Anastasia Taylor-Lind: Fighters and mourners of the Ukrainian revolution

Translator: Thomas Bedin Reviewer: Martin Hassel

Da jeg kom til Kyiv,

1. februar dette året,

ble Uavhengighetsplassen beleiret,

omringet av politi som var lojale mot regjeringen.

When I arrived in Kiev,

on February 1 this year,

Demonstrantene som okkuperte Maidan,

Independence Square was under siege,

som er navnet på plassen,

gjorde seg klar til kamp,

surrounded by police loyal to the government.

og hamstret hjemmelagde våpen

The protesters who occupied Maidan,

og masseproduserte improviserte beskyttelsesdrakter.

as the square is known,

Euromaidanprotestene begynte fredelig på slutten av 2013,

prepared for battle,

stockpiling homemade weapons

and mass-producing improvised body armor.

etter at den ukrainske presidenten, Viktor Yanukovych,

avslo en vidtrekkende avtale med EU

The Euromaidan protests began peacefully at the end of 2013,

til fordel for tettere bånd med Russland.

after the president of Ukraine, Viktor Yanukovych,

Titusenvis av misfornøyde innbyggere

rejected a far-reaching accord with the European Union

strømmet til sentrum av Kyiv for å demonstrere mot denne troskapen.

in favor of stronger ties with Russia.

In response, tens of thousands of dissatisfied citizens

Etter som månedene gikk,

ble sammenstøtene mellom politiet og sivile kraftigere.

poured into central Kiev to demonstrate against this allegiance.

Jeg satte opp et provisorisk studio ved barrikadene på Hrushevsky Street,

As the months passed,

confrontations between police and civilians intensified.

hvor jeg fotograferte de som kjempet mot en svart bakgrunn,

I set up a makeshift portrait studio by the barricades on Hrushevsky Street.

som skjulte den spektakulære bakgrunnen av

There, I photographed the fighters against a black curtain,

flammer, is og røyk.

a curtain that obscured the highly seductive and visual backdrop

For å kunne vise de menneskelige fortellingene

var det nødvendig å fjerne dramatikken i bakgrunnen

of fire, ice and smoke.

som hadde blitt så kjent og gjentakende via media.

In order to tell the individual human stories here,

Det jeg var vitne til, var ikke bare nyheter, men historie også.

I felt that I needed to remove the dramatic visuals

that had become so familiar and repetitive within the mainstream media.

Da jeg innså dette,

kunne jeg frigjøre meg fra konvensjonene til nyhetsfotografer

What I was witnessing was not only news, but also history.

fra aviser og blader.

Oleg, Vasiliy og Maxim var vanlige menn,

With this realization,

I was free from the photojournalistic conventions

of the newspaper and the magazine.

med vanlige liv fra vanlige byer.

Oleg, Vasiliy and Maxim were all ordinary men,

Men kostymene de hadde ikledd seg

var alt annet en vanlige.

with ordinary lives from ordinary towns.

Jeg bruker ordet “kostyme”

fordi dette var ikke klær som hadde blitt delt ut

But the elaborate costumes that they had bedecked themselves in

eller organisert av noen.

De var improviserte uniformer

were quite extraordinary.

I say the word "costume"

av utrangert militærutstyr,

because these were not clothes that had been issued

uniformer og trofeer som var tatt fra politiet.

or coordinated by anyone.

They were improvised uniforms

made up of decommissioned military equipment,

Jeg fattet interesse for måten de valgte å framstille seg selv på,

irregular combat fatigues and trophies taken from the police.

dette maskuline uttrykket,

I became interested in the way they were choosing to represent themselves,

krigeridealet.

Jeg jobbet sakte med et analogt kamera

this outward expression of masculinity,

med manuelt fokus og håndholdt lysmåler.

the ideal of the warrior.

Den gammeldagse måten.

I worked slowly, using an analog film camera

Det ga meg tid til å snakke med hver enkelt

with a manual focusing loop and a handheld light meter.

og se på dem, i stillhet, mens de så på meg.

The process is old-fashioned.

It gives me time to speak with each person

Den spente situasjonene eskalerte til den mest voldelige dagen

and to look at them, in silence, while they look back at me.

20. februar,

og ble kjent som Den blodige tirsdagen.

Rising tensions culminated in the worst day of violence

Regjeringsvennlige skarpskyttere,

begynte å skyte på sivile og demonstranter på Institutskaya Street.

on February 20,

which became known as Bloody Thursday.

På kort tid ble mange drept.

Snipers, loyal to the government,

started firing on the civilians and protesters on Institutskaya Street.

Resepsjonen på Hotel Ukraina ble et provisorisk likhus.

Rader av lik lå i gatene.

Many were killed in a very short space of time.

