Where does creativity hide? | Amy Tan

Translator: Anna Svala Johannesdottir Reviewer: Martin Hassel

The Value of Nothing: Out of Nothing Comes Something.

Verdien av ingenting: Ut av ingenting kommer noe.

That was an essay I wrote when I was 11 years old

Dette var en stil jeg skrev da jeg var 11 år gammel

and I got a B+. (Laughter)

og jeg fikk en B+. (Latter)

What I'm going to talk about: nothing out of something, and how we create.

Det jeg skal snakke om: Ingenting ut av noe, og hvordan vi skaper.

And I'm gonna try and do that within

Og jeg skal forsøke å gjøre det innenfor

the 18-minute time span that we were told to stay within,

det 18-minutters intervallet jeg ble bedt om å holde meg til,

and to follow the TED commandments:

og å følge TEDs regelverk:

that is, actually, something that creates

Det er faktisk noe som fremkaller

a near-death experience,

en nær-døden opplevelse,

but near-death is good for creativity.

men nær-døden er bra for kreativiteten.

(Laughter) OK.

(Latter) Ok.

So, I also want to explain,

Jeg ønsker også å forklare,

because Dave Eggers said he was going to heckle me

fordi Dave Eggers sa at han kom til å mobbe meg

if I said anything that was a lie, or not true to universal creativity.

hvis jeg sa noe som er løgn eller ikke tro mot universell kreativitet.

And I've done it this way for half the audience, who is scientific.

Og jeg har gjort det på denne måten for halve forsamlingen som er vitenskapelig.

When I say we, I don't mean you, necessarily;

Når jeg sier "vi," mener jeg ikke nødvendigvis dere;

I mean me, and my right brain, my left brain

jeg mener meg og min høyre hjernehalvdel, min venstre hjernehalvdel

and the one that's in between that is the censor

og det som er imellom som er dommeren

and tells me what I'm saying is wrong.

som forteller meg at det jeg sier er galt.

And I'm going do that also by looking at

Og jeg skal gjøre det også ved å se på

what I think is part of my creative process,

det jeg tror er en del av min kreative prosess

which includes a number of things that happened, actually --

som inkluderer et antall ting som har skjedd i virkeligheten --

the nothing started even earlier than the moment

det ingenting som startet selv tidligere enn det øyeblikket

in which I'm creating something new.

hvor jeg skaper noe nytt.

And that includes nature, and nurture,

Og det inkluderer arv og miljø

and what I refer to as nightmares.

og det jeg kaller mareritt.

Now in the nature area, we look at whether or not

Nå det gjelder arv, ser vi etter om vi er eller ikke er

we are innately equipped with something, perhaps

naturlig utstyrt med noe, kanskje

in our brains, some abnormal chromosome

i hjernene våre, et abnormt kromosom

that causes this muse-like effect.

som forårsaker denne muse-effekten.

And some people would say that we're born with it in some other means.

Og noen mennesker vil si at vi er født med det på en annen måte.

And others, like my mother,

Og andre, som moren min,

would say that I get my material from past lives.

vil si at jeg får stoffet mitt fra tidligere liv.

Some people would also say that creativity

Noen mennesker vil også si at kreativitet

may be a function of some other neurological quirk --

kan være en funksjon av en nevrologisk merkverdighet --

van Gogh syndrome -- that you have a little bit of, you know, psychosis, or depression.

van Gogh syndrom -- at man har tendenser til psykose eller depresjon.

I do have to say, somebody -- I read recently

Jeg vil gjerne si at, noen -- jeg leste nylig

that van Gogh wasn't really necessarily psychotic,

at van Gogh var ikke egentlig nødvendigvis psykotisk,

that he might have had temporal lobe seizures,

at han kan ha hatt anfall i tinninglappene

and that might have caused his spurt of creativity, and I don't --

og at det kan ha forårsaket hans anfall av kreativitet --

I suppose it does something in some part of your brain.

jeg antar at det gjøre noe i enkelte deler av hjernen din.

And I will mention that I actually developed

Og jeg vil nevne at jeg utviklet faktisk

temporal lobe seizures a number of years ago,

tinninglapp-anfall for noen år siden,

but it was during the time I was writing my last book,

men det var på den tiden da jeg skrev min siste bok

and some people say that book is quite different.

og noen sier at den boken er ganske ulik de andre.

I think that part of it also begins with a sense of identity crisis:

Jeg tror at noe av det også begynner med en slags identitetskrise,

you know, who am I, why am I this particular person,

dere vet: Hvem er jeg? Hvorfor er jeg denne bestemte personen?

why am I not black like everybody else?

Hvorfor er ikke jeg svart som alle andre?

And sometimes you're equipped with skills,

Og noen ganger er du utstyrt med egenskaper

but they may not be the kind of skills that enable creativity.

men de trenger ikke være den typen egenskaper som fremmer kreativitet.

