"To This Day" ... for the bullied and beautiful | Shane Koyczan

Translator: Joseph Geni Reviewer: Morton Bast

Translator: Lars Helge Finholt Reviewer: Jon Arne Toft

Det er så mange av dere.

There's so many of you.

(Laughter)

When I was a kid,

Da jeg var liten,

I hid my heart under the bed, because my mother said,

gjemte jeg hjertet mitt under senga, fordi moren min sa

"Hvis du ikke er forsiktig, vil noen knuse det en dag."

"If you're not careful, someday someone's going to break it."

Take it from me: Under the bed is not a good hiding spot.

Tro meg, under senga er ikke et godt gjemmested.

Jeg vet det, fordi jeg har blitt brutt ned så mange ganger

I know because I've been shot down so many times,

I get altitude sickness just from standing up for myself.

at jeg får høydesyke bare av å reise meg og ta til motmæle.

But that's what we were told.

Men det var det vi ble fortalt.

"Stand up for yourself."

Ta til motmæle.

And that's hard to do if you don't know who you are.

Og det er vanskelig når du ikke vet hvem du er.

We were expected to define ourselves at such an early age,

Det var forventet at vi skulle definere hvem vi var i tidlig alder,

and if we didn't do it, others did it for us.

og hvis vi ikke gjorde det, gjorde andre det for oss.

Geek. Fatty.

Nerd. Tjukken. Ludder. Homse.

Slut. Fag.

And at the same time we were being told what we were,

Samtidig som vi ble fortalt hva vi var,

we were being asked,

ble vi spurt,

"What do you want to be when you grow up?"

"Hva vil du bli når du blir voksen?"

I always thought that was an unfair question.

Jeg syntes alltid det var et urettferdig spørsmål.

Det forutsetter at vi ikke kan bli det vi allerede er.

It presupposes that we can't be what we already are.

We were kids.

Vi var barn.

When I was a kid, I wanted to be a man.

Da jeg var barn, ville jeg bli en mann.

I wanted a registered retirement savings plan

Jeg ville ha en pensjonsavtale

that would keep me in candy long enough to make old age sweet.

som holdt meg med godteri lenge nok til å gjøre alderdommen søt.

(Laughter)

Da jeg var liten, ville jeg barbere meg.

When I was a kid, I wanted to shave.

Now, not so much.

Nå, ikke så mye.

(Laughter)

When I was eight, I wanted to be a marine biologist.

Da jeg var åtte ville jeg bli marinbiolog.

When I was nine, I saw the movie "Jaws,"

Da jeg var ni så jeg filmen "Haisommer,"

and thought to myself, "No, thank you."

og tenkte for meg selv, "Nei takk."

(Laughter)

Og da jeg var ti ble jeg fortalt at foreldrene mine dro fordi de ikke ville ha meg.

And when I was 10,

I was told that my parents left because they didn't want me.

Da jeg var 11 ville jeg være alene.

When I was 11, I wanted to be left alone.

Da jeg var 12 ville jeg dø. Da jeg var 13, ville jeg drepe en unge.

When I was 12, I wanted to die. When I was 13, I wanted to kill a kid.

When I was 14, I was asked to seriously consider a career path.

Da jeg var 14 ble jeg bedt om å vurdere en karriere.

I said, "I'd like to be a writer."

Jeg sa, "Jeg vil gjerne bli forfatter."

Og de sa, "Velg noe realistisk."

And they said, "Choose something realistic."

So I said, "Professional wrestler."

Så jeg svarte, "Profesjonell wrestler."

And they said, "Don't be stupid."

Og de sa, "Ikke vær dum."

See, they asked me what I wanted to be,

Ser dere, de spurte meg hva jeg ville bli,

then told me what not to be.

og sa så hva jeg ikke skulle bli.

And I wasn't the only one.

Og jeg var ikke den eneste.

Vi ble fortalt at vi på en eller annen måtte må bli

We were being told that we somehow must become

what we are not, sacrificing what we are

hva vi ikke er, ofre det vi er

to inherit the masquerade of what we will be.

for å arve maskespillet til det vi ønsker å være.

Jeg ble bedt om å akseptere identiteten

I was being told to accept the identity that others will give me.

som andre vil gi meg.

And I wondered, what made my dreams so easy to dismiss?

Jeg undret på hva som gjorde drømmene mine så enkle å avfeie.

