Israel and Iran: A love story?

Translator: Joseph Geni Reviewer: Morton Bast

Translator: Anna Svala Johannesdottir Reviewer: Martin Hassel

On March 14, this year,

Den 14. mars i år

I posted this poster on Facebook.

la jeg denne plakaten ut på Facebook.

This is an image of me and my daughter

Det er et bilde av meg og min datter

holding the Israeli flag.

mens vi holder et israelsk flagg.

I will try to explain to you about the context of why

Jeg vil prøve å forklare dere konteksten rundt hvorfor

and when I posted.

og når jeg la ut bildet.

A few days ago, I was sitting waiting

For noen få dager siden satt jeg og ventet

on the line at the grocery store,

i kø i matbutikken

and the owner and one of the clients

og eieren og en av kundene

were talking to each other,

snakket sammen.

and the owner was explaining to the client

Eieren forklarte kunden

that we're going to get 10,000 missiles on Israel.

at vi kommer til å få 10.000 raketter mot Israel.

And the client was saying, no, it's 10,000 a day.

Og kunden sa, nei, det er 10.000 per dag.

(Laughter)

(Latter)

("10,000 missiles") This is the context. This is where we are now in Israel.

("10.000 raketter") Det er konteksten. Det er hvor vi er nå i Israel.

We have this war with Iran coming for 10 years now,

Vi har denne krigen mot Iran som har vært på vei i 10 år nå,

and we have people, you know, afraid.

og vi har folk som er redde.

It's like every year it's the last minute

Det er som om hvert år er siste øyeblikk

that we can do something about the war with Iran.

hvor vi kan gjøre noe med denne krigen mot Iran.

It's like, if we don't act now, it's too late forever,

Hvis vi ikke handler nå, vil det være for sent for alltid.

for 10 years now.

Sånn har det vært i 10 år nå.

So at some point it became, you know, to me,

Så på et eller punkt ble det, for meg, dere skjønner

I'm a graphic designer, so I made posters about it

jeg er grafisk designer, så jeg lagde plakater om det

and I posted the one I just showed you before.

og la ut det bildet jeg nettopp viste dere.

Most of the time, I make posters, I post them on Facebook,

Nesten hver gang jeg lager plakater, legger jeg dem ut på Facebook,

my friends like it, don't like it,

vennene mine liker det, liker det ikke,

most of the time don't like it, don't share it,

som oftest liker de ikke og deler ikke,

don't nothing,

gjør ingenting,

and it's another day.

og så er det en ny dag.

So I went to sleep, and that was it for me.

Så jeg gikk og la meg, og det var det.

And later on in the night, I woke up

Senere på natta våknet jeg

because I'm always waking up in the night,

for jeg våkner alltid om natta

and I went by the computer and I see all these red dots,

og jeg gikk forbi datamaskinen og så alle disse røde prikkene

you know, on Facebook, which I've never seen before.

på Facebook som jeg aldri hadde sett før.

(Laughter)

(Latter)

And I was like, "What's going on?"

Og jeg tenkte, "Hva er det som skjer?"

So I come to the computer and I start looking on,

Så jeg satte meg ved datamaskinen og begynte å se,

and suddenly I see many people talking to me,

og plutselig ser jeg mange mennesker som snakker til meg,

most of them I don't know,

de fleste kjenner jeg ikke

and a few of them from Iran,

og noen av dem er fra Iran,

which is -- What?

noe som er -- Hva?

Because you have to understand,

For dere må prøve å forstå,

in Israel we don't talk with people from Iran.

i israel snakker vi ikke med folk fra Iran.

We don't know people from Iran.

Vi kjenner ikke folk fra Iran.

It's like, on Facebook, you have friends only from --

Det er akkurat som på Facebook, du har venner bare fra --

it's like your neighbors are your friends on Facebook.

det er dine naboer som er dine venner på Facebook.

And now people from Iran are talking to me.

Og nå snakker folk fra Iran til meg.

So I start answering this girl, and she's telling me

Så jeg begynner å svare en jente, og hun forteller meg

she saw the poster and she asked her family to come,

at hun så plakaten og hun ba familien sin komme og se,

because they don't have a computer, she asked her family

for de har ingen datamaskin, og hun ba familien sin

to come to see the poster, and they're all sitting in the living room crying.

komme og se bildet, og de sitter på stuen alle sammen og gråter.

So I'm like, whoa.

Så jeg blir helt, wow.

I ask my wife to come, and I tell her, you have to see that.