I used to draw. I thought I would be an artist.

Jeg pleide å tegne. Jeg trodde jeg kom til å bli kunstner.

And I had a miniature poodle.

Og jeg hadde en liten puddel.

And it wasn't bad, but it wasn't really creative.

Og det var ikke dårlig, men det var ikke egentlig kreativt.

Because all I could really do was represent in a very one-on-one way.

For alt jeg egentlig kunne gjøre var å gjengi på en veldig en-til-en måte.

And I have a sense that I probably copied this from a book.

Og jeg tenker meg at jeg antageligvis kopierte dette fra en bok.

And then, I also wasn't really shining in a certain area that I wanted to be,

Og så var jeg ikke egentlig så strålende på et visst felt hvor jeg ønsket å være det.

and you know, you look at those scores, and it wasn't bad,

og når du ser på de karakterene, og de var ikke så dårlige,

but it was not certainly predictive that I would one day make

men det kunne ikke sikkert forutsi at jeg en dag ville

my living out of the artful arrangement of words.

leve av den kunstferdige sammensettingen av ord.

Also, one of the principles of creativity is to have a little childhood trauma.

Og så, et av prinsippene for kreativitet er å ha litt barndomstraumer.

And I had the usual kind that I think a lot of people had,

Og jeg hadde den vanlige typen som jeg tror mange mennesker hadde,

and that is that, you know, I had expectations placed on me.

og det er at jeg fikk forventninger lagt på meg.

That figure right there, by the way,

Den figuren her, forresten,

figure right there was a toy given to me when I was but nine years old,

den figuren der var en leke jeg fikk da jeg bare var ni år,

and it was to help me become a doctor from a very early age.

og den skulle hjelpe meg til å bli lege fra veldig ung alder.

I have some ones that were long lasting: from the age of five to 15,

Jeg hadde noen som varte over lang tid: Fra jeg var fem til femten,

this was supposed to be my side occupation,

dette var meningen skulle være jobben min på si,

and it led to a sense of failure.

og det førte til en følelse av å mislykkes.

But actually, there was something quite real in my life

Men faktisk var det noe veldig virkelig i livet mitt

that happened when I was about 14.

som skjedde da jeg var omkring fjorten.

And it was discovered that my brother, in 1967, and then my father,

Og det ble avslørt at broren min, i 1967, og så faren min,

six months later, had brain tumors.

seks måneder senere, hadde hjernesvulst.

And my mother believed that something had gone wrong,

Og moren min trodde at noe hadde gått galt,

and she was gonna find out what it was, and she was gonna fix it.

og hun skulle finne ut hva det var, og hun skulle fikse det.

My father was a Baptist minister, and he believed in miracles,

Faren min var prest i Baptist-kirken, og han trodde på mirakler

and that God's will would take care of that.

og at Guds vilje ville ordne det.

But, of course, they ended up dying, six months apart.

Men selvsagt, det endte med at de døde, med seks måneders mellomrom.

And after that, my mother believed that it was fate, or curses

Og etter det trodde moren min at det var skjebnen eller forbannelser

-- she went looking through all the reasons in the universe

-- hun letet gjennom alle årsaker i universet

why this would have happened.

for hvorfor dette skulle ha skjedd.

Everything except randomness. She did not believe in randomness.

Alt med unntak av tilfeldigheter. Hun trodde ikke på tilfeldigheter.

There was a reason for everything.

Det var en grunn for alt.

And one of the reasons, she thought, was that her mother,

Og en av grunnene, mente hun, var at moren hennes,

who had died when she was very young, was angry at her.

som døde da hun var veldig liten, var sint på henne.

And so, I had this notion of death all around me,

Så derfor hadde jeg denne fornemmelsen av død omkring meg,

because my mother also believed that I would be next, and she would be next.

fordi moren min også trodde at jeg ville bli den neste, og så ville hun bli den neste.

And when you are faced with the prospect of death very soon,

Og når du er stilt ovenfor muligheten for å dø veldig snart,

you begin to think very much about everything.

begynner du å tenke veldig mye om all ting.

You become very creative, in a survival sense.

Du blir veldig kreativ, med hensyn til å overleve.

And this, then, led to my big questions.

Og det igjen førte til mine store spørsmål.

And they're the same ones that I have today.

Og de er de samme som jeg har i dag.

And they are: why do things happen, and how do things happen?

Og de er: Hvorfor skjer ting og hvordan skjer de?

And the one my mother asked: how do I make things happen?

Og det moren min stilte: Hvordan får jeg ting til å skje?

It's a wonderful way to look at these questions, when you write a story.

Det er en fin måte å se på disse spørsmålene, når du skriver en historie.

