The clues to a great story | Andrew Stanton | TED

Translator: Thomas Herlofsen Reviewer: Marit Bugge

A tourist is backpacking

Det var en gang en turist som var på ryggsekktur

through the highlands of Scotland,

gjennom det skotske høylandet

and he stops at a pub to get a drink.

og han stoppet ved en pub for å få seg noe å drikke.

And the only people in there is a bartender

De eneste folkene der var en bartender

and an old man nursing a beer.

og en gammel mann som satt der med ølen sin.

And he orders a pint, and they sit in silence for a while.

Han bestiller seg en halvliter, så sitter de der stille en stund.

And suddenly the old man turns to him and goes,

Så plutselig snur den gamle mannen seg mot ham og sier:

"You see this bar?

"Ser du denna baren?

I built this bar with my bare hands

Jeg bygde denna baren med bare nevene.

from the finest wood in the county.

fra det fineste treverket i fylket.

Gave it more love and care than my own child.

Jeg ga den mer kjærlighet og omtanke enn mitt eget barn.

But do they call me MacGregor the bar builder? No."

Men kaller de meg barbyggeren MacGregor? Nehei."

Points out the window.

Så peker han ut av vinduet.

"You see that stone wall out there?

"Ser du det steingjerdet der ute?

I built that stone wall with my bare hands.

Jeg bygde det gjerdet med bare nevene.

Found every stone, placed them just so through the rain and the cold.

Fant hver stein, la dem akkurat slik, i regn og all slags vær.

But do they call me MacGregor the stone wall builder? No."

Men kaller de meg meg gjerdebyggeren MacGregor? Nehei."

Points out the window.

Så peker han ut vinduet.

"You see that pier on the lake out there?

"Ser du den brygga på innsjøen der ute?

I built that pier with my bare hands.

Jeg bygde den brygga med bare nevene.

Drove the pilings against the tide of the sand, plank by plank.

Banket ned pålene mot sanda og tidevannet, planke etter planke.

But do they call me MacGregor the pier builder? No.

Men kaller de meg MacGregor: Bryggemakeren? Nehei.

But you fuck one goat ... "

Men hvis du puler EN geit..."

(Laughter)

(Latter)

Storytelling --

Å fortelle en historie --

(Laughter)

(Latter)

is joke telling.

er som å fortelle en vits.

It's knowing your punchline,

Du må kjenne til poenget,

your ending,

slutten din,

knowing that everything you're saying, from the first sentence to the last,

i visshet om at alt du sier, fra første til siste setning,

is leading to a singular goal,

leder mot ett enkelt mål,

and ideally confirming some truth

og helst skal bekrefte en eller annen sannhet

that deepens our understandings

som styrker vår forståelse

of who we are as human beings.

av hvem vi er som mennesker.

We all love stories.

Vi elsker alle fortellinger.

We're born for them.

Vi er født til dem.

Stories affirm who we are.

Fortellinger bekrefter hvem vi er.

We all want affirmations that our lives have meaning.

Vi ønsker alle å få bekreftet at livene våre har mening.

And nothing does a greater affirmation

Og ingenting gir oss større aksept

than when we connect through stories.

enn når fortellinger bringer oss sammen.

It can cross the barriers of time,

De kan krysse tid og rom,

past, present and future,

fortid, nåtid og framtid

and allow us to experience

og la oss erfare

the similarities between ourselves

likhetene mellom oss selv

and through others, real and imagined.

og gjennom andre, virkelige og oppdiktede

The children's television host Mr. Rogers

Mr. Rogers fra amerikansk barne-tv

always carried in his wallet

hadde alltid en lapp i lommeboken

a quote from a social worker

med et sitat fra en sosialarbeider

that said, "Frankly, there isn't anyone you couldn't learn to love

der det stod, "Det er faktisk ingen du ikke kunne lære å elske

once you've heard their story."

når du har hørt deres historie."

