Dan Dennett: Cute, sexy, sweet, funny

Translator: Olav Andreas Marschall Reviewer: Martin Hassel

I’m going around the world giving talks about Darwin,

Jeg reiser rundt i verden og holder foredrag om Darwin

and usually what I’m talking about

og det jeg pleier å snakke om

is Darwin’s strange inversion of reasoning.

er Darwin's merkelige inversjon i resonnementet.

Now that title, that phrase, comes from a critic, an early critic,

Vel, denne tittelen, denne formuleringen, kommer fra en tidligere kritiker,

and this is a passage that I just love, and would like to read for you.

og her kommer et avsnitt som jeg liker spesielt godt, og gjerne vil lese for dere.

"In the theory with which we have to deal, Absolute Ignorance is the artificer;

"I teorien vi må forholde oss til, er den absolutte uviten det som skaper,

so that we may enunciate as the fundamental principle of the whole system,

slik at vi kan formulere som det grunnleggende prinsippet for hele dette systemet,

that, in order to make a perfect and beautiful machine,

at det å lage en perfekt og vakker maskin,

it is not requisite to know how to make it.

krever ikke å vite hvordan en kan lage den.

This proposition will be found on careful examination to express,

Denne påstand uttrykker, som vi vil finne etter en nøye undersøkelse,

in condensed form, the essential purport of the Theory,

i fortettet form, at Teoriens vesentlige innhold,

and to express in a few words all Mr. Darwin’s meaning;

og for å nevne hele Mr.Darwin's betydning med få ord,

who, by a strange inversion of reasoning,

der han med en merkelig inversjon i resonnmentet,

seems to think Absolute Ignorance fully qualified

tilsynelatende tenker at Absolutt uviten er fullstendig tilstrekkelig

to take the place of Absolute Wisdom in the achievements of creative skill."

for å kunne ta plassen til Absolutt visdom når det gjelder å oppnå kreative evner."

Exactly. Exactly. And it is a strange inversion.

Nemlig, nemlig. Og jammen er dette da også en merkelig inversjon i resonnementet.

A creationist pamphlet has this wonderful page in it:

En kreasjonistisk brosjyre har denne flotte teksten på en av sine sider:

"Test Two:

"Test to:

Do you know of any building that didn’t have a builder? Yes/No.

Kjenner du til en hvilken som helst bygning som ikke har en bygger? Ja Nei.

Do you know of any painting that didn’t have a painter? Yes/No.

Kjenner du til et hvilken som helst maleri som ikke har hatt en maler? Ja Nei.

Do you know of any car that didn’t have a maker? Yes/No.

Kjenner du til en hvilken som helst bil som ikke har en produsent? Ja Nei.

If you answered 'Yes' for any of the above, give details."

Hvis du svarte "Ja" på et av ovenstående spørsmål, gi utfyllende svar."

A-ha! I mean, it really is a strange inversion of reasoning.

Aha! Dette er virkelig en besynderlig inversjon i resonnementet.

You would have thought it stands to reason

Du skulle ha antatt at det er ren fornuft

that design requires an intelligent designer.

at design (formgivning) forutsetter en intelligent designer (formgiver).

But Darwin shows that it’s just false.

Men Darwin viser at nettopp dette er feil.

Today, though, I’m going to talk about Darwin’s other strange inversion,

I dag, vil jeg derimot si noe om Darwin's andre merkelige inversjon,

which is equally puzzling at first, but in some ways just as important.

en som er like forvirrende til å begynne med, men på enkelte måter like viktig.

It stands to reason that we love chocolate cake because it is sweet.

Det følger av ren fornuft at vi er glad i sjokoladekake fordi den er søt.

Guys go for girls like this because they are sexy.

Gutter går for jenter som disse her fordi de er sexy.

We adore babies because they’re so cute.

Vi forguder babyer fordi de er så søte.

And, of course, we are amused by jokes because they are funny.

Og selvsagt morer vi oss over vitser fordi de morsomme.

This is all backwards. It is. And Darwin shows us why.

Dette er alt sammen baklengs. Slik er det. Og Darwin viser oss hvorfor.

