John Hunter: Teaching with the World Peace Game

Translator: Linda Hesthag Ellwein Reviewer: Martin Hassel

I'm very fortunate to be here.

Jeg er veldig heldig som får lov til å være her.

I feel so fortunate.

Jeg føler meg så heldig.

I've been so impressed by the kindness expressed to me.

Jeg er så imponert over vennligheten som er vist meg.

I called my wife Leslie,

Jeg ringte min kone Leslie,

and I said, "You know, there's so many good people

og sa, "Vet du, det er så mange gode mennesker som

trying to do so much good.

prøver å gjøre så mye godt.

It feels like I've landed in a colony of angels."

Det føles som om jeg har havnet i en koloni av engler."

It's a true feeling.

Det er en ekte følelse.

But let me get to the talk -- I see the clock is running.

Men la meg begynne på talen min - jeg ser at klokken er i gang.

I'm a public school teacher,

Jeg er lærer på en offentlig skole,

and I just want to share a story of my superintendent.

og jeg vil fortelle en historie om inspektøren på min skole.

Her name is Pam Moran

Hennes navn er Pam Moran

in Albemarle County, Virginia,

i Albemarle County, Virginia,

the foothills of the Blue Ridge Mountains.

ved foten av Blue Ridge Mountains.

And she's a very high-tech superintendent.

Og hun er en veldig high-tech inspektør.

She uses smart boards, she blogs,

Hun bruker smart boards, hun blogger,

she Tweets, she does Facebook,

hun bruker Twitter, hun bruker Facebook,

she does all this sort of high-tech stuff.

hun gjør alt som er high-tech.

She's a technology leader and instructional leader.

Hun er leder for teknologi og instruksjon.

But in her office,

Men på kontoret hennes

there's this old wooden, weather-worn table, kitchen table --

finnes det et gammelt, værbitt bord, et kjøkkenbord

peeling green paint, it's kind of rickety.

med gammel grønn maling som flasser, det er ganske skrøpelig.

And I said, "Pam, you're such a modern, cutting-edge person.

Og jeg sa, "Pam, du er en sånn moderne, "cutting-edge"-person.

Why is this old table in your office?"

Hvorfor er dette gamle bordet på kontoret ditt?"

And she told me, she said,

Og hun fortalte meg, hun sa,

"You know, I grew up in Southwestern Virginia,

Du vet, jeg vokste opp i Southwestern Virginia,

in the coal mines and the farmlands of rural Virginia,

i kullgruvene og på bondelandet i rurale Virginia,

and this table was in my grandfather's kitchen.

og dette bordet sto i min bestefars kjøkken.

And we'd come in from playing, he'd come in from plowing and working,

Når vi kom inn etter å ha lekt, og han kom inn fra pløying og arbeid,

and we'd sit around that table every night.

satt vi rundt det bordet hver kveld.

And as I grew up, I heard so much knowledge

Og da jeg vokste opp, hørte jeg så mye kunnskap

and so many insights and so much wisdom

og så mye innsikt og så mye visdom

come out around this table,

komme ut rundt dette bordet

I began to call it the wisdom table.

så jeg begynte å kalle det visdommens bord.

And when he passed on, I took this table with me and brought it to my office,

Og da han døde, tok jeg bordet med meg til kontoret mitt,

and it reminds me of him.

og det minner meg om ham.

It reminds me of what goes on around an empty space sometimes."

Det minner meg om hva som foregår rundt et tomt rom noen ganger.

The project I'm going to tell you about

Prosjektet jeg skal fortelle deg om

is called the World Peace Game,

heter "The World Peace Game",

and essentially it is also an empty space.

og i hovedsak er det er også et tomt rom.

And I'd like to think of it

Og jeg liker a tenke på det som

as a 21st century wisdom table, really.

et 21. århundres visdommens bord, egentlig.

It all started back in 1977.

Alt begynte i 1977.

I was a young man,

Jeg var en ung mann,

and I had been dropping in and out of college.

og jeg hadde begynt og sluttet på høyskoler.

And my parents were very patient,

Og foreldrene mine var veldig tålmodige,

but I had been doing intermittent sojourns to India

men jeg hadde hatt periodiske opphold i India

on a mystical quest.

på et mystisk søk.

And I remember the last time I came back from India --

Og jeg husker den siste gangen jeg kom tilbake fra India -

in my long white flowing robes

i min lange, hvite, flagrende kjortel

and my big beard and my John Lennon glasses --

og mitt store skjegg og mine John Lennon-briller,

and I said to my father,

da sa jeg til min far,

"Dad, I think I've just about found spiritual enlightenment."

"Pappa, jeg tror nesten jeg har funnet en spirituell opplysning."

He said, "Well there's one more thing you need to find."