And the way I like to interpret that

Og slike jeg liker å tolke det er

is probably the greatest story commandment,

det antakeligvis det viktigste bud for historiefortelling,

which is "Make me care" --

og det er "Få meg til å bry meg" --

please, emotionally,

vær så snill, følelsesmessig

intellectually, aesthetically,

intellektuelt, estetetisk sett,

just make me care.

bare få meg til å bry meg.

We all know what it's like to not care.

Vi vet alle hvordan det er å ikke bry oss.

You've gone through hundreds of TV channels,

Dere har gått gjennom hundrevis av TV-kanaler,

just switching channel after channel,

bare skiftet fra kanal til kanal

and then suddenly you actually stop on one.

og så stopper du plutselig på en.

It's already halfway over,

Det er allerede halvveis ferdig,

but something's caught you and you're drawn in and you care.

men noe har grepet deg og du trekkes inn og du bryr deg.

That's not by chance,

Det er ikke tilfeldig,

that's by design.

det er laget slik.

So it got me thinking, what if I told you my history was story,

Så det fikk meg til å tenke, hva om jeg fortalte dere at min historie er en fortelling,

how I was born for it,

hvordan jeg ble født til den,

how I learned along the way this subject matter?

hvordan jeg lærte om dette temaet underveis?

And to make it more interesting,

Og for å gjøre det hele mer interessant

we'll start from the ending

skal vi begynne med slutten

and we'll go to the beginning.

og komme oss til begynnelsen.

And so if I were going to give you the ending of this story,

Så hvis jeg skulle gi dere slutten på denne fortellingen

it would go something like this:

ville det være noe sånt som dette:

And that's what ultimately led me

Og dette var det som til slutt førte til

to speaking to you here at TED

at jeg snakket til dere her på TED

about story.

om historiefortelling.

And the most current story lesson that I've had

Og den seneste leksjonen i historiefortelling fikk jeg

was completing the film I've just done

da jeg sluttførte filmen jeg akkurat har blitt ferdig med

this year in 2012.

nå i 2012.

The film is "John Carter." It's based on a book called "The Princess of Mars,"

Denne filmen er "John Carter." Den er basert på en bok kalt "Prinsessen av Mars,"

which was written by Edgar Rice Burroughs.

som er skrevet av Edar Rice Burroughs.

And Edgar Rice Burroughs actually put himself

Og Edgar Rice Burroughs plasserte faktisk seg selv

as a character inside this movie, and as the narrator.

som en figur i filmen, og som fortelleren.

And he's summoned by his rich uncle, John Carter, to his mansion

Og han blir sendt bud på av sin rike onkel John Carter, til hans herskapshus

with a telegram saying, "See me at once."

med et telegram der det står, "Besøk meg umiddelbart."

But once he gets there,

Men når han kommer dit

he's found out that his uncle has mysteriously passed away

finner han ut at onkelen har gått bort på mystisk vis

and been entombed in a mausoleum on the property.

og har blitt lagt i et mausoleum på eiendommen.

(Video) Butler: You won't find a keyhole.

(Video) Butler: Du kommer ikke til å finne noe nøkkelhull.

Thing only opens from the inside.

Den kan bare åpnes fra innsiden

He insisted,

Han insisterte på det,

no embalming, no open coffin,

ingen balsamering, ingen åpen kiste

no funeral.

ingen begravelse.

You don't acquire the kind of wealth your uncle commanded

Man skaffer seg vel ikke en slik formue som din onkels

by being like the rest of us, huh?

ved å være som oss andre, gjør du vel?

Come, let's go inside.

Kom, la oss gå inn.

AS: What this scene is doing, and it did in the book,

AS: Det denne scenen gjør, som den også gjorde i boka,

is it's fundamentally making a promise.

er å love oss noe, på et grunnleggende nivå.

It's making a promise to you

Den lover dere

that this story will lead somewhere that's worth your time.

at denne fortellingen vil føre dere til et sted som er verdt tiden deres.

And that's what all good stories should do at the beginning, is they should give you a promise.

Og det er hva alle gode fortellinger bør gjøre i begynnelsen, de bør love dere noe.

You could do it an infinite amount of ways.

