3 clues to understanding your brain | VS Ramachandran

Translator: Ingrid Skard Reviewer: Martin Hassel

Well, as Chris pointed out, I study the human brain,

Som Chris påpekte så studerer jeg menneskehjernen --

the functions and structure of the human brain.

funksjonen og strukturen til menneskehjernen.

And I just want you to think for a minute about what this entails.

Jeg vil at dere skal tenke litt over hva dette innebærer.

Here is this mass of jelly, three-pound mass of jelly

Her har vi denne gelemassen -- halvannet kilo gele

you can hold in the palm of your hand,

som du kan holde i en hånd,

and it can contemplate the vastness of interstellar space.

og den kan gruble over de enorme avstandene i verdensrommet.

It can contemplate the meaning of infinity

Den kan gruble over betydningen av uendelighet

and it can contemplate itself contemplating on the meaning of infinity.

og den kan gruble over at den selv grubler over betydningen av uendelighet.

And this peculiar recursive quality that we call self-awareness,

Denne særegne, rekursive egenskapen som vi kaller selvbevissthet,

which I think is the holy grail of neuroscience, of neurology,

noe jeg mener er den Hellige Gral for nevrovitenskap, for nevrologi,

and hopefully, someday, we'll understand how that happens.

og forhåpentligvis vil vi en vakker dag kunne forstå hvordan det skjer.

OK, so how do you study this mysterious organ?

OK, så hvordan undersøker man dette mystiske organet?

I mean, you have 100 billion nerve cells,

Jeg mener, du har 100 milliarder nerveceller,

little wisps of protoplasm, interacting with each other,

små dotter av protoplasma som kommuniserer med hverandre,

and from this activity emerges the whole spectrum of abilities

og utfra denne aktiviteten oppstår et helt spektrum av egenskaper

that we call human nature and human consciousness.

som vi kaller menneskelig natur og menneskelig bevissthet.

How does this happen?

Hvordan skjer dette?

Well, there are many ways of approaching the functions of the human brain.

Vel, det finnes mange metoder for å kartlegge funksjonene til menneskehjernen.

One approach, the one we use mainly,

En metode, den vi bruker hovedsakelig,

is to look at patients with sustained damage to a small region of the brain,

er å se på pasienter med vedvarende skade på et lite område av hjernen,

where there's been a genetic change in a small region of the brain.

hvor det er blitt en genetisk forandring i et lite område av hjernen.

What then happens is not an across-the-board reduction

Det som skjer da er ikke en reduksjon over hele linja

in all your mental capacities,

i alle mentale egenskaper,

a sort of blunting of your cognitive ability.

eller en slags sløving av den kognitive evnen.

What you get is a highly selective loss of one function,

Det som skjer er et høyst selektivt tap av en funksjon

with other functions being preserved intact,

mens andre funksjoner er preservert intakte,

and this gives you some confidence in asserting

og dette gir en slags sikkerhet i påstanden

that that part of the brain is somehow involved in mediating that function.

om at den delen av hjernen er involvert i å utøve den funksjonen.

So you can then map function onto structure,

Dermed kan man kartlegge funksjon over struktur,

and then find out what the circuitry's doing

og finne ut av hva kretssystemet gjør

to generate that particular function.

for å generere akkurat den funksjonen.

So that's what we're trying to do.

Så det er det vi prøver å gjøre.

So let me give you a few striking examples of this.

La meg gi et par påfallende eksempler på dette.

In fact, I'm giving you three examples, six minutes each, during this talk.

Faktisk så kommer jeg til å gi tre eksempler, på seks minutter hver, i denne praten.

The first example is an extraordinary syndrome called Capgras syndrome.

Det første eksempelet er et usedvanlig syndrom kalt "Capgras syndrom".

If you look at the first slide there,

Hvis du ser på det første bildet der,

that's the temporal lobes, frontal lobes, parietal lobes, OK --

så har vi tinninglappene, frontallappene, isselappene, OK --

the lobes that constitute the brain.

hjernelappene som utgjør hjernen.

And if you look, tucked away inside the inner surface of the temporal lobes --

Og hvis du ser, bortgjemt inne i den indre overflaten av tinninglappen --

you can't see it there --

du kan ikke se det der --

is a little structure called the fusiform gyrus.

finnes en liten struktur kalt "gyrus fusiforme".

And that's been called the face area in the brain,

Den er blitt kalt ansiktsområdet i hjernen

because when it's damaged, you can no longer recognize people's faces.

for når den er skadet kan man ikke lenger gjenkjenne ansikter.

You can still recognize them from their voice

Man kan fremdeles kjenne igjen folk på stemmen

and say, "Oh yeah, that's Joe,"

og si, åja, det der er Joe,

but you can't look at their face and know who it is, right?

men man kan ikke se på ansiktet deres og vite hvem det er, sant?

You can't even recognize yourself in the mirror.

Man kan ikke engang gjenkjenne seg selv i speilet.

I mean, you know it's you because you wink and it winks,

Jeg mener, du vet det er deg fordi det blunker når du blunker,

and you know it's a mirror,

og du vet at det er et speil,

but you don't really recognize yourself as yourself.

men du kjenner egentlig ikke igjen deg selv som deg selv.

OK. Now that syndrome is well known as caused by damage to the fusiform gyrus.

OK. Dette syndromet er velkjent som forårsaket av en skade på gyrus fusiforme.

But there's another rare syndrome, so rare, in fact,

Men det finnes et annet sjeldent syndrom -- så sjeldent, faktisk,

that very few physicians have heard about it, not even neurologists.

at veldig få leger har hørt om det, ikke engang nevrologer.

This is called the Capgras delusion,

Dette heter "Capgras vrangforestilling",

and that is a patient, who's otherwise completely normal,

og det er en pasient som er fullstending normal ellers,

has had a head injury, comes out of coma,

har hatt en hodeskade, kommer ut av koma,

otherwise completely normal, he looks at his mother

ellers fullstendig normal, han ser moren sin

and says, "This looks exactly like my mother, this woman,

og sier, "Hun her ser akkurat ut som moren min, denne kvinnen,

but she's an impostor.

men hun er en bedrager --

She's some other woman pretending to be my mother."

hun er en eller annen annen kvinne som later som om hun er moren min."

Now, why does this happen?

Hvorfor skjer dette?

