Steven Pinker: What our language habits reveal

Translator: Anna Svala Johannesdottir Reviewer: Paul Lillebo

This is a picture of Maurice Druon,

Dette er et bilde av Maurice Druon,

the Honorary Perpetual Secretary of L'Academie francaise,

æresmedlem og sekretær på livstid hos L'Academie francaise,

the French Academy.

Det franske akademiet.

He is splendidly attired in his 68,000-dollar uniform,

Han er pent antrukket i sin 68.000-dollars uniform,

befitting the role of the French Academy

noe som kler Det franske akademiets rolle

as legislating the

som det som avgjør

correct usage in French

hva som er korrekt fransk språkbruk

and perpetuating the language.

og skal sørge for at språket overlever.

The French Academy has two main tasks:

Det franske akademiet har to hovedoppgaver:

it compiles a dictionary of official French.

De lager en ordbok over offisiell fransk.

They're now working on their ninth edition,

De holder nå på med niende utgave,

which they began in 1930, and they've reached the letter P.

som de begynte på i 1930, og de har kommet til bokstaven P.

They also legislate on correct usage,

De avgjør også hva som er korrekt språkbruk,

such as the proper term for what the French call "email,"

som hvilket begrep som er best for det franskmennene kaller "email,"

which ought to be "courriel."

som burde hete "courriel."

The World Wide Web, the French are told,

Internett, får franskmenn høre,

ought to be referred to as

burde kalles

"la toile d'araignee mondiale" -- the Global Spider Web --

"la toile d'araignée mondiale" -- Den globale spindelveven --

recommendations that the French gaily ignore.

anbefalinger som franskmennene glatt ignorerer.

Now, this is one model of how language comes to be:

Nå, dette er én modell for hvordan språk blir til:

namely, it's legislated by an academy.

nemlig at det avgjøres av et akademi.

But anyone who looks at language realizes

Men enhver som studerer språk oppdager

that this is a rather silly conceit,

at det er en ganske dum innbilning,

that language, rather, emerges from human minds interacting from one another.

og at språk heller oppstår i menneskelig samvær.

And this is visible in the unstoppable change in language --

Og det ser man i at språket ustanselig endrer seg --

the fact that by the time the Academy finishes their dictionary,

og i det faktum at når Akademiet fullfører sin ordbok,

it will already be well out of date.

vil den allerede være utdatert.

We see it in the

Vi ser det i at det

constant appearance of slang and jargon,

stadig oppstår slang og sjargong,

of the historical change in languages,

og i at språkene endres historisk,

in divergence of dialects

i at dialekter skiller seg fra hverandre

and the formation of new languages.

og i at nye språk dannes.

So language is not so much a creator or shaper of human nature,

Så språket skaper ikke og former ikke menneskenaturen

so much as a window onto human nature.

men gir oss et vindu mot menneskets natur.

In a book that I'm currently working on,

I en bok som jeg holder på å skrive,

I hope to use language to shed light on

håper jeg å bruke språket for å belyse

a number of aspects of human nature,

ulike aspekter ved menneskets natur,

including the cognitive machinery

inkludert det kognitive maskineriet

with which humans conceptualize the world

som menneskene bruker til å begripe verden

and the relationship types that govern human interaction.

og relasjonstypene som styrer menneskelig samvær.

And I'm going to say a few words about each one this morning.

Og jeg skal si noen få ord om hver av dem i dag.

Let me start off with a technical problem in language

La meg begynne med et språkteknisk problem

that I've worried about for quite some time --

som jeg har fundert over ganske lenge --

and indulge me

og bli med meg

in my passion for verbs and how they're used.

i min lidenskap for verb og hvordan de brukes.

The problem is, which verbs go in which constructions?

Problemstillingen er, hvilke verb går i hvilke setningskonstruksjoner?

The verb is the chassis of the sentence.

Verbet er setningens understell.

It's the framework onto which the other parts are bolted.

Det er rammeverket som de andre delene henger fast i.

Let me give you a quick reminder

La meg gi dere en rask påminnelse

of something that you've long forgotten.

om noe dere for lenge siden har glemt.

An intransitive verb, such as "dine," for example,

Et intransitivt verb, slik som for eksempel "glane"

can't take a direct object.

kan ikke ta direkte objekt.

You have to say, "Sam dined," not, "Sam dined the pizza."

Man må si, "Sam glante," ikke, "Sam glante TV."

A transitive verb mandates

Et transitivt verb innebærer

that there has to be an object there:

at det må være et objekt der:

"Sam devoured the pizza." You can't just say, "Sam devoured."

"Sam fortærte pizzaen." Man kan ikke bare si, "Sam fortærte."