Granted, my dreams are shy,

Gitt at drømmene mine er beskjedne,

because they're Canadian.

fordi de er canadiske. (Latter)

(Laughter)

Drømmene mine er selvbevisste og overunnskyldende.

My dreams are self-conscious and overly apologetic.

They're standing alone at the high school dance,

De står alene på skoleballet,

and they've never been kissed.

og de har aldri blitt kysset.

See, my dreams got called names too.

Ser du, drømmene mine ble også ertet.

Silly. Foolish.

Dumme. Tåpelige. Umulige.

Impossible.

But I kept dreaming.

Men jeg fortsatte å drømme.

I was going to be a wrestler. I had it all figured out.

Jeg skulle bli en wrestler. Jeg hadde planlagt alt.

Jeg skulle bli Søppelmannen.

I was going to be The Garbage Man.

(Laughter)

Mitt siste angrep skulle være Søppelpressa.

My finishing move was going to be The Trash Compactor.

My saying was going to be, "I'm taking out the trash!"

Sluttordet mitt skulle være, "Jeg går ut med søpla."

(Laughter)

(Latter) (Applaus)

(Applause)

Så kom Duke "The Dumpster" Droese

And then this guy, Duke "The Dumpster" Droese,

og stjal hele nummeret.

stole my entire shtick.

(Laughter)

I was crushed,

Jeg var knust, som av ei søppelpresse.

as if by a trash compactor.

(Laughter)

I thought to myself, "What now? Where do I turn?"

Jeg tenkte for meg selv, "Hva nå? Hvor går jeg?"

Poetry.

Poesi.

(Laughter)

Like a boomerang, the thing I loved came back to me.

Som en bomerang kom det jeg elsket tilbake til meg.

One of the first lines of poetry I can remember writing

En av de første linjene poesi jeg husker å ha skrevet

was in response to a world that demanded I hate myself.

var et svar til en verden som krevde at jeg hatet meg selv.

Jeg hatet meg selv fra jeg var 15 til jeg var 18

From age 15 to 18, I hated myself

for becoming the thing that I loathed:

for å ha blitt det jeg avskydde: ei bølle.

a bully.

When I was 19, I wrote,

Da jeg var 19 skrev jeg,

"I will love myself despite the ease with which

"Jeg vil elske meg selv, til tross for hvor lett det er

I lean toward the opposite."

å helle til det motsatte."

Standing up for yourself doesn't have to mean

Å ta til motmæle behøver ikke å bety

embracing violence.

å omfavne vold.

When I was a kid,

Da jeg var barn,

I traded in homework assignments for friendship,

byttet jeg vennskap for hjemmelekser,

then gave each friend a late slip for never showing up on time,

ga så hver venn et for-sent-kort for å ikke møte i tide,

and in most cases, not at all.

og i de fleste tilfeller ikke i det hele tatt.

I gave myself a hall pass to get through each broken promise.

Jeg ga meg selv et frikort til å komme over et hvert brutt løfte.

And I remember this plan, born out of frustration

Jeg husker denne planen, født av frustrasjon

from a kid who kept calling me "Yogi,"

fra en som pleide å kalle meg "Yogi,"

then pointed at my tummy and said, "Too many picnic baskets."

for så å peke på magen min og si, "For mange piknikkurver."

Turns out it's not that hard to trick someone,

Det viser seg at det ikke er vanskelig å lure noen,

and one day before class, I said,

og en dag, før skoletimen, sa jeg,

"Yeah, you can copy my homework,"

"Ja, du kan skrive av leksene mine,"

and I gave him all the wrong answers that I'd written down the night before.

og så ga jeg ham alle de gale svarene

som jeg hadde skrevet ned kvelden før.

He got his paper back expecting a near-perfect score,

Han fikk tilbake innleveringa, og forventet et nær perfekt resultat,

and couldn't believe it when he looked across the room at me and held up a zero.

og skjønte ikke noe da han så over på meg og holdt opp en null.

Jeg visste at jeg ikke trengte å holde opp innleveringa mi med 28 rette av 30,

I knew I didn't have to hold up my paper of 28 out of 30,

but my satisfaction was complete when he looked at me, puzzled,

men tilfredsstillelsen var komplett da han så på meg, forvirret,

and I thought to myself, "Smarter than the average bear, motherfucker."

og tentke for meg selv, "Smartere enn en gjennomsnittlig bjørn, din kødd."