Because, after all, in that framework, between page one and 300,

Fordi, når alt kommer til alt, innenfor den rammen, mellom side en og tre hundre,

you have to answer this question of why things happen, how things happen,

må du besvare spørsmålet om hvorfor ting skjer, hvordan ting skjer,

in what order they happen. What are the influences?

i hvilken rekkefølge de skjer. Hva er det som påvirker?

How do I, as the narrator, as the writer, also influence that?

Hvordan vil jeg, som fortelleren, som forfatteren, også påvirke det?

And it's also one that, I think, many of our scientists have been asking.

Og det er også et spørsmål jeg tror mange av våre forskere har stilt.

It's a kind of cosmology, and I have to develop a cosmology of my own universe,

Det er en slags kosmologi, og jeg må utvikle en kosmologi for mitt eget univers,

as the creator of that universe.

som skaperen av det universet.

And you see, there's a lot of back and forth

Og som dere ser er det mye frem og tilbake

in trying to make that happen, trying to figure it out

for å prøve å få det til å skje, prøve å finne ut av det

-- years and years, oftentimes.

-- år etter år, mange ganger.

So, when I look at creativity, I also think that it is this sense or this inability

Så, når jeg ser på kreativitet, tenker jeg også at det er en følelse eller manglende evne til

to repress, my looking at associations in practically anything in life.

å undertrykke, at jeg ser etter assosiasjoner i praktisk talt alt i livet.

And I got a lot of them during what's been going on

Og jeg fikk mange av dem med det som har foregått

throughout this conference,

her på denne konferansen,

almost everything that's been going on.

nesten alt som har foregått.

And so I'm going to use, as the metaphor, this association:

Så jeg vil bruke, som metaforen, denne assosiasjonen:

quantum mechanics, which I really don't understand,

Kvantemekanikk, som jeg virkelig ikke forsår,

but I'm still gonna use it as the process

men jeg vil likevel bruke det i prosessen

for explaining how it is the metaphor.

for å forklare hvordan det er metaforen.

So, in quantum mechanics, of course, you have dark energy and dark matter.

Så i kvantemekanikk selvsagt, har du mørk energi og mørk materie.

And it's the same thing in looking at these questions of how things happen.

Og det er det samme når en ser på disse spørsmålene og hvordan ting skjer.

There's a lot of unknown, and you often don't know what it is except by its absence.

Det er mye ukjent, og du vet ofte ikke hva det er unntatt ved dets fravær.

But when you make those associations,

Men når du gjør deg disse assosiasjonene,

you want them to come together in a kind of synergy in the story,

vil du at de skal komme sammen i en slags synergy i historien,

and what you're finding is what matters. The meaning.

og det du finner er det som betyr noe. Meningen.

And that's what I look for in my work, a personal meaning.

Og det er det jeg ser etter i mitt skrivearbeid, en personlig mening.

There is also the uncertainty principle, which is part of quantum mechanics,

Så er det også usikkerhetsprinsippet, som er en del av kvantemekanikken,

as I understand it. (Laughter)

som jeg forstår det. (Latter)

And this happens constantly in the writing.

Og det skjer hele tiden i skriveprosessen.

And there's the terrible and dreaded observer effect,

Og det er den forferdelige og fryktede observatør-effekten

in which you're looking for something, and

hvor du ser etter noe, og

you know, things are happening simultaneously,

dere vet, ting skjer samtidig,

and you're looking at it in a different way,

og du ser på det på en annen måte,

and you're trying to really look for the about-ness,

og du prøver virkelig å se etter om-heten,

or what is this story about. And if you try too hard,

eller hva handler denne historien om. Og hvis du prøver for mye,

then you will only write the about.

så vil du bare skrive om-et.

You won't discover anything.

Du vil ikke oppdage noen ting.

And what you were supposed to find,

Og det som det var meningen at du skulle finne,

what you hoped to find in some serendipitous way,

det du håpet å finne som et lykkelig sammentreff

is no longer there.

er ikke lenger der.

Now, I don't want to ignore

Nå vil jeg ikke overse

the other side of what happens in our universe,

den andre siden av det som skjer i vårt univers,

like many of our scientists have.

som mange av våre forskere har gjort.

And so, I am going to just throw in string theory here,

Så derfor vil jeg bare hive inn litt strengteori her,

and just say that creative people are multidimensional,

og bare si at kreative mennesker er flerdimensjonale,

and there are 11 levels, I think, of anxiety.

og det er 11 nivåer, tror jeg, av angst.

(Laughter) And they all operate at the same time.

(Latter) Og de opererer alle samtidig.

There is also a big question of ambiguity.

Det er også et stort spørsmål om tvetydighet.

And I would link that to something called the cosmological constant.

Og det vil jeg sette i sammenheng med noe som kalles den kosmologiske konstant.

And you don't know what is operating, but something is operating there.

