylære ting.

This is exactly what happens in your body.

Dette er jo dette som skjer i kroppene deres.

It's not like your heart cells and kidney cells get all mixed up every day,

Det er jo ikke slik at hjerteceller og nyreceller blander seg hver dag,

og det er fordi det foregår denne kjemien,

and that's because there's all of this chemistry going on,

these molecules that say who each of these groups of cells is

disse molekylene som forteller hvilken av gruppene de tilhører,

og hvilke oppgaver de har.

and what their tasks should be.

So again, we think bacteria invented that,

Jeg gjentar, vi tror bakterier fant opp dette,

og dere har kun utviklet en par triks på toppen,

and you've just evolved a few more bells and whistles,

but all of the ideas are in these simple systems that we can study.

men alle ideene finnes i disse enklere systemer som vi kan studere.

And the final thing is, just to reiterate that there's this practical part,

En siste ting, for å understreke at det finnes praktiske mulgheter her,

and so we've made these anti-quorum-sensing molecules

og derfor har vi jo laget disse anti-quorum sansing molekyler

that are being developed as new kinds of therapeutics.

som er blitt utviklet som nye terapiformer.

But then, to finish with a plug for all the good and miraculous bacteria

Men for å avslutte med litt reklame for alle de gode og mirakuløse bakterier

that live on the earth,

som lever på jorda,

we've also made pro-quorum-sensing molecules.

vi har også konstruert noen pro-quorum sansing molekyler.

So we've targeted those systems to make the molecules work better.

Vi har målrettet disse systemer slik at molekylene fungerer bedre.

La oss huske at dere har 10 ganger eller mer bakterielle celler

So remember, you have these 10 times or more bacterial cells

in you or on you, keeping you healthy.

inn i dere og på dere, for å passe på helsa.

What we're also trying to do is to beef up the conversation

Vi prøver også å forbedre samtaleevnen

til de bakterier som lever som mutualister med dere,

of the bacteria that live as mutualists with you,

in the hopes of making you more healthy,

på denne måten håper vi å gi dere bedre helse,

ved å forbedre samtalen,

making those conversations better,

so bacteria can do things that we want them to do

da vil bakterier kunne gjøre ting vi ønsker dem å gjøre

better than they would be on their own.

bedre enn de ville ha klart uten hjelp.

Finally, I wanted to show you --

Til slutt vil jeg gjerne vise dere

this is my gang at Princeton, New Jersey.

gjengen min ved Princeton, New Jersey.

Alt jeg har berettet ble oppdaget av en eller annen på dette bildet.

Everything I told you about was discovered by someone in that picture.

Forhåpentligvis når dere lærer nye ting,

And I hope when you learn things, like about how the natural world works --

som f.eks. om naturen,

I just want to say that whenever you read something in the newspaper

noe dere leser i avisa

or you hear some talk about something ridiculous in the natural world,

eller hører noe merkelig om naturen,

vil dette være verket til et barn.

it was done by a child.

So science is done by that demographic.

Vitenskap fungerer på denne demografiske måten.

Alle sammen her er mellom 20 og 30 år gamle,

All of those people are between 20 and 30 years old,

and they are the engine that drives scientific discovery in this country.

og de er motoren til vitenskapelig oppdagelse i dette landet.

Vi er virkelig heldig å kunne jobbe på denne måten.

And it's a really lucky demographic to work with.

(Applause)

Jeg selv blir eldre og eldre, men de er alltid i samme alder,

I keep getting older and older, and they're always the same age.

og det er rett og slett en forferdelig morsom jobb.

And it's just a crazy, delightful job.

And I want to thank you for inviting me here,

Takk for å ha invitert meg hit.

it's a big treat for me to get to come to this conference.

Det er en stor glede for meg at jeg fikk komme til denne konferansen.

(Applause)

(Applaus)

Thanks.

Takk.

(Applause)

(Klapping)