I'm not your inspiration, thank you very much | Stella Young

Translator: Luka Linder Reviewer: Thomas Bedin

Jeg vokste opp i en veldig liten by på landet

i Victoria.

Jeg hadde en veldig vanlig, rolig oppvekst.

Jeg gikk på skole, hang med venner,

I grew up in a very small country town

in Victoria.

I had a very normal, low-key kind of upbringing.

jeg kranglet med lillesøstrene mine.

Alt var veldig normalt.

Og da jeg var 15, henvendte en i nærmiljøet

I went to school, I hung out with my friends,

I fought with my younger sisters.

seg til foreldrene mine

og ville nominere meg

It was all very normal.

til en pris for samfunnsoppnåelse.

And when I was 15, a member of my local community

Og foreldrene mine sa, “Hm, så hyggelig,

approached my parents

men det er ett åpenbart problem med det.

and wanted to nominate me

for a community achievement award.

Hun har ikke faktisk oppnådd noe.” (Latter)

And my parents said, "Hm, that's really nice,

Og de hadde rett.

but there's kind of one glaring problem with that.

Jeg gikk på skolen, fikk gode karakterer,

She hasn't actually achieved anything." (Laughter)

jeg hadde en helt vanlig deltidsjobb

i frisørsalongen til moren min,

And they were right, you know.

og brukte mye tid på å se på

I went to school, I got good marks,

“Buffy the Vampire Slayer” og “Dawson´s Creek.”

I had a very low-key after school job

Ja, jeg vet. For en motsigelse.

in my mum's hairdressing salon,

and I spent a lot of time watching

Men de hadde rett, vet du.

"Buffy the Vampire Slayer" and "Dawson's Creek."

Jeg gjorde ikke noe utenom det ordinære

Yeah, I know. What a contradiction.

i det hele tatt.

Jeg gjorde ikke noe som kunne bli ansett som en oppnåelse

But they were right, you know.

hvis du ikke inkluderte funksjonshemming.

I wasn't doing anything that was out of the ordinary

at all.

Flere år senere var jeg på min andre praksisperiode som lærer

I wasn't doing anything that could be considered an achievement

på en videregående i Melbourne,

if you took disability out of the equation.

og jeg var rundt 20 minutter inn i en time om jus

Years later, I was on my second teaching round

da en gutt rakk opp hånden og sa,

“Når kommer du til å starte med talen din?”

in a Melbourne high school,

and I was about 20 minutes into a year 11 legal studies class

“Hvilken tale?” Sa jeg.

when this boy put up his hand and said,

Jeg hadde snakket med dem

om ærekrenkelses-lover i 20 minutter.

"Hey miss, when are you going to start doing your speech?"

Og han sa, “Du vet, liksom,

And I said, "What speech?"

din motivasjonstale.

You know, I'd been talking them

Når folk i rullestol besøker skolen,

about defamation law for a good 20 minutes.

de sier ofte inspirerende ting, liksom?”

And he said, "You know, like,

your motivational speaking.

(Latter)

You know, when people in wheelchairs come to school,

“Det er ofte i den store salen.”

they usually say, like, inspirational stuff?"

Og det var da det gikk opp for meg:

(Laughter)

Denne gutten hadde kun opplevd funksjonshemmede

"It's usually in the big hall."

som inspirasjonsobjekter.

And that's when it dawned on me:

Det er vi ikke. For denne gutten -

This kid had only ever experienced disabled people

og det er ikke hans feil,

det stemmer for mange av oss.

as objects of inspiration.

For mange av oss er ikke funksjonshemmede

We are not, to this kid --

lærerne, legene eller manikyristene våre.

and it's not his fault, I mean,

that's true for many of us.

Vi er ikke ekte folk. Vi er der for å inspirere.

For lots of us, disabled people are not our teachers

or our doctors or our manicurists.

Og, nå som jeg sitter på denne scenen

We're not real people. We are there to inspire.

seende ut som jeg gjør, i denne rullestolen,

og du forventer kanskje at jeg skal

And in fact, I am sitting on this stage

inspirere deg. Ikke sant? (Latter)

looking like I do in this wheelchair,

Ja.

and you are probably kind of expecting me

Vel, damer og herrer, jeg er redd

to inspire you. Right? (Laughter)

jeg kommer til å skuffe dere veldig.

Jeg er ikke her for å inspirere dere.

Yeah.

Jeg er her for å si at vi har blitt løyet til

Well, ladies and gentlemen, I'm afraid

om funksjonshemming.

I'm going to disappoint you dramatically.

Ja, vi har blitt fortalt denne løgnen om at

I am not here to inspire you.

funksjonshemming er en Dårlig Ting, stor D, stor T.

I am here to tell you that we have been lied to

about disability.

At det er en dårlig ting, og at å leve med det

Yeah, we've been sold the lie

that disability is a Bad Thing, capital B, capital T.

gjør deg eksepsjonell.