Fortauene var dekket av blod.

The reception of the Hotel Ukraine became a makeshift morgue.

Neste dag rømte president Yanukovych fra Ukraina.

There were lines of bodies laid in the street.

Tre måneder med demonstrasjoner

And there was blood all over the pavements.

førte til mer enn 120 døde

The following day, President Yanukovych fled Ukraine.

og mange flere savnede.

Begivenhetene skjedde raskt,

In all, three months of protests

resulted in more than 120 confirmed dead

og feiringa på Maidan virket som et fjernt minne.

and many more missing.

Etter som dagene gikk, strømmet væpnede soldater

History unfolded quickly,

til sentrum av Kyiv,

but celebration remained elusive in Maidan.

og titusenvis av vanlig folk slo seg sammen med dem.

En kollektiv sorg fylte gatene.

As the days passed in Kiev's central square,

streams of armed fighters

Mange kvinner hadde med blomster

were joined by tens of thousands of ordinary people,

som de la ned for å minnes de falne.

filling the streets in an act of collective mourning.

De kom tilbake dag etter dag

og dekket plassen med millioner av blomster.

Many were women who often carried flowers

that they had brought to lay as marks of respect for the dead.

Maidan var pakket inn i tristhet.

They came day after day

De var stille og jeg kunne høre fuglene som sang.

and they covered the square with millions of flowers.

De hadde jeg ikke hørt før.

Jeg stanset kvinner som nærmet seg barrikadene

Sadness enveloped Maidan.

for å legge ned blomster

It was quiet and I could hear the birds singing.

og spurte om å få ta bilde av dem.

I hadn't heard that before.

De fleste gråt da jeg fotograferte dem.

I stopped women as they approached the barricades

Den første dagen gråt jeg og assistenten min,

to lay their tributes

and asked to make their picture.

Emine, sammen med hver eneste kvinne som kom til studioet vårt.

Most women cried when I photographed them.

Fraværet av kvinner hadde vært påfallende,

On the first day, my fixer, Emine, and I cried

with almost every woman who visited our studio.

helt til da.

Fargen på pastellkåpene deres,

de glorete håndveskene,

There had been such a noticeable absence of women

og haugene av røde nelliker,

up until that point.

hvite tulipaner og gule roser, som de bar med seg

And the color of their pastel coats,

lagde en skarp kontrast til plassen

their shiny handbags,

og mennene her, som hadde blitt svarte av skitt.

and the bunches of red carnations,

white tulips and yellow roses that they carried

Disse to settene med bilder

jarred with the blackened square

gir ikke mening uten hverandre.

and the blackened men who were encamped there.

De er om menn og kvinner og hvordan vi er --

ikke hvordan vi ser ut, men hvordan vi er.

It is clear to me that these two sets of pictures

don't make much sense without the other.

De forteller om ulike kjønnsroller i konflikter,

They are about men and women and the way we are --

ikke bare på Maidanplassen, og ikke bare i Ukraina.

not the way we look, but the way we are.

Menn kjemper de fleste kriger, og kvinnene sørger over dem.

They speak about different gender roles in conflict,

Hvis menn viste krigeridealet,

not only in Maidan, and not only in Ukraine.

viste kvinnene resultatet av volden det medførte.

Men fight most wars and women mourn them.

Da jeg tok disse bildene,

If the men showed the ideal of the warrior,

trodde jeg at jeg dokumenterte slutten på volden i Ukraina.

then the women showed the implications of such violence.

Nå skjønner jeg at det bare var begynnelsen.

When I made these pictures,

I dag er dødstallene 3000,

I believed that I was documenting the end of violent events in Ukraine.

mens hundretusener har blitt tvangsflyttet.

But now I understand that it is a record of the beginning.

Jeg var i Ukraina for seks uker siden.

Today, the death toll stands around 3,000,

Barrikadene på Maidan er fjernet,

while hundreds of thousands have been displaced.

brosteinen som ble brukt som våpen var satt på plass igjen,

I was in Ukraine again six weeks ago.

og trafikken kunne gå uhindret over plassen.

In Maidan, the barricades have been dismantled,

De som kjempet, kvinnene og blomstene er borte.

and the paving stones which were used as weapons during the protests replaced,

so that traffic flows freely through the center of the square.

En stor plakat viser gjess som flyr over en kornåker

The fighters, the women and the flowers are gone.

og dekker over en utbrent bygning,

mens den roper ut:

A huge billboard depicting geese flying over a wheat field

“Heder til Ukraina.

Heder til helter.”

Tusen takk.

covers the burned-out shell of the trade union's building

(Applaus).

and proclaims,

"Glory to Ukraine.

Glory to heroes."

Thank you.

(Applause).