Og du vet ikke hva som er i funksjon, men noe er i funskjon der.

And ambiguity, to me, is very uncomfortable

Og tvetydighet, for meg, er veldig ubehagelig

in my life, and I have it. Moral ambiguity.

i mitt liv, og jeg har det. Moralsk tvetydighet.

It is constantly there. And, just as an example,

Det er konstant der. Og, bare som et eksempel,

this is one that recently came to me.

dette er en som nylig kom til meg.

It was something I read in an editorial by a woman

Det var noe jeg leste i en leder skrevet av en kvinne

who was talking about the war in Iraq. And she said,

som snakket om krigen i Irak. Og hun sa,

"Save a man from drowning, you are responsible to him for life."

"Redd en mann fra å drukne og du er ansvarlig for ham for livet."

A very famous Chinese saying, she said.

Et veldig berømt kinensisk uttrykk, sa hun.

And that means because we went into Iraq, we should stay there

Og det betyr at fordi vi gikk inn i Irak, bør vi bli der

until things were solved. You know, maybe even 100 years.

til ting er i orden. Dere vet, kanskje til og med 100 år.

So, there was another one that I came across,

Og så var det et annet jeg kom over,

and it's "saving fish from drowning."

og det er "å redde fisk fra å drukne."

And it's what Buddhist fishermen say,

Og det er det buddhistiske fiskere sier,

because they're not supposed to kill anything.

fordi de skal i grunnen ikke drepe noen ting.

And they also have to make a living, and people need to be fed.

Og de må også ha et levebrød, og folk trenger mat.

So their way of rationalizing that is they are saving the fish from drowning,

Så deres måte å rasjonalisere det på er at de redder fisken fra å drukne,

and unfortunately, in the process the fish die.

og dessverre så dør fisken i prosessen.

Now, what's encapsulated in both these drowning metaphors

Nå, det som er innbakt i begge disse drukningsmetaforene

-- actually, one of them is my mother's interpretation,

-- faktisk er en av dem min mors fortolkning,

and it is a famous Chinese saying, because she said it to me:

og det er et kjent kinesisk uttrykk, fordi hun sa det til meg:

"save a man from drowning, you are responsible to him for life."

"Redd en mann fra å drukne og du er ansvarlig for ham for livet."

And it was a warning -- don't get involved in other people's business,

Og det var en advarsel -- ikke bland deg i andres folks affærer

or you're going to get stuck.

ellers blir du sittende fast.

OK. I think if somebody really was drowning, she'd save them.

Ok. Jeg tror at hvis noen virkelig holdt på å drukne, så ville hun ha reddet dem.

But, both of these sayings -- saving a fish from drowning,

Men, begge disse uttrykkene -- å redde en fisk fra å drukne,

or saving a man from drowning -- to me they had to do with intentions.

eller å redde en mann fra å drukne -- for meg hadde de med intensjoner å gjøre.

And all of us in life, when we see a situation, we have a response.

Og alle vi, i livet, når vi ser en situasjon, så har vi en respons.

And then we have intentions.

Og så har vi intensjoner.

There's an ambiguity of what that should be that we should do,

Det er en tvetydighet ved hva det skulle være som vi bør gjøre,

and then we do something.

og så gjør vi noe.

And the results of that may not match what our intentions had been.

Og resultatene av det passer ikke nødvendigvis med intensjonene vi hadde.

Maybe things go wrong. And so, after that, what are our responsibilities?

Kanskje slår ting feil. Og så, etter det, hva er vårt ansvar?

What are we supposed to do?

Hva er det meningen at vi skal gjøre?

Do we stay in for life,

Blir vi værende for livet,

or do we do something else and justify and say, well, my intentions were good,

eller gjør vi noe annet og rettferdiggjør og sier, vel, intensjonene mine var gode,

and therefore I cannot be held responsible for all of it?

og derfor kan jeg ikke holdes ansvarlig for alt sammen?

That is the ambiguity in my life

Det er tvetydigheten i mitt liv

that really disturbed me, and led me to write a book called

som virkelig plaget meg, og gjorde at jeg skrev en bok kalt

"Saving Fish From Drowning."

"Å redde fisk fra å drukne."

I saw examples of that. Once I identified this question, it was all over the place.

Jeg så eksempler på det. Straks jeg identifiserte spørsmålet, var det alle steder.

I got these hints everywhere.

Jeg fikk disse hintene overalt.

And then, in a way, I knew that they had always been there.

Og så, på en måte, kjente jeg at de hadde alltid vært der.

And then writing, that's what happens. I get these hints, these clues,

Og så å skrive, det er det som skjer. Jeg får disse hintene, disse ledetrådene,

and I realize that they've been obvious, and yet they have not been.

og jeg forstår at de har vært opplagte, og likevel ikke.

And what I need, in effect, is a focus.

