Stanley McChrystal: Listen, learn ... then lead

Translator: Martin Hassel Reviewer: Guro Sørumshaugen

Ten years ago, on a Tuesday morning,

En tirsdag morgen for 10 år siden,

I conducted a parachute jump at Fort Bragg, North Carolina.

gjennomførte jeg et fallskjermhopp ved Fort Bragg i Nord-Carolina.

It was a routine training jump, like many more I'd done

Det var et rutine treningshopp som så mange andre jeg hadde gjort

since I became a paratrooper

siden jeg ble en fallskjermsoldat

27 years before.

for 27 år siden.

We went down to the airfield early

Vi dro ned til flystripen tidlig

because this is the Army and you always go early.

fordi dette er Hæren, og vi starter alltid tidlig.

You do some routine refresher training,

Du gjør litt standard oppfriskningstrening,

and then you go to put on your parachute and a buddy helps you.

og så går du for å ta på deg fallskjermen og en kompis hjelper deg.

And you put on the T-10 parachute.

Og du tar på deg T10 fallskjermen.

And you're very careful how you put the straps,

Og du er veldig nøye med hvordan du fester stroppene,

particularly the leg straps because they go between your legs.

spesielt fotstroppene, for de går mellom beina dine.

And then you put on your reserve, and then you put on your heavy rucksack.

Og så tar du på deg reserveskjermen, og så tar du på deg den tunge ryggsekken.

And then a jumpmaster comes,

Så kommer en hoppmester,

and he's an experienced NCO in parachute operations.

og han er en erfaren underoffiser i fallskjerm operasjoner.

He checks you out, he grabs your adjusting straps

Han sjekker deg, griper festestroppene dine,

and he tightens everything

og strammer alt

so that your chest is crushed,

slik at brystet ditt er knust,

your shoulders are crushed down,

skuldrene dine er presset ned,

and, of course, he's tightened so your voice goes up a couple octaves as well.

og, selvfølglig, han strammet slik at stemmen din går opp et par oktaver.

Then you sit down, and you wait a little while,

Så setter du deg ned, og venter,

because this is the Army.

fordi dette er Hæren.

Then you load the aircraft, and then you stand up and you get on,

Så laster du flyet, du reiser deg og du går ombord,

and you kind of lumber to the aircraft like this, in a line of people,

og du humper deg bort til flyet slik -- i en lang rekke med folk --

and you sit down on canvas seats on either side of the aircraft.

og du setter deg ned på canvas seter på hver side av flyet.

And you wait a little bit longer,

Og du venter litt til,

because this is the Air Force teaching the Army how to wait.

for dette er Flyvåpenet som lærer Hæren hvordan man venter.

Then you take off.

Så tar du av.

And it's painful enough now --

Og det er vondt nok nå --

and I think it's designed this way --

og jeg tror det er designet sånn --

it's painful enough so you want to jump.

det er vondt nok så du har lyst til å hoppe.

You didn't really want to jump, but you want out.

Du vil egentlig ikke hoppe, men du vil ut.

So you get in the aircraft, you're flying along,

Så du kommer deg i flyet, du flyr avgårde,

and at 20 minutes out, these jumpmasters start giving you commands.

og etter 20 minutter begynner hoppmesterne å gi kommandoer.

They give 20 minutes -- that's a time warning.

De sier: 20 minutter -- det er et tidsvarsel.

You sit there, OK.

Du sitter nå bare der.

Then they give you 10 minutes.

Så sier de: 10 minutter.

And of course, you're responding with all of these.

Og selvfølgelig, så svarer du med alle disse.

And that's to boost everybody's confidence, to show that you're not scared.

Og det er for å øke alles selvtillit, for å vise at du ikke er redd.

Then they give you, "Get ready."

Så sier de "gjør klar".

Then they go, "Outboard personnel, stand up."

Så sier de "Personell på ytterrad, reis opp."

If you're an outboard personnel, now you stand up.

Hvis du er en person på ytterste rad, så reiser du deg opp nå.

If you're an inboard personnel, stand up.