Why would somebody -- and this person is perfectly lucid and intelligent

Hvorfor vil noen -- og denne personen er fullstendig klar og intelligent

in all other respects, but when he sees his mother,

hva angår alt annet, men når han ser moren,

his delusion kicks in and says, it's not mother.

så setter vrangforestillingen inn og sier at det ikke er mor.

Now, the most common interpretation of this,

Den vanligste fortolkningen av dette,

which you find in all the psychiatry textbooks,

som du vil finne i alle psykiatribøker,

is a Freudian view, and that is that this chap --

er den freudianske oppfatning, og det er at denne fyren --

and the same argument applies to women, by the way,

den samme oppfatningen gjelder for kvinner, forresten,

but I'll just talk about guys.

men jeg skal snakke om bare gutta --

When you're a little baby, a young baby,

når du er en liten baby, en ung baby,

you had a strong sexual attraction to your mother.

så hadde du en sterk seksuell tiltrekning til moren din.

This is the so-called Oedipus complex of Freud.

Dette er Freuds såkalte "Ødipus-kompleks".

I'm not saying I believe this,

Jeg sier ikke at jeg tror på dette,

but this is the standard Freudian view.

men dette er den klassiske freudianske oppfatningen.

And then, as you grow up, the cortex develops,

Etterhvert som du vokser opp utvikler hjernebarken seg,

and inhibits these latent sexual urges towards your mother.

og hemmer disse latente seksualdriftene mot moren din.

Thank God, or you would all be sexually aroused when you saw your mother.

Gudskjelov, ellers ville alle blitt seksuelt opphisset hver gang de så moren sin.

And then what happens is,

Det som skjer er at

there's a blow to your head, damaging the cortex,

du får et slag mot hodet, som skader hjernebarken

allowing these latent sexual urges to emerge,

og lar disse latente seksualdriftene få komme

flaming to the surface, and suddenly and inexplicably

blussende til overflaten, og plutselig og uforklarlig

you find yourself being sexually aroused by your mother.

merker du at du blir seksuelt opphisset av moren din.

And you say, "My God, if this is my mom,

Du sier, "Gud, hvis dette er moren min,

how come I'm being sexually turned on?

hvorfor blir jeg seksuelt opphisset?

She's some other woman. She's an impostor."

Hun er en annen kvinne. Hun er en bedrager."

It's the only interpretation that makes sense to your damaged brain.

Det er den eneste fortolkningen som gir mening til den skadde hjernen.

This has never made much sense to me, this argument.

Det har aldri overbevist meg, denne forklaringen.

It's very ingenious, as all Freudian arguments are --

Det er veldig oppfinnsomt, som alle freudianske forklaringer er.

(Laughter)

(Latter)

-- but didn't make much sense because I have seen the same delusion,

-- men det overbeviste meg ikke fordi jeg har sett den samme vrangforestillingen,

a patient having the same delusion, about his pet poodle.

en pasient som hadde den samme vrangforestillingen om puddelen sin.

(Laughter)

(Latter)

He'll say, "Doctor, this is not Fifi. It looks exactly like Fifi,

Han vil si, "Doktor, dette er ikke Fifi, han ser akkurat ut som Fifi,

but it's some other dog." Right?

men det er en annen hund." Sant?

Now, you try using the Freudian explanation there.

Prøv å bruke den freudianske forklaringen der.

(Laughter)

(Latter)

You'll start talking about the latent bestiality in all humans,

Du vil komme til å snakke om den latente bestialiteten i alle mennesker,

or some such thing, which is quite absurd, of course.

eller noe liknende, som selvfølgelig er helt absurd.

Now, what's really going on?

Så hva er det som egentlig skjer?

So, to explain this curious disorder,

For å forklare denne merkelige lidelsen

we look at the structure and functions of the normal visual pathways in the brain.

må vi se på strukturen og funksjonene til de normale visuelle nervebanene i hjernen.

Normally, visual signals come in, into the eyeballs,

Normalt så kommer visuelle signaler inn, inn i øyeeplet,

go to the visual areas in the brain.

og går til synsområdene i hjernen.

There are, in fact, 30 areas in the back of your brain concerned with just vision,

Det er faktisk 30 områder bakerst i hjernen som har med bare syn å gjøre,

and after processing all that, the message goes to a small structure

og etter å ha behandlet alt dette så går meldingen til en liten struktur

called the fusiform gyrus, where you perceive faces.

kalt gyrus fusiforme, der du oppfatter ansikter.

There are neurons there that are sensitive to faces.

Det finnes nevroner der som er sensitive for ansikter.

You can call it the face area of the brain, right?

Man kan kalle det ansiktsområdet i hjernen, ikke sant?

I talked about that earlier.

Jeg snakket om det tidligere.

Now, when that area's damaged, you lose the ability to see faces, right?

Når det området er skadet, så mister du egenskapen til å se ansikter, sant?

But from that area, the message cascades

Men fra det området så flommer meldingen

into a structure called the amygdala in the limbic system,

inn i en struktur kalt amygdala i det limbiske systemet,

the emotional core of the brain,

den emosjonelle kjernen i hjernen,

and that structure, called the amygdala,

og den strukturen, kalt amygdala,

gauges the emotional significance of what you're looking at.

måler den emosjonelle signifikansen av det du ser på.

Is it prey? Is it predator? Is it mate?

Er det bytte? Er det rovdyr? Er det make?

Or is it something absolutely trivial, like a piece of lint,

Eller er det noe helt uviktig, som for eksempel et lommerusk,

or a piece of chalk, or a -- I don't want to point to that, but --

eller en krittbit, eller en -- jeg skal ikke peke på det, men --

or a shoe, or something like that? OK?

eller en sko, eller noe slikt? OK?

Which you can completely ignore.

Som du kan ignorere fullstendig.

So if the amygdala is excited, and this is something important,

Så hvis amygdala blir aktivert og dette er noe viktig,

the messages then cascade into the autonomic nervous system.

så flommer meldingen inn i det autonomiske nervesystemet.

Your heart starts beating faster.

Hjertet begynner å slå raskere,

You start sweating to dissipate the heat that you're going to

du begynner å svette for å neutralisere varmen du kommer til å utøve --

create from muscular exertion.

skape ved muskelarbeid.