Det er ikke en dårlig ting, og det gjør deg

It's a bad thing, and to live with a disability

ikke eksepsjonell.

makes you exceptional.

Og de siste årene har vi

forplantet denne løgnen enda mer

It's not a bad thing, and it doesn't

gjennom sosiale medier.

make you exceptional.

Du har kanskje sett bilder som dette:

And in the past few years, we've been able

“Den eneste funksjonshemmingen er en dårlig holdning.”

to propagate this lie even further

via social media.

Eller denne: “Din unnskyldning er ugyldig.” Faktisk.

You may have seen images like this one:

"The only disability in life is a bad attitude."

Eller denne: “Før du slutter, prøv!”

Or this one: "Your excuse is invalid." Indeed.

Dette er bare et par eksempler,

men det er mange slike bilder der ute.

Or this one: "Before you quit, try!"

Du vet, du har kanskje sett den,

med den lille jenta uten hender

som tegner et bilde med en blyant holdt i munnen hennes.

These are just a couple of examples,

but there are a lot of these images out there.

Du har kanskje sett et barn løpe

You know, you might have seen the one,

med proteseben av karbonfiber.

the little girl with no hands

drawing a picture with a pencil held in her mouth.

Og disse bildene,

det er mange av dem der ute,

de er det vi kaller inspirasjonsporno.

You might have seen a child running

on carbon fiber prosthetic legs.

(Latter)

And these images,

Og jeg bruker bevisst begrepet porno,

there are lots of them out there,

they are what we call inspiration porn.

fordi de objektiverer en gruppe mennesker

for en annen gruppe menneskers fordel.

(Laughter)

Så i denne konteksten, objektiverer vi funksjonshemmede

And I use the term porn deliberately,

because they objectify one group of people

for personer som ikke er funksjonshemmedes fordel.

for the benefit of another group of people.

Formålet med disse bildene

er å inspirere deg, motivere deg

So in this case, we're objectifying disabled people

for the benefit of nondisabled people.

så vi kan se på dem

The purpose of these images

og tenke, “Vel, uansett hvor ille livet mitt er,

is to inspire you, to motivate you,

kunne det vært verre.

Jeg kunne vært den personen.”

so that we can look at them

and think, "Well, however bad my life is,

Men hva om du er den personen?

it could be worse.

Jeg har mistet tellingen på hvor ofte

I could be that person."

fremmede har kommet opp til meg

og villet fortelle meg at de synes jeg er modig

But what if you are that person?

eller inspirerende,

I've lost count of the number of times that I've

og det var lenge før arbeidet mitt

been approached by strangers

hadde noen slags offentlig profil.

wanting to tell me that they think I'm brave

De bare gratulerte meg

for å komme meg opp om morgenen

or inspirational,

og huske mitt eget navn. (Latter)

and this was long before my work

had any kind of public profile.

Og det er objektiverende.

They were just kind of congratulating me

for managing to get up in the morning

Disse bildene, de bildene

and remember my own name. (Laughter)

objektiverer funksjonshemmede

for ikke-funksjonshemmedes fordel.

And it is objectifying.

De eksisterer så du kan se på dem

These images, those images

og tenke at ting er ikke så ille for deg,

objectify disabled people

for the benefit of nondisabled people.

for å sette bekymringene dine i perspektiv

They are there so that you can look at them

Og livet som funksjonshemmet

and think that things aren't so bad for you,

er faktisk litt vanskelig.

to put your worries into perspective.

Vi overkommer noen ting.

Men tingene vi overkommer

And life as a disabled person

er ikke tingene du tror de er.

is actually somewhat difficult.

De er ikke ting som har med kroppene våre å gjøre.

We do overcome some things.

Jeg bruker bevisst begrepet “funksjonshemmede”,

But the things that we're overcoming

fordi jeg tror på det som kalles den sosiale modellen for funksjonshemming,

are not the things that you think they are.

They are not things to do with our bodies.

som sier at vi er mer funksjonshemmet

I use the term "disabled people" quite deliberately,

av samfunnet vi lever i

because I subscribe to what's called the social model of disability,

enn kroppene og diagnosene våre.

which tells us that we are more disabled

Jeg har hatt denne kroppen lenge.

by the society that we live in

Jeg er ganske glad i den.

than by our bodies and our diagnoses.

Den gjør det jeg trenger at den gjør,

So I have lived in this body a long time.

og jeg har lært å utnytte den til dens fulle kapasitet,

I'm quite fond of it.

akkurat som dere har,

og det er greia med de barna i bildene også.

It does the things that I need it to do,

De gjør ikke noe utenom det vanlige.

and I've learned to use it to the best of its capacity

De bruker bare kroppene sine

just as you have,

and that's the thing about those kids in those pictures as well.

til deres fulle kapasitet.

They're not doing anything out of the ordinary.

Så er det virkelig riktig å objektivere dem

på måten som vi gjør,

They are just using their bodies

å dele de bildene?

to the best of their capacity.