(Laughter)

(Latter) (Applaus)

(Applause)

This is who I am.

Dette er den jeg er.

This is how I stand up for myself.

Dette er hvordan jeg tar til motmæle.

When I was a kid,

Da jeg var barn trodde jeg at

I used to think that pork chops and karate chops were the same thing.

svinekoteletter ("pork chops") og karateslag ("karate chops") var det samme.

I thought they were both pork chops.

Jeg trodde begge deler var svinekoteletter.

My grandmother thought it was cute,

Og siden bestemor syntes det var søtt,

and because they were my favorite, she let me keep doing it.

og fordi det var livretten min, lot hun meg fortsette å tro det.

Not really a big deal.

Ikke en stor sak egentlig.

One day, before I realized fat kids are not designed to climb trees,

En dag, før jeg skjønte at fete barn ikke er laget for å klatre i trær,

I fell out of a tree and bruised the right side of my body.

falt jeg ned fra et tre og fikk blåmerker på hele høyre side av kroppen.

Jeg ville ikke fortelle det til bestemor

I didn't want to tell my grandmother

fordi jeg var redd jeg skulle få tyn for å ha lekt på et sted jeg ikke skulle ha vært.

because I was scared I'd get in trouble

for playing somewhere I shouldn't have been.

Noen dager senere la gymlæreren merke til blåmerkene,

The gym teacher noticed the bruise, and I got sent to the principal's office.

og sendte meg til rektors kontor.

From there, I was sent to another small room with a really nice lady

Deretter ble jeg plassert i et annet lite rom

sammen med ei veldig fin dame, som stilte meg alle slags spørsmål om livet hjemme.

who asked me all kinds of questions about my life at home.

Jeg så ikke noen grunn til å lyve.

I saw no reason to lie.

As far as I was concerned, life was pretty good.

Etter alt jeg visste var livet ganske så bra.

Jeg sa til henne at når jeg er nedfor, gir bestemor meg karateslag ("karate shops").

I told her, whenever I'm sad, my grandmother gives me karate chops.

(Laughter)

(Latter)

Dette førte til en fullskala etterforskning,

This led to a full-scale investigation,

and I was removed from the house for three days,

og jeg ble flyttet fra hjemmet i tre dager,

until they finally decided to ask how I got the bruises.

inntil de endelig bestemte seg for å spørre hvordan jeg hadde fått blåmerkene.

News of this silly little story quickly spread through the school,

Nyheten om denne lille, dumme historen, spredde seg raskt på skolen,

and I earned my first nickname:

og jeg fikk mitt første kallenavn:

Kotelett.

Porkchop.

Til denne dag hater jeg svinekoteletter.

To this day,

I hate pork chops.

I'm not the only kid who grew up this way,

Jeg er ikke den eneste med en slik oppvekst,

surrounded by people who used to say that rhyme

omgitt av folk som pleide å si rimet

om pinner og steiner,

about sticks and stones,

as if broken bones hurt more than the names we got called,

som om brukne bein er vondere enn kallenavna vi fikk.

and we got called them all.

Og vi ble kalt alt.

So we grew up believing no one would ever fall in love with us,

Vi vokste opp i den tro at ingen noensinne ville bli forelsket i oss,

that we'd be lonely forever,

at vi ville være ensomme for alltid,

that we'd never meet someone to make us feel like the sun

og at vi aldri ville møte noen som kunne få oss til å skinne som sola

was something they built for us in their toolshed.

var noe de bygde for oss i redskapsskjulet sitt.

Brutte hjertebånd blødde bluesen, og vi prøvde å tømme oss, så vi ikke følte noe.

So broken heartstrings bled the blues,

and we tried to empty ourselves so we'd feel nothing.

Ikke fortell meg at det gjør mindre vondt enn brukne bein,

Don't tell me that hurts less than a broken bone,

at et inngrodd liv er noe kirurger kan skjære bort,

that an ingrown life is something surgeons can cut away,

at det ikke er sjanse for spredning; det gjør det.

that there's no way for it to metastasize; it does.

She was eight years old,

Hun var åtte år gammel.

Vår første dag i 3. klasse ble hun kalt stygg.

our first day of grade three when she got called ugly.