Du kan gjøre dette på et uendelig antall måter.

Sometimes it's as simple as "Once upon a time ... "

Noen ganger er det så enkelt som "Det var en gang..."

These Carter books always had Edgar Rice Burroughs as a narrator in it.

Disse Carter-bøkene hadde alltid Edgar Rice Burroughs som fortellerstemme.

And I always thought it was such a fantastic device.

Og jeg har alltid syntes at dette var et fantastisk grep.

It's like a guy inviting you around the campfire,

Det er som å ha en fyr som inviterer dere bort til leirbålet,

or somebody in a bar saying, "Here, let me tell you a story.

eller noen i en bar som sier, "Kom her så skal jeg fortelle deg en historie.

It didn't happen to me, it happened to somebody else,

Dette hendte ikke meg, det hendte noen andre,

but it's going to be worth your time."

men det kommer til å være verdt tiden din."

A well told promise

Et godt fortalt løfte

is like a pebble being pulled back in a slingshot

er som en klinkekule som blir trukket tilbake i spretterten

and propels you forward through the story

og sender deg framover gjennom historien

to the end.

mot slutten.

In 2008,

I 2008,

I pushed all the theories that I had on story at the time

presset jeg alle teorier jeg hadde om fortelling på det tidspunktet

to the limits of my understanding on this project.

til grensen for min forståelse med dette prosjektet.

(Video) (Mechanical Sounds)

(Video) (Mekaniske Lyder)

♫ And that is all ♫

♫ Og det er alt ♫

♫ that love's about ♫

♫som er om kjærlighet♫

♫ And we'll recall ♫

♫ Og vi vil huske ♫

♫ when time runs out ♫

♫ når tiden er omme ♫

♫ That it only ♫

♫ At det kun ♫

(Laughter)

(Latter)

AS: Storytelling without dialogue.

AS: Fortelling uten dialog.

It's the purest form of cinematic storytelling.

Det er den reneste form for filmatisk historiefortelling.

It's the most inclusive approach you can take.

Det er den mest inklusive tilnærming du kan ha.

It confirmed something I really had a hunch on,

Det bekreftet noe jeg virkelig hadde på følelsen,

is that the audience

at publikum

actually wants to work for their meal.

virkelig vil å jobbe for føden.

They just don't want to know that they're doing that.

De ønsker bare ikke å merke at de gjør det.

That's your job as a storyteller,

Det er jobben din som forteller,

is to hide the fact

å skjule det faktum

that you're making them work for their meal.

at du får dem til å jobbe for føden.

We're born problem solvers.

Vi er fødte problemløsere.

We're compelled to deduce

Vi føler at vi må utlede

and to deduct,

og trekke ut

because that's what we do in real life.

for det er det vi gjør i det virkelige livet.

It's this well-organized absence of information

Det er dette velorganiserte fraværet av informasjon

that draws us in.

som drar oss med.

There's a reason that we're all attracted to an infant or a puppy.

Det er en grunn til at vi alle tiltrekkes av et spedbarn eller en hundevalp.

It's not just that they're damn cute;

Det er ikke bare at de er så pokkers søte;

it's because they can't completely express

det er fordi de ikke helt kan uttrykke

what they're thinking and what their intentions are.

hva de tenker og hva intensjonene deres er.

And it's like a magnet.

Og det er som en magnet.

We can't stop ourselves

Vi klarer ikke å la være

from wanting to complete the sentence and fill it in.

å ville fullføre setningen ved å fylle tomrommet.

I first started

Jeg begynte først å

really understanding this storytelling device

virkelig forstå dette virkemiddelet

when I was writing with Bob Peterson on "Finding Nemo."

da jeg holdt på med å skrive "Oppdrag Nemo" sammen med Bob Peterson.

And we would call this the unifying theory of two plus two.

Og vi kan kalle dette den samlende teorien om to pluss to.

Make the audience put things together.

Få publikum til å sette tingene sammen.

Don't give them four,

Ikke gi dem fire,

give them two plus two.

gi dem to pluss to.