Hvis du er person på innerrad, reis opp.

And then you hook up, and you hook up your static line.

Så hekter du deg på, og fester den statiske linen.

And at that point, you think, "Hey, guess what?

Og det er nå du tenker "Hey, gjett hva?

I'm probably going to jump.

Jeg skal sannsynligvis hoppe.

There's no way to get out of this at this point."

Det er ingen vei utenom nå."

You go through some additional checks, and then they open the door.

Du går gjennom noen ytterligere sjekker, og så åpner de døren.

And this was that Tuesday morning in September,

Og dette var en Tirsdag morgen i September,

and it was pretty nice outside.

og det var ganske fint ute.

So nice air comes flowing in.

Så fin luft kommer strømmende inn.

The jumpmasters start to check the door.

Hoppmesterne starter å sjekk døren.

And then when it's time to go,

Og når det er på tide å gå,

a green light goes and the jumpmaster goes, "Go."

tennes et grønt lys og hoppmesteren sier "Gå".

The first guy goes, and you're just in line,

Førstemann går, og du er like bak i køen,

and you just kind of lumber to the door.

og du vagger deg mot døren.

Jump is a misnomer; you fall.

Hoppe er misvisende, du faller.

You fall outside the door,

Du faller ut døren,

you're caught in the slipstream.

du blir fanget av dragsuget.

The first thing you do is lock into a tight body position --

Det første du gjør er å låse deg i en tett kroppsposisjon --

head down in your chest, your arms extended,

hode ned mot brystet, armene rett ut,

put over your reserve parachute.

over reserve fallskjermen.

You do that because, 27 years before,

Du gjør det fordi for 27 år siden,

an airborne sergeant had taught me to do that.

lærte en fallskjermsoldat sersjant deg å gjøre det sånn.

I have no idea whether it makes any difference,

Jeg aner ikke om det spiller noen rolle,

but he seemed to make sense,

men det virket fornuftig,

and I wasn't going to test the hypothesis that he'd be wrong.

og jeg hadde ingen planer om å teste hypotesen om at han tok feil.

And then you wait for the opening shock

Og så venter du på åpningssjokket

for your parachute to open.

for når fallskjermen åpner seg.

If you don't get an opening shock, you don't get a parachute --

Om du ikke får et åpningssjokk, får du ikke en fallskjerm --

you've got a whole new problem set.

og du har en helt ny problemstilling.

But typically you do; typically it opens.

Men som regel får du det, som regel åpner den.

And of course, if your leg straps aren't set right,

Og selvfølgelig, om fotselene ikke er justert riktig,

at that point you get another little thrill.

så får du deg en annen liten opplevelse.

Boom.

Boom.

So then you look around,

Så ser du deg omkring,

you're under a canopy and you say, "This is good."

du er under en fallskjerm, og sier "Dette er bra."

Now you prepare for the inevitable.

Så forbereder du deg på det uunngåelige.

You are going to hit the ground.

Du kommer til å treffe bakken.

You can't delay that much.

Du kan ikke utsette det så mye.

And you really can't decide where you hit very much,

Og du kan egentlig ikke bestemme noe særlig hvor du lander,

because they pretend you can steer,

fordi de later som at du kan styre,

but you're being delivered.

men du blir levert.

So you look around, where you're going to land,

Så du ser deg rundt, hvor du kommer til å lande,

you try to make yourself ready.

og du prøver å forberede deg selv.

And then as you get close, you lower your rucksack below you on a lowering line,

Og så, når du begynner å nærme deg, så senker du ryggsekken under deg med en line,

so that it's not on you when you land,

slik at den ikke er på deg når du lander,

and you prepare to do a parachute-landing fall.

og du forbereder deg på å gjøre et fallskjerm landingsfall.

Now the Army teaches you

Hæren lærer deg

to do five points of performance --

å gjøre en fempunktsdrill --

the toes of your feet,

tær,

your calves, your thighs,

legger, lår,

your buttocks and your push-up muscles.

rumpe og push-up musklene.

It's this elegant little land, twist and roll.