We both got moved to the back of class

Vi ble flyttet bakerst i klassen

so we would stop getting bombarded by spitballs.

slik at vi ikke lenger skulle bli bombardert av spyttklyser.

But the school halls were a battleground.

Men gangene på skolen var ei slagmark.

We found ourselves outnumbered day after wretched day.

Vi var i mindretall hver eneste elendige dag.

We used to stay inside for recess, because outside was worse.

Vi pleide å være inne i friminuttene, fordi ute var verre.

Outside, we'd have to rehearse running away,

Ute måtte vi øve på å stikke av,

or learn to stay still like statues, giving no clues that we were there.

eller lære å være stille som statuer, og ikke gi noe tegn på at vi var der.

In grade five, they taped a sign to the front of her desk

I 5. klasse teipet de et skilt foran på pulten hennes

that read, "Beware of dog."

der det stod, "Vokt dem for hunden."

To this day,

Den dag i dag, til tross for en kjærlig ektemann, synes hun ikke at hun er vakker

despite a loving husband, she doesn't think she's beautiful,

because of a birthmark that takes up a little less than half her face.

fordi en føflekk dekker nesten halve ansiktet hennes.

Kids used to say, "She looks like a wrong answer

Unger pleide å si, "Hun ser ut som et galt svar

that someone tried to erase, but couldn't quite get the job done."

som noen prøvde å viske bort uten at de ble ferdige."

And they'll never understand that she's raising two kids

Og de vil aldri forstå at hun oppfostrer to barn

whose definition of beauty begins with the word "Mom,"

hvis definisjon av skjønnhet begynner med ordet "Mamma",

because they see her heart before they see her skin,

fordi de ser hjertet hennes før de ser huden,

because she's only ever always been amazing.

fordi hun alltid bare har vært utrolig.

Han var en ødelagt gren festet til et annet familietre,

He was a broken branch grafted onto a different family tree,

adopted,

adoptert,

not because his parents opted for a different destiny.

ikke fordi foreldrene hans valgte en annen skjebne.

He was three when he became a mixed drink

Han var tre da han ble en blanding

of one part left alone and two parts tragedy,

av en del overlatt til seg selv og to deler tragedie,

begynte i terapi i 8. klasse,

started therapy in eighth grade,

hadde en personlighet buntet på tester og piller,

had a personality made up of tests and pills,

lived like the uphills were mountains and the downhills were cliffs,

levde som om motbakkene var fjell og nedoverbakkene var klipper,

four-fifths suicidal, a tidal wave of antidepressants,

fire femdeler selvmordskandidat, en tidevannsbølge av antidepresiva,

and an adolescent being called "Popper,"

og en oppvekst under kallenavnet "Popper'n,"

one part because of the pills,

én del grunnet pillene,

99 parts because of the cruelty.

99 deler grunnet ondskapen.

He tried to kill himself in grade 10

Han prøvde å ta selvmord i 10. klasse

when a kid who could still go home to Mom and Dad

da en unge som fotsatt kunne gå hjem til mamma og pappa

var frekk nok til å si til ham, "Kom deg over det."

had the audacity to tell him, "Get over it."

As if depression is something that could be remedied

Som om depresjon var noe som kunne avhjelpes

med noe av innholdet i et førstehjelpsskrin.

by any of the contents found in a first-aid kit.

To this day, he is a stick of TNT lit from both ends,

Den dag i dag er han en kubbe TNT påtent i begge ender,

could describe to you in detail the way the sky bends

og kan beskrive i detalj hvordan himmelen hvelver seg

in the moment before it's about to fall,

øyeblikket før den er i ferd med å falle.

and despite an army of friends who all call him an inspiration,

Og til tross for en hær av venner som alle kaller ham en inspirasjon,

he remains a conversation piece between people who can't understand

forblir han et samtaleemne mellom mennesker som ikke kan forstå

at å være rusfri noen ganger har mindre å gjøre med avhengighet

sometimes being drug-free has less to do with addiction

and more to do with sanity.

og mer å gjøre med sunn fornuft.

We weren't the only kids who grew up this way.

Vi var ikke de eneste barna som vokste opp slik.

To this day, kids are still being called names.

Den dag i dag blir barn fortsatt mobbet.

Klassikerne var, "Hei dummen," "Hei mongo'n."

The classics were "Hey, stupid," "Hey, spaz."