Jeg ber kona mi komme og sier til henne, "Dette må du se,

People are crying, and she came, she read the text,

folk gråter," og hun kom, hun leste teksten

and she started to cry.

og hun begynte å gråte.

And everybody's crying now. (Laughter)

Og nå gråter alle sammen. (Latter)

So I don't know what to do, so my first reflex,

Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, min første innskytelse

as a graphic designer, is, you know, to show everybody

som grafisk designer er å vise alle

what I'd just seen, and people started to see them

hva jeg nettopp hadde sett, og folk begynte å se dem

and to share them, and that's how it started.

og dele dem, og det er hvordan det begynte.

The day after, when really it became a lot of talking,

Dagen etter, når alt snakket virkelig begynte,

I said to myself, and my wife said to me,

sa jeg til meg selv, og kona mi sa til meg,

I also want a poster,

"Jeg vil også ha en plakat,"

so this is her. (Laughter)

så dette er henne. (Latter)

Because it's working, put me in a poster now.

For det virker, la meg være med på en plakat nå.

But more seriously, I was like, okay, these ones work,

Men seriøst, jeg tenkte, "Ok, disse virker,"

but it's not just about me, it's about people from Israel

men det handler ikke bare om meg, det handler om folk fra Israel

who want to say something.

som vil si noe.

So I'm going to shoot all the people I know, if they want,

Så jeg skal ta bilde av alle de jeg kjenner, hvis de vil,

and I'm going to put them in a poster and I'm going to share them.

og jeg tar dem med på en plakat og deler dem.

So I went to my neighbors and friends and students

Så jeg gikk til mine naboer og venner og studenter

and I just asked them, give me a picture, I will make you a poster.

og bare ba dem om å gi meg et bilde, "Jeg vil lage en plakat av deg."

And that's how it started. And that's how, really,

Og det er hvordan det begynte. Og det er hvordan

it's unleashed, because suddenly people

det spredde seg, for plutselig forstår folk

from Facebook, friends and others,

på Facebook, venner og andre,

just understand that they can be part of it.

at de kan ta del i det.

It's not just one dude making one poster,

Det er ikke bare en type som lager en plakat,

it's -- we can be part of it, so they start sending me pictures

det er -- vi kan være en del av det, så de begynte å sende meg bilder

and ask me, "Make me a poster. Post it.

og ba meg, "Lag en plakat for meg. Legg den ut.

Tell the Iranians we from Israel love you too."

Fortell iranerne at vi fra Israel elsker dere også."

It became, you know, at some point it was really, really intense.

Det ble, på et tidspunkt var det virkelig, virkelig intenst.

I mean, so many pictures, so I asked friends

Jeg mener, så mange bilder, så jeg ba venner

to come, graphic designers most of them,

komme, grafiske designere de fleste av dem,

to make posters with me, because I didn't have the time.

og lage plakater med meg, for jeg hadde ikke tid.

It was a huge amount of pictures.

Det var et enormt antall bilder.

So for a few days, that's how my living room was.

Så i noen dager var stua mi som dette.

And we received Israeli posters, Israeli images,

Og vi mottok israelske plakater, israelske bilder,

but also lots of comments, lots of messages from Iran.

men også mange kommentarer, mange meldinger fra Iran.

And we took these messages and we made posters out of it,

Så tok vi disse meldingene og lagde plakater av dem,

because I know people: They don't read, they see images.

for jeg kjenner folk: De leser ikke, de ser på bildene.

If it's an image, they may read it.

Hvis det er et bilde, leser de det kanskje.

So here are a few of them.

Så her er noen av dem.

("You are my first Israelian friend. I wish we both get rid of our idiot politicians, anyway nice to see you!")

("Du er min første israelske venn. Jeg håper vi begge blir kvitt våre idiotiske politikere, uansett hyggelig å se deg!"

("I love that blue. I love that star. I love that flag.") This one is really moving for me because it's the story

("Jeg elsker den blåfargen. Jeg elsker den stjernen. Jeg elsker det flagget.") Denne er veldig rørende for meg for det er

of a girl who has been raised in Iran

historien om en jente som vokste opp i Iran

to walk on an Israeli flag to enter her school every morning,

og som måtte tråkke på det israelske flagget hver dag hun gikk inn på skolen,

and now that she sees the posters that we're sending,

og nå som hun ser plakatene vi sender

she starts -- she said that she changed her mind,

begynner hun -- hun sa at hun forandret mening,

and now she loves that blue, she loves that star,

og nå elsker hun det blå, hun elsker den stjernen,

and she loves that flag, talking about the Israeli flag,

og hun elsker flagget, da er det snakk om det israelske flagget,

and she wished that we'd meet and come to visit one another,

og hun ønsker at vi kunne treffes og besøke hverandre,

and just a few days after I posted the first poster.

dette var bare noen få dager etter at jeg la ut den første plakaten.