Det er en liten elegant land, vri og rull manøver.

And that's not going to hurt.

Og det kommer ikke til å gjøre vondt.

In 30-some years of jumping, I never did one.

I løpet av 30-noe år med hopping, har jeg aldri gjort en.

(Laughter)

(Latter)

I always landed like a watermelon out of a third floor window.

Jeg har alltid landet som en melon ut av et vindu i tredje etasje.

(Laughter)

(Latter)

And as soon as I hit,

Og så snart jeg landet,

the first thing I did is I'd see if I'd broken anything that I needed.

var det første jeg gjorde å sjekke om jeg hadde brukket noe jeg trengte.

I'd shake my head,

Jeg ville riste på hodet,

and I'd ask myself the eternal question:

og spørre meg selv det samme spørsmålet:

"Why didn't I go into banking?"

"Hvorfor begynte jeg ikke i bank?"

(Laughter)

(Latter)

And I'd look around,

Og jeg ville se meg rundt,

and then I'd see another paratrooper,

og så ville jeg se en annen fallskjermsoldat,

a young guy or girl,

en ung gutt eller jente,

and they'd have pulled out their M4 carbine

og de ville ha tatt fram sin M-4 karabin

and they'd be picking up their equipment.

og de ville være i gang med å ta fram utstyret.

They'd be doing everything

De ville gjøre alt

that we had taught them.

som vi hadde trent dem til.

And I realized

Og jeg innså

that, if they had to go into combat,

at om de måtte gå i krigen,

they would do what we had taught them and they would follow leaders.

ville de gjøre som vi hadde trent dem og de ville følge lederne.

And I realized that, if they came out of combat,

Og jeg innså at, om de kom hjem fra krigen,

it would be because we led them well.

så ville det være fordi vi ledet dem bra.

And I was hooked again on the importance of what I did.

Og jeg ble på nytt hekta av viktigheten av hva jeg gjorde.

So now I do that Tuesday morning jump,

Så nå gjør jeg det tirsdagshoppet,

but it's not any jump --

men det er ikke et hvilket som helst hopp --

that was September 11th, 2001.

det var 11.september 2001.

And when we took off from the airfield, America was at peace.

Og da vi tok av fra flyplassen, var USA i fred.

When we landed on the drop-zone, everything had changed.

Da vi landet i drop-sonen, så hadde alt endret seg.

And what we thought

Og det vi tenkte på

about the possibility of those young soldiers going into combat

om muligheten for at disse unge soldatene skulle i krigen

as being theoretical

som teoretisk

was now very, very real --

ble plutselig veldig veldig virkelig --

and leadership seemed important.

og lederskap virket viktig.

But things had changed;

Men ting har forandret seg --

I was a 46-year-old brigadier general.

Jeg var en 46 år gammel brigader.

I'd been successful,

Jeg hadde vært suksessfull,

but things changed so much

men ting endret seg så mye

that I was going to have to make some significant changes,

at jeg skulle bli nødt til å gjøre noen vesentlige endringer --

and on that morning, I didn't know it.

og den morgenen visste jeg ikke det.

I was raised with traditional stories of leadership:

Jeg ble oppdratt med tradisjonelle historier om lederskap:

Robert E. Lee, John Buford at Gettysburg.

Robert E. Lee, John Buford ved Gettysburg.

And I also was raised

Og jeg ble også oppdratt

with personal examples of leadership.

med personlige eksempler av lederskap.

This was my father in Vietnam.

Dette var min far i Vietnam.

And I was raised to believe

Og jeg ble oppdratt til å tro

that soldiers were strong and wise

at soldater var sterke og smarte

and brave and faithful;

og modige og trofaste --

they didn't lie, cheat, steal

de løy ikke, eller jukset, stjal

or abandon their comrades.

eller forlot sine kamerater.

And I still believe real leaders are like that.

Og jeg tror fortsatt ekte ledere er slik.

But in my first 25 years of career,

Men i mine første 25 år i jobben,

I had a bunch of different experiences.

hadde jeg et par andre opplevelser.