"Han sa, "Vel, det er en ting til du må finne."

I said, "What is that, dad?" "A job."

Jeg sa: "Hva er det, pappa?" "En jobb."

(Laughter)

(Latter)

And so they pleaded with me to get a degree in something.

Og så maste de på meg om at jeg måtte få en grad i noe.

So I got a degree

Så jeg fikk en grad,

and it turned out to be education.

og det viste seg å være innen utdannelse.

It was an experimental education program.

Det var et eksperimentelt utdanningsprogram.

It could have been dentistry, but the word "experimental" was in it,

Det kunne ha blitt tannbehandling, men ordet "eksperimentelt" var i det,

and so that's what I had to go for.

og det var det jeg måtte gå for.

And I went in for a job interview

Jeg dro inn til et jobbintervju

in the Richmond Public Schools in Virginia, the capital city,

i Richmond Public Schools i Virginia, hovedstaden,

bought a three-piece suit -- my concession to convention --

kjøpte en dress - min konsesjon til konvensjonen,

kept my long beard and my afro

beholdt mitt lange skjegg og min afro

and my platform shoes -- at the time it was the '70s --

og min plattformsko - tidspunktet var 70-tallet -

and I walked in, and I sat down and had an interview.

og jeg gikk inn, satte meg ned og ble intervjuet.

And I guess they were hard up for teachers

Og jeg antar det var vanskelig å finne lærere,

because the supervisor, her name was Anna Aro,

fordi veilederen, hun het Anna Aro,

said I had the job teaching gifted children.

sa jeg hadde fått jobben med å undervise begavede barn.

And I was so shocked, so stunned,

Og jeg ble så sjokkert, så lamslått,

I got up and said, "Well, thank you, but what do I do?"

jeg reiste meg opp og sa, "Vel, takk, men hva vil du jeg skal gjøre?"

(Laughter)

(Latter)

Gifted education hadn't really taken hold too much.

Tilrettelagt undervisning for begavede barn hadde egentlig ikke blitt gjort før.

There weren't really many materials or things to use.

Det var ikke så mye materiale eller ting å bruke.

And I said, "What do I do?"

Og jeg sa, "Hva gjør jeg?"

And her answer shocked me. It stunned me.

Og svaret hennes sjokkerte meg. Det sjokkerte meg.

Her answer set the template

Hennes svar lagde malen

for the entire career I was to have after that.

for hele karrieren jeg skulle få etter det.

She said, "What do you want to do?"

Hun sa: "Hva har du lyst til å gjøre?"

And that question cleared the space.

Og spørsmålet åpnet plass.

There was no program directive, no manual to follow,

Det var ingen direktiver, ingen manual å følge,

no standards in gifted education

ingen standarder innenfor utdanning for de begavede elevene,

in that way.

på den måten.

And she cleared such a space

Og hun åpnet således et rom,

that I endeavored from then on

så jeg forsøkte fra den dagen

to clear a space for my students, an empty space,

å klargjøre et rom for mine elever, et tomt rom,

whereby they could create and make meaning

der de kunne lage og oppleve mening,

out of their own understanding.

utifra sin egen forståelse.

So this happened in 1978,

Så dette skjedde i 1978,

and I was teaching many years later,

og jeg underviste fortsatt mange år senere,

and a friend of mine introduced me to a young filmmaker.

da en venn av meg introduserte meg for en ung filmskaper.

His name is Chris Farina.

Hans navn er Chris Farina.

Chris Farina is here today at his own cost.

Chris Farina er her i dag på egen bekostning.

Chris, could you stand up and let them see you --

Chris, kan du reise deg og la dem se deg -

a young, visionary filmmaker who's made a film.

en ung, visjonær filmskaper som har laget en film.

(Applause)

(Applaus)

This film is called "World Peace and Other 4th Grade Achievements."

Filmen heter "Verdensfred og andre 4.klasse prestasjoner."

He proposed the film to me -- it's a great title.

Han foreslo filmen til meg - det er en flott tittel.

He proposed the film to me,

Han foreslo filmen til meg,

and I said, "Yeah, maybe it'll be on local TV,

og jeg sa "Ja, kanskje det vil vises på lokal-TV,

and we can say hi to our friends."

og vi kan si hei til vennene våre."

But the film has really gone places.

Men filmen har virkelig tatt av.

Now it's still in debt, but Chris has managed, through his own sacrifice,

Den er fremdeles i gjeld, men Chris har på egenhånd klart,

to get this film out.

å få denne filmen ut.

So we made a film

Så vi laget en film,

and it turns out to be more than a story about me,

og det viser seg å være mer enn en historie om meg,

more than a story about one teacher.

mer enn en historie om en lærer.

It's a story that's a testament to teaching and teachers.

