Enough with the fear of fat | Kelli Jean Drinkwater

Translator: Astrid Kristoffersen Reviewer: Marleen Laschet

I'm here today to talk to you about a very powerful little word,

Jeg er her i dag for å snakke om et lite, men veldig mektig ord,

one that people will do almost anything

et som folk flest vil gjøre alt mulig

for å unngå å bli.

to avoid becoming.

Billion-dollar industries thrive

En stadig voksende milliardindustri finnes

because of the fear of it,

på grunn av frykten for det,

and those of us who undeniably are it

og de av oss som utvilsomt er det,

are left to navigate a relentless storm

må lose oss gjennom den nådeløse stormen

surrounding it.

som det er omgitt av.

Jeg vet ikke om dere har lagt merke til det,

I'm not sure if any of you have noticed,

but I'm fat.

men jeg er tjukk.

Not the lowercase, muttered-behind-my-back kind,

Ikke av typen mumle-bak-ryggen-på-meg,

or the seemingly harmless chubby or cuddly.

eller uskyldig, lubben og kosebamseaktig.

Heller ikke av den mer sofistikerte typen, den frodige med yppige former.

I'm not even the more sophisticated voluptuous or curvaceous kind.

Let's not sugarcoat it.

Ikke la oss glatte over det.

I am the capital F-A-T kind of fat.

Jeg er T-J-U-K-K med store bokstaver.

I am the elephant in the room.

Jeg er elefanten i rommet.

Da jeg gikk ut på scenen,

When I walked out on stage,

some of you may have been thinking,

var det kanskje noen som tenkte

"Aww, this is going to be hilarious,

"Ååå, dette blir kjempemorsomt,

because everybody knows that fat people are funny."

alle vet jo at tjukke folk er morsomme."

(Laughter)

(Latter)

Or you may have been thinking, "Where does she get her confidence from?"

Eller dere tenkte kanskje "Hvor får hun selvtilliten fra?"

Because a confident fat woman is almost unthinkable.

Fordi en tjukk, selvsikker dame er nærmest utenkelig.

The fashion-conscious members of the audience

De motebevisste iblant publikum

har kanskje tenkt hvor flott jeg ser ut

may have been thinking how fabulous I look

in this Beth Ditto dress --

her i min Beth Ditto-kjole.

(Cheers)

(Heiarop)

thank you very much.

Tusen takk.

Whereas some of you might have thought,

Noen av dere tenkte imidlertid kanskje

"Hmm, black would have been so much more slimming."

"Hmm... svart ville gjort at hun ser tynnere ut."

(Latter)

(Laughter)

You may have wondered, consciously or not,

Dere lurer kanskje på, bevisst eller ikke,

if I have diabetes, or a partner,

om jeg har diabetes eller en kjæreste,

or if I eat carbs after 7pm.

om jeg spiser karbohydrater etter kl. 19.

(Latter)

(Laughter)

You may have worried that you ate carbs after 7pm last night,

Kanskje dere bekymret dere for å ha spist karbohydrater etter kl. 19 i går kveld,

and that you really should renew your gym membership.

og at dere burde fornyet medlemskapet på treningssentret.

These judgments are insidious.

Slike bedømmelser er svikefulle.

They can be directed at individuals and groups,

De kan være rettet mot individer og grupper,

and they can also be directed at ourselves.

og de kan være rettet mot oss selv.

And this way of thinking is known as fatphobia.

Denne måten å tenke på kalles fatphobia ("tjukkfobi").

Like any form of systematic oppression,

Som enhver form for systematisk undertrykkelse

fatphobia is deeply rooted in complex structures

er fatphobia dypt forankret i komplekse strukturer

like capitalism, patriarchy and racism,

som kapitalisme, patriarki og rasisme,

noe som kan gjøre det veldig vanskelig å legge merke til,

and that can make it really difficult to see,

let alone challenge.

for ikke å snakke om å utfordre.

Vi lever i en kultur

We live in a culture

where being fat is seen as being a bad person --

der det å være tjukk ses på som å være et dårlig menneske:

lazy, greedy, unhealthy, irresponsible

lat, grådig, usunn, uansvarlig

og moralsk mistenkelig.

and morally suspect.

And we tend to see thinness

Vi har en tendens til å se det å være tynn

som tvers igjennom god,

as being universally good --

ansvarlig og suksessrik,

responsible, successful,

at man kan kontrollere matlysten, kroppen og livet.

and in control of our appetites, bodies and lives.

We see these ideas again and again

Dette ser vi om og om igjen

in the media, in public health policy,

i media, i offentlig helsepolitikk,

doctors' offices,

på legekontor,

in everyday conversations

i samtaler i hverdagen,

and in our own attitudes.

og i våre egne holdninger.