Det ser ut til at enhver skole har et lager med navn

Seems like every school has an arsenal of names

getting updated every year.

som blir oppdatert hvert år,

And if a kid breaks in a school and no one around chooses to hear,

og hvis et barn bryter sammen på skolen og ingen rundt velger å lytte,

gir de lyd fra seg?

do they make a sound?

Are they just background noise from a soundtrack stuck on repeat,

Er de bare bakgrunnsstyøy fra et lydspor

when people say things like, "Kids can be cruel."

satt på repetisjon når folk sier sånn som, "Barn kan være ondskapsfulle."

Every school was a big top circus tent,

Enhver skole var et stort sirkustelt,

og rangstigen gikk fra akrobater til løvetemmere,

and the pecking order went from acrobats to lion tamers,

from clowns to carnies, all of these miles ahead of who we were.

fra klovner til sirkusarbeidere, milevis over de vi var.

Vi var frikere - gutter med hummerklo og skjeggete damer,

We were freaks --

lobster-claw boys and bearded ladies,

oddities juggling depression and loneliness,

rariteter som sjonglerer depresjon og ensomhet,

playing solitaire, spin the bottle,

legger kabal og spiller flasketuten peker på,

trying to kiss the wounded parts of ourselves and heal,

slikker våre sår og prøver å helbrede oss,

but at night, while the others slept,

men om natta, mens de andre sov,

we kept walking the tightrope.

fortsatte vi å gå på stram line.

Det var praksis, og ja, noen av oss falt.

It was practice, and yes, some of us fell.

But I want to tell them that all of this

Men jeg vil fortelle dem at alt dette

is just debris

bare er vrakgods som ligger igjen når vi endelig velger å smadre

left over when we finally decide to smash all the things we thought we used to be,

alt det vi trodde vi pleide å være,

and if you can't see anything beautiful about yourself,

og hvis du ikke kan se noe vakkert med deg selv,

get a better mirror, look a little closer, stare a little longer,

skaff et bedre speil, se litt nærmere, stirr litt lenger,

fordi det er noe inne i deg som gjorde at du fortsatte å prøve

because there's something inside you that made you keep trying

til tross for alle som sa du burde slutte.

despite everyone who told you to quit.

Du lagde et skall rundt ditt knuste hjerte, og signerte det selv.

You built a cast around your broken heart

and signed it yourself, "They were wrong."

Du skrev under med, "De tok feil."

Because maybe you didn't belong to a group or a clique.

For du tilhørte kanskje ikke ei gruppe eller en klikk.

Maybe they decided to pick you last for basketball or everything.

Kanskje valgte de deg sist i basketball eller alt annet.

Maybe you used to bring bruises and broken teeth to show-and-tell, but never told,

Kanskje du tok med blåmerker og knuste tenner til framføringen, men fortalte aldri,

because how can you hold your ground

for hvordan kan du holde ditt land

if everyone around you wants to bury you beneath it?

hvis alle rundt deg ønsker å begrave deg i det?

Du må tro på at de tok feil.

You have to believe that they were wrong.

They have to be wrong.

De må ta feil.

Why else would we still be here?

Hvorfor skulle vi ellers stadig være med?

Vi ble opplært til å heie på taperen

We grew up learning to cheer on the underdog

because we see ourselves in them.

fordi vi ser oss selv i dem.

Vi stammer fra ei rot, plantet i troen på

We stem from a root planted in the belief

that we are not what we were called.

at vi ikke er hva vi blir kalt.

We are not abandoned cars stalled out and sitting empty on some highway,

Vi er ikke forlatte biler, fastlåst og

alene, på en eller annen motorvei.

and if in some way we are, don't worry.

Og hvis vi på en måte er det, ikke fortvil.

Vi har bare dratt for å hente bensin.

We only got out to walk and get gas.

Vi uteksaminerer medlemmer av klassen "Vi klarte det,"

We are graduating members from the class of We Made It,

not the faded echoes of voices crying out,

ikke de dempede ekkoene av stemmer som roper,

"Names will never hurt me."

"navn vil aldri skade meg."

Of course they did.

Selvsagt gjorde de det.

But our lives will only ever always continue to be a balancing act

Men våre liv vil bare

fortsette å være en balansegang

that has less to do with pain

som har mindre å gjøre med smerte

and more to do with beauty.

og mer å gjøre med skjønnhet.

(Applause)

(Applaus)