Og det jeg trenger i grunnen, er et fokus.

And when I have the question, it is a focus.

Og når jeg har spørsmålet er det et fokus.

And all these things that seem to be flotsam and jetsam in life actually go through

Og alle disse tingene som synes å være vrakgods i livet går faktisk gjennom

that question, and what happens is those particular things become relevant.

det spørsmålet, og det som skjer er at de bestemte tingene blir relevante.

And it seems like it's happening all the time.

Og det virker som det skjer hele tiden.

You think there's a sort of coincidence going on, a serendipity,

Du tror det er noen slags tilfeldigheter på gang, et sammentreff,

in which you're getting all this help from the universe.

hvor du får all denne hjelpen fra universet.

And it may also be explained that now you have a focus.

Og det kan også forklares med at du nå har et fokus.

And you are noticing it more often.

Og du legger oftere merke til det.

But you apply this.

Men du bruker det.

You begin to look at things having to do with your tensions.

Du begynner å se ting som har med dine spenninger å gjøre.

Your brother, who's fallen in trouble, do you take care of him?

Broren din, som har fått problemer, tar du deg av ham?

Why or why not?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

It may be something that is perhaps more serious

Det kan være noe som kanskje er mer alvorlig

-- as I said, human rights in Burma.

-- som jeg sa, menneskerettigheter i Burma.

I was thinking that I shouldn't go because somebody said, if I did, it would show

Jeg tenkte at jeg ikke skulle reise fordi noen sa at hvis jeg gjorde det, ville det vise

that I approved of the military regime there.

at jeg støttet militærregimet der.

And then, after a while, I had to ask myself,

Og så, etter en stund, måtte jeg spørre meg selv,

"Why do we take on knowledge, why do we take on assumptions

"Hvorfor tar vi til oss kunnskap, hvorfor tar vi til oss antagelser

that other people have given us?"

som andre mennesker har gitt oss?"

And it was the same thing that I felt when I was growing up,

Og det var det samme jeg følte da jeg vokste opp,

and was hearing these rules of moral conduct from my father,

og fikk høre disse reglene for moralsk opptreden fra min far

who was a Baptist minister.

som var en baptistprest.

So I decided that I would go to Burma for my own intentions,

Så jeg bestemte meg for å reise til Burma for mine egne intensjoner,

and still didn't know that if I went there,

og visste fremdeles ikke at hvis jeg dro dit,

what the result of that would be, if I wrote a book --

hva resultatet av det ville bli, om jeg skrev en bok --

and I just would have to face that later, when the time came.

og jeg måtte bare takle det senere, når tiden kom.

We are all concerned with things that we see in the world that we are aware of.

Vi er alle bekymret over ting som vi ser i verden som vi er oppmerksomme på.

We come to this point and say, what do I as an individual do?

Vi kommer tl dette punktet og sier, hva skal jeg som individ gjøre?

Not all of us can go to Africa, or work at hospitals,

Vi kan ikke alle reise til Afrika eller jobbe på sykehus,

so what do we do, if we have this moral response, this feeling?

så hva gjør vi, hvis vi har denne moralske responsen, denne følelsen?

Also, I think one of the biggest things we are all looking at,

Også, jeg tror at en av de største tingene vi alle ser på,

and we talked about today, is genocide.

og vi snakket om i dag, er folkemord.

This leads to this question.

Det fører til dette spørsmålet.

When I look at all these things that are morally ambiguous and uncomfortable,

Når jeg ser på alle disse tingene som er moralsk tvetydige og ubehagelige,

and I consider what my intentions should be,

og jeg tenker på hva mine intensjoner burde være,

I realize it goes back to this identity question that I had when I was a child

forstår jeg at det går tilbake til dette identitetsspørmålet som jeg hadde da jeg var barn

-- and why am I here, and what is the meaning of my life,

-- og hvorfor er jeg her, og hva er meningen med livet mitt,

and what is my place in the universe?

og hva er min plass i universet?

It seems so obvious, and yet it is not.

Det virker så opplagt, og er det likevel ikke.

We all hate moral ambiguity in some sense,

Vi hater alle moralsk tvetydighet på en måte,

and yet it is also absolutely necessary.

og likevel er det også absolutt nødvendig.

In writing a story, it is the place where I begin.

Når jeg skriver en historie, er det stedet hvor jeg begynner.

Sometimes I get help from the universe, it seems.

Noen ganger får jeg hjelp fra universet, virker det som.

My mother would say it was the ghost of my grandmother from the very first book,

Moren min sa det var min bestemors spøkelse fra den aller første boken,

because it seemed I knew things I was not supposed to know.

fordi det virket som jeg visste ting det ikke var meningen jeg skulle vite.