We may even blame fat people themselves

Vi kan til og med skylde på tjukke folk

for the discrimination they face

for den diskrimineringen de møter,

because, after all, if we don't like it, we should just lose weight.

fordi, tross alt, hvis vi ikke liker det, er det jo bare å gå ned i vekt.

Easy.

Lett.

This antifat bias has become so integral, so ingrained

Denne anti-tjukk-partiskheten har blitt en så dypt forankret del av

to how we value ourselves and each other

hvordan vi verdsetter oss selv og andre

that we rarely question why we have such contempt for people of size

at vi sjelden spør oss hvorfor vi føler forakt overfor omfangsrike folk

and where that disdain comes from.

og hvor forakten kommer fra.

But we must question it,

Men vi må stille spørsmålstegn ved det,

because the enormous value we place on how we look

fordi den store verdien vi tillegger utseendet vårt

påvirker hver og en av oss.

affects every one of us.

Ønsker vi virkelig å leve i et samfunn

And do we really want to live in a society

where people are denied their basic humanity

hvor folk benektes grunnleggende menneskelighet

if they don't subscribe to some arbitrary form of acceptable?

med mindre de inngår i en skjønnsmessig kategori for å kunne godtas?

So when I was six years old,

Da jeg var seks år gammel,

my sister used to teach ballet to a bunch of little girls in our garage.

pleide søstera mi å leke ballettlærer for en rekke små jenter i garasjen vår.

I was about a foot taller and a foot wider than most of the group.

Jeg var et hode høyere og mye bredere enn de fleste av dem.

When it came to doing our first performance,

Da vi skulle ha vår første opptreden,

I was so excited about wearing a pretty pink tutu.

gledet jeg meg sånn til å ha på en pen, rosa tutu.

I was going to sparkle.

Jeg skulle stråle.

As the other girls slipped easily into their Lycra and tulle creations,

Mens de andre jentene enkelt gled inn i tyllskjørtene,

not one of the tutus was big enough to fit me.

var ingen av dem store nok til meg.

I was determined not to be excluded from the performance,

Jeg skulle være med på opptredenen,

so I turned to my mother

så jeg gikk til moren min

and loud enough for everyone to hear

og sa så høyt at alle hørte det:

said, "Mom, I don't need a tutu.

"Mamma, jeg trenger ikke en to-to

I need a fourfour."

jeg trenger en fire-fire."

(Laughter)

(Latter)

Thanks, Mom.

Takk, mamma.

(Applaus)

(Applause)

And although I didn't recognize it at the time,

Selv om jeg ikke la merke til det den gang,

da jeg krevde plass til meg selv i den praktfulle fire-firer'n,

claiming space for myself in that glorious fourfour

was the first step towards becoming a radical fat activist.

var det det første steget på veien til å bli en radikal aktivist for tjukke.

Jeg sier ikke at denne greia med å elske kroppen sin

Now, I'm not saying that this whole body-love thing

has been an easy skip along a glittering path of self-acceptance

har vært en enkel reise langs den glitrende selvaksept-veien

siden den dagen i ballett-timen.

since that day in class.

Far from it.

Langt ifra.

I soon learned that living outside what the mainstream considers normal

Jeg lærte tidlig at det å ikke være en del av det folk flest regner for normal,

can be a frustrating and isolating place.

kan være svært frustrerende og isolerende.

I've spent the last 20 years unpacking and deprogramming these messages,

Jeg har tilbrakt de siste 20 årene med å bryte ned slike budskap.

and it's been quite the roller coaster.

Det har vært litt av en berg- og dalbane.

I've been openly laughed at, abused from passing cars

Jeg har blitt ledd av på åpen gate, fornærmet fra forbikjørende biler

and been told that I'm delusional.

og fortalt at jeg har vrangforestillinger.

I also receive smiles from strangers

Jeg har også blitt smilt til av fremmede

who recognize what it takes to walk down the street

som anerkjenner at det skal mye til for å gå ut på gata

with a spring in your step and your head held high.

med spenst i sine skritt og med hode holdt høyt.

(Cheer)

(Heiarop)

Thanks.

Takk.

Og midt oppi alt dette har den tøffe lille seksåringen vært med meg.

And through it all, that fierce little six-year-old has stayed with me,

Hun har hjulpet meg med å stå foran dere i dag

and she has helped me stand before you today

som en tjukk person som ikke unnskylder seg,

as an unapologetic fat person,

en person som rett og slett nekter å si seg enig i

a person that simply refuses to subscribe

den dominerende tankegangen

to the dominant narrative

about how I should move through the world in this body of mine.

om hvordan jeg skal bevege meg gjennom verden i min kropp.

(Applause)

(Applaus)

And I'm not alone.