The elements you provide and the order you place them in

De elementene du leverer og rekkefølgen du plasserer dem i

is crucial to whether you succeed or fail at engaging the audience.

er helt avgjørende for om du lykkes eller mislykkes med å engasjere publikummet ditt.

Editors and screenwriters have known this all along.

Redaktører og manusforfattere har visst dette hele tiden.

It's the invisible application

Det er den usynlige smøringen

that holds our attention to story.

som binder oppmerksomheten vår til fortellingen.

I don't mean to make it sound

Jeg mener ikke å få det til å høres ut som

like this is an actual exact science, it's not.

om dette er en virkelig nøyaktig vitenskap, det er det ikke.

That's what's so special about stories,

Det er det som er så spesielt med fortellinger,

they're not a widget, they aren't exact.

de er ikke en maskin, de er ikke eksakte.

Stories are inevitable, if they're good,

Fortellinger er uungåelige, hvis de er gode

but they're not predictable.

men de er ikke forutsigbare.

I took a seminar in this year

Jeg var med på et kurs tidligere i år

with an acting teacher named Judith Weston.

med en dramalærer som het Judith Weston.

And I learned a key insight to character.

Og jeg fikk viktig innsikt i å lage rollefigurer.

She believed that all well-drawn characters

Hun mente at alle vellagede rollefigurer

have a spine.

har en bærebjelke.

And the idea is that the character has an inner motor,

Og tanken er at figuren har en indre motor,

a dominant, unconscious goal that they're striving for,

et dominant, ubevisst mål de streber mot,

an itch that they can't scratch.

de klør et sted de ikke når.

She gave a wonderful example of Michael Corleone,

Hun brukte Michael Corleone som et flott eksempel,

Al Pacino's character in "The Godfather,"

Al Pacinos rollefigur i "Gudfaren,"

and that probably his spine

og at hans bjelke antakelig

was to please his father.

var ønsket om å tilfredsstille sin far.

And it's something that always drove all his choices.

Og dette er noe drev ham i alle hans valg.

Even after his father died,

Til og med etter at faren døde,

he was still trying to scratch that itch.

prøvde han fortsatt å nå stedet som klødde.

I took to this like a duck to water.

Dette passet meg som fot i hose.

Wall-E's was to find the beauty.

Wall-E's drivkraft var å finne skjønnheten.

Marlin's, the father in "Finding Nemo,"

Bjelken til Marlin, faren i "Oppdrag Nemo,"

was to prevent harm.

var å hindre skade.

And Woody's was to do what was best for his child.

Og Woodys var å gjøre det beste for barnet sitt.

And these spines don't always drive you to make the best choices.

Og disse bjelkene driver deg ikke alltid til å gjøre de beste valgene.

Sometimes you can make some horrible choices with them.

Noen ganger kan du gjøre forferdelige valg med dem.

I'm really blessed to be a parent,

Jeg er utrolig heldig som er pappa,

and watching my children grow, I really firmly believe

og får se barna mine vokse, jeg tror fast på

that you're born with a temperament and you're wired a certain way,

at du blir født med et lynne og at du er satt sammen på en spesiell måte,

and you don't have any say about it,

og at du ikke kan gjøre noe med det,

and there's no changing it.

og at det ikke går an å forandre på det.

All you can do is learn to recognize it

Alt du kan gjøre er å gjenkjenne det

and own it.

og å ta det i besittelse.

And some of us are born with temperaments that are positive,

Og noen av oss er født med positivt temperament,

some are negative.

og noen med negativt.

But a major threshold is passed

Men du passerer en viktig terskel

when you mature enough

når du blir moden nok

to acknowledge what drives you

til å anerkjenne hva det er som driver deg

and to take the wheel and steer it.

og å ta styringen over det.

As parents, you're always learning who your children are.

Som foreldre lærer man hele tiden hvem barna dine er.

They're learning who they are.

De lærer hvem de er.

And you're still learning who you are.

Og du holder fortsatt på med å lære hvem du er.

So we're all learning all the time.