Instead of writing that the grandmother died accidentally,

I stedet for å skrive at bestemoren døde ved en ulykke

from an overdose of opium, while having too much of a good time,

av en overdose opium, mens hun hadde det altfor gøy,

I actually put down in the story that the woman killed herself,

skrev jeg faktisk ned i historien at kvinnen tok livet av seg,

and that actually was the way it happened.

og det var faktisk hvordan det skjedde.

And my mother decided that that information must have come from my grandmother.

Og moren min avgjorde at den informasjonen må ha kommet fra min bestemor.

There are also things, quite uncanny,

Det er også ting, ganske skremmende,

which bring me information that will help me in the writing of the book.

som gir meg informasjon som hjelper meg mens jeg skriver en bok.

In this case, I was writing a story

I dette tilfellet skrev jeg en historie

that included some kind of detail, period of history, a certain location.

som inkluderte noen typer detaljer, en historisk periode, et bestemt sted.

And I needed to find something historically that would match that.

Og jeg trengte å finne noe historisk som ville passe til det.

And I took down this book, and I --

Og jeg tok ut denne boken, og jeg --

first page that I flipped it to was exactly the setting, and the time period,

første siden jeg bladde opp på var nøyaktig den settingen og den tidsperioden,

and the kind of character I needed -- was the Taiping rebellion,

og den typen karakter jeg behøvde -- var Taiping-opprøret

happening in the area near Guilin, outside of that,

som foregikk i det området nær Guilin, utenfor der,

and a character who thought he was the son of God.

og en karakter som mente han var Guds sønn.

You wonder, are these things random chance?

Du undrer deg, er disse tingene tilfeldigheter?

Well, what is random? What is chance? What is luck?

Vel, hva er tilfeldig? Hva er flaks? Hva er et lykketreff?

What are things that you get from the universe that you can't really explain?

Hva er ting som du får fra universet som du ikke egengtlig kan forklare?

And that goes into the story, too.

Og det går inn i historien også.

These are the things I constantly think about from day to day.

Dette er de tingene jeg konsant tenker på fra dag til dag.

Especially when good things happen,

Spesielt når gode ting skjer,

and, in particular, when bad things happen.

og særlig når vonde ting skjer.

But I do think there's a kind of serendipity,

Men jeg tror at det er et slags lykkelig sammentreff,

and I do want to know what those elements are,

og jeg vil vite hva de elementene er,

so I can thank them, and also try to find them in my life.

så jeg kan takke dem og også prøve å finne dem i mitt liv.

Because, again, I think that when I am aware of them, more of them happen.

Fordi, igjen, jeg tror at når jeg er oppmerksom på dem vil flere av dem forekomme.

Another chance encounter is when I went to a place

Et annet tilfeldig møte er da jeg dro et sted

-- I just was with some friends, and we drove randomly to a different place,

-- jeg var bare med noen venner, og vi kjørte på må få til et annet sted,

and we ended up in this non-tourist location,

og vi endte opp på denne plassen som ikke var et turiststed,

a beautiful village, pristine.

en nydelig landsby, uberørt.

And we walked three valleys beyond,

Og vi gikk tre daler bortenfor,

and the third valley, there was something quite mysterious and ominous,

og den tredje dalen, der var noe ganske mystisk og faretruende

a discomfort I felt. And then I knew that had to be [the] setting of my book.

et ubehag jeg følte. Og da visste jeg at det måtte bli settingen for boken min.

And in writing one of the scenes, it happened in that third valley.

Og mens jeg skrev en av scenene, det skjedde i den tredje dalen.

For some reason I wrote about cairns -- stacks of rocks -- that a man was building.

Av en aller annen grunn skrev jeg om varder -- stabler av sten -- som en man holdt på å bygge.

And I didn't know exactly why I had it, but it was so vivid.

Og jeg visste ikke nøyaktig hvorfor jeg hadde det, men det var så levende.

I got stuck, and a friend, when she asked if I would go for a walk with her dogs,

Jeg satt fast, og en venn, når hun spurte om jeg ville gå en tur med hundene hennes,

that I said, sure. And about 45 minutes later,

så jeg sa, klart det. Og omtrent 45 minutter senere,

walking along the beach, I came across this.

mens jeg gikk langs stranden, kom jeg over dette.

And it was a man, a Chinese man,

Og det var en mann, en kinesisk mann,

and he was stacking these things, not with glue, not with anything.

og han stablet disse tingene, ikke med lim, ikke med noen ting.

And I asked him, "How is it possible to do this?"

Og jeg spurte ham, "Hvordan er det mulig å gjøre dette?"

And he said, "Well, I guess with everything in life, there's a place of balance."

Og han sa, "Vel, jeg antar at med alt i livet er det et balansepunkt."

And this was exactly the meaning of my story at that point.

Og det var akkurat meningen i historien min på det tidspunktet.