Når folk sier, “Du er en inspirasjon,”

So is it really fair to objectify them

in the way that we do,

mener de det som et kompliment.

to share those images?

Jeg vet hvorfor det skjer.

People, when they say, "You're an inspiration,"

Løgnen er grunnen, for vi har blitt fortalt

denne løgnen om at funksjonshemming gjør deg eksepsjonell.

they mean it as a compliment.

And I know why it happens.

Og ærlig talt, så gjør den ikke det.

It's because of the lie, it's because we've been sold

Og jeg vet hva du tenker.

Du vet, jeg er her oppe og kritiserer inspirasjon,

this lie that disability makes you exceptional.

og du tenker, “Jøss, Stella,

And it honestly doesn't.

blir ikke du av og til inspirert av ting?”

And I know what you're thinking.

You know, I'm up here bagging out inspiration,

Og greia er, jeg blir det.

and you're thinking, "Jeez, Stella,

Jeg lærer fra andre funksjonshemmede hele tiden.

aren't you inspired sometimes by some things?"

Jeg lærer derimot ikke at jeg er heldigere enn dem.

And the thing is, I am.

I learn from other disabled people all the time.

Jeg lærer at det er en genial idé

I'm learning not that I am luckier than them, though.

å bruke et par grilltenger

til å plukke opp ting du har mistet. (Latter)

I am learning that it's a genius idea

Jeg lærer det kjekke trikset om at du kan lade

to use a pair of barbecue tongs

to pick up things that you dropped. (Laughter)

mobilen din via batteriet til stolen din.

Genialt.

Vi lærer fra hverandres styrker og utholdenhet,

I'm learning that nifty trick where you can charge

your mobile phone battery from your chair battery.

ikke imot kroppene og diagnosene våre,

men imot en verden som gjør oss til noe eksepsjonelt

Genius.

We are learning from each others' strength and endurance,

og objektiverer oss.

Jeg tror virkelig at denne løgnen som vi har blitt solgt

not against our bodies and our diagnoses,

but against a world that exceptionalizes

om funksjonshemming er den største urett.

and objectifies us.

Det gjør livet vanskelig for oss.

I really think that this lie that we've been sold

about disability is the greatest injustice.

Og det sitatet, “Den eneste funksjonshemmingen i livet

It makes life hard for us.

er en dårlig holdning,”

grunnen til at det er tull

And that quote, "The only disability in life

er fordi det ikke er sant,

på grunn av den sosiale modellen for funksjonshemming.

is a bad attitude,"

Ingen mengde smiling ved synet av trapper

the reason that that's bullshit

is because it's just not true,

har noensinne gjort det til en rampe.

because of the social model of disability.

No amount of smiling at a flight of stairs

Aldri. (Latter) (Applaus)

has ever made it turn into a ramp.

Å smile til en tv-skjerm

Never. (Laughter) (Applause)

gjør ikke at undertekster dukker opp

for døve.

Uansett hvor lenge du står midt i en bokhandel

Smiling at a television screen

og utstråler en positiv holdning

isn't going to make closed captions appear

kommer ikke bøkene til å bli gjort om til punktskrift.

for people who are deaf.

Det kommer bare ikke til å skje.

No amount of standing in the middle of a bookshop

and radiating a positive attitude

Jeg vil virkelig bo i en verden

is going to turn all those books into braille.

der funksjonshemming ikke er unntaket, men normen.

It's just not going to happen.

Jeg vil leve i en verden der en 15-årig jente

I really want to live in a world

sittende på soverommet sitt

og ser på “Buffy the Vampire Slayer”

where disability is not the exception, but the norm.

ikke omtales som å oppnå noe

I want to live in a world where a 15-year-old girl

bare fordi hun gjør det sittende.

sitting in her bedroom

Jeg vil leve i en verden

watching "Buffy the Vampire Slayer"

der vi ikke har så lave forventninger

isn't referred to as achieving anything

til funksjonshemmede

because she's doing it sitting down.

at vi gratulerer dem for å komme seg ut av senga

I want to live in a world

og husker navnet sitt om morgenen.

where we don't have such low expectations

Jeg vil leve i en verden der vi anerkjenner genuine oppnåelser

of disabled people

that we are congratulated for getting out of bed

for funksjonshemmede,

og jeg vil leve i en verden

and remembering our own names in the morning.

der en elev på videregående i Melbourne

I want to live in a world where we value genuine achievement

ikke er det minste overrasket

for disabled people,

over at hans nye lærer er en rullestolbruker.

and I want to live in a world

where a kid in year 11 in a Melbourne high school

Funksjonshemming gjør deg ikke eksepsjonell,

is not one bit surprised

men å stille spørsmål ved hva du tror du vet om det gjør.

that his new teacher is a wheelchair user.

Takk. (Applaus)

Disability doesn't make you exceptional,

but questioning what you think you know about it does.

Thank you.

(Applause)