One of my first battalion commanders,

En av de første bataljonssjefene mine,

I worked in his battalion for 18 months

Jeg hadde jobbet i hans bataljon for 18 måneder

and the only conversation he ever had with Lt. McChrystal

og den eneste samtalen han noen gang hadde med Lt. McChrystal

was at mile 18 of a 25-mile road march,

var etter 29 km av en 40 km lang utmarsj,

and he chewed my ass for about 40 seconds.

og han kjeftet meg huden full for omtrent 40 sekunder.

And I'm not sure that was real interaction.

Og jeg er ikke sikker på om det er ekte interaksjon.

But then a couple of years later, when I was a company commander,

Men så et par år senere, da jeg var en kompanisjef,

I went out to the National Training Center.

dro jeg ut til det nasjonale treningssenteret.

And we did an operation,

Og vi gjorde en operasjon,

and my company did a dawn attack --

og mitt kompani gjorde et morgenangrep --

you know, the classic dawn attack:

du vet, et typisk morgengry angrep:

you prepare all night, move to the line of departure.

du forbereder deg hele natta, og kommer deg til startstedet.

And I had an armored organization at that point.

Og jeg hadde en pansret organisasjon på det tidspunktet.

We move forward, and we get wiped out --

Vi rykker fram, og blir utslettet --

I mean, wiped out immediately.

jeg mener, utslettet umiddelbart.

The enemy didn't break a sweat doing it.

Fienden ble ikke engang svett av å gjøre det.

And after the battle,

Og etter slaget,

they bring this mobile theater and they do what they call an "after action review"

bringer de inn en mobil kinosal og gjennomfører det de kaller "etter-aksjons-gjennomgang"

to teach you what you've done wrong.

for å lære deg hva du gjorde galt.

Sort of leadership by humiliation.

Lederskap etter ydmykelse på en måte.

They put a big screen up, and they take you through everything:

De setter opp en stor skjerm, og tar deg gjennom alt.

"and then you didn't do this, and you didn't do this, etc."

"... Og så gjorde du ikke sånn, og du gjorde ikke sånn, etc."

I walked out feeling as low

Jeg gikk ut og følte meg så lav

as a snake's belly in a wagon rut.

som en slangemage ie et hjulspor.

And I saw my battalion commander, because I had let him down.

Og jeg gikk til bataljonssjefen min, fordi jeg hadde skuffet ham.

And I went up to apologize to him,

Og jeg gikk opp til ham for å unnskylde meg,

and he said, "Stanley, I thought you did great."

og han sa, "Stanley, jeg synes du gjorde det bra."

And in one sentence,

Og i én setning,

he lifted me, put me back on my feet,

hadde han løftet meg, og satt meg tilbake på beina,

and taught me that leaders can let you fail

og lært meg at ledere kan la deg feile

and yet not let you be a failure.

uten at det blir et nederlag.

When 9/11 came,

Da 11.september kom,

46-year-old Brig. Gen. McChrystal sees a whole new world.

så 46 årige Brigader McChrystal en helt ny verden.

First, the things that are obvious, that you're familiar with:

Først, de tingene som er åpenbare, som dere er kjent med:

the environment changed --

klimaet endret seg --

the speed, the scrutiny,

farten, granskningen,

the sensitivity of everything now is so fast,

sensitiviteten av alt er så rask nå,

sometimes it evolves faster

noen ganger utvikler den seg raskere

than people have time to really reflect on it.

enn folk har tid til å reflektere over.

But everything we do

Men alt vi gjør

is in a different context.

er i en annen kontekst.

More importantly, the force that I led

Viktigere, styrken jeg ledet

was spread over more than 20 countries.

var spredt over mer enn 20 land.

And instead of being able to get all the key leaders

Og istedenfor å kunne samle alle de viktige lederne

for a decision together in a single room

til en avgjørelse sammen i et enkelt rom

and look them in the eye and build their confidence

og se dem i øynene og bygge selvtilliten deres

and get trust from them,

og få deres tillit,

I'm now leading a force that's dispersed,

så leder jeg nå en styrke som er spredt,

and I've got to use other techniques.

og jeg må bruke andre teknikker.