I had so many examples -- I have so many instances like this, when I'm writing a story,

Jeg hadde så mange eksempler -- jeg har så mange tilfeller som dette når jeg skriver en historie.

and I cannot explain it.

og jeg kan ikke forklare det.

Is it because I had the filter that I have such a strong coincidence

Er det fordi jeg hadde filteret at jeg opplever sånne sterke tilfeldigheter

in writing about these things?

når jeg skriver om disse tingene?

Or is it a kind of serendipity that we cannot explain, like the cosmological constant?

Eller er det et slags lykketreff som vi ikke kan forklare, som den kosmologiske konstanten?

A big thing that I also think about is accidents.

En viktig ting jeg også tenker på er ulykkestilfeller.

And as I said, my mother did not believe in randomness.

Og som jeg sa, moren mn trodde ikke på tilfeldigheter.

What is the nature of accidents?

Hva er ulykkers natur?

And how are we going to assign what the responsibility and the causes are,

Og hvordan skal vi tilskrive hva ansvaret og årsakene er

outside of a court of law?

utenfor en rettssal?

I was able to see that in a firsthand way,

Jeg fikk se det førstehånds

when I went to beautiful Dong village, in Guizhou, the poorest province of China.

da jeg dro til den vakre Dong-landsbyen, i Guizhou, den fattigste provinsen i Kina.

And I saw this beautiful place. I knew I wanted to come back.

Og jeg så dette vakre stedet. Jeg visste at jeg ville komme tilbake.

And I had a chance to do that, when National Geographic asked me

Og jeg hadde muligheten til å gjøre det da National Geographic spurte meg

if I wanted to write anything about China.

om jeg ønsket å skrive noe om Kina.

And I said yes, about this village of singing people, singing minority.

Og jeg sa ja, om denne landsbyen av syngende mennesker, syngende minoritet.

And they agreed, and between the time I saw this place and the next time I went,

Og de gikk med på det, og mellom den tiden jeg så dette stedet og neste gang jeg dro,

there was a terrible accident. A man, an old man, fell asleep,

skjedde en fryktelig ulykke. En mann, en gammel mann, sovnet

and his quilt dropped in a pan of fire that kept him warm.

og teppet hans falt i en ildovn som holdt ham varm.

60 homes were destroyed, and 40 were damaged.

60 hus ble ødelagt, og 40 ble skadet.

Responsibility was assigned to the family.

Ansvar ble tilskrevet familien.

The man's sons were banished to live three kilometers away, in a cowshed.

Mannens sønner ble bortvist og måtte bo tre kilometer unna, i et skur for krøtter.

And, of course, as Westerners, we say, "Well, it was an accident. That's not fair.

Og, selvsagt, som vestlige, sier vi, "Vel, det var en ulykke. Det er ikke rettferdig.

It's the son, not the father."

Det er sønnen, ikke faren."

When I go on a story, I have to let go of those kinds of beliefs.

Når jeg setter i gang med en historie må jeg gi slipp på denne typen forestillinger.

It takes a while, but I have to let go of them and just go there, and be there.

Det tar litt tid, men jeg må gi slipp på dem og bare gå dit og være der.

And so I was there on three occasions, different seasons.

Og så var jeg der i tre omganger, forskjellige årstider.

And I began to sense something different about the history,

Og jeg begynte å ane noe annerledes ved historien,

and what had happened before, and the nature of life in a very poor village,

og hva som hadde skjedd før og livets gang i en veldig fattig landsby,

and what you find as your joys, and your rituals, your traditions, your links

og hva du gleder deg over, og dine ritualer, dine tradisjoner, dine forbindelser

with other families. And I saw how this had a kind of justice, in its responsibility.

med andre familier. Og jeg så hvordan det var en type rettferdighet, i ansvarligheten.

I was able to find out also about the ceremony that they were using,

Jeg fant også ut om seremonien som de brukte,

a ceremony they hadn't used in about 29 years. And it was to send some men

en seremoni de ikke hadde brukt på omkring 29 år. Og det var å sende noen menn

-- a Feng Shui master sent men down to the underworld on ghost horses.

-- en Feng Shui mester sendte menn ned i underverdenen på spøkelseshester.

Now you, as Westerners, and I, as Westerners,

Nå dere, som vestlige, og jeg, som vestlige,

would say well, that's superstition. But after being there for a while,

ville si vel, det er overtro. Men etter å ha vært der en stund,

and seeing the amazing things that happened,

og sett de fantastiske tingene som skjedde,

you begin to wonder whose beliefs are those that are in operation in the world,

begynner du å undre hvem sine forestillinger det er som er i funksjon i verden,

determining how things happen.

som avgjør hvordan ting skjer.