Det er en historie som er et testament til undervisning og lærere.

And it's a beautiful thing.

Og det er en flott ting.

And the strange thing is, when I watch the film --

Og det rareste er, når jeg ser filmen -

I have the eerie sensation of seeing it --

jeg har den rare følelsen av å se det -

I saw myself literally disappear.

jeg så meg selv bokstavelig talt forsvinne.

What I saw

Det jeg så

was my teachers coming through me.

var mine lærere som kom gjennom meg.

I saw my geometry teacher in high school, Mr. Rucell's

Jeg så min geometrilærer fra ungdomsskolen, Mr. Rucell

wry smile under his handlebar mustache.

med et skjevt smil under snurrebarten sin.

That's the smile I use -- that's his smile.

Det er det smilet jeg bruker - det er hans smil.

I saw Jan Polo's flashing eyes.

Jeg så Jan Polos lysende øyne.

And they weren't flashing in anger,

Og de lyser ikke i sinne,

they were flashing in love, intense love for her students.

de lyste av kjærlighet, intens kjærlighet til sine elever.

And I have that kind of flash sometimes.

Og jeg har den slags lys av og til.

And I saw Miss Ethel J. Banks

Og jeg så Miss Ethel J. Banks

who wore pearls and high-heels to elementary school every day.

som gikk med perler og høye hæler, på barneskolen, hver dag.

And you know, she had that old-school teacher stare.

Og du vet, hun hadde et blikk bare gammeldagse lærere har.

You know the one.

Dere vet hva jeg mener.

(Laughter)

(Latter)

"And I'm not even talking about you behind me,

"Og jeg snakker ikke engang om deg bak meg,

because I've got eyes in the back of my head."

fordi jeg har øyne i nakken."

(Laughter)

(Latter)

You know that teacher?

Du kjenner den læreren?

I didn't use that stare very often,

Jeg brukte ikke det blikket veldig ofte,

but I do have it in my repertoire.

men jeg har det i repertoaret mitt.

And Miss Banks was there as a great mentor for me.

Og Miss Banks var en fantastiske mentor for meg.

And then I saw

Og da så jeg

my own parents, my first teachers.

min egne foreldre, mine første lærere.

My father, very inventive, spatial thinker.

Min far, veldig oppfinnsom, tenkte veldig helhetlig.

That's my brother Malcolm there on the right.

Det er min bror Malcolm der til høyre.

And my mother,

Og min mor,

who taught me in fourth grade

som underviste meg i fjerde klasse

in segregated schools in Virginia,

i segregerte skoler i Virginia,

who was my inspiration.

som var min inspirasjon.

And really, I feel as though,

Og egentlig, føler jeg som

when I see the film --

når jeg ser filmen -

I have a gesture she does, like this --

jeg har en gest hun gjør, som dette -

I feel like I am a continuation of her gesture.

jeg føler at jeg er en videreføring av hennes gest.

I am one of her teaching gestures.

Jeg er en av hennes undervisningsgester.

And the beautiful thing was,

Og det fine var,

I got to teach my daughter in elementary school, Madeline.

at jeg fikk undervise min datter i barneskolen, Madeline.

And so that gesture of my mother's

Og slik vil denne gesten fra min mor

continues through many generations.

fortsette gjennom mange generasjoner.

It's an amazing feeling

Det er en utrolig følelse

to have that lineage.

å ha den avstamningen.

And so I'm here standing on the shoulders of many people.

Så her står jeg på skuldrene til mange mennesker.

I'm not here alone.

Jeg er ikke her alene.

There are many people on this stage right now.

Det er mange mennesker på denne scenen akkurat nå.

And so this World Peace Game I'd like to tell you about.

Og så dette "Verdensfred-spillet" som jeg vil fortelle dere om.

It started out like this:

Det begynte som dette:

it's just a four-foot by five-foot plywood board

det er bare en 4x5-fots kryssfiner plate

in an inner-city urban school, 1978.

i en sentrumsskole, 1978.

I was creating a lesson for students on Africa.

Jeg skulle lage en leksjon for elever om Afrika.

We put all the problems of the world there,

Vi legger alle problemene i verden der,

and I thought, let's let them solve it.

så tenkte jeg, la oss la dem løse problemene.

I didn't want to lecture or have just book reading.

Jeg ønsket ikke å forelese, eller bare lese fra boka.

I wanted to have them be immersed

Jeg ønsket å la dem fordype seg i stoffet

and learn the feeling of learning through their bodies.

og oppleve følelsen av læring gjennom kroppen sin.

So I thought, well they like to play games.

Så jeg tenkte, de liker å spille spill.

I'll make something -- I didn't say interactive;

Jeg skal lage noe - jeg sa ikke interaktivt.

we didn't have that term in 1978 --

Vi hadde ikke det ordet i 1978

but something interactive.