Så vi lærer alle hele tiden.

And that's why change is fundamental in story.

Og det er grunnen til at forandring er grunnleggende i fortelling.

If things go static, stories die,

Hvis ting blir statiske dør fortellinger,

because life is never static.

for livet er aldri statisk.

In 1998,

I 1998

I had finished writing "Toy Story" and "A Bug's Life"

var jeg ferdig med å skrive "Toy Story" og "Småkryp"

and I was completely hooked on screenwriting.

og jeg var helt hekta på skrive manus.

So I wanted to become much better at it and learn anything I could.

Så jeg ville bli mye flinkere til det og lære alt jeg kunne.

So I researched everything I possibly could.

Så jeg undersøkte absolutt alt jeg kunne.

And I finally came across this fantastic quote

Og til slutt kom jeg over dette fantastiske sitatet

by a British playwright, William Archer:

av en britisk dramatiker, William Archer:

"Drama is anticipation

"Drama er forventning

mingled with uncertainty."

blandet med usikkerhet."

It's an incredibly insightful definition.

Det er en utrolig innsiktsfull definisjon.

When you're telling a story,

Når du forteller en historie,

have you constructed anticipation?

har du greid å skape forventning?

In the short-term, have you made me want to know

Har du på kort sikt fått meg til å ville vite

what will happen next?

hva som kommer til å skje?

But more importantly,

Men enda viktigere,

have you made me want to know

har du fått meg til å ville vite

how it will all conclude in the long-term?

hvordan det hele avsluttes på lang sikt?

Have you constructed honest conflicts

Har du konstruert ærlige konflikter

with truth that creates doubt

med sannhet som sår tvil

in what the outcome might be?

om hva utfallet blir?

An example would be in "Finding Nemo,"

Et eksempel kunne være i "Oppdrag Nemo,"

in the short tension, you were always worried,

den kortsiktige spenningen var at du aldri visste

would Dory's short-term memory

om Dorys kortidsminne ville

make her forget whatever she was being told by Marlin.

få henne til å glemme det Marlin fortalte henne.

But under that was this global tension

Men i bunnen lå denne globale spenningen

of will we ever find Nemo

om hvorvidt vi noengang ville finne Nemo

in this huge, vast ocean?

i dette enorme, endeløse havet?

In our earliest days at Pixar,

I begynnelsen hos Pixar,

before we truly understood the invisible workings of story,

før vi virkelig forstod fortellingens usynlige irrganger,

we were simply a group of guys just going on our gut, going on our instincts.

var vi rett og slett en gjeng som jobbet på magefølelsen og stolte på instinktene våre.

And it's interesting to see

Og det er interessant å se

how that led us places

hvordan dette ledet oss til steder

that were actually pretty good.

som faktisk var ganske fine.

You've got to remember that in this time of year,

Du må huske at på denne tiden,

1993,

i 1993,

what was considered a successful animated picture

var eksemplene på vellykket animasjonsfilm

was "The Little Mermaid," "Beauty and the Beast,"

"Den lille Havfrue," "Skjønnheten og Udyret,"

"Aladdin," "Lion King."

"Aladdin," "Løvenes Konge."

So when we pitched "Toy Story" to Tom Hanks for the first time,

Så når vi la fram "Toy Story" for Tom Hanks for første gang

he walked in and he said,

kom han inn og sa:

"You don't want me to sing, do you?"

"Dere vil ikke at jeg skal synge, vel?"

And I thought that epitomized perfectly

Og jeg syntes det var et perfekt bilde på

what everybody thought animation had to be at the time.

hva alle mente at animasjonsfilm måtte være på den tiden.

But we really wanted to prove

Men vi ville veldig gjerne bevise

that you could tell stories completely different in animation.

at du kunne fortelle historier på en helt annen måte med animasjon.

We didn't have any influence then,

Vi hadde ingen innflytelse på den tiden,

so we had a little secret list of rules

så vi hadde en liten hemmelig liste med regler

that we kept to ourselves.

som vi holdt for oss selv.