So I remained with them, and the more I wrote that story,

Så jeg ble hos dem, og jo mer jeg skrev den historien,

the more I got into those beliefs, and I think that's important for me

jo mer gikk jeg inn i disse forestillingene, og jeg tror det er viktig for meg

-- to take on the beliefs, because that is where the story is real,

-- å ta til meg forestillingene, for det er hvor historien er virkelig,

and that is where I'm gonna find the answers

og det er hvor jeg vil finne svarene

to how I feel about certain questions that I have in life.

på hvordan jeg føler omkring visse spørsmål som jeg har i livet.

Years go by, of course, and the writing, it doesn't happen instantly,

Årene går, selvsagt, og skrivingen, den skjer ikke umiddelbart,

as I'm trying to convey it to you here at TED.

som jeg prøver å formidle det til dere her på TED.

The book comes and it goes. When it arrives, it is no longer my book.

Boken kommer og den går. Når den er ferdig, er den ikke lenger min bok.

It is in the hands of readers, and they interpret it differently.

Den er i lesernes hender, og de tolker den ulikt.

But I go back to this question of, how do I create something out of nothing?

Men jeg kommer tilbake til spørsmålet om, hvordan skaper jeg noe ut av ingenting?

And how do I create my own life?

Og hvordan skaper jeg mitt eget liv?

And I think it is by questioning,

Og jeg tror det er ved å stille spørsmål,

and saying to myself that there are no absolute truths.

og si til meg selv at det er ingen absolutte sannheter.

I believe in specifics, the specifics of story,

Jeg tror på det spesifikke, det spesifikke i en historie,

and the past, the specifics of that past,

i fortiden, det spesifikke i fortiden,

and what is happening in the story at that point.

og det som skjer i historien på det punktet.

I also believe that in thinking about things --

Jeg tror også at i å tenke over ting --

my thinking about luck, and fate, and coincidences and accidents,

mine tanker omkring flaks, og skjebne, og tilfeldigheter og ulykkestilfeller,

God's will, and the synchrony of mysterious forces --

Guds vilje, og synkronien av mystiske krefter --

I will come to some notion of what that is, how we create.

vil jeg få en ide om hva det er, hvordan vi skaper.

I have to think of my role. Where I am in the universe,

Jeg må tenke på min rolle. Hvor jeg er i universet,

and did somebody intend for me to be that way, or is it just something I came up with?

og var det noen som ville at jeg skulle være på den måten, eller er det bare noe jeg fant på?

And I also can find that by imagining fully, and becoming what is imagined --

Og jeg kan også finne det ved å forestille meg helt, og å bli det jeg forestiller meg --

and yet is in that real world, the fictional world.

og likevel er i den virkelige verden, den fiksjonære verden.

And that is how I find particles of truth, not the absolute truth, or the whole truth.

Og det er hvordan jeg finner partikler av sannhet, ikke den absolutte sannhet, eller hele sannheten.

And they have to be in all possibilities,

Og de må være i alle muligheter,

including those I never considered before.

inkludert de jeg aldri før har tenkt over.

So, there are never complete answers.

Så det er aldri fullstendige svar.

Or rather, if there is an answer, it is to remind

Eller, hvis det er et svar er det for å minne

myself that there is uncertainty in everything,

meg selv på at det er usikkerhet i alle ting,

and that is good, because then I will discover something new.

og det er bra, for da vil jeg oppdage noe nytt.

And if there is a partial answer, a more complete answer from me,

Og hvis det fins et delvis svar, et mer fullstendig svar fra meg,

it is to simply imagine.

så er det bare å forestille seg.

And to imagine is to put myself in that story,

Og å forestille seg er å sette meg selv inn i den historien,

until there was only -- there is a transparency between me and the story that I am creating.

til det bare var -- det er en åpenhet mellom meg og historien som jeg skaper.

And that's how I've discovered that if I feel what is in the story

Og det er hvordan jeg har oppdaget at hvis jeg føler hva som er i historien

-- in one story -- then I come the closest, I think,

-- i en historie -- så kommer jeg nærmest, tror jeg,

to knowing what compassion is, to feeling that compassion.

til å vite hva medlidenhet er, til å føle den medlidenheten.

Because for everything,

Fordi for alt,

in that question of how things happen, it has to do with the feeling.

i spørsmålet om hvordan ting skjer, har med den følelsen å gjøre.

I have to become the story in order to understand a lot of that.

Jeg må bli historien for å kunne forstå mye av det.

We've come to the end of the talk,

Vi har kommet til slutten av foredraget,

and I will reveal what is in the bag, and it is the muse,

og jeg vil avsløre hva som er i bagen, og det er musen,

and it is the things that transform in our lives,

og det er tingene som forvandler i våre liv,

that are wonderful and stay with us.

som er fantastiske og blir hos oss.

There she is.

Her er hun.

Thank you very much!

Takk skal dere ha!

(Applause)

(Applaus)