And that's fortunate, because we can put two electrodes on your palm

Og det er heldig, for man kan sette to elektroder i håndflaten din

and measure the change in skin resistance produced by sweating.

og måle endringen i hudresistans som forårsaket av svetting.

So I can determine, when you're looking at something,

Så jeg kan avgjøre, når du ser på noe,

whether you're excited or whether you're aroused, or not, OK?

om du er opprømt eller om du er opphisset eller ikke, OK?

And I'll get to that in a minute.

Og jeg kommer til det om et øyeblikk.

So my idea was, when this chap looks at an object, when he looks at his --

Så min ide var at når denne fyren ser på en gjenstand, når han ser på sin --

any object for that matter, it goes to the visual areas and,

en hvilken som helst gjenstand for den saks skyld, så går det til synsområdene og --

however, and it's processed in the fusiform gyrus,

uansett, og det blir behandlet i gyrus fusiforme,

and you recognize it as a pea plant, or a table,

og du gjenkjenner det som en erteplante, eller et bord,

or your mother, for that matter, OK?

eller din mor for den saks skyld, OK?

And then the message cascades into the amygdala,

Dermed flommer meldingen inn i amygdala,

and then goes down the autonomic nervous system.

og går videre ned i det autonomiske nervesystemet.

But maybe, in this chap, that wire that goes from the amygdala to the limbic system,

Men i denne fyren, kanskje, så er den kabelen som går fra amygdala til det limbiske systemet --

the emotional core of the brain, is cut by the accident.

hjernens emosjonelle kjerne -- kuttet etter ulykken.

So because the fusiform is intact,

Så ettersom fusiforme er intakt,

the chap can still recognize his mother,

kan fyren fremdeles gjenkjenne moren

and says, "Oh yeah, this looks like my mother."

og si, "Åja, dette ser ut som moren min."

But because the wire is cut to the emotional centers,

Men fordi kabelen til følelsessentrene er kuttet,

he says, "But how come, if it's my mother, I don't experience a warmth?"

så sier han, "Men hvis dette er moren min, hvordan har det seg at jeg ikke føler noen varme?"

Or terror, as the case may be? Right?

Eller frykt, som kan være? Ikke sant?

(Laughter)

(Latter)

And therefore, he says, "How do I account for this inexplicable lack of emotions?

Og derfor sier han, "Hvordan kan jeg forklare denne merkelige mangelen på følelser?

This can't be my mother.

Dette kan ikke være moren min.

It's some strange woman pretending to be my mother."

Det er en eller annen fremmed kvinne som later som om hun er moren min."

How do you test this?

Hvordan tester man dette?

Well, what you do is, if you take any one of you here, and put you in front of a screen,

Vel, det man gjør, hvis man tar hvem som helst av dere her, og plasserer deg foran en skjerm,

and measure your galvanic skin response,

og måler den elektrodermale aktiviteten din,

and show pictures on the screen,

og viser bilder på skjermen,

I can measure how you sweat when you see an object,

så kan jeg måle svettingen din idet du ser et objekt,

like a table or an umbrella. Of course, you don't sweat.

slik som et bord eller en paraply -- selvfølgelig svetter du ikke.

If I show you a picture of a lion, or a tiger, or a pinup, you start sweating, right?

Hvis jeg viser et bilde av en løve, eller en tiger, eller en pin-up, så begynner du å svette, ikke sant?

And, believe it or not, if I show you a picture of your mother --

Og tro det eller ei, hvis jeg viser deg et bilde av moren din --

I'm talking about normal people -- you start sweating.

nå snakker jeg om normale mennesker -- så begynner du å svette.

You don't even have to be Jewish.

Du trenger ikke engang være jøde.

(Laughter)

(Latter)

Now, what happens if you show this patient?

Så hva skjer -- hva skjer hvis du viser denne pasienten?

You take the patient and show him pictures on the screen

Du tar pasienten og viser ham bilder på skjermen

and measure his galvanic skin response.

og måler den elektrodermale aktiviteten hans.

Tables and chairs and lint, nothing happens, as in normal people,

Bord og stoler og lommerusk, ingenting skjer, som med normale mennesker,

but when you show him a picture of his mother,

men når du viser ham et bilde av moren hans

the galvanic skin response is flat.

er den elektrodermale aktiviteten flat.

There's no emotional reaction to his mother,

Han utviser ingen følelsesreaksjon på moren sin

because that wire going from the visual areas to the emotional centers is cut.

fordi den kabelen som går fra synsområdene til følelsessentrene er kuttet over.

So his vision is normal because the visual areas are normal,

Synet hans er normalt ettersom synsområdene er normale,

his emotions are normal -- he'll laugh, he'll cry, so on and so forth --

følelsene er normale -- han ler, han gråter, og så videre --

but the wire from vision to emotions is cut

men kabelen fra syn til følelser er kuttet

and therefore he has this delusion that his mother is an impostor.

og derfor har han denne vrangforestillingen om at moren er en bedrager.

It's a lovely example of the sort of thing we do:

Det er et storartet eksempel på den typen ting vi gjør,

take a bizarre, seemingly incomprehensible, neural psychiatric syndrome

ta et merkelig, tilsynelatende uforståelig nevropsykiatrisk syndrom

and say that the standard Freudian view is wrong,

og si at den klassiske freudianske oppfatningen er feil,

that, in fact, you can come up with a precise explanation

at man faktisk kan komme opp med en nøyaktig forklaring

in terms of the known neural anatomy of the brain.

utifra den kjente nevroanatomien i hjernen.

By the way, if this patient then goes,

Forresten, hvis denne pasienten så går,

and mother phones from an adjacent room -- phones him --

og mor ringer fra naborommet -- ringer til ham --

and he picks up the phone, and he says, "Wow, mom, how are you? Where are you?"

og han tar telefonen, og han sier, "Wow, mamma, hvordan går det? Hvor er du?"

There's no delusion through the phone.

Det finnes ingen vrangforestilling over telefonen.

Then, she approaches him after an hour, he says, "Who are you?

Så kommer hun bort til ham etter en time, og han sier, "Hvem er du?

You look just like my mother." OK?

Du ser akkurat ut som moren min." OK?

The reason is there's a separate pathway

Årsaken er at en separat nervebane

going from the hearing centers in the brain to the emotional centers,

går fra hørselssentrene i hjernen til følelsessentrene,

and that's not been cut by the accident.

og denne er ikke blitt kuttet etter ulykken.