- men noe interaktivt.

And so we made the game,

Så vi laget et spill,

and it has since evolved

og det har siden utviklet seg

to a four-foot by four-foot by four-foot

til en 4x4x4-fots

Plexiglass structure.

Plexiglass struktur.

And it has four Plexiglass layers.

Og det har fire Plexiglass lag.

There's an outer space layer

Det er et verdensrom-nivå

with black holes and satellites

med sorte hull og satellitter

and research satellites and asteroid mining.

og forskning satellitter og asteroide gruvedrift.

There's an air and space level

Det er et luft og rom nivå

with clouds that are big puffs of cotton we push around

med skyer som er store klumper av bomull som vi skyver rundt

and territorial air spaces and air forces,

og territorielle luftrom og luftstyrker,

a ground and sea level with thousands of game pieces on it --

et bakke og hav nivå med tusenvis av brikker på det -

even an undersea level

selv en undersjøisk nivå

with submarines and undersea mining.

med ubåter og undersjøisk gruvedrift.

There are four countries around the board.

Det er fire land rundt om på brettet.

The kids make up the names of the countries -- some are rich; some are poor.

Barna finner på navnene på landene -- noen er rike og noen er fattige.

They have different assets, commercial and military.

De har forskjellige aktiva, kommersielle og militære.

And each country has a cabinet.

Og hvert land har en regjering.

There's a Prime Minister, Secretary of State, Minister of Defense

Det er en statsminister, utenriksminister, forsvarsminister

and a CFO, or Comptroller.

og en finansdirektør, eller revisor.

I choose the Prime Minister based on my relationship with them.

Jeg velger statsministeren basert på mitt forhold til dem.

I offer them the job, they can turn it down,

Jeg tilbyr dem jobben, de kan avslå den,

and then they choose their own cabinet.

og så velger de sin egen regjering.

There's a World Bank, arms dealers and a United Nations.

Det er en Verdensbank, våpenhandlere og et Forente Nasjoner.

There's also a weather goddess

Det er også en vær-gudinne

who controls a random stock market and random weather.

som kontrollerer et tilfeldig aksjemarked og tilfeldig vær.

(Laughter)

(Latter)

That's not all.

Det er ikke alt.

And then there's a 13-page crisis document

Så er det et 13-siders krisedokument

with 50 interlocking problems.

med 50 sammenflettede problemer.

So that, if one thing changes, everything else changes.

Så, hvis en ting forandrer seg, forandrer alt annet seg også.

I throw them into this complex matrix,

Jeg kaster dem ut på denne komplekse matrisen,

and they trust me because we have a deep, rich relationship together.

og de stoler på meg fordi vi har et dypt, rikt forhold sammen.

And so with all these crises,

Og så med alle disse krisene,

we have -- let's see -- ethnic and minority tensions;

vi har - la oss se - etniske minoriteter og spenninger,

we have chemical and nuclear spills,

vi har kjemiske og radioaktive utslipp,

nuclear proliferation.

spredning av atomvåpen.

There's oil spills, environmental disasters,

Det er oljesøl, miljøkatastrofer,

water rights disputes, breakaway republics,

konflikter rundt vannrettigheter, utbryterrepublikker,

famine, endangered species and global warming.

hungersnød, truede dyrearter og global oppvarming.

If Al Gore is here,

Hvis Al Gore er her,

I'm going to send my fourth-graders from Agnor-Hurt and Venable schools to you

kommer jeg til å sende mine fjerde-klassinger fra Agnor-Hurt og Venable skolen til deg

because they solved global warming in a week.

for de løste global oppvarming på ei uke.

(Laughter)

(Latter)

(Applause)

(Applaus)

And they've done it several times too.

Og de har gjort det flere ganger også.

(Laughter)

(Latter)

So I also have in the game a saboteur --

Jeg har også en sabotør i spillet -

some child -- it's basically a troublemaker --

et barn - det er egentlig en bråkmaker -

and I have my troublemaker put to use

og jeg benytter meg av bråkmakeren

because they, on the surface,

for på overflaten,

are trying to save the world and their position in the game.

prøver de å redde verden, og deres posisjon i spillet.

But they're also trying to undermine everything in the game.

Men de prøver også å undergrave alt i spillet.

And they do it secretly through misinformation

Og de gjør det i hemmelighet gjennom feilinformasjon

and ambiguities and irrelevancies,

og tvetydigheter og ubetydeligheter,

trying to cause everyone to think more deeply.

som fører til at alle må tenke grundigere.

The saboteur is there,

Sabotøren er der,

and we also read from Sun Tzu's "The Art of War."

og vi leser også fra Sun Tzu's "The Art of War."

