Why do we, like, hesitate when we, um, speak? - Lorenzo García-Amaya

Translator: Marie Kjørboe Reviewer: Thomas Bedin

For as long as we’ve had language, some people have tried to control it.

Så lenge vi har hatt språk, har enkelte forsøkt å få kontroll på det.

And some of the most frequent targets of this communication regulation

Og et av de mest hyppige målene for denne reguleringen,

are the ums, ers, and likes that pepper our conversations.

er øøh-ene, eeh-ene og liksom-ene som fyller samtalene våre.

Ancient Greek and Latin texts warned against speaking with hesitation,

I tekster fra antikken ble man advart mot å nøle når man snakket,

modern schools have tried to ban the offending terms,

moderne skoler har forsøkt å forby begrepene,

and renowned linguist Noam Chomsky dismissed these expressions as “errors”

og den kjente lingvisten Noam Chomsky forkastet disse uttrykkene som “feil”,

irrelevant to language.

irrelevante for språket.

Historically, these speech components had been lumped

Historisk har disse delene av språket

into the broader bucket of “disfluencies”—

blitt sett på som lingvistiske fyllord som forstyrrer klar tale.

linguistic fillers which distract from useful speech.

blitt sett på som lingvistiske fyllord som forstyrrer klar tale.

However, none of this controversy has made these so-called disfluencies less common.

Denne kontroversen har likevel ikke gjort ordene mindre vanlige.

They continue to occur roughly 2 to 3 times per minute in natural speech.

De fortsetter å dukke opp i gjennomsnitt to-tre ganger per minutt i vanlig tale.

And different versions of them can be found in almost every language,

Og varianter av dem finnes i nesten alle språk,

including sign language.

inkludert tegnespråk.

So are ums and uhs just a habit we can’t break?

Så er øøh-ene og eeh-ene bare en vane vi ikke klarer å kvitte oss med?

Or is there more to them than meets the ear?

Eller er det mer til dem enn som så?

For å besvare dette, hjelper det å sammenlikne disse bestanddelene i språket

To answer this question, it helps to compare these speech components

to other words we use in everyday life.

med andre ord vi bruker i hverdagslivet.

While a written word might have multiple definitions,

Selv om et skrevet ord ofte har flere ulike definisjoner,

we can usually determine its intended meaning through context.

kan vi som regel forstå hvilken betydning det har ut ifra kontekst.

In speech however, a word can take on additional layers of meaning.

I tale kan imidlertid et ord ha flere lag med mening.

Tone of voice, the relationship between speakers,

Tonefall, forholdet mellom samtalepartnerne

and expectations of where a conversation will go

og forventinger om hvor samtalen er på vei,

can imbue even words that seem like filler with vital information.

kan fylle tilsynelatende fyllord med viktig informasjon.

This is where “um” and “uh” come in.

Her kommer “øøh” og “eeh” inn.

Or “eh” and “ehm,” “tutoa” and “öö,” “eto” and “ano.”

Eller “eh”, “ehm”, “tutoa” og “öö,” “eto” og “ano.”

Linguists call these filled pauses, which are a kind of hesitation phenomenon.

Lingvister kaller disse for fylte pauser, som er et slags nølefenomen.

And these seemingly insignificant interruptions

Og disse tilsynelatende ubetydelige avbrytelsene

are actually quite meaningful in spoken communication.

er faktisk ganske meningsfulle i muntlig kommunikasjon.

For example, while a silent pause might be interpreted

For eksempel; selv om en stille pause kan tolkes som

as a sign for others to start speaking,

et tegn på at andre kan begynne å snakke,

a filled pause can signal that you’re not finished yet.

kan en fylt pause signalisere at du ikke er helt ferdig.

Hesitation phenomena can buy time for your speech to catch up with your thoughts,

Nølingen kan gi deg tid til å la talen få ta igjen tankene,

or to fish out the right word for a situation.

eller finne det rette ordet til situasjonen.

And they don’t just benefit the speaker—

Og de gavner ikke bare den som snakker —

a filled pause lets your listeners know an important word is on the way.

en fylt pause gjør lytteren oppmerksom på at et viktig ord snart kommer.