So this explains why through the phone he recognizes his mother, no problem.

Dette forklarer hvorfor han gjenkjenner moren over telefon, ikke noe problem.

When he sees her in person, he says it's an impostor.

Når han møter henne ansikt til ansikt, så sier han at hun er en bedrager.

OK, how is all this complex circuitry set up in the brain?

OK, hvordan er hele dette komplekse kretssystemet satt opp i hjernen?

Is it nature, genes, or is it nurture?

Er det natur, arv, eller er det miljø?

And we approach this problem

Og vi tilnærmer oss dette problemet

by considering another curious syndrome called phantom limb.

ved å undersøke et annet merkelig syndrom kalt "fantomlem".

And you all know what a phantom limb is.

Alle vet hva et fantomlem er.

When an arm is amputated, or a leg is amputated, for gangrene,

Etter en arm er blitt amputert, eller et bein er amputert, på grunn av koldbrann,

or you lose it in war -- for example, in the Iraq war,

eller du mister det i krigen, for eksempel, i Irak-krigen --

it's now a serious problem --

det er blitt et alvorlig problem nå --

you continue to vividly feel the presence of that missing arm,

så kan du fortsatt levende føle at den manglende armen er der,

and that's called a phantom arm or a phantom leg.

og det er kalt fantomarm eller fantombein.

In fact, you can get a phantom with almost any part of the body.

Man kan faktisk få et fantom fra nesten hver eneste kroppsdel.

Believe it or not, even with internal viscera.

Tro det eller ei, selv med indre organer.

I've had patients with the uterus removed -- hysterectomy --

Jeg har hatt pasienter med livmoren fjernet -- hysterektomi --

who have a phantom uterus, including phantom menstrual cramps

som hadde fantomlivmor med fantom-menssmerter

at the appropriate time of the month.

på den tiden av måneden.

And in fact, one student asked me the other day,

Og faktisk, en student spurte meg her om dagen,

"Do they get phantom PMS?"

får de fantom-PMS?

(Laughter)

(Latter)

A subject ripe for scientific enquiry, but we haven't pursued that.

Et spørsmål modent for vitenskapelig granskning, men vi har ikke forfulgt det.

OK, now the next question is,

OK, det neste spørsmålet er nå,

what can you learn about phantom limbs by doing experiments?

hva kan man lære om fantomlemmer ved å foreta eksperimenter?

One of the things we've found was,

En av tingene vi har funnet ut var

about half the patients with phantom limbs

at omtrent halvparten av pasienter med fantomlemmer

claim that they can move the phantom.

påstår at de kan bevege fantomet.

It'll pat his brother on the shoulder,

Det klapper broren hans på skulderen,

it'll answer the phone when it rings, it'll wave goodbye.

det tar telefonen når det ringer, det vinker.

These are very compelling, vivid sensations.

Disse fornemmelsene er svært overbevisende og levende.

The patient's not delusional.

Pasienten lider ikke av vrangforestillinger.

He knows that the arm is not there,

Han vet at armen ikke er der

but, nevertheless, it's a compelling sensory experience for the patient.

men allikevel, det er en overbevisende følelsesopplevelse for pasienten.

But however, about half the patients, this doesn't happen.

På den annen side så skjer ikke dette med omtrent halvparten av pasientene.

The phantom limb -- they'll say, "But doctor, the phantom limb is paralyzed.

Fantomlemmet -- de sier, "Men doktor, fantomlemmet er paralysert.

It's fixed in a clenched spasm and it's excruciatingly painful.

Det er faststivnet i en knyttet krampe, og det er uutholdelig smertefullt.

If only I could move it, maybe the pain will be relieved."

Hvis jeg bare hadde kunne bevege det, så ville kanskje smerten avtatt.

Now, why would a phantom limb be paralyzed?

Men hvorfor skulle et fantomlem bli paralysert?

It sounds like an oxymoron.

Det høres ut som en selvmotsigelse.

But when we were looking at the case sheets, what we found was,

Men da vi så over sykejournalene fant vi ut at

these people with the paralyzed phantom limbs,

disse menneskene med paralyserte fantomlemmer,

the original arm was paralyzed because of the peripheral nerve injury.

den originale armen var paralysert på grunn av skaden i den perifere nerven.

The actual nerve supplying the arm was severed,

Nerven som forsynte armen var skilt,

was cut, by say, a motorcycle accident.

var kuttet, etter la oss si en motorsykkelulykke.

So the patient had an actual arm, which is painful,

Så pasienten hadde en virkelig arm, som var smertefull,

in a sling for a few months or a year, and then,

i fatle for noen måneder, eller et år, og så,

in a misguided attempt to get rid of the pain in the arm,

i et villedet forsøk på å bli kvitt smerten i armen,

the surgeon amputates the arm,

så amputerer kirurgen armen,

and then you get a phantom arm with the same pains, right?

og dermed får du en fantomarm med den samme smerten, sant?

And this is a serious clinical problem.

Og dette er et alvorlig klinisk problem.

Patients become depressed.

Pasienter blir deprimerte.

Some of them are driven to suicide, OK?

Noen av dem drives til selvmord, OK?

So, how do you treat this syndrome?

Så hvordan behandler man dette syndromet?

Now, why do you get a paralyzed phantom limb?

Hvorfor får en et paralysert fantomlem?

When I looked at the case sheet, I found that they had an actual arm,

Da jeg så på sykejournalen fant jeg at de hadde hatt en virkelig arm,

and the nerves supplying the arm had been cut,

og nervene som forsynte armen hadde blitt kuttet,

and the actual arm had been paralyzed,

og den virkelige armen var blitt paralysert,

and lying in a sling for several months before the amputation,

og lagt i fatle over flere måneder før amputasjonen,

and this pain then gets carried over into the phantom itself.

og denne smerten blir da overført til selve fantomet.

Why does this happen?

Hvorfor skjer dette?

When the arm was intact, but paralyzed,

Da armen var intakt, men paralysert,

the brain sends commands to the arm, the front of the brain, saying, "Move,"

sente hjernen kommandoer til armen, den fremre delen av hjernen, og sa: "Beveg deg,"

but it's getting visual feedback saying, "No."

men den får visuell tilbakemelding som sier "Nei."

Move. No. Move. No. Move. No.