And they were: No songs,

Og de var: Ingen sanger,

no "I want" moment,

ingen "Jeg vil så gjerne ha" -øyeblikk,

no happy village,

ingen lykkelig landsby,

no love story.

ingen kjærlighetshistorie.

And the irony is that, in the first year,

Og ironisk nok, i det første året

our story was not working at all

fungerte ikke historien vår i det hele tatt

and Disney was panicking.

og Disney begynte å få panikk.

So they privately got advice

Så i det stille søkte de råd

from a famous lyricist, who I won't name,

fra en berømt tekstforfatter, som jeg ikke vil navngi,

and he faxed them some suggestions.

og han sendte noen forslag på faks.

And we got a hold of that fax.

Og vi fikk tak i den faksen.

And the fax said,

Og i den faksen sto det

there should be songs,

at det burde være med sanger,

there should be an "I want" song,

det burde være en "Jeg vil så gjerne ha"-sang,

there should be a happy village song,

det burde være en "Lykkelig landsby"-sang.

there should be a love story

Det bør være en kjærlighetshistorie

and there should be a villain.

og det bør være en skurk.

And thank goodness

Og takk og lov så

we were just too young, rebellious and contrarian at the time.

var vi bare så unge, opprørske og vrange på den tiden.

That just gave us more determination

At dette bare ga oss mer besluttsomhet

to prove that you could build a better story.

til å bevise at du kunne bygge en bedre fortelling.

And a year after that, we did conquer it.

Og et år etterpå vant vi kampen.

And it just went to prove

Og det beviste bare

that storytelling has guidelines,

at historiefortelling har retningslinjer,

not hard, fast rules.

ikke faste regler.

Another fundamental thing we learned

En annen grunnleggende ting vi lærte

was about liking your main character.

handlet om å like hovedpersonen din.

And we had naively thought,

Vi var så naive at vi mente,

well Woody in "Toy Story" has to become selfless at the end,

vel, Woody i "Toy Story" må bli selvoppofrende på slutten,

so you've got to start from someplace.

så da må du starte fra et sted.

So let's make him selfish. And this is what you get.

Så la oss gjøre ham egoistisk. Og da får du dette.

(Voice Over) Woody: What do you think you're doing?

(Fortellerstemme) Woody: Hva er det du tror at du driver med?

Off the bed.

Ned fra senga.

Hey, off the bed!

Hei, kom deg ned fra senga!

Mr. Potato Head: You going to make us, Woody?

Hr. Potethode: Skal du tvinge oss, Woody?

Woody: No, he is.

Woody: Nei, det skal han gjøre.

Slinky? Slink ... Slinky!

Slinky? Slink ... Slinky!

Get up here and do your job.

Kom deg opp her og gjør jobben din.

Are you deaf?

Er du døv, eller?

I said, take care of them.

Jeg sa, fiks dem.

Slinky: I'm sorry, Woody,

Slinky: Jeg beklager, Woody,

but I have to agree with them.

men jeg er nødt til å være enig med dem.

I don't think what you did was right.

Jeg synes ikke det var rett, det du gjorde.

Woody: What? Am I hearing correctly?

Woody: Hva? Hører jeg riktig?

You don't think I was right?

Synes du ikke jeg hadde rett?

Who said your job was to think, Spring Wiener?

Hvem sa at det var din jobb å tenke, Fjærpølse?

AS: So how do you make a selfish character likable?

AS: Så hvordan gjør du en egoistisk figur sympatisk?

We realized, you can make him kind,

Vi innså at du kan lage ham snill

generous, funny, considerate,

sjenerøs, morsom, omtenksom,

as long as one condition is met for him,

så lenge en betingelse er innfridd for ham,

is that he stays the top toy.

at han forblir den viktigste leken.

And that's what it really is,

Og det er det som er,

is that we all live life conditionally.

at vi alle lever livet betinget.

We're all willing to play by the rules and follow things along,

Vi er alle villige til å følge spillereglene og la ting gå sin gang.

as long as certain conditions are met.

på visse villkår.