There are dozens or scores of verbs of this type,

Det er mange titalls verb av denne typen,

each of which shapes its sentence.

som hver for seg former sin setning.

So, a problem in explaining how children learn language,

Så et problem når man skal forklare hvordan barn lærer språk,

a problem in teaching language to adults so that they don't make grammatical errors,

et problem når man lærer voksne språk så de ikke skal gjøre grammatikalske feil,

and a problem in programming computers to use language is

og et problem når man programmerer datamaskiner til å bruke språk er

which verbs go in which constructions.

hvilke verb går i hvilke setningskonstruksjoner.

For example, the dative construction in English.

For eksempel, dativkonstruksjonen på engelsk.

You can say, "Give a muffin to a mouse," the prepositional dative.

Man kan si, "Gi en muffin til en mus," preposisjonell dativ.

Or, "Give a mouse a muffin," the double-object dative.

Eller, "Gi en mus en muffin," dobbelt-objekt dativ.

"Promise anything to her," "Promise her anything," and so on.

"Lov hva som helst til henne," "Lov henne hva som helst," og så videre.

Hundreds of verbs can go both ways.

Hundrevis av verb kan gå begge veier.

So a tempting generalization for a child,

Så en fristende generalisering for et barn,

for an adult, for a computer

for en voksen, for en datamaskin

is that any verb that can appear in the construction,

er at ethvert verb som kan brukes i konstruksjonen,

"subject-verb-thing-to-a-recipient"

"subjekt-verb-ting-til-en-mottaker"

can also be expressed as "subject-verb-recipient-thing."

også kan uttrykkes "subjekt-verb-mottaker-ting."

A handy thing to have,

En grei ting å ha

because language is infinite,

fordi språk er uendelig,

and you can't just parrot back the sentences that you've heard.

og du kan ikke bare kopiere blindt setninger du har hørt.

You've got to extract generalizations

Du må generalisere

so you can produce and understand new sentences.

så du kan produsere og forstå nye setninger.

This would be an example of how to do that.

Dette ville være et eksempel på hvordan man gjør det.

Unfortunately, there appear to be idiosyncratic exceptions.

Uheldigvis virker det som det fins særegne unntak.

You can say, "Biff drove the car to Chicago,"

Man kan si, "Biff kjørte bilen til Chicago,"

but not, "Biff drove Chicago the car."

men ikke, "Biff kjørte Chicago bilen."

You can say, "Sal gave Jason a headache,"

Man kan si, "Sal ga Jason hodepine,"

but it's a bit odd to say, "Sal gave a headache to Jason."

men det blir litt rart å si, "Sal ga en hodepine til Jason."

The solution is that these constructions, despite initial appearance,

Løsningen er at disse konstruksjonene, til tross for hvordan det først synes,

are not synonymous,

ikke er synonyme,

that when you crank up the microscope

at når du setter mikroskopet

on human cognition, you see that there's a subtle difference

på menneskelig tenkning, ser du at det er en ørliten forskjell

in meaning between them.

i betydning mellom dem.

So, "give the X to the Y,"

Så, "gi X til Y,"

that construction corresponds to the thought

den konstruksjonen korresponderer med tanken

"cause X to go to Y." Whereas "give the Y the X"

"la X gå til Y." Mens "gi Y X"

corresponds to the thought "cause Y to have X."

korresponderer med tanken "la Y ha X."

Now, many events can be subject to either construal,

Mange hendelser kan beskrives med begge konstruktene,

kind of like the classic figure-ground reversal illusions,

slik som de klassiske tvetydige optiske illusjoner

in which you can either pay attention

hvor du enten legger merke til

to the particular object,

det bestemte objektet,

in which case the space around it recedes from attention,

i hvilket tilfelle tomrommet rundt forsvinner fra oppmerksomheten,

or you can see the faces in the empty space,

eller du kan se ansiktene i tomrommet,

in which case the object recedes out of consciousness.

i hvilket tilfelle objektet forsvinner ut av bevisstheten.

How are these construals reflected in language?

Hvordan reflekteres slike konstrukter i språket?

Well, in both cases, the thing that is construed as being affected

Vel, i begge tilfeller, vil den tingen som synes å være påvirket

is expressed as the direct object,

bli uttrykket som direkte objekt,

the noun after the verb.

substantivet etter verbet.

So, when you think of the event as causing the muffin to go somewhere --

Så når du tenker på det som "la muffinen gå et sted" --

where you're doing something to the muffin --

hvor du gjør noe med muffinen --

you say, "Give the muffin to the mouse."

sier du, "Gi muffinen til musen."

When you construe it as "cause the mouse to have something,"

Når du tenker på det som "la musen ha noe,"

you're doing something to the mouse,

gjør du noe med musen,

and therefore you express it as, "Give the mouse the muffin."

og derfor uttrykker du det som, "Gi musen muffinen."