I've got to use video teleconferences, I've got to use chat,

Jeg må bruke videokonferanse, jeg må bruke chat,

I've got to use email, I've got to use phone calls --

jeg må bruke e-post, jeg må bruke telefon --

I've got to use everything I can,

Jeg må bruke alt jeg kan,

not just for communication,

ikke bare for kommunikasjon,

but for leadership.

men for lederskap.

A 22-year-old individual

En 22 åring

operating alone,

som opererer alene

thousands of miles from me,

tusenvis av mil fra meg

has got to communicate to me with confidence.

må kommunisere med meg med selvtillit.

I have to have trust in them and vice versa.

Jeg må stole på dem, og de på meg.

And I also have to build their faith.

Og jeg må bygge deres tro.

And that's a new kind of leadership

Og det er en ny type lederskap

for me.

for meg.

We had one operation

Vi hadde en operasjon

where we had to coordinate it from multiple locations.

hvor vi måtte koordinere fra flere lokasjoner.

An emerging opportunity came --

En oppdukkende mulighet kom --

didn't have time to get everybody together.

hadde ikke tid til å samle alle sammen.

So we had to get complex intelligence together,

Så vi måtte sette sammen kompleks informasjon,

we had to line up the ability to act.

vi måtte klargjøre for handling.

It was sensitive, we had to go up the chain of command,

Det var sensitivt, vi måtte gå opp kommandokjeden,

convince them that this was the right thing to do

overbevise dem om at det var riktig ting å gjøre,

and do all of this

og gjøre alt dette

on electronic medium.

på elektroniske medium.

We failed.

Vi feilet.

The mission didn't work.

Oppdraget lyktes ikke.

And so now what we had to do

Så det vi nå måtte gjøre,

is I had to reach out

var at jeg måtte ta kontakt

to try to rebuild the trust of that force,

for å prøve å gjenopprette tilliten til den styrken,

rebuild their confidence --

gjenopprette deres selvtillit --

me and them, and them and me,

jeg og dem, og de og meg

and our seniors and us as a force --

og våre seniorer og oss som en styrke --

all without the ability to put a hand on a shoulder.

alt uten å kunne legge en hånd på en skulder.

Entirely new requirement.

Helt ny betingelse.

Also, the people had changed.

Folket hadde også endret seg.

You probably think that the force that I led

Du tror sikkert at styrken som jeg ledet

was all steely-eyed commandos with big knuckle fists

var full av ståløyde kommandosoldater med store never

carrying exotic weapons.

som hadde eksotiske våpen.

In reality,

I virkeligheten,

much of the force I led

så mesteparten av styrken jeg ledet

looked exactly like you.

ut som dere.

It was men, women, young, old --

Det var menn, kvinner, unge, gamle --

not just from military; from different organizations,

ikke bare fra militæret; fra forskjellige organisasjoner,

many of them detailed to us just from a handshake.

mange av dem avgitt til oss bare på bakgrunn av et håndtrykk.

And so instead of giving orders,

Så istedenfor å gi ordrer,

you're now building consensus

må du nå bygge konsensus

and you're building a sense of shared purpose.

og du bygger en følelse av felles formål.

Probably the biggest change

Sannsynligvis den støreste forandringen

was understanding that the generational difference,

var å forstå generasjon forskjellene,

the ages, had changed so much.

at alder hadde endret seg så mye.

I went down to be with a Ranger platoon

Jeg dro ned for å være sammen med en Jeger tropp

on an operation in Afghanistan,

på en operasjon i Afghanistan,

and on that operation,

og på den operasjonen,

a sergeant in the platoon

hadde en sersjant i troppen

had lost about half his arm

mistet omtrent halve armen

throwing a Taliban hand grenade

da han kastet tilbake en Taliban håndgranat

back at the enemy

mot fienden

after it had landed in his fire team.

etter at den hadde landet i hans lag.

