Is it normal to talk to yourself?

Translator: Maye Hjellvik Reviewer: Thomas Bedin

As your morning alarm blares, you mutter to yourself,

Når alarmen går om morgenen, mumler du til deg selv:

“Why did I set it so early?”

“Hvorfor stilte jeg den så tidlig?”

While brushing your teeth, you think,

Mens du pusser tennene, tenker du:

“I need a haircut... unless?”

“Jeg trenger en hårklipp.”

Rushing out the front door, you reach for your keys

Hastende ut av døren griper du etter nøklene,

and realize they’re not there.

og oppdager at de ikke er der.

Frustrated you shout, “I can’t do anything right!”

Frustrert roper du: “Jeg kan ikke gjøre noe riktig!”,

akkurat i det du ser naboen.

just in time to notice your neighbor.

Being caught talking to yourself can feel embarrassing,

Å bli tatt i å snakke med seg selv kan føles pinlig,

and some people even stigmatize this behavior as a sign of mental instability.

og noen stigmatiserer slik atferd som mental ustabilitet.

But decades of psychology research show that talking to yourself

Men tiår med psykologisk forskning viser at å snakke med seg selv

is completely normal.

er helt normalt.

In fact, most, if not all, of us engage in some form of self-talk

De aller fleste mennesker selvsnakker på en eller annen måte,

every single day.

hver eneste dag.

So why do we talk to ourselves?

Så hvorfor snakker vi med oss selv?

And does what we say matter?

Og spiller det vi sier noen rolle?

Self-talk refers to the narration inside your head,

Selvsnakk viser til fortellerstemmen inne i hodet ditt,

sometimes called inner speech.

også kalt indre tale.

It differs from mental imagery or recalling facts and figures.

Den er ulik mentale bilder og gjennkalling av fakta og tall.

Specifically, psychologists define self-talk

Psykologer definerer selvsnakk

as verbalized thoughts directed toward yourself or some facet of your life.

som uttalte tanker rettet mot deg selv, eller aspekter av livet ditt.

This includes personal conversations like “I need to work on my free throw.”

For eksempel beskjeder som: “Jeg må jobbe med frikastet mitt”,

But it also includes reflections you have throughout the day,

eller refleksjoner gjennom dagen:

like “The gym is crowded tonight. I’ll come back tomorrow.”

“Det er fullt på gymmen i kveld, jeg kommer tilbake i morgen.”

And while most self-talk in adults tends to be silent,

Selv om selvsnakk hos voksne som oftest er taus,

speaking to yourself out loud also falls into this category.

vil også det å snakke høyt til seg selv høre med her.

In fact, psychologists believe our first experiences with self-talk

Psykologer tror at våre første erfaringer med selvsnakk

i hovedsak er verbale,

are mostly vocal,

as children often speak to themselves out loud as they play.

da barn ofte snakker høyt til seg selv mens de leker.

In the 1930s, Russian psychologist Lev Vygotsky hypothesized

På 1930-tallet hevdet den russiske psykologen Lev Vygotskij

that this kind of speech was actually key to development.

at barnets verbale selvsnakk var nøkkelen til utvikling.

By repeating conversations they’ve had with adults,

Ved å gjenta samtaler de hadde hatt med voksne,

children practice managing their behaviors and emotions on their own.

øvde barna på å håndtere atferd og følelser på egenhånd.

Then, as they grow older, this outward self-talk tends to become internalized,

Etter som de ble eldre ble talen internalisert,

morphing into a private inner dialogue.

til en privat, indre dialog.

We know this internal self-talk is important,

Vi vet at denne indre talen er viktig,

and can help you plan, work through difficult situations,

og kan hjelpe deg å planlegge, håndtere utfordringer,

and even motivate you throughout the day.

og motivere deg gjennom dagen.

But studying self-talk can be difficult.

Men å studere selvsnakk kan være vanskelig.

It relies on study subjects clearly tracking a behavior that’s spontaneous

Det må gjøres ved å registrere spontan atferd,

and often done without conscious control.

og som helst skal skje ubevisst.