The day after,

Dagen etter,

Iranians started to respond with their own posters.

begynte iranere å respondere med sine egne plakater.

They have graphic designers. What? (Laughter)

De har grafiske designere. Hva? (Latter)

Crazy, crazy.

Sprøtt, sprøtt.

So you can see they are still shy, they don't want to show their faces,

Dere kan se at de er fortsatt sjenerte, de vil ikke vise ansiktene sine,

but they want to spread the message.

men de vil spre budskapet.

They want to respond. They want to say the same thing.

De ønsker å respondere. De ønsker å si samme ting.

So. And now it's communication.

Så. Nå er det kommunikasjon.

It's a two-way story. It's Israelis and Iranians

Det er en to-veis greie. Det er israelere og iranere

sending the same message, one to each other.

som sender samme budskap, den ene til den andre.

("My Israeli Friends. I don't hate you. I don't want War.")

("Mine israelske venner. Jeg hater dere ikke. Jeg ønsker ikke krig.")

This never happened before, and this is two people

Dette skjedde aldri før, og dette er to folk

supposed to be enemies, we're on the verge of a war,

som liksom skal være fiender, vi er på randen av krig

and suddenly people on Facebook are starting to say,

og plutselig begynner folk på Facebook å si,

"I like this guy. I love those guys."

"Jeg liker han der. Jeg elsker de folka."

And it became really big at some point.

Og det ble skikkelig stort på et tidspunkt.

And then it became news.

Og så kom det på nyhetene.

Because when you're seeing the Middle East, you see only the bad news.

For når du ser Midtøsten, ser du bare de dårlige nyhetene.

And suddenly, there is something that was happening

Og plutselig er det noe som skjer

that was good news. So the guys on the news,

som er gode nyheter. Så de folka på nyhetene,

they say, "Okay, let's talk about this."

de sier, "Ok, la oss snakke om dette."

And they just came, and it was so much,

Og de bare kom, og det var så mye.

I remember one day, Michal,

Jeg husker en dag, Michal,

she was talking with the journalist, and she was asking him,

hun snakket med en journalist og hun spurte ham

"Who's gonna see the show?"And he said, "Everybody."

"Hvem kommer til å se showet?" Og han sa, "Alle."

So she said, "Everybody in Palestine, in where? Israel?

Så hun sa, "Alle i Palestina, hvor? Israel?

Who is everybody?""Everybody."

Hvem er alle?" "Alle."

They said, "Syria?" "Syria."

De sa, "Syria?" "Syria."

"Lebanon?""Lebanon."

"Libanon?" "Libanon."

At some point, he just said, "40 million people are going to see you today.

Så sa han bare, "40 millioner mennesker kommer til å se deg i dag.

It's everybody." The Chinese.

Det er alle." Kineserne.

And we were just at the beginning of the story.

Og vi var bare på begynnelsen av historien.

Something crazy also happened.

Noe sprøtt skjedde også.

Every time a country started talking about it,

Hver gang et land begynte å snakke om det,

like Germany, America, wherever,

som Tyskland, Amerika, hvor som helst,

a page on Facebook popped up with the same logo

poppet en Facebook-side opp med samme logo

with the same stories, so at the beginning

med de samme historiene, så til å begynne med

we had "Iran-Loves-Israel," which is an Iranian

var det "Iran-elsker-Israel," som er en iraner

sitting in Tehran, saying, "Okay, Israel loves Iran?

som sitter i Teheran og sier, "Ok, Israel elsker Iran?

I give you Iran-Loves-Israel."

Jeg skal gi dere Iran-elsker-Israel."

You have Palestine-Loves-Israel.

Det fins Palestina-elsker-Israel.

You have Lebanon that just -- a few days ago.

Det fins Libanon som bare -- noen få dager siden.

And this whole list of pages on Facebook

Og en hel liste av sider på Facebook

dedicated to the same message,

som er dedikert til det samme budskapet,

to people sending their love, one to each other.

til folk som sender sin kjærlighet, den ene til den andre.

The moment I really understood that something was happening,

Det øyblikket jeg virkelig forsto at noe var på gang

a friend of mine told me,

var når en venn sa til meg,

"Google the word 'Israel.'"

"Prøv å google ordet 'Israel'."