Beveg deg. Nei. Beveg deg. Nei. Beveg deg. Nei.

And this gets wired into the circuitry of the brain,

Og dette blir innkodet i kretssystemet i hjernen,

and we call this learned paralysis, OK?

og vi kaller dette "innlært lammelse", OK?

The brain learns, because of this Hebbian, associative link,

Hjernen lærer, på grunn av denne hebbianske assosiasjonslinken,

that the mere command to move the arm

at bare kommandoen om å bevege armen

creates a sensation of a paralyzed arm.

skaper en følelse av en lammet arm,

And then, when you've amputated the arm,

og så, når armen er blitt amputert,

this learned paralysis carries over into your body image

blir denne innlærte lammelsen overført til -- over til kroppsbildet,

and into your phantom, OK?

og inn i fantomet, OK?

Now, how do you help these patients?

Så hvordan hjelper man disse pasientene?

How do you unlearn the learned paralysis,

Hvordan avlærer man den innlærte lammelsen

so you can relieve him of this excruciating, clenching spasm

slik at man kan avlaste ham denne uutholdelige, knyttede krampen

of the phantom arm?

i fantomarmen?

Well, we said, what if you now send the command to the phantom,

Vel, sa vi, hva om man nå sender en kommando til fantomarmen,

but give him visual feedback that it's obeying his command, right?

men gir ham visuell tilbakemelding at det adlyder kommandoen, sant?

Maybe you can relieve the phantom pain, the phantom cramp.

Kanskje kan man lindre fantomsmerten, denne fantomkrampen.

How do you do that? Well, virtual reality.

Hvordan gjør man det? Vel, virtuell virkelighet.

But that costs millions of dollars.

Men det koster millioner av dollar.

So, I hit on a way of doing this for three dollars,

Så jeg kom på en måte å gjøre dette på for tre dollar,

but don't tell my funding agencies.

men ikke fortell det til finansieringsmyndighetene mine.

(Laughter)

(Latter)

OK? What you do is you create what I call a mirror box.

OK? Det man gjør er at man lager det jeg kaller en "speilboks".

You have a cardboard box with a mirror in the middle,

Du har en pappeske med et speil i midten,

and then you put the phantom -- so my first patient, Derek, came in.

og så plasserer du fantomet -- så min første pasient, Derek, kom inn.

He had his arm amputated 10 years ago.

Han fikk armen amputert for ti år siden.

He had a brachial avulsion, so the nerves were cut

Han hadde en brakialavulsjon, så nervene ble skilt

and the arm was paralyzed, lying in a sling for a year, and then the arm was amputated.

og armen ble lammet, lagt i fatle for et år, og deretter ble armen amputert.

He had a phantom arm, excruciatingly painful, and he couldn't move it.

Han hadde en fantomarm, uutholdelig smertefull, og han kunne ikke bevege den.

It was a paralyzed phantom arm.

Det var en lammet fantomarm.

So he came there, and I gave him a mirror like that, in a box,

Så han kom dit, og jeg gav ham et speil slik, i en boks,

which I call a mirror box, right?

som jeg kaller en speilboks, sant?

And the patient puts his phantom left arm,

Og pasienten plasserer den venstre fantomarmen,

which is clenched and in spasm, on the left side of the mirror,

som er knyttet og i krampe, på venstre side av speilet,

and the normal hand on the right side of the mirror,

og den friske hånden på høyre side av speilet,

and makes the same posture, the clenched posture,

og lager den samme stillingen, den knyttede stillingen,

and looks inside the mirror. And what does he experience?

og titter inn i speilet, og hva opplever han?

He looks at the phantom being resurrected,

Han ser fantomet sitt bli gjenopplivet,

because he's looking at the reflection of the normal arm in the mirror,

for han ser på refleksjonen av den friske armen i speilet,

and it looks like this phantom has been resurrected.

og det ser ut som om fantomet er blitt gjenopplivet.

"Now," I said, "now, look, wiggle your phantom --

"Nå," sa jeg, "se nå, beveg fantomet ditt --

your real fingers, or move your real fingers while looking in the mirror."

de friske fingrene dine, eller beveg de friske fingrene mens du følger med i speilet."

He's going to get the visual impression that the phantom is moving, right?

Da får han et visuelt inntrykk av at fantomet rører på seg, sant?

That's obvious, but the astonishing thing is,

Det er innlysende, men det som er forbausende er,

the patient then says, "Oh my God, my phantom is moving again,

at pasienten så sier, "Herregud, fantomet mitt beveger seg igjen,

and the pain, the clenching spasm, is relieved."

og smerten, knyttnevekrampen, har lettet."

And remember, my first patient who came in --

Og husk, den første pasienten som kom inn --

(Applause)

(Applaus)

-- thank you. (Applause)

-- takk. (Applaus)

My first patient came in, and he looked in the mirror,

Den første pasienten kom inn, og han så i speilet,

and I said, "Look at your reflection of your phantom."

og jeg sa, "Se på speilbildet av fantomet ditt."

And he started giggling, he says, "I can see my phantom."

Og han begynte å fnise, han sier, "Jeg kan se fantomet mitt."

But he's not stupid. He knows it's not real.

Men han er ikke dum. Han vet at det ikke er ekte.

He knows it's a mirror reflection,

Han vet det er et speilbilde,

but it's a vivid sensory experience.

men det er en levende sanseopplevelse.

Now, I said, "Move your normal hand and phantom."

Så jeg sa, "Beveg den friske hånden og fantomet."

He said, "Oh, I can't move my phantom. You know that. It's painful."

Han sa, "Åh, jeg kan ikke bevege fantomet mitt. Det vet du jo. Det gjør vondt."

I said, "Move your normal hand."

Jeg sa, "Beveg den friske hånden."

And he says, "Oh my God, my phantom is moving again. I don't believe this!

Og han sier, "Herregud, fantomet mitt rører på seg igjen, det er utrolig!

And my pain is being relieved." OK?

Og smerten letter." OK?

And then I said, "Close your eyes."

Og da sa jeg, "Lukk øynene."

He closes his eyes.

Han lukker øynene.

"And move your normal hand."

"Og beveg den friske hånden."

"Oh, nothing. It's clenched again."

"Åh, ingen ting -- den er knyttet igjen."

"OK, open your eyes."

"OK, åpne øynene."