For this reason, scientists are still working to answer basic questions,

Av den grunn jobber forskerne fortsatt med å besvare grunnleggende spørsmål,

like, why do some people self-talk more than others?

som hvorfor snakker noen mennesker mer med seg selv, enn andre?

What areas of the brain are activated during self-talk?

Hvilke områder i hjernen er aktivert når vi snakker med oss selv?

And how does this activation differ from normal conversation?

Og hvordan er denne aktiviseringen annerledes enn ved vanlig tale?

One thing we know for certain, however,

En ting vi vet sikkert,

is that what you say in these conversations can have real impacts

er at det du sier til seg selv har betydning for

on your attitude and performance.

dine holdninger og handlinger.

Engaging in self-talk that’s instructional or motivational

Selvsnakk som er instruerende eller motiverende

has been shown to increase focus, boost self-esteem,

har vist seg å gi bedre fokus, styrke selvtilliten,

and help tackle everyday tasks.

og bidra til å håndtere hverdagsoppgaver.

For example, one study of collegiate tennis players

For eksempel, i en studie av en gruppe tennisspillere,

found that incorporating instructional self-talk into practice

fant man at å innlemme selvsnakk i treningen

increased their concentration and accuracy.

gav dem forbedret konsentrasjon og presisjon.

And just as chatting to a friend can help decrease stress,

Og slik som småprat med en venn kan redusere stress,

speaking directly to yourself may also help you regulate your emotions.

kan det å snakke direkte til deg selv regulere følelsene dine.

Distanced self-talk is when you talk to yourself,

Distansert selvsnakk vil si å snakke til deg selv,

as if in conversation with another person.

som i en samtale med en annen person.

So, rather than “I’m going to crush this exam,”

Så istedenfor: “Denne eksamen fikser jeg lett”,

you might think, “Caleb, you are prepared for this test!”

tenker du heller: “Caleb, du er godt forberedt til eksamen!”

One study found that this kind of self-talk was especially beneficial

En annen studie fant at denne typen selvsnakk var særlig nyttig

for reducing stress when engaging in anxiety-inducing tasks,

for å redusere stress når man sto overfor angstfremkallende oppgaver,

such as meeting new people or public speaking.

som å møte nye mennesker, eller snakke foran et publikum.

But where positive self-talk can help you, negative self-talk can harm you.

Der positivt selvsnakk kan være til hjelp, vil negativt selvsnakk kunne skade.

Most people are critical of themselves occasionally,

De fleste mennesker er kritiske til seg selv iblant,

but when this behavior gets too frequent or excessively negative,

men når selvkritikk skjer for ofte, eller blir i overkant negativ,

it can become toxic.

kan den bli giftig.

High levels of negative self-talk are often predictive

Mye negativt selvsnakk kan ofte predikere

of anxiety in children and adults.

angst hos barn og voksne.

And those who constantly blame themselves for their problems

Dem som alltid klandrer seg selv

and ruminate on those situations

og grubler over egne problemer,

typically experience more intense feelings of depression.

vil typisk erfare sterkere depressive følelser.

Today, there’s a field of psychological treatment

I dag finnes en metode i psykologisk behandling

called cognitive behavioral therapy, or CBT,

kalt kognitiv atferdsterapi, eller KAT,

which is partially focused on regulating the tone of self-talk.

der det også fokuseres på hvordan vi snakker til oss selv.

Cognitive behavioral therapists often teach strategies

KAT-terapeuter underviser ofte i strategier

to identify cycles of negative thoughts

for å identifisere mønstre av negative tanker,

and replace them with neutral or more compassionate reflections.

og å erstatte dem med nøytrale eller mer sympatiske refleksjoner.

Over time, these tools can improve one's mental health.

Over tid kan disse tankeverktøyene bedre den mentale helsen.

So the next time you find yourself chatting with yourself,

Så neste gang du tar deg selv i å snakke med deg selv,

remember to be kind.

husk å være snill.

That inner voice is a partner you’ll be talking to for many years to come.

Din indre stemme er en partner du skal snakke med i mange år framover.