Og jeg er ikke alene.

I am part of an international community of people

Jeg er en del av et internasjonalt felleskap med folk

who choose to, rather than passively accepting

som velger, istedenfor å passivt akseptere

that our bodies are and probably always will be big,

at kroppene våre er og antakelig vil forbli store,

we actively choose to flourish in these bodies as they are today.

vi velger bevisst å blomstre i disse kroppene slik de er i dag.

People who honor our strength and work with, not against,

Folk som hedrer styrken vår og jobber med - ikke mot -

våre oppfattede begrensninger.

our perceived limitations,

people who value health

Folk som verdsetter helse

as something much more holistic

som noe mer helhetlig

than a number on an outdated BMI chart.

enn en utdatert BMI-formel.

Isteden verdsetter vi psykisk helse, selvverd og hvordan vi har det i kroppene,

Instead, we value mental health, self-worth and how we feel in our bodies

som vitale aspekter ved vår helhetlige velvære.

as vital aspects to our overall well-being.

People who refuse to believe that living in these fat bodies

Folk som nekter å tro at å leve i slike tjukke kropper,

is a barrier to anything, really.

er et hinder for hva det skulle være.

There are doctors, academics and bloggers

Leger, akademikere og bloggere

who have written countless volumes

har skrevet enorme mengder

on the many facets of this complex subject.

om de ulike sidene ved dette komplekse temaet.

There are fatshionistas who reclaim their bodies and their beauty

Moteløver tar tilbake kroppen sin, skjønnheten sin

by wearing fatkinis and crop tops,

ved å ha på seg "fatkinis" og magetopper,

exposing the flesh that we're all taught to hide.

og viser dermed kroppsfettet vi har lært at vi skal skjule.

There are fat athletes

Tjukke idrettsutøvere

who run marathons, teach yoga or do kickboxing,

løper maraton, underviser yoga og driver med kickboksing,

all done with a middle finger firmly held up to the status quo.

og viser finger til dagens tilstand.

And these people have taught me that radical body politics

Disse folkene har lært meg at radikal kroppspolitikk

er motgiften til "body shaming"-kulturen.

is the antidote to our body-shaming culture.

But to be clear, I'm not saying that people shouldn't change their bodies

Bare så det er sagt - jeg sier ikke at folk ikke skal forandre på kroppen

if that's what they want to do.

hvis de ønsker å gjøre det.

Reclaiming yourself can be one of the most gorgeous acts of self-love

Å ta kroppen din tilbake kan være den flotteste formen for egenkjærlighet

and can look like a million different things,

og kommer i millioner av varianter,

from hairstyles to tattoos to body contouring

fra hårfrisyrer til tatoveringer til endring av kroppsfasong

to hormones to surgery and yes, even weight loss.

tll hormonbehandling, til kirurgi, og ja, til og med vekttap.

It's simple: it's your body,

Det er enkelt: Det er din kropp

and you decide what's best to do with it.

og det er du som bestemmer hva du gjør med den.

My way of engaging in activism

Min måte å være aktivist på

is by doing all the things that we fatties aren't supposed to do,

er å gjøre alle de tingene som vi tjukkaser ikke har lov til,

and there's a lot of them,

og det er mange av dem.

inviting other people to join me and then making art about it.

Jeg ber folk bli med meg og lager kunst ut av det.

The common thread through most of this work

Den røde tråden i mitt arbeid

has been reclaiming spaces that are often prohibitive to bigger bodies,

har vært å ta tilbake steder som ofte har forbydd større kropper,

from the catwalk to club shows,

som catwalken, nattklubbshow,

from public swimming pools to prominent dance stages.

offentlige svømmehaller eller profilerte dansegulv.

And reclaiming spaces en masse is not only a powerful artistic statement

Å ta tilbake steder en masse er ikke bare en mektig kunstnerisk ytring,

but a radical community-building approach.

men også en radikal tilnærming som bygger fellesskap.

Bare se på "AQUAPORKO"

This was so true of "AQUAPORKO!" --

(Laughter)

(Latter)

the fat fem synchronized swim team

Synkronsvømmelaget med tjukke damer

I started with a group of friends in Sydney.

som jeg startet med noen venner i Sydney.

The impact of seeing a bunch of defiant fat women

Den innflytelsen det har å se en gjeng feite, utfordrende damer

in flowery swimming caps and bathers

med blomstrete svømmehetter og badedrakter

som kaster beina i lufta uten å bry seg,

throwing their legs in the air without a care

should not be underestimated.

må ikke undervurderes.

(Laughter)

(Latter)

Throughout my career, I have learned that fat bodies are inherently political,

Opp gjennom karrieren min har jeg lært at tjukke kropper er politiske i seg selv,

og tjukke kropper som ikke unnskylder seg,

and unapologetic fat bodies

kan virke overveldende.

can blow people's minds.