"Oh my God, oh my God, it's moving again!"

"Herregud, herregud, det rører på seg igjen!"

So, he was like a kid in a candy store.

Han var som et barn i en godtebutikk.

So, I said, OK, this proves my theory about learned paralysis

Så jeg sa, OK, dette beviser min teori om innlært lammelse

and the critical role of visual input,

og den kritiske betydningen av visuell input,

but I'm not going to get a Nobel Prize

men jeg får ingen Nobelpris

for getting somebody to move his phantom limb.

for å få noen til å bevege fantomlemmet sitt.

(Laughter)

(Latter)

(Applause)

(Applaus)

It's a completely useless ability, if you think about it.

Det er en komplett ubrukelig egenskap når du tenker over det.

(Laughter)

(Latter)

But then I started realizing, maybe other kinds of paralysis

Men så begynte jeg å innse at kanskje andre former for lammelse

that you see in neurology, like stroke, focal dystonias --

som man ser i nevrologi, slik som slag, fokale dystonier --

there may be a learned component to this,

det kan være et innlært element til dette

which you can overcome with the simple device of using a mirror.

som man kan takle med den enkle metoden av å bruke et speil.

So, I said, "Look, Derek" --

Så jeg sa, "Hør her, Derek," --

well, first of all, the guy can't just go around carrying a mirror to alleviate his pain --

først og fremst, fyren kan ikke gå rundt og bære på et speil for å lette på smertene --

I said, "Look, Derek, take it home and practice with it for a week or two.

jeg sa, "Hør her, Derek, ta det med hjem og øv deg med det en uke eller to.

Maybe, after a period of practice,

Kanskje, etter en øvelsesperiode,

you can dispense with the mirror, unlearn the paralysis,

så kan du klare deg uten speilet, avlære lammelsen

and start moving your paralyzed arm,

og bevege den lammede armen,

and then, relieve yourself of pain."

og dermed lette smertene."

So he said OK, and he took it home.

Han sa OK, og han tok det med seg hjem.

I said, "Look, it's, after all, two dollars. Take it home."

Jeg sa, "Du, det er tross alt snakk om to dollar. Ta det med hjem."

So, he took it home, and after two weeks, he phones me,

Så han tok det med hjem, og etter to uker ringte han meg,

and he said, "Doctor, you're not going to believe this."

og han sa, "Doktor, du kommer ikke til å tro dette."

I said, "What?"

Jeg sa, "Hva?"

He said, "It's gone."

Han sa, "Det er borte."

I said, "What's gone?"

Jeg sa, "Hva er borte?"

I thought maybe the mirror box was gone.

Jeg tenkte kanskje speilboksen var borte.

(Laughter)

(Latter)

He said, "No, no, no, you know this phantom I've had for the last 10 years?

Han sa, "Nei, nei, nei, du vet dette fantomet jeg har hatt de siste ti årene?

It's disappeared."

Det er forsvunnet."

And I said -- I got worried, I said, my God,

Og jeg sa -- jeg ble bekymret, jeg sa, Gud,

I mean I've changed this guy's body image,

jeg mener, jeg har forandret denne fyrens kroppsbilde,

what about human subjects, ethics and all of that?

hva med forsøkspersoner, etikk, og alt det der?

And I said, "Derek, does this bother you?"

Jeg sa, "Derek, er du plaget av dette?"

He said, "No, last three days, I've not had a phantom arm

Han sa, "Nei, de siste tre dagene har jeg ikke hatt noen fantomarm

and therefore no phantom elbow pain, no clenching,

og derfor ingen fantom-albuesmerter, ingen knytting,

no phantom forearm pain, all those pains are gone away.

ingen fantom-underarmssmerter, alle de smertene er gått bort.

But the problem is I still have my phantom fingers dangling from the shoulder,

Men problemet er at jeg har fantomfingrene mine fremdeles hengende fra skulderen,

and your box doesn't reach."

og boksen din når ikke dit."

(Laughter)

(Latter)

"So, can you change the design and put it on my forehead,

"Så kan du endre designet og plassere den over panna mi

so I can, you know, do this and eliminate my phantom fingers?"

så jeg kan, du vet, gjøre dette og eliminere fantomfingrene mine?"

He thought I was some kind of magician.

Han trodde jeg var en slags magiker.

Now, why does this happen?

Hvorfor skjer dette?

It's because the brain is faced with tremendous sensory conflict.

Det er fordi hjernen er stilt overfor en enorm sansekonflikt.

It's getting messages from vision saying the phantom is back.

Den får meldinger fra synet som sier fantomet er tilbake.

On the other hand, there's no proprioception,

På den annen side finnes ikke noe tilsvarende mottak,

muscle signals saying that there is no arm, right?

muskelsignalene sier at det ikke finnes noen arm der, sant?

And your motor command saying there is an arm,

Og motorkommandoene sier at det finnes en arm der,

and, because of this conflict, the brain says, to hell with it,

og på grunn av denne konflikten så sier hjernen, glem det da,

there is no phantom, there is no arm, right?

finnes det ikke noe fantom, så finnes ikke armen, ikke sant?

It goes into a sort of denial -- it gates the signals.

Den kommer inn i en slags fornektelse -- fornekter signalene.

And when the arm disappears, the bonus is, the pain disappears

Og når armen forsvinner, så er bonusen at smertene forsvinner,

because you can't have disembodied pain floating out there, in space.

for man kan ikke ha legemsløs smerte svevende rundt der ute i rommet.

So, that's the bonus.

Så det er bonusen.

Now, this technique has been tried on dozens of patients

Denne teknikken er blitt utprøvd på dusinvis av pasienter

by other groups in Helsinki,

av andre grupper i Helsinki,

so it may prove to be valuable as a treatment for phantom pain,

så den kan muligens bli verdifull for behandling av fantomsmerter,

and indeed, people have tried it for stroke rehabilitation.

og faktisk, folk har prøvd den for rehabilitering etter slag.

Stroke you normally think of as damage to the fibers,

Slag tenker man vanligvis på som skade på fibrene,

nothing you can do about it.

ingenting man kan gjøre med det.

But, it turns out some component of stroke paralysis is also learned paralysis,

Men det viser seg at en bestanddel av slaglammelse er en innlært lammelse,

and maybe that component can be overcome using mirrors.

så kanskje kan man takle den bestanddelen ved bruk av speil.