And those were the first images on those days

Og dette var de første bildene

that popped up from Google

som poppet opp hos Google disse dagene

when you were typing, "Israel" or "Iran."

når du tastet inn "Israel" eller "Iran."

We really changed how people see the Middle East.

Vi forandret virkelig hvordan folk ser Midtøsten.

Because you're not in the Middle East.

For dere er ikke i Midtøsten.

You're somewhere over there, and then you want to see the Middle East,

Dere er et sted over her, og så vil dere se Midtøsten,

so you go on Google and you say, "Israel,"

så dere går på Google og sier "Israel,"

and they give you the bad stuff.

og så gir de dere de kjipe tingene.

And for a few days you got those images.

Og i noen få dager kunne man få disse bildene.

Today the Israel-Loves-Iran page

I dag er Israel-elsker-Iran siden

is this number, 80,831, and two million people last week

dette tallet, 80.831, og to millioner mennesker sist uke

went on the page and shared, liked, I don't know,

så på siden og delte den, valgte liker,

commented on one of the photos.

kommentere på et av bildene.

So for five months now, that's what we are doing,

Så i fem måneder nå er det dette vi har gjort

me, Michal, a few of my friends, are just making images.

jeg, Michal, noen av mine venner, vi bare lager bilder.

We're showing a new reality

Vi viser en ny virkelighet

by just making images

bare ved å lage bilder

because that's how the world perceives us.

fordi det er hvordan verden oppfatter oss.

They see images of us, and they see bad images.

De ser bilder av oss, og de ser stygge bilder.

So we're working on making good images. End of story.

Så vi jobber med å lage gode bilder. Kun det.

Look at this one. This is the Iran-Loves-Israel page.

Se på dette. Dette er Iran-elsker-Israel siden.

This is not the Israel-Loves-Iran. This is not my page.

Dette er ikke Israel-elsker-Iran. Det er ikke min side.

This is a guy in Tehran on the day of remembrance

Dette er en type i Teheran på minnedagen

of the Israeli fallen soldier

for falne israelske soldater

putting an image of an Israeli soldier on his page.

som legger ut et bilde av en israelsk soldat på sin side.

This is the enemy.

Dette er fienden.

What?

Hva?

("Our heartfelt condolences to the families who lost their dearests in terror attack in Bulgaria")

("Vår dypeste medfølelse til familiene som mistet sine nærmeste i terrorangrepet i Bulgaria")

And it's going both ways.

Og det går begge veier.

It's like, we are showing respect, one to each other.

Det er som, vi viser hverandre respekt.

And we're understanding. And you show compassion.

Og vi er forståelsesfulle. Og man viser medfølelse.

And you become friends.

Og man blir venner.

And at some point, you become friends on Facebook,

Og så etter hvert blir man venner på Facebook,

and you become friends in life.

og man blir venner i virkeligheten.

You can go and travel and meet people.

Man kan reise og treffe mennesker.

And I was in Munich a few weeks ago.

Og jeg var i München for noen få uker siden.

I went there to open an exposition about Iran

Jeg dro dit for å åpne en utstilling om Iran

and I met there with people from the page

og der møtte jeg folk fra Facebook-siden

that told me, "Okay, you're going to be in Europe,

som sa til meg, "Ok, du skal til Europa,

I'm coming. I'm coming from France, from Holland,

jeg kommer. Jeg kommer fra Frankrike, fra Holland,

from Germany," of course, and from Israel people came,

fra Tyskland," selvsagt, og fra Israel kom det folk,

and we just met there for the first time in real life.

og vi bare møttes der for første gang.

I met with people that are supposed to be my enemies

Jeg møtte folk som visstnok skal være mine fiender

for the first time. And we just shake hands,

for første gang. Og vi bare tar hverandre i hånden,

and have a coffee and a nice discussion,

og tar en kaffe og har en hyggelig diskusjon,

and we talk about food and basketball.

og vi snakker om mat og basketball.

And that was the end of it.

Og det var det.

Remember that image from the beginning?

Husker dere bildet fra begynnelsen?

At some point we met in real life, and we became friends.

På et tidspunkt møttes vi i virkeligheten, og vi ble venner.

And it goes the other way around.

Og det går andre veien også.

Some girl that we met on Facebook

En jente som vi møtte på Facebook

never been in Israel, born and raised in Iran,

som aldri hadde vært i Israel, født og oppvokst i Iran,

lives in Germany, afraid of Israelis

bor i Tyskland, er redd for israelere

because of what she knows about us,

på grunn av det hun vet om oss,

decides after a few months of talking on the Internet

etter noen måneders kontakt med israelere over internett,

with some Israelis to come to Israel,

bestemmer hun seg for å komme til Israel,

and she gets on the plane and arrives at Ben Gurion

og hun setter seg på et fly og ankommer Ben Gurion

and says, "Okay, not that big a deal."

og sier, "Ok, dette var ikke så spesielt."