We talked about the operation,

Vi snakket om operasjonen,

and then at the end I did what I often do with a force like that.

og mot slutten gjorde jeg som jeg ofte gjorde med en styrke som de.

I asked, "Where were you on 9/11?"

Jeg spurte "Hvor var du 11.september?"

And one young Ranger in the back --

Og en ung Jeger i bakkant --

his hair's tousled and his face is red and windblown

håret hans rufsete og ansiktet rødt og forblåst

from being in combat in the cold Afghan wind --

fra kampene i den kalde Afghanske vinden --

he said, "Sir, I was in the sixth grade."

han sa "Jeg var i sjette klasse."

And it reminded me

Og det minnet meg på

that we're operating a force

at vi opererer en styrke

that must have shared purpose

som må ha et felles formål

and shared consciousness,

og delt bevissthet,

and yet he has different experiences,

og likevel har vi forskjellige erfaringer,

in many cases a different vocabulary,

i mange tilfeller forskjellige vokabular,

a completely different skill set

og helt forskjellige evner

in terms of digital media

med tanke på digitale media

than I do and many of the other senior leaders.

sammenlignet med meg og mange andre senior ledere.

And yet, we need to have that shared sense.

Likevel trenger vi å ha den delte følelsen.

It also produced something

Det resulterte også i noe

which I call an inversion of expertise,

som jeg kaller en inversjon av ekspertise,

because we had so many changes at the lower levels

fordi vi har hatt så mange endringer på de lavere nivåene

in technology and tactics and whatnot,

i teknologi og taktikk og alt mulig,

that suddenly the things that we grew up doing

at plutselig er ikke de tingene vi vokste opp med å gjøre

wasn't what the force was doing anymore.

de tingene som styrken gjør lenger.

So how does a leader

Så hvordan kan en leder

stay credible and legitimate

være troverdig og legitim

when they haven't done

når de ikke har gjort

what the people you're leading are doing?

det folkene du skal lede gjør?

And it's a brand new leadership challenge.

Og det er en helt ny lederskapsutfordring.

And it forced me to become a lot more transparent,

Og den tvang meg til å bli mye mer gjennomsiktig,

a lot more willing to listen,

mye mer villig til å lytte,

a lot more willing to be reverse-mentored from lower.

og mye mer villig til å bli opplært av lavere personell.

And yet, again, you're not all in one room.

Og fortsatt, du er ikke alle i ett rom.

Then another thing.

Og en annen ting.

There's an effect on you and on your leaders.

Det er en effekt på deg og dine ledere.

There's an impact, it's cumulative.

Det er en påkjenning, det er kumulativt.

You don't reset, or recharge your battery every time.

Du resetter ikke, eller lader ikke batteriene hver gang.

I stood in front of a screen one night in Iraq

Jeg sto foran en skjerm en natt i Irak

with one of my senior officers

med en av mine senior offiserer

and we watched a firefight from one of our forces.

og vi så på en skuddveksling fra en av våre styrker.

And I remembered his son was in our force.

Og jeg husket at hans sønn var blant våre styrker.

And I said, "John, where's your son? And how is he?"

Så jeg sa, "John, hvor er sønnen din? Og hvordan går det med ham?"

And he said, "Sir, he's fine. Thanks for asking."

Og han sa, "Han har det bra, takk som spør."

I said, "Where is he now?"

Jeg sa, "Hvor er han nå?"

And he pointed at the screen, he said, "He's in that firefight."

Og han pekte på skjermen, og han sa, "Han er i den skuddvekslingen."

Think about watching your brother, father,

Tenk på å se din bror, far,

daughter, son, wife

datter, sønn, kone

in a firefight in real time

i en skuddveksling på direkten

and you can't do anything about it.

og det er ingenting du kan gjøre med det.

Think about knowing that over time.

Tenk på å vite det over tid.

And it's a new cumulative pressure on leaders.

Og det er en helt ny kumulativ påkjenning for ledere.

And you have to watch and take care of each other.

Og du må se og ta vare på hverandre.

I probably learned the most about relationships.

Jeg lærte sannsynligvis mest om forhold.