Let’s start with sweet. Our sweet tooth is basically an evolved sugar detector,

La oss begynne med sukkersøt. Vår forkjærlighet for sukker er grunnleggende sett en utviklet sukker detektor,

because sugar is high energy, and it’s just been wired up to the preferer,

fordi sukker er energirikt, har den blitt koblet inn i den som foretrekker,

to put it very crudely, and that’s why we like sugar.

for å si det enkelt, og derfor liker vi sukker.

Honey is sweet because we like it, not "we like it because honey is sweet."

Honning er søt fordi vi liker den, ikke "vi liker den fordi honning er søt."

There’s nothing intrinsically sweet about honey.

Det er ingen vesentlig indre søthet i honning.

If you looked at glucose molecules till you were blind,

Om du så ser på glukose molekyler til du blir blind av det,

you wouldn’t see why they tasted sweet.

så vil du neppe se hvorfor de smaker søtt.

You have to look in our brains to understand why they’re sweet.

Du må se etter i våre hjerner for å forstå hvorfor de er søte.

So if you think first there was sweetness,

Altså, hvis du tenker at først var det søthet,

and then we evolved to like sweetness,

og så utviklet vi oss til å like søthet,

you’ve got it backwards; that’s just wrong. It’s the other way round.

da har du fått det baklengs; det er simpelthen feil.

Sweetness was born with the wiring which evolved.

Søthet ble født med det utviklede nevron-nettverket.

And there’s nothing intrinsically sexy about these young ladies.

Og det er heller ikke noe vesentlig indre sexy ved disse unge damene.

And it’s a good thing that there isn’t, because if there were,

Og det er en bra ting at det ikke er slik, fordi om det hadde vært slik,

then Mother Nature would have a problem:

så ville naturen hadde fått et problem:

How on earth do you get chimps to mate?

Hvordan i all verden får du sjimpanser til å parre seg?

Now you might think, ah, there’s a solution: hallucinations.

Nå vil du kanskje tenke, ok, det finnes en løsning: hallusinasjoner.

That would be one way of doing it, but there’s a quicker way.

Det er en måte vi kunne gjort det på, men det finnes en raskere løsning.

Just wire the chimps up to love that look,

Bare sørg for at sjimpansene er koblet slik at de elsker dette utseende,

and apparently they do.

og tilsynelatende gjør de det.

That’s all there is to it.

Det er ikke mer som skal til.

Over six million years, we and the chimps evolved our different ways.

Over seks millioner år, har vi og sjimpansene utviklet oss på forskjellige vis.

We became bald-bodied, oddly enough;

Vi fikk nakne kropper, rart nok det;

for one reason or another, they didn’t.

av en eller annen grunn gjorde ikke de.

If we hadn’t, then probably this would be the height of sexiness.

Hadde vi ikke blitt slik, så ville sannsynligvis dette vært toppen av sexy.

Our sweet tooth is an evolved and instinctual preference for high-energy food.

Vår forkjærlighet for sukker er en utviklet og instinktbasert preferanse for høy-energi mat.

It wasn’t designed for chocolate cake.

Den var ikke prosjektert for sjokoladekake.

Chocolate cake is a supernormal stimulus.

Sjokoladekake er en overnormal stimulans.

The term is owed to Niko Tinbergen,

Begrepet går tilbake til Niko Tinbergen,

who did his famous experiments with gulls,

som gjorde sine mye omtalte eksperimenter med måker,

where he found that that orange spot on the gull’s beak --

der han fant ut at denne oransje flekken på nebbet til måker --

if he made a bigger, oranger spot

hvis han laget en større og mer oransje flekk

the gull chicks would peck at it even harder.

ville de små måkeungene hakke enda tøffere.

It was a hyperstimulus for them, and they loved it.

Det var en hyperstimulus for dem, og de elsket det.

What we see with, say, chocolate cake

Det vi kan se med sjokoladekake f.eks.

is it’s a supernormal stimulus to tweak our design wiring.

er at en overnormal stimulus vil utfordre vårt designet nettverk av koblinger.

And there are lots of supernormal stimuli; chocolate cake is one.

Og det er mange overnormale stimuli; sjokoladekake er en.

There's lots of supernormal stimuli for sexiness.

Det er mange overnormale stimuli for erotisk tiltrekning.