This has also gone through clinical trials,

Dette har også gjennomgått kliniske forsøk

helping lots and lots of patients.

og hjulpet massevis av pasienter.

OK, let me switch gears now to the third part of my talk,

OK, la meg gire om til den tredje delen av praten min nå,

which is about another curious phenomenon called synesthesia.

som handler om et annet interessant fenomen kalt "synestesi".

This was discovered by Francis Galton in the nineteenth century.

Dette ble oppdaget av Francis Galton på nittenhundretallet.

He was a cousin of Charles Darwin.

Han var en fetter av Charles Darwin.

He pointed out that certain people in the population,

Han påpekte at visse personer i befolkningen,

who are otherwise completely normal, had the following peculiarity:

som ellers er helt normale, hadde den følgende særegenheten --

every time they see a number, it's colored.

hver gang de ser et tall, så er det farget.

Five is blue, seven is yellow, eight is chartreuse,

Fem er blå, syv er gul, åtte er gulgrønn,

nine is indigo, OK?

ni er indigo, OK?

Bear in mind, these people are completely normal in other respects.

Ha i minne at disse menneskene er helt normale ellers.

Or C sharp -- sometimes, tones evoke color.

Eller ciss. Noen ganger fremkaller toner farge.

C sharp is blue, F sharp is green,

Ciss er blå, fiss er grønn,

another tone might be yellow, right?

en annen tone kan være gul, sant?

Why does this happen?

Hvorfor skjer dette?

This is called synesthesia. Galton called it synesthesia,

Dette er kalt synestesi -- Galton kalte det synestesi,

a mingling of the senses.

en sammenblanding av sansene.

In us, all the senses are distinct.

I oss er alle sansene adskilt.

These people muddle up their senses.

Disse menneskene blander sansene sammen.

Why does this happen?

Hvorfor skjer dette?

One of the two aspects of this problem are very intriguing.

Ett av de to aspektene ved dette problemet er svært spennende.

Synesthesia runs in families,

Synestesi følger slekt,

so Galton said this is a hereditary basis, a genetic basis.

så Galton sa at det har en arvelig basis, en genetisk basis.

Secondly, synesthesia is about -- and this is what gets me to my point

For det andre er synestesi omtrent -- og dette bringer meg til poenget

about the main theme of this lecture, which is about creativity --

til hovedtemaet i denne forelesningen, som handler om kreativitet --

synesthesia is eight times more common among artists, poets, novelists

synestesi er åtte ganger vanligere blant kunstere, poeter, forfattere

and other creative people than in the general population.

og andre kreative mennesker enn i resten av befolkningen.

Why would that be?

Hvorfor er det slik?

I'm going to answer that question.

Jeg kommer til å besvare det spørsmålet.

It's never been answered before.

Det er aldri blitt besvart før.

OK, what is synesthesia? What causes it?

OK, hva er synestesi? Hva forårsaker det?

Well, there are many theories.

Vel, det finnes mange teorier.

One theory is they're just crazy.

En teori er at de bare er sprø.

Now, that's not really a scientific theory, so we can forget about it.

Ikke en veldig vitenskapelig teori, så vi kan glemme den.

Another theory is they are acid junkies and potheads, right?

En annen teori er at de er knarkere og bønnehuer, ikke sant?

Now, there may be some truth to this,

Det kan være sannhet i dette

because it's much more common here in the Bay Area than in San Diego.

ettersom det er mye vanligere her i Bay-området enn i San Diego.

(Laughter)

(Latter)

OK. Now, the third theory is that --

OK. Så den tredje teorien er at --

well, let's ask ourselves what's really going on in synesthesia. All right?

vel, la oss spørre oss selv hva som egentlig skjer i synestesi? Greit?

So, we found that the color area and the number area

Så vi fant ut at fargeområdet og tallområdet

are right next to each other in the brain, in the fusiform gyrus.

er rett ved siden av hverandre i hjernen, i gyrus fusiforme.

So we said, there's some accidental cross wiring

Så vi sa at det finnes noen tilfeldige krysskoblinger

between color and numbers in the brain.

mellom farger og tall i hjernen.

So, every time you see a number, you see a corresponding color,

Så hver gang du ser et tall, så ser du en tilsvarende farge,

and that's why you get synesthesia.

og det er derfor du får synestesi.

Now remember -- why does this happen?

Husk på at -- hvorfor skjer dette?

Why would there be crossed wires in some people?

Hvorfor skulle det finnes kryssede koblinger i noen mennesker?

Remember I said it runs in families?

Husker at jeg sa at det går i slekt?

That gives you the clue.

Det er en pekepinn.

And that is, there is an abnormal gene,

Det er at det finnes et abnormalt gen,

a mutation in the gene that causes this abnormal cross wiring.

en mutasjon i genet, som forårsaker denne abnormale krysskoblingen.

In all of us, it turns out

I oss alle, viser det seg --

we are born with everything wired to everything else.

vi er alle født med alt koblet til alt annet.

So, every brain region is wired to every other region,

Så hver eneste hjerneregion er koblet til alle andre regioner,

and these are trimmed down to create

og disse blir beskåret til å forme

the characteristic modular architecture of the adult brain.

den karakteristiske modulære arkitekturen hos den fullt utvokste hjernen.

So, if there's a gene causing this trimming

Så hvis det finnes et gen som forårsaker denne beskjæringen,

and if that gene mutates,

og hvis det genet muterer,

then you get deficient trimming between adjacent brain areas.

så får du ufullstendig beskjæring mellom nærliggende hjerneområder,

And if it's between number and color, you get number-color synesthesia.

og hvis det er mellom tall og farge, så får du tall-farge-synestesi.

If it's between tone and color, you get tone-color synesthesia.

Hvis det er mellom tone og farge, så får du tone-farge-synestesi.

So far, so good.

So far, so good.

Now, what if this gene is expressed everywhere in the brain,

Hva hvis dette genet blir uttrykt overalt i hjernen,

so everything is cross-connected?

slik at alt er krysskoblet?

Well, think about what artists, novelists and poets have in common,

Vel, tenk over hva kunstnere, forfattere og poeter har til felles,

the ability to engage in metaphorical thinking,

evnen til å tenke i metaforer,

linking seemingly unrelated ideas,

koble tilsynelatende urelaterte ideer,

such as, "It is the east, and Juliet is the Sun."

slik som, "det er mot Øst, og Julie er Solen."