Fourth-graders understand it -- nine years old --

Fjerde-klassingene forstår det - ni år gamle -

and they handle that and use that

og de klarer det og bruker det

to understand how to, not follow --

til å forstå hvordan, de ikke må følge -

at first they do --

først gjør de det -

the paths to power and destruction,

veiene til makt og ødeleggelse,

the path to war.

veien til krig.

They learn to overlook short-sighted reactions

De lærer å overse kortsynte reaksjoner

and impulsive thinking,

og impulsiv tenking,

to think in a long-term, more consequential way.

til å tenke på en langsiktig, mer betydelig måte.

Stewart Brand is here, and one of the ideas for this game came from him

Stewart Brand er her, og en av ideene til dette spillet kom fra ham

with a CoEvolution Quarterly article

med en Coevolution Quarterly artikkel

on a peace force.

om en fredsstyrke.

And in the game, sometimes students actually form a peace force.

Og i spillet, en gang i blant, danner faktisk elevene en fredsstyrke.

I'm just a clock watcher.

Jeg er bare den som holder øye med klokken.

I'm just a clarifier. I'm just a facilitator.

Jeg er bare en som avklarer uvissheter. Jeg er bare en tilrettelegger.

The students run the game.

Elevene styrer spillet.

I have no chance to make any policy whatsoever

Jeg har ingen sjanse til å lage noen regler

once they start playing.

når de har begynt å spille.

So I'll just share with you ...

Så jeg vil bare dele med deg ...

(Video) Boy: The World Peace Game is serious.

(Video) Gutt: "Verdensfred -spillet" er alvorlig.

You're actually getting taught something like how to take care of the world.

Du blir faktisk lært noe om hvordan man kan ta vare på verden.

See, Mr. Hunter is doing that

Du skjønner, Mr. Hunter gjør det

because he says his time has messed up a lot,

fordi han sier at hans generasjon har ødelagt mye,

and he's trying to tell us

og han prøver å fortelle oss

how to fix that problem.

hvordan vi skal reparere problemet.

John Hunter: I offered them a --

John Hunter: Jeg tilbød dem en -

(Applause)

(Applaus)

Actually, I can't tell them anything because I don't know the answer.

Jeg kan egentlig ikke fortelle dem noe, fordi jeg ikke vet svaret.

And I admit the truth to them right up front: I don't know.

Og jeg innrømmer sannheten til dem helt i starten: Jeg vet ikke.

And because I don't know, they've got to dig up the answer.

Og fordi jeg ikke vet, må de grave opp svaret.

And so I apologize to them as well.

Og jeg beklager til dem også.

I say, "I'm so sorry, boys and girls,

Jeg sier, "jeg er så lei for det, gutter og jenter,

but the truth is

men sannheten er

we have left this world to you in such a sad and terrible shape,

at vi har overlatt denne verden til dere i en slik trist og elendig forfatning,

and we hope you can fix it for us,

og vi håper dere kan rette opp det for oss,

and maybe this game will help you learn how to do it."

og kanskje dette spillet vil hjelpe dere lære hvordan dere kan gjøre det.

It's a sincere apology,

Det er en oppriktig unnskyldning,

and they take it very seriously.

og de tar det meget alvorlig.

Now you may be wondering what all this complexity looks like.

Kanskje dere lurer på hvordan all kompleksiteten ser ut.

Well when we have the game start, here's what you see.

Vel når spillet begynner, er dette hva du ser.

(Video) JH: All right, we're going into negotiations as of now. Go.

(Video) JH: Ja vel, vi starter forhandlinger nå. Begynn.

(Chatter)

(skravling)

JH: My question to you is, who's in charge of that classroom?

JH: Mitt spørsmål til dere er, hvem har ledelsen i dette klasserommet?

It's a serious question: who is really in charge?

Det er et alvorlig spørsmål: hvem er egentlig leder?

I've learned to cede control of the classroom

Jeg har lært å overlate kontroll over klasserommet

over to the students over time.

til elevene etterhvert.

There's a trust and an understanding

Der er en tillit og en forståelse

and a dedication to an ideal

og en dedikasjon til et ideal

that I simply don't have to do

at jeg rett og slett ikke trenger å gjøre

what I thought I had to do as a beginning teacher:

det jeg trodde jeg måtte gjøre som en ung lærer:

control every conversation and response in the classroom.

kontrollere hver samtale og respons i klasserommet.

It's impossible. Their collective wisdom

Det er umulig. Deres kollektive visdom

is much greater than mine,

er mye større enn min,

and I admit it to them openly.

og jeg innrømmer det til dem åpent.

So I'll just share with you some stories very quickly

Så jeg vil bare fortelle dere noen raske historier

of some magical things that have happened.

av noen magiske ting som har skjedd.