Linguists have even found that people are more likely

Lingvister har til og med sett at folk har større sannsynlighet

to remember a word if it comes after a hesitation.

for å huske et ord om det kommer etter nøling.

Hesitation phenomena aren’t the only parts of speech

Nøling er ikke den eneste delen av tale

that take on new meaning during dialogue.

som skaper nytt meningsinnhold i en dialog.

Words and phrases such as “like,” “well” or “you know”

Ord og fraser som “liksom”, “vel” og “du vet”

function as discourse markers,

fungerer som diskursmarkører,

ignoring their literal meaning to convey something about the sentence

og brukes til å formidle noe i setningen, fremfor sin bokstavelige betydning.

in which they appear.

Discourse markers direct the flow of conversation,

Diskursmarkører bestemmer flyten i samtalen,

and some studies suggest that conscientious speakers

og noen studier indikerer at pliktoppfyllende talere

use more of these phrases to ensure everyone is being heard and understood.

bruker frasene mer, for å forsikre seg om at alle blir hørt og forstått.

For example, starting a sentence with “Look...”

Å starte en samtale med “Hør her...“, kan for eksempel

can indicate your attitude and help you gauge the listener’s agreement.

indikere holdningen din, og hjelpe deg å se an lytterens enighet.

“I mean” can signal that you’re about to elaborate on something.

“Jeg mener” kan signalisere at du vil utdype noe.

And the dreaded “like” can perform many functions,

Og det fryktede ordet “liksom” kan fungere på mange måter,

such as establishing a loose connection between thoughts,

som for eksempel å etablere en løs forbindelse mellom tanker,

or introducing someone else's words or actions.

eller å introdusere noen andres ord eller handlinger.

These markers give people a real-time view into your thought process

Disse markørene gir folk innsikt i tankeprosessen din

and help listeners follow, interpret, and predict what you’re trying to say.

og hjelper lyttere å følge, tolke og forutse hva du prøver å si.

Discourse markers and hesitation phenomena

Diskursmarkører og nøling er ikke bare nyttige for å forstå språk —

aren’t just useful for understanding language—

they help us learn it too.

de hjelper oss også å lære det.

In 2011, a study showed toddlers common and uncommon objects

I en studie fra 2011, ble småbarn vist vanlige og uvanlige objekter,

alongside a recording referring to one of the items.

ved siden av et opptak som refererte til et av objektene.

When a later recording asked them to identify the uncommon object,

Når et opptak senere ba dem om å identifisere det uvanlige objektet,

toddlers performed better if that instruction contained a filled pause.

presterte barna bedre om instruksjonen inneholdt en fylt pause.

This may mean that filled pauses cue toddlers to expect novel words,

Dette kan bety at fylte pauser gjør at småbarn forventer nye ord,

and help them connect new words to new objects.

og hjelper dem å knytte nye ord til nye objekter.

For adolescents and adults learning a second language,

For tenåringer og voksne som lærer et nytt språk,

filled pauses smooth out awkward early conversations.

jevner fylte pauser ut stotrete samtaler i startfasen.

And once they’re more confident,

Og når de er tryggere,

the second-language learner can signal their newfound fluency

kan den som lærer andrespråket signalisere at de kan språket flytende

by using the appropriate hesitation phenomenon.

ved å bruke den passende nølingen.

Because, contrary to popular belief,

For på tross av det mange tror,

the use of filled pauses doesn't decrease with mastery of a language.

minimeres ikke bruken av fylte pauser selv om man mestrer et språk.

Just because hesitation phenomena and discourse markers

Bare fordi nølingsfenomener og diskursmarkører

are a natural part of communication doesn’t mean they’re always appropriate.

er en naturlig del av kommunikasjon, betyr ikke det at de alltid passer.

Outside of writing dialogue, they serve no purpose in most formal writing.

Foruten i skriftlig dialog, har de ingen funksjon i formell tekst.

And in some contexts, the stigma these social cues carry

Og i noen kontekster kan det stigmaet disse sosiale signalene bærer med seg,

can work against the speaker.

gi taleren en ulempe.

But in most conversations, these seemingly senseless sounds

Men i de fleste samtaler kan disse tilsynelatende meningsløse lydene

can convey a world of meaning.

formidle en verden av meningsinnhold.