I learned they are the sinew

Jeg lærte at de er senene

which hold the force together.

som holder en styrke sammen.

I grew up much of my career in the Ranger regiment.

Jeg vokste opp med mye av min karriere i Jeger regimentet.

And every morning in the Ranger regiment,

Og hver morgen i Jeger regimentet,

every Ranger -- and there are more than 2,000 of them --

sier hver Jeger -- og det er mer enn 2000 av dem --

says a six-stanza Ranger creed.

et sekslinjers Jeger motto.

You may know one line of it, it says,

Dere kjenner kanskje til en linje av den, som sier,

"I'll never leave a fallen comrade to fall into the hands of the enemy."

"Jeg vil aldri forlate en fallen kamerat til fienden."

And it's not a mindless mantra,

Og det er ikke et meningsløst mantra,

and it's not a poem.

og det er ikke et dikt.

It's a promise.

Det er et løfte.

Every Ranger promises every other Ranger,

Alle Jegere lover alle andre Jegere

"No matter what happens, no matter what it costs me,

at uansett hva som skjer, uansett hva det krever av meg,

if you need me, I'm coming."

om du trenger meg, så kommer jeg.

And every Ranger gets that same promise

Og alle Jegere får det samme løftet

from every other Ranger.

fra alle de andre Jegerne.

Think about it. It's extraordinarily powerful.

Tenk på det. Det er eksepsjonelt sterkt.

It's probably more powerful than marriage vows.

Det er sansynligvis sterkere enn ekteskapsløfter.

And they've lived up to it, which gives it special power.

Og de har levd opp til det, som gir det ekstra kraft.

And so the organizational relationship that bonds them

Så de organisatoriske forholdene som binder dem

is just amazing.

er rett og slett utrolige.

And I learned personal relationships

Og jeg lærte at personlige forhold

were more important than ever.

var viktigere enn noen gang.

We were in a difficult operation in Afghanistan in 2007,

Vi var i en vanskelig operasjon i Afghanistan i 2007,

and an old friend of mine,

og en gammel venn av meg,

that I had spent many years

som jeg hadde tilbrakt flere år med

at various points of my career with --

på ulike stadier av min karriere --

godfather to one of their kids --

gudfar til en av deres barn --

he sent me a note, just in an envelope,

han sendte meg en lapp, bare i en konvolutt,

that had a quote from Sherman to Grant

som hadde et sitat fra Sherman til Grant

that said, "I knew if I ever got in a tight spot,

som sa, "Jeg visste at om jeg noen gang om i knipe,

that you would come, if alive."

så ville du komme, om du var i live."

And having that kind of relationship, for me,

Å ha slike forhold, for meg,

turned out to be critical at many points in my career.

så viste det seg å være kritisk mange steder i min karriere.

And I learned that you have to give that

Og jeg lærte at du må gi det

in this environment,

i dette miljøet,

because it's tough.

fordi det er tøft.

That was my journey.

Det var min reise.

I hope it's not over.

Jeg håper den ikke er over.

I came to believe

Jeg har kommet til å tro

that a leader isn't good because they're right;

at en leder ikke er god fordi han har rett;

they're good because they're willing to learn and to trust.

de er gode fordi de er villige til å lære og til å stole på.

This isn't easy stuff.

Dette er ikke enkle saker.

It's not like that electronic abs machine

Det er ikke som den elektroniske mage-maskinen

where, 15 minutes a month, you get washboard abs.

som gir deg vaskebrett magemuskler etter 15 minutter i måneden.

(Laughter)

(Latter)

And it isn't always fair.

Og det er ikke alltid rettferdig.

You can get knocked down,

Du kan bli slått ned,

and it hurts

og det gjør vondt

and it leaves scars.

og det etterlater arr.

But if you're a leader,

Men om du er en leder,

the people you've counted on

vil de du har støttet deg til

will help you up.

hjelpe deg opp.

And if you're a leader,

Og om du er en leder,

the people who count on you need you on your feet.

trenger dine støttespillere deg på beina.

Thank you.

Takk.

(Applause)

(Applaus)