So a few weeks ago, the stress is getting higher,

Så for noen få uker siden, økte spenningene

so we start this new campaign

så vi startet en ny kampanje

called "Not ready to die in your war."

kalt "Ikke klar for å dø i deres krig."

I mean, it's plus/minus the same message,

Jeg mener, det er mer eller mindre det samme budskapet,

but we wanted really to add some aggressivity to it.

men vi ville egenltlig legge til litt aggressivitet.

And again, something amazing happened,

Og igjen skjedde det noe utrolig,

something that we didn't have on the first wave of the campaign.

noe vi ikke opplevde i den første delen av kampanjen.

Now people from Iran, the same ones who were shy

Nå sendte folk fra Iran, de samme som var sjenerte

at the first campaign and just sent, you know,

under den første kampanjen og bare sendte

their foot and half their faces,

en fot og halve ansiktet,

now they're sending their faces, and they're saying,

nå sendte de hele ansiktet, og de sier,

"Okay, no problem, we're into it. We are with you."

"Ok, ikke noe problem, vi er med på det. Vi er med dere."

Just read where those guys are from.

Bare les hvor disse folka kommer fra.

And for every guy from Israel,

Og for hver person fra Israel

you've got someone from Iran.

har du en fra Iran.

Just people sending their pictures.

Bare folk som sender bilde av seg.

Crazy, yes?

Sprøtt, ja?

So --

Så --

(Applause)

(Applaus)

So you may ask yourself, who is this dude?

Så dere spør dere kanskje, hvem er den typen der?

My name is Ronny Edry, and I'm 41, I'm an Israeli,

Jeg heter Ronny Edry, og jeg er 41 år, jeg er israeler,

I'm a father of two, I'm a husband,

jeg er far til to, jeg er gift,

and I'm a graphic designer. I'm teaching graphic design.

og jeg er grafisk designer. Jeg underviser grafisk design.

And I'm not that naive, because a lot of the time

Og jeg er ikke spesielt naiv, fordi veldig ofte

I've been asked, many times I've been asked, "Yeah, but,

blir jeg spurt, mange ganger har jeg blitt spirt, "Ja, men,

this is really naive, sending flowers over, I mean — "

dette er skikkelig naivt, sende blomster, jeg mener -- "

I was in the army. I was in the paratroopers for three years,

Jeg var i hæren. Jeg var fallskjermjeger i tre år,

and I know how it looks from the ground.

og jeg vet hvordan det ser ut på bakken.

I know how it can look really bad.

Jeg vet hvor forferdelig det kan se ut.

So to me, this is the courageous thing to do,

Så for meg er dette den modige tingen å gjøre,

to try to reach the other side before it's too late,

å prøve å nå den andre siden før det er for sent,

because when it's going to be too late, it's going to be too late.

for når det er for sent, er det for sent.

And sometimes war is inevitable, sometimes,

Og noen ganger er krig uunngåelig, noen ganer,

but maybe [with] effort, we can avoid it.

men kanskje [med] innsats kan vi unngå det.

Maybe as people, because especially in Israel,

Kanskje som mennesker, for spesielt i Israel,

we're in a democracy. We have the freedom of speech,

vi er et demokrati. Vi har talefrihet,

and maybe that little thing can change something.

og kanskje den lille tingen kan forandre noe.

And really, we can be our own ambassadors.

Og egentlig kan vi være våre egne ambassadører.

We can just send a message and hope for the best.

Vi kan bare sende et budskap og håpe på det beste.

So I want to ask Michal, my wife, to come with me

Så jeg vil be Michal, min kone, om å bli med meg

on the stage just to make with you one image,

på scenen bare for å lage et bilde med dere,

because it's all about images.

for alt handler om bilder.

And maybe that image will help us change something.

Og kanskje det bildet vil hjelpe oss å forandre noe.

Just raise that. Exactly.

Bare løft den. Akkurat.

And I'm just going to take a picture of it,

Og jeg skal bare ta et bilde av det,

and I'm just going to post it on Facebook

og jeg legger det bare ut på Facebook

with kind of "Israelis for peace" or something.

med "Israelere for fred" eller noe.

Oh my God.

Å kjære vene.

Don't cry.

Ikke gråt.

Thank you guys.

Takk alle sammen.

(Applause)

(Applaus)