Well, you don't say, Juliet is the sun,

Vel, du tenker ikke at Juliet er solen --

does that mean she's a glowing ball of fire?

betyr det at hun er en glødende ildkule?

I mean, schizophrenics do that, but it's a different story, right?

Jeg mener, schizofrene gjør det, men det er noe annet, sant?

Normal people say, she's warm like the sun,

Normale mennesker sier at hun er varm som solen,

she's radiant like the sun, she's nurturing like the sun.

hun er strålende som solen, hun er nærende som solen.

Instantly, you've found the links.

Øyeblikkelig har du funnet koblingene.

Now, if you assume that this greater cross wiring

Så hvis man antar at ytterligere slike krysskoblinger

and concepts are also in different parts of the brain,

og konsepter finnes i andre deler av hjernen også,

then it's going to create a greater propensity

så kommer det til å skape en større tilbøyelighet

towards metaphorical thinking and creativity

mot metaforisk tenkning og kreativitet

in people with synesthesia.

i mennesker med synestesi.

And, hence, the eight times more common incidence of synesthesia

Og, dermed, den åtte ganger større forekomsten av synestesi

among poets, artists and novelists.

blant poeter, kunstnere og forfattere.

OK, it's a very phrenological view of synesthesia.

OK -- det er et veldig frenologisk syn på synestesi.

The last demonstration -- can I take one minute?

Den siste demonstrasjonen -- kan jeg ta ett minutt til?

(Applause)

(Applaus)

OK. I'm going to show you that you're all synesthetes, but you're in denial about it.

OK. Jeg kommer til å vise dere at dere alle er synesteter, men dere fornekter det.

Here's what I call Martian alphabet. Just like your alphabet,

Here er hva jeg kaller Mars-alfabetet, akkurat som deres alfabet,

A is A, B is B, C is C.

A er A, B er B, C er C,

Different shapes for different phonemes, right?

forskjellige former for forskjellige fonemer, sant?

Here, you've got Martian alphabet.

Her har du Mars-alfabetet.

One of them is Kiki, one of them is Bouba.

En av dem er Kiki, en av dem er Bouba.

Which one is Kiki and which one is Bouba?

Hvilken er Kiki og hvilken er Bouba?

How many of you think that's Kiki and that's Bouba? Raise your hands.

Hvor mange av dere tror at den er Kiki og den er Bouba? Rekk opp hånda.

Well, it's one or two mutants.

Vel, vi har en eller to mutanter.

(Laughter)

(Latter)

How many of you think that's Bouba, that's Kiki? Raise your hands.

Hvor mange av dere tror at den er Bouba, den er Kiki? Rekk opp hånda.

Ninety-nine percent of you.

99 prosent av dere.

Now, none of you is a Martian. How did you do that?

Ingen av dere er fra Mars, så hvordan gjorde dere det?

It's because you're all doing a cross-model synesthetic abstraction,

Det er fordi dere alle gjør en blandet-modell -- synestetisk abstraksjon --

meaning you're saying that that sharp inflection -- ki-ki,

som betyr, du sier at denne skarpe avbøyningen, Kiki,

in your auditory cortex, the hair cells being excited -- Kiki,

i hørselssenteret, hårcellene som blir stimulert, Kiki,

mimics the visual inflection, sudden inflection of that jagged shape.

etterlikner den visuelle avbøyningen -- brå avbøyningen -- til den taggete formen der.

Now, this is very important, because what it's telling you

Og dette er svært viktig, for det jeg forteller dere

is your brain is engaging in a primitive --

er at hjernen holder på med en primitiv --

it's just -- it looks like a silly illusion,

det er helt -- det ser ut som en dum illusjon,

but these photons in your eye are doing this shape,

men disse fotonene i øyet lager denne formen,

and hair cells in your ear are exciting the auditory pattern,

og hårcellene i øret stimulerer hørselsmønsteret,

but the brain is able to extract the common denominator.

men hjernen er i stand til å utvinne fellesnevneren.

It's a primitive form of abstraction,

Det er en primitiv form for abstraksjon,

and we now know this happens in the fusiform gyrus of the brain,

og vi vet nå at dette skjer i gyrus fusiforme i hjernen

because when that's damaged,

fordi når det er skadet,

these people lose the ability to engage in Bouba Kiki,

så mister disse menneskene evnen til å drive med Bouba Kiki,

but they also lose the ability to engage in metaphor.

men de mister også evnen til å forstå metaforer.

If you ask this guy, what -- "all that glitters is not gold,"

Hvis du spør denne fyren hva, "Ikke alt som glitrer er gull,

what does that mean?"

hva betyr det?"

The patient says, "Well, if it's metallic and shiny, it doesn't mean it's gold.

Pasienten sier, "Vel hvis det er metallisk og skinner, så betyr det ikke at det er gull.

You have to measure its specific gravity, OK?"

Man må måle den spesifikke vekten av det," OK?

So, they completely miss the metaphorical meaning.

Så de bommer fullstendig på den metaforiske betydningen.

So, this area is about eight times the size in higher --

Dette området er omtrent åtte ganger større i høyere --

especially in humans -- as in lower primates.

spesielt i mennesker, enn i lavere primater.

Something very interesting is going on here in the angular gyrus,

Et eller annet veldig interessant foregår her i gyrus angulare,

because it's the crossroads between hearing, vision and touch,

for det er veikrysset mellom hørsel, syn og berøring,

and it became enormous in humans. And something very interesting is going on.

og det ble enormt i mennesket -- og noe veldig interessant foregår.

And I think it's a basis of many uniquely human abilities

Jeg tror det er grunnlaget for mange unikt menneskelige egenskaper

like abstraction, metaphor and creativity.

som abstraksjon, metafor og kreativitet.

All of these questions that philosophers have been studying for millennia,

Alle disse spørsmålene som filosofer har undersøkt i årtusener

we scientists can begin to explore by doing brain imaging,

kan vi forskere nå begynne å utforske ved hjelp av hjernebilder,

and by studying patients and asking the right questions.

og ved å studere pasienter og spørre de rette spørsmålene.

Thank you.

Takk.

(Applause)

(Applaus)

Sorry about that.

Beklager det der.

(Laughter)

(Latter)