After that, all bets are off.

Ut over det er det ikke godt å si hva som skjer.

And before I'd even decided to make storytelling my career,

Og før jeg i det hele tatt hadde bestemt meg for en karriere som forteller

I can now see key things that happened in my youth

kan jeg nå se nøkkelhendelser i min ungdom

that really sort of opened my eyes

som virkelig på en måte åpnet øynene

to certain things about story.

for visse sider av fortelling.

In 1986, I truly understood the notion

I 1986 innså jeg virkelig tanken om

of story having a theme.

at en fortelling kan ha et tema.

And that was the year that they restored and re-released

Og det var året da de restaurerte og ga ut

"Lawrence of Arabia."

"Lawrence of Arabia" på nytt.

And I saw that thing seven times in one month.

Og jeg så den greia syv ganger på en måned.

I couldn't get enough of it.

Jeg fikk aldri nok av den.

I could just tell there was a grand design under it --

Jeg kunne liksom merke at det lå en storslagen plan bak --

in every shot, every scene, every line.

i hvert bilde, i hver scene, i hver linje.

Yet, on the surface it just seemed

Men på overflaten så den bare ut til

to be depicting his historical lineage

å handle om hva han stammet fra,

of what went on.

om hva som hendte.

Yet, there was something more being said. What exactly was it?

Likevel ble det fortalt noe mer. Nøyaktig hva var dette?

And it wasn't until, on one of my later viewings,

Og det var ikke før jeg så den en gang senere

that the veil was lifted

at sløret ble løftet

and it was in a scene where he's walked across the Sinai Desert

og det var i scenen hvor han har krysset Sinai-ørkenen

and he's reached the Suez Canal,

og han har nådd Suezkanalen

and I suddenly got it.

Og plutselig skjønte jeg det.

(Video) Boy: Hey! Hey! Hey! Hey!

(Video) Gutt: Hei! Hei! Hei! Hei!

Cyclist: Who are you?

Syklist: Hvem er du?

Who are you?

Hvem er du?

AS: That was the theme: Who are you?

AS: Det var temaet: Hvem er du?

Here were all these seemingly disparate

Her var alle disse tilsynelatende adskilte

events and dialogues

hendelsene og samtalene

that just were chronologically telling the history of him,

som bare fortalte historien hans kronologisk,

but underneath it was a constant,

men under det hele fantes et holdepunkt,

a guideline, a road map.

en rettesnor, et veikart.

Everything Lawrence did in that movie

Alt Lawrence gjorde i den filmen

was an attempt for him to figure out where his place was in the world.

var hans forsøk på å finne ut av hva som var plassen hans i verden.

A strong theme is always running through

Et sterkt tema gjennomstrømmer alltid

a well-told story.

en godt fortalt historie.

When I was five,

Da jeg var fem år gammel

I was introduced to possibly the most major ingredient

ble jeg kjent med kanskje den aller mest vesentlige ingrediensen

that I feel a story should have,

jeg føler at en fortelling bør ha,

but is rarely invoked.

men som sjelden manes frem.

And this is what my mother took me to when I was five.

Og dette er hva moren min tok meg med på da jeg var fem.

(Video) Thumper: Come on. It's all right.

(Video) Trampe: Kom igjen. Det går bra.

Look.

Se.

The water's stiff.

Vannet er stivt.

Bambi: Yippee!

Bambi: Jippi!

Thumper: Some fun,

Trampe: Skikkelig moro,

huh, Bambi?

ikke sant, Bambi?

Come on. Get up.

Kom igjen. Reis deg opp.

Like this.

Sånn.

Ha ha. No, no, no.

Ha ha. Nei, nei, nei.

AS: I walked out of there

Jeg gikk ut derfra

wide-eyed with wonder.

med store øyne av forundring.

And that's what I think the magic ingredient is,

Og jeg tror at det er den magiske ingrediensen.

the secret sauce,

rosinen i pølsa,

is can you invoke wonder.

at du kan fremskape forundring.

Wonder is honest, it's completely innocent.