So which verbs go in which construction --

Så hvilke verb går i hvilke konstruksjoner --

the problem with which I began --

problemet som jeg startet med --

depends on whether the verb specifies a kind of motion

avhenger av om verbet spesifiserer en type bevegelse

or a kind of possession change.

eller en type endring av eierskap.

To give something involves both causing something to go

Å gi noe innebærer både å la noe gå

and causing someone to have.

og å la noen ha.

To drive the car only causes something to go,

Å kjøre bil lar bare noe gå,

because Chicago's not the kind of thing that can possess something.

fordi Chicago er ikke den typen ting som kan eie noe.

Only humans can possess things.

Bare mennesker kan eie ting.

And to give someone a headache causes them to have the headache,

Og å gi noen en hodepine gjør at de får hodepine,

but it's not as if you're taking the headache out of your head

men det er ikke som om du tar hodepinen ut av ditt hode

and causing it to go to the other person,

og gjør sånn at den går til den andre personen

and implanting it in them.

og implanterer den i dem.

You may just be loud or obnoxious,

Du er kanskje bare høylytt eller irriterende,

or some other way causing them to have the headache.

eller gjør noe annet som gjør at de får hodepine.

So, that's

Så det er

an example of the kind of thing that I do in my day job.

et eksempel på den typen ting jeg gjør i mitt daglige arbeid.

So why should anyone care?

Hvorfor skulle noen bry seg med det?

Well, there are a number of interesting conclusions, I think,

Vel, det er flere interessante konklusjoner, syns jeg,

from this and many similar kinds of analyses

fra denne og mange lignende typer analyser

of hundreds of English verbs.

av hundrevis av engelske verb.

First, there's a level of fine-grained conceptual structure,

Først er det et nivå med en finmasket begrepsstruktur

which we automatically and unconsciously compute

som vi automatisk og ubevisst beregner

every time we produce or utter a sentence, that governs our use of language.

hver gang vi produserer eller uttrykker en setning som styrer vår språkbruk.

You can think of this as the language of thought, or "mentalese."

Du kan tenke på dette som tankens språk eller "mentalsk."

It seems to be based on a fixed set of concepts,

Det synes å være basert på en bestemt gruppe av begreper

which govern dozens of constructions and thousands of verbs --

som styrer et titalls konstruksjoner og tusenvis av verb --

not only in English, but in all other languages --

ikke bare i engelsk, men i alle andre språk --

fundamental concepts such as space,

grunnleggende begreper som rom,

time, causation and human intention,

tid, kausalitet og intensjon,

such as, what is the means and what is the ends?

slik som, hva er midlene og hva er målene?

These are reminiscent of the kinds of categories

Disse minner om den typen kategorier

that Immanuel Kant argued

som Immanuel Kant mente

are the basic framework for human thought,

var det grunnleggende rammeverk for menneskelig tenkning,

and it's interesting that our unconscious use of language

og det er interessant at vår ubevisste språkbruk

seems to reflect these Kantian categories.

synes å rekflektere disse kantianske kategoriene.

Doesn't care about perceptual qualities,

Den bryr seg ikke om perseptuelle kvaliteter,

such as color, texture, weight and speed,

slik som farge, tekstur, vekt og hastighet,

which virtually never differentiate

som nesten aldri differensierer

the use of verbs in different constructions.

bruken av verb i ulike konstruksjoner.

An additional twist is that all of the constructions in English

En ekstra vri er at alle konstruksjoner på engelsk

are used not only literally,

brukes, ikke bare bokstavelig,

but in a quasi-metaphorical way.

men på en kvasi-metaforisk måte.

For example, this construction, the dative,

For eksempel denne konstruksjonen, dativ

is used not only to transfer things,

brukes ikke bare til å overføre ting,

but also for the metaphorical transfer of ideas,

men også for den metaforiske overføring av ideer,

as when we say, "She told a story to me"

som når vi sier, "Hun fortalte en historie til meg"

or "told me a story,"

eller "fortalte meg en historie,"

"Max taught Spanish to the students" or "taught the students Spanish."

"Max underviste spansk til studentene" eller "underviste studentene i spansk."

It's exactly the same construction,

Det er nøyaktig den samme konstruksjonen,

but no muffins, no mice, nothing moving at all.

men ingen muffin, ingen mus, ingenting som beveger seg.

It evokes the container metaphor of communication,

Det minner om boksmetaforen for kommunikasjon,

in which we conceive of ideas as objects,

hvor vi tenker på ideer som objekter,

sentences as containers,

setninger som bokser,

and communication as a kind of sending.

og kommunikasjon som