When director Kate Champion,

Da regissør Kate Champion

of acclaimed dance theater company Force Majeure,

for dansekompaniet Force Majeure

asked me to be the artistic associate

spurte om jeg ville være kunstnerisk medarbeider

on a work featuring all fat dancers,

for et stykke med tjukke dansere,

I literally jumped at the opportunity.

hoppet jeg i det med en gang, bokstavelig talt.

And I mean literally.

Bokstavelig talt.

"Nothing to Lose" is a work made in collaboration with performers of size

Forestillingen "Nothing to Lose" ble laget med omfangsrike dansere

who drew from their lived experiences

som brukte egne livserfaringer

to create a work as varied and authentic as we all are.

til å gjøre forestillingen variert og autentisk, slik vi alle er.

Det var så langt unna ballet som dere kan forestille dere.

And it was as far from ballet as you could imagine.

Bare idéen om tjukke dansere på scenen med et så prestisjefylt dansekompani,

The very idea of a fat dance work by such a prestigious company

was, to put it mildly, controversial,

var, for å si det mildt, kontroversielt,

for ingenting lignende hadde blitt gjort tidligere på store dansescener,

because nothing like it had ever been done on mainstream dance stages before

ikke noe sted i verden.

anywhere in the world.

People were skeptical.

Folk var skeptiske.

"What do you mean, 'fat dancers?'

"Hva mener du med tjukke dansere?

Like, size 10, size 12 kind of fat?

Typ størrelse 38-40 - sånn tjukk?

Where did they do their dance training?

Hvor utdannet de seg til dansere?

Are they going to have the stamina for a full-length production?"

Har de nok utholdenhet til en hel forestilling?"

But despite the skepticism,

Men til tross for skepsisen

"Nothing to Lose" became a sellout hit of Sydney Festival.

ble "Nothing to Lose" en populær forestilling på Sydney Festival.

We received rave reviews, toured,

Vi fikk overstrømmende anmeldelser, dro på turné,

won awards and were written about in over 27 languages.

vant priser og ble skrevet om på over 27 språk.

These incredible images of our cast were seen worldwide.

Disse utrolige bildene av de medvirkende ble sett over hele verden.

I've lost count of how many times people of all sizes

Jeg vet ikke lenger hvor mange ganger folk i alle størrelser

har fortalt meg at showet har forandret livet deres,

have told me that the show has changed their lives,

hvordan det hjalp dem å få et annet forhold

how it helped them shift their relationship

til egen og andres kropp,

to their own and other people's bodies,

and how it made them confront their own bias.

hvordan det fikk dem til å møte egne fordommer.

But of course, work that pushes people's buttons

Men så klart er ikke omtalen bare positiv

is not without its detractors.

når man trykker på folks knapper.

I have been told that I'm glorifying obesity.

Jeg har fått høre at jeg forherliger overvekt.

I have received violent death threats

Jeg har mottatt drapstrusler

and abuse for daring to make work that centers fat people's bodies and lives

for å ha tord å gjøre noe som setter tjukke menneskers kropp og liv i fokus,

and treats us as worthwhile human beings with valuable stories to tell.

for å kreve at vi blir behandlet som verdifulle folk med verdifulle historier.

Jeg har til og med blitt kalt for

I've even been called

"the ISIS of the obesity epidemic" --

"Overvekt-epidemiens IS".

(Laughter)

(Latter)

a comment so absurd that it is funny.

En kommentar så absurd at den er morsom.

Men den viser også panikken,

But it also speaks to the panic,

the literal terror,

den bokstavelige terroren som frykten for å være tjukk

that the fear of fat can evoke.

kan framkalle.

It is this fear that's feeding the diet industry,

Det er denne frykten som fôrer slankeindustrien,

som forhindrer så mange av oss å være tilfreds med kroppen.

which is keeping so many of us from making peace with our own bodies,

for waiting to be the after-photo

Vi venter på å bli "etter-bildet"

før vi virkelig kan starte å leve livet.

before we truly start to live our lives.

Because the real elephant in the room here is fatphobia.

Fordi den virkelige elefanten i rommet her er fatphobia (tjukkfobi).

Fat activism refuses to indulge this fear.

Tjukk-aktivisme nekter å gi etter for denne frykten.

By advocating for self-determination and respect for all of us,

Ved å kjempe for selvbestemmelse og respekt for alle

we can shift society's reluctance to embrace diversity

kan vi endre samfunnets motstand til å omfavne mangfold,

and start to celebrate the myriad ways there are to have a body.

og starte å feire kroppers utallige former og fasonger.

Thank you.

Takk.

(Applause)

(Applaus)