Forundringen er ærlig, den er totalt uskyldig.

It can't be artificially evoked.

Den kan ikke fremstilles kunstig.

For me, there's no greater ability

For meg finnes det ingen større evne

than the gift of another human being giving you that feeling --

enn gaven som det er at et annet menneske gir deg den følelsen --

to hold them still just for a brief moment in their day

å holde dem fast, bare for et øyeblikk av dagen deres

and have them surrender to wonder.

og få dem til å overgi seg til forundringen.

When it's tapped, the affirmation of being alive,

Når den benyttes når bekreftelsen på at du virkelig lever

it reaches you almost to a cellular level.

deg nesten på cellenivå.

And when an artist does that to another artist,

Og når en kunstner gjør dette med en annen kunstner

it's like you're compelled to pass it on.

er det som om du drives til å sende det videre.

It's like a dormant command

Det er som en sovende kommando

that suddenly is activated in you, like a call to Devil's Tower.

som plutselig aktiveres i deg, som ropet fra villmarken.

Do unto others what's been done to you.

Gjør med andre det som har blitt gjort med deg.

The best stories infuse wonder.

De beste historiene vitaliserer forundringen.

When I was four years old,

Da jeg var fire år gammel

I have a vivid memory

kan jeg levende huske at

of finding two pinpoint scars on my ankle

jeg fant to ørsmå arr på ankelen min

and asking my dad what they were.

og at jeg spurte faren min hva dette var.

And he said I had a matching pair like that on my head,

Og han sa at jeg hadde to som var akkurat like på hodet,

but I couldn't see them because of my hair.

men at jeg ikke kunne se dem på grunn av håret.

And he explained that when I was born,

Og han forklarte at da jeg ble født

I was born premature,

var jeg prematur,

that I came out much too early,

jeg kom ut altfor tidlig,

and I wasn't fully baked;

så jeg var ikke helt ferdig;

I was very, very sick.

Jeg var veldig, veldig syk.

And when the doctor took a look at this yellow kid with black teeth,

Og da doktoren kikket på denne gule babyen med svarte tenner

he looked straight at my mom and said,

så han rett på moren min og sa,

"He's not going to live."

"Han kommer ikke til å overleve."

And I was in the hospital for months.

Og jeg var på sykehuset i månedsvis.

And many blood transfusions later,

Og mange blodoverføringer senere,

I lived,

hadde jeg overlevd,

and that made me special.

og det gjorde meg spesiell.

I don't know if I really believe that.

Jeg vet ikke helt om jeg tror på det.

I don't know if my parents really believe that,

Jeg vet ikke om foreldrene mine egentlig tror på det,

but I didn't want to prove them wrong.

men jeg ville ikke vise at de tok feil.

Whatever I ended up being good at,

Uansett hva jeg kom til å ende opp med å være flink til

I would strive to be worthy of the second chance I was given.

ville jeg strebe for å vise meg verdig den ekstra sjansen jeg fikk.

(Video) (Crying)

(Video) (gråt)

Marlin: There, there, there.

Marlin: Så, så, så.

It's okay, daddy's here.

Det går bra, pappa er her.

Daddy's got you.

Pappa har deg.

I promise,

Jeg lover,

I will never let anything happen to you, Nemo.

jeg vil ikke la noe skje med deg, Nemo.

AS: And that's the first story lesson I ever learned.

AS: Og det er det første jeg lærte om å fortelle.

Use what you know. Draw from it.

Bruk det du kjenner. Hent fra det.

It doesn't always mean plot or fact.

Dette betyr ikke alltid handling eller fakta.

It means capturing a truth from your experiencing it,

Med dette menes å fange en sannhet fra din egen erfaring,

expressing values you personally feel

å uttrykke verdier du føler personlig

deep down in your core.

innerst inne i deg.

And that's what ultimately led me to speaking to you

Og det er dette som til slutt førte til at jeg snakket til dere

here at TEDTalk today.

her på TEDTalk i dag.

Thank you.

Takk skal dere ha.

(Applause)

(Applaus)