And there's even supernormal stimuli for cuteness. Here’s a pretty good example.

Og det fins til og med overnormale stimuli for søthet. Her er et ganske så fint eksempel.

It’s important that we love babies, and that we not be put off by, say, messy diapers.

Det er viktig at vi elsker babyer, og at vi ikke blir frastøtt av, f.eks skitne bleier.

So babies have to attract our affection and our nurturing, and they do.

Babyer må altså tiltrekke seg vår hengivenhet og vår oppfostring, og det er nettopp dette de gjør.

And, by the way, a recent study shows that mothers

Og forresten, en nyere studie viser at mødre

prefer the smell of the dirty diapers of their own baby.

foretrekker lukten av de skitne bleiene til sin egen baby.

So nature works on many levels here.

Naturen jobber altså på mange nivåer her.

But now, if babies didn’t look the way they do -- if babies looked like this,

Men, dersom babyer ikke hadde sett ut slik de gjør, dersom babyer hadde sett slik ut,

that’s what we would find adorable, that’s what we would find --

så ville vi funnet dette henrivende, det er dette vi ville ha sett --

we would think, oh my goodness, do I ever want to hug that.

vi ville ha tenkt, å, herregud, hva jeg skulle jeg gitt for å få gi denne en klem.

This is the strange inversion.

Det er dette som er den merkelige inversjonen.

Well now, finally what about funny. My answer is, it’s the same story, the same story.

Nå, til slutt, hva kan vi si om morsomt. Mitt svar er: det må bli akkurat det samme.

This is the hard one, the one that isn’t obvious. That’s why I leave it to the end.

Denne er vanskelig, den er slett ikke opplagt. Derfor har jeg ventet med den til slutten.

And I won’t be able to say too much about it.

Og jeg kan heller ikke si alt for mye om dette.

But you have to think evolutionarily, you have to think, what hard job that has to be done --

Men du må tenke evolusjonært, du må tenke på hvilken vanskelig oppgave som må gjøres

it’s dirty work, somebody’s got to do it --

det er hardt arbeid, noen må gjøre det --

is so important to give us such a powerful, inbuilt reward for it when we succeed.

det er så viktig å gi oss en slik sterk, medfødt belønning når vi lykkes med det.

Now, I think we've found the answer -- I and a few of my colleagues.

Jeg tror faktisk at vi har funnet fram til svaret, jeg og et par av mine kolleger.

It’s a neural system that’s wired up to reward the brain

Det er et nevralt system som er koblet slik for å belønne hjernen

for doing a grubby clerical job.

for å gjøre et slarvet kontorarbeid.

Our bumper sticker for this view is

Vår merkelapp for dette synet er

that this is the joy of debugging.

at dette er gleden over feilfinning.

Now I’m not going to have time to spell it all out,

Vel, jeg har ikke tiden som skal til for å gå inn i detaljene,

but I’ll just say that only some kinds of debugging get the reward.

men jeg skal si såpass mye, det er kun noen former for feilfinning som blir belønnet.

And what we’re doing is we’re using humor as a sort of neuroscientific probe

Og vi benytter humor som en type nevrovitenskapelig sonde

by switching humor on and off, by turning the knob on a joke --

ved å switche humor på og av, ved å regulere styrekulen for en vits --

now it’s not funny ... oh, now it’s funnier ...

nå er det ikke morsomt ... å, nå er det litt morsommere ...

now we’ll turn a little bit more ... now it’s not funny --

nå dreier vi litt lengre ... nå er det ikke morsomt --

in this way, we can actually learn something

på denne måten, kan vi faktisk lære noe

about the architecture of the brain,

om oppbygningen til hjernen,

the functional architecture of the brain.

den funksjonelle oppbygningen av hjernen.

Matthew Hurley is the first author of this. We call it the Hurley Model.

Matthew Hurley er førsteforfatteren for dette. Vi kaller det for Hurley modellen.

He’s a computer scientist, Reginald Adams a psychologist, and there I am,

Han er en informatiker, Reginald Adams er psykolog, og så er det meg,

and we’re putting this together into a book.

og vi setter dette sammen til å bli en bok

Thank you very much.

Mange takk