In this game we had a little girl,

I dette spillet hadde vi en liten pike,

and she was the Defense Minister of the poorest nation.

og hun var forsvarsminister i den fattigste nasjonen.

And the Defense Minister -- she had the tank corps and Air Force and so forth.

Og forsvarsministeren - hun kontrollerte hæren og luftforsvaret og så videre.

And she was next door to a very wealthy, oil-rich neighbor.

Og hun var ved siden av en veldig rik, oljerik nabo.

Without provocation,

Uten provokasjon,

suddenly she attacked, against her Prime Minister's orders,

angrep hun plutselig, mot sin statsministers ordre,

the next-door neighbor's oil fields.

den nærmeste naboens oljefelter.

She marched into the oil field reserves,

Hun marsjerte inn i oljefeltene,

surrounded it, without firing a shot,

omringet det, uten å avfyre et skudd,

and secured it and held it.

og sikret det og holdt det.

And that neighbor was unable to conduct any military operations

Og naboen var ute av stand til å gjennomføre eventuelle militære operasjoner

because their fuel supply was locked up.

fordi drivstofftilførselen deres var helt låst.

We were all upset with her, "Why are you doing this?

Vi var alle opprørt med henne: "Hvorfor gjør du dette?

This is the World Peace Game. What is wrong with you?"

Dette er Verdensfred-spillet. Hva er galt med deg?"

(Laughter)

(Latter)

This was a little girl and, at nine years old,

Dette var en liten jente, ni år gammel,

she held her pieces and said, "I know what I'm doing."

hun holdt på sine brikker og sa: "Jeg vet hva jeg gjør."

To her girlfriends she said that.

Til venninnene sine sa hun det.

That's a breach there.

Det er et brudd der.

And we learned in this, you don't really ever want to cross

Og vi lærte, at du vil ikke bli uvenner med

a nine year-old girl with tanks.

en ni år gammel jente med stridsvogner.

(Laughter)

(Latter)

They are the toughest opponents.

De er de vanskeligste opponenter.

And we were very upset.

Og vi var veldig opprørt.

I thought I was failing as a teacher. Why would she do this?

Jeg trodde jeg hadde sviktet som lærer. Hvorfor gjorde hun dette?

But come to find out, a few game days later --

Men jeg fant ut, noen spilldager senere -

and there are turns where we take negotiation from a team --

og det er runder når vi tar forhandlinger fra et lag -

actually there's a negotiation period with all teams,

det finnes faktisk en forhandlingsperiode med alle lag,

and each team takes a turn,

og hvert lag får en runde,

then we go back in negotiation, around and around,

så går vi tilbake i forhandlinger, rundt og rundt,

so each turn around is one game day.

så hver omgang er en spilldag.

So a few game days later it came to light

Så et par spilldager senere kom det til kjenne -

that we found out this major country

at det store landet

was planning a military offensive

planla en militæroffensiv

to dominate the entire world.

for å dominere hele verden.

Had they had their fuel supplies, they would have done it.

Hadde de hatt sine drivstoffforsyninger, ville de ha gjort det.

She was able to see the vectors and trend lines and intentions

Hun var i stand til å se vektorer og trendlinjer og intensjoner

long before any of us

lenge før noen av oss

and understand what was going to happen

og forsto hva som skulle skje

and made a philosophical decision

og kom til en filosofisk beslutning om

to attack in a peace game.

å angripe i et fredsspill.

Now she used a small war to avert a larger war,

Nå brukte hun en liten krig til å avverge en større krig,

so we stopped and had a very good philosophical discussion

så vi stanset og hadde en veldig god filosofisk diskusjon

about whether that was right,

om det var riktig,

conditional good, or not right.

betinget bra, eller ikke riktig.

That's the kind of thinking that we put them in, the situations.

Det er den type tenking vi setter dem i, situasjoner.

I could not have designed that in teaching it.

Jeg kunne ikke ha laget det i undervisningen.

It came about spontaneously through their collective wisdom.

Det kom spontant gjennom deres kollektive visdom.

(Applause)

(Applaus)

Another example, a beautiful thing happened.

Et annet eksempel, en fantastisk ting skjedde.

We have a letter in the game.

Vi har et brev i spillet.

If you're a military commander and you wage troops --

Hvis du er en militær kommandant og du sender soldater i strid --

the little plastic toys on the board -- and you lose them,

de lille plastikklekene på bordet -- og du mister dem,

I put in a letter.

legger jeg inn et brev.

You have to write a letter to their parents --

Du må skrive et brev til foreldrene --

the fictional parents of your fictional troops --

til de fiktive foreldrene for dine fiktive soldater --

explaining what happened and offering your condolences.

forklare hva som skjedde og tilby dine kondolanser.

