How to be fearless in the face of authoritarianism | Sviatlana Tsikhanouskaya

Reviewer: Thomas Bedin

12. august 2020

gikk to grupper av jenter ut for å protestere i Minsk,

hovedstaden i Hviterussland.

On August 12, 2020,

De tok på seg hvite klær

two groups of girls went out to protest in Minsk,

og gikk barbent ut på gatene.

Om morgenen gikk noen av dem

the capital city of Belarus.

til Komarovskiy-markedet i sentrum.

They put on white clothes

and went barefoot out into the street.

Senere på dagen

samlet den andre gruppen seg

In the morning,

med blomster ved den evige flammen under seiersmonumentet.

some went to Komarovskiy Market in the center of town.

De holdt hverandres hender

Later that day,

the other group gathered with flowers

og begynte å synge en hviterussisk godtnattsang,

at the eternal flame under the victory monument.

mens de ventet på politiet.

They stood together holding hands,

De visste at politiet ville ta dem med seg som de var,

and they started to sing the Belarusian lullaby,

barbeinte og med blomster i hendene,

waiting for the police cars to arrive.

inn til politistasjonen,

They knew the police would pick them up just like that:

slå dem og ydmyke dem.

barefoot with flowers in their hands,

Men jentene gjorde det likevel.

that they would take them to the police station,

beat them up and try to humiliate them.

I år er det noe som har forandret seg noe i Hviterussland,

et land med over 9 millioner innbyggere

And yet they did it anyway.

og som har blitt styrt av en autoritær leder siden 1994.

This year, something changed in Belarus,

a country of more than nine million people

Disse unge kvinnene protesterte mot det siste, fiksede resultatet av valget

that has been ruled by an authoritarian leader since 1994.

som hadde funnet sted bare noen dager før.

These young women were protesting the latest rigged election result,

Det lille uttrykket for motstand spredte seg raskt

which had taken [place] just a few days earlier.

og ble til store, fredelige demonstrasjoner gjennomført av kvinner

Their small expressions of protest very quickly expanded

i hele landet.

I løpet av få dager

into massive, peaceful, women-led demonstrations

gikk hundretusenvis av folk ut på gatene,

all across the country.

og de demonstrerer fortsatt.

Within just a few days,

Det har ikke Hviterussland sett før.

a few hundred thousand people took to the streets

and demonstrations have continued ever since,

Alt dette til tross for at

presidenten erklærte seg som gjenvalgt

the likes of which Belarus has never seen before.

og at over 10.000 mennesker ble arrestert,

All this despite the fact

hundrevis ble torturert

that the president proclaimed himself reelected

og minst seks ble drept.

and that more than 10,000 people have been detained,

Det er mange som lurer på hvorfor folket i Hviterussland protesterer nå.

hundreds tortured

and at least six killed.

Hvorfor fortsetter de å gå ut på gatene

Many people wonder why the people of Belarus are speaking up now.

til tross for politivold ulikt noe man har sett før,

til tross for at staten handler lovløst?

What makes them keep taking to the streets

Svaret jeg hører oftest

despite unprecedented police violence,

er at folk har blitt fryktløse,

despite state lawlessness?

og det har vi blitt sammen.

The answer I hear the most

is that people have become fearless,

For frykt hører til bare én.

and it's something we have become together.

Den vokser når vi er alene.

Den gjør ikke forskjell på

Because fear is the province of one.

menn, kvinner, barn, eldre --

hver eneste av oss kan føle frykt,

It feeds on isolation.

men bare så lenge vi er alene.

It doesn't discriminate:

men, women, children, elderly --

For fryktløshet trengs det to.

all of us can feel fear,

Den bare virker hvis og når vi er der for hverandre.

but only as long as we are on our own.

Vær der slik at din nabo,

Fearlessness takes two.

din kollega, din venn kan bli modig.

It only works if and when we show up for each other.

Og de vil gjøre det samme for deg.

Show up so that your neighbor,

your colleague, your friend has courage.

Det har vært mye snakk om min egen rolle i presidentvalget

i august 2020.

And they will do the same for you.

Om at jeg stilte til valg da ektemannen min, Sergei, ble fengslet,

A lot has been made of my own role in the presidential election

og det ble klart at myndighetene ville nekte ham å stille til valg;

of August 2020.

How I stepped in to run for my husband, Sergei, when he was jailed

at jeg rettmessig vant valget

og ble den valgte lederen for et demokratisk Hviterussland,

and it became clear that the authorities would deny him his chance to run himself;

men det offisielle utfallet sa at jeg bare fikk 10 prosent av stemmene

how I rightfully won the election

og jeg ble tvunget til eksil med barna mine;

and became the elected leader of a democratic Belarus,

at jeg fortsatt kjemper for de som valgte meg

but the official results only gave me 10 percent of the vote

og for deres stemmer som regjeringa vil stjele;

and I was forced into exile with my children;

hvor "fryktløs" jeg er.

how I still fight for those who voted for me

Men det har vært mange øyeblikk hvor jeg har vært veldig redd

and whose voice the regime wants to steal;

og har villet trekke meg tilbake.

how "fearless" I am.

Jeg ble truet

og tvunget til å tro at jeg er alene i denne kampen.

But there were many moments when I was frightened,

and I wanted to step down.

Men jo flere byer jeg reiste til,

I was threatened

jo flere mennesker kom til forsamlingene,

and forced to believe that I'm alone in this fight.

desto mindre redd ble jeg.

Og så, i dagene før valget i Minsk

And yet the more cities I visited,

kom det 60.000 mennesker for å vise sin støtte til meg,

the more people showed up for the rallies,

the less fear I had.

og da var jeg ikke redd lenger.

And then in the days before the election in Minsk,

60,000 people came to show their support for me,

Jeg hadde aldri planlagt dette.

Jeg har aldri vært særlig opptatt av politikk

and I was no longer afraid.

og hadde aldri planlagt å stille til valg.

Jeg ville være en mor og en kone.

I never wanted to do any of this.

I was never overly political,

Men både skjebnen og viljen til folket mitt

and I never planned to run for office.

løftet meg til denne posisjonen.

I wanted to be a mom and a wife.

Og jeg aksepterer dette med en følelse av plikt og stolthet.

But by fate and the will of my people,

I was elevated to this position.

Jeg skal ikke gi opp.

Og jeg skal være tilstede for folk fordi de er tilstede for meg.

And I accept this with a sense of duty and pride.

Motet vårt kommer fra enhet.

I will not give up.

And I will show up for people, because they show up for me.

Soldariteten vår er styrken vår.

Jeg forstår også nå at fryktløshet er en forpliktelse.

Our courage is born from unity.

Our solidarity is our strength.

Den er et valg du tar hver eneste dag.

I also now understand that being fearless is a commitment.

Med det valget tar vi et ansvar --

et ansvar for hverandre.

It is a decision you make every single day.

Det er ingen forskjell på meg og de andre menneskene i Hviterussland.

It is a responsibility you take --

Støtten deres er så tydelig.

responsibility for one another.

Solidariteten deres blir stadig sterkere.

In this regard, I'm no different from my fellow Belarusians.

Hvis du har en person med deg,

Their support is tangible.

så tar du en sjanse.

Hvis dere er 100 personer, så er dere modige.

Their solidarity grows in progression.

Hvis dere er flere tusen personer,

When there are two of you,

så er dere fryktløse.

you are daring.

Og hvis dere blir titusenvis av mennesker,

When you're 100, you are brave.

så blir dere usårbare.

When there are thousands of you,

Takk.

you are fearless.

And once you are tens of thousands,

you become invincible.

Thank you.