So you have a little bit more thought

Så du tenker litt nøyere gjennom

before you commit to combat.

før du forplikter deg til å kjempe.

And so we had this situation come up --

Denne situasjon kom opp --

last summer actually,

i fjor sommer faktisk,

at Agnor-Hurt School in Albemarle County --

på Agnor-Hurt School i Albemarle County --

and one of our military commanders got up to read that letter

og en av våre militære sjefer sto opp å lese brevet

and one of the other kids said, "Mr. Hunter,

og en av de andre barna sa, "Mr. Hunter,

let's ask -- there's a parent over there."

la oss spørre -- det er en forelder der borte".

There was a parent visiting that day, just sitting in the back of the room.

Det var en forelder på besøk den dagen, som bare satt bak i rommet.

"Let's ask that mom to read the letter.

"La oss be den moren om å lese brevet.

It'll be more realer if she reads it."

Det vil være mer ekte om hun leser det."

So we did, we asked her, and she gamely picked up the letter.

Så vi gjorde det, vi spurte henne, og hun plukket opp brevet.

"Sure." She started reading. She read one sentence.

"OK". Hun begynte å lese. Hun leste én setning.

She read two sentences.

Hun leste to setninger.

By the third sentence, she was in tears.

Ved den tredje setningen, var hun i tårer.

I was in tears.

Jeg var i tårer.

Everybody understood

Alle forsto

that when we lose somebody, the winners are not gloating.

at når vi mister noen, er ikke vinnerne stolte.

We all lose.

Vi er alle tapere.

And it was an amazing occurrence and an amazing understanding.

Og det var en fantastisk hendelse og en fantastisk forståelse.

I'll show you what my friend David says about this.

Jeg skal vise dere hva min venn David sier om dette.

He's been in many battles.

Han har vært i mange kamper.

(Video) David: We've really had enough of people attacking.

(Video) David: Vi har virkelig hatt nok av folk som angriper.

I mean, we've been lucky [most of] the time.

Jeg mener, vi har vært heldige [meste av] tiden.

But now I'm feeling really weird

Men nå føler jeg meg veldig rar,

because I'm living what Sun Tzu said one week.

fordi jeg lever det Sun Tzu sa en uke.

One week he said,

En uke sa han,

"Those who go into battle and win

"De som går inn i kampen og vinner

will want to go back,

vil ønske å gå tilbake,

and those who lose in battle

og de som taper kampen

will want to go back and win."

vil ønske til å gå tilbake og vinne."

And so I've been winning battles,

Jeg har vært i kamper som jeg har vunnet,

so I'm going into battles, more battles.

så jeg går inn i kamper, flere kamper.

And I think it's sort of weird to be living

Og jeg tror det er litt rart å leve etter

what Sun Tzu said.

det som Sun Tzu sa.

JH: I get chills every time I see that.

JH: Jeg får frysninger hver gang jeg ser det.

That's the kind of engagement you want to have happen.

Det er den type engasjement du vil ha skje.

And I can't design that, I can't plan that,

Og jeg kan ikke designe noe slikt, jeg kan ikke planlegge det,

and I can't even test that.

og jeg kan ikke engang prøve det.

But it's self-evident assessment.

Men det er selvinnlysende vurdering.

We know that's an authentic assessment of learning.

Vi vet det er en autentisk vurdering av læring

We have a lot of data, but I think sometimes we go beyond data

Vi har mye data, men jeg tror en gang iblant går vi utover data

with the real truth of what's going on.

med den virkelige sannheten av hva som skjer.

So I'll just share a third story.

Så jeg vil bare fortelle en tredje historie.

This is about my friend Brennan.

Dette er om min venn Brennan.

We had played the game one session after school

Vi hadde spilt spillet en sesjon etter skolen

for many weeks, about seven weeks,

i mange uker, omtrent syv uker,

and we had essentially solved all 50 of the interlocking crises.

og vi hadde egentlig løst alle de 50 sammenflettede krisene.

The way the game is won is all 50 problems have to be solved

Måten spillet er vunnet på, er at alle 50 problemer må løses

and every country's asset value

og alle lands formue verdi

has to be increased above its starting point.

må økes utover sitt utgangspunkt.

Some are poor, some are wealthy. There are billions.

Noen er fattige, noen er rike. Det finnes milliarder.

The World Bank president was a third-grader one time.

Sjefen for Verdensbanken var en tredje-klassing en gang.

He says, "How many zeros in a trillion? I've got to calculate that right away."

Han sier, "Hvor mange nuller er det i en trillion? Jeg må beregne det med en gang."

But he was setting fiscal policy in that game

Men han satte finanspolitikken i det spillet

for high school players who were playing with him.

for ungdomsskole spillere som lekte med ham.

So the team that was the poorest

Så laget som var de fattigste

had gotten even poorer.

hadde blitt enda fattigere.

There was no way they could win.

Det var ingen måte de kunne vinne på.

And we were approaching four o'clock, our cut-off time --

Og vi nærmet oss klokken fire, vår slutte-tid --

there was about a minute left --

det var omtrent ett minutt igjen

and despair just settled over the room.

og fortvilelse la seg over rommet.

I thought, I'm failing as a teacher.

Jeg tenkte, jeg har sviktet som lærer.

I should have gotten it so they could have won.

Jeg burde ha fått det til slik at de kunne ha vunnet.

They shouldn't be failing like this.

De burde ikke mislykkes som dette.

I've failed them.

Jeg har sviktet dem.

And I was just feeling so sad and dejected.

Og jeg følte meg så trist og nedslått.

And suddenly, Brennan walked over to my chair

Og plutselig, spaserte Brennan bort til stolen min

and he grabbed the bell, the bell I ring

og han tok klokken, den klokken jeg ringer

to signal a change or a reconvening of cabinets,

til å signalisere en endring eller en samling av ministrene,

and he ran back to his seat, rang the bell.

og han løp tilbake til plassen sin, ringte på klokken.

Everybody ran to his chair: there was screaming;

Alle løp til stolen hans, det var skriking, det var roping,

there was yelling, waving of their dossiers.

det var hyling, de viftet med dokumenter.

They get these dossiers full of secret documents.

De får saksmapper fulle av hemmelige dokumenter.

They were gesticulating; they were running around.

De gestikulerte, de løp rundt.

I didn't know what they were doing. I'd lost control of my classroom.

Jeg visste ikke hva de gjorde. Jeg hadde mistet kontroll over klasserommet mitt.

Principal walks in, I'm out of a job.

Rektor spaserer inn, og jeg er uten jobb.

The parents were looking in the window.

Foreldrene så på gjennom vinduet.

And Brennan runs back to his seat. Everybody runs back to their seat.

Og Brennan løper tilbake til stolen sitt. Alle går tilbake til plassene sine.

He rings the bell again. He says, "We have" --

Han ringer bjella på nytt. Han sier, "Vi har" --

and there's 12 seconds left on the clock --

og det er 12 sekunder igjen på klokka --

"we have, all nations, pooled all our funds together.

"vi har alle nasjoner samlet alle våre penger sammen.

And we've got 600 billion dollars.

Og vi har 600 billioner dollar.

We're going to offer it as a donation to this poor country.

Vi kommer til å tilby det som en donasjon til det fattige landet.

And if they accept it, it'll raise their asset value and we can win the game.

Og hvis de tar imot det, vil det øke deres andelsverdi og vi kan vinne spillet.

Will you accept it?"

Aksepterer du det?

And there are three seconds left on the clock.

Og det er tre sekunder igjen på klokken.

Everybody looks at this prime minister of that country,

Alle ser på det landets statsminister,

and he says, "Yes."

og han sier: "Ja."

And the game is won.

Og spillet er vunnet.

Spontaneous compassion

Spontan medfølelse

that could not be planned for,

som ikke kunne blitt planlagt,

that was unexpected and unpredictable.

det var uventet og uberegnelige.

Every game we play is different.

Hvert spill vi spiller er forskjellig.

Some games are more about social issues,

Noen spill er mer om sosiale forhold,

some are more about economic issues.

noen er mer om økonomiske spørsmål.

Some games are more about warfare.

Noen spill er mer om krigføring.

But I don't try to deny them that reality of being human.

Men jeg prøver ikke til å nekte dem det aspektet av å være menneskelig.

I allow them to go there

Jeg lar dem prøve det,

and, through their own experience, learn, in a bloodless way,

og gjennom egen opplevelse, lære på en fredelig måte

how not to do what they consider to be the wrong thing.

hvordan å ikke gjøre det som de synes er i feil.

And they find out what is right

Og de finner ut hva er riktig

their own way, their own selves.

på sin egen måte, for seg selv.

And so in this game,

Så i dette spillet,

I've learned so much from it,

jeg har lært så mye fra det,

but I would say

men jeg vil si

that if only

hvis bare

they could pick up a critical thinking tool

de kunne plukke opp et verktøy for kritisk tenking

or creative thinking tool

eller verktøy for kreativ tenking

from this game

fra dette spillet

and leverage something good for the world,

og bruke det til noe godt for verden,

they may save us all.

kan de redde oss alle.

If only.

Om bare.

And on behalf of all of my teachers

Og på vegne av alle mine lærere

on whose shoulders I'm standing,

på sine skuldre jeg står,

thank you. Thank you. Thank you.

tusen takk. Tusen takk. Tusen takk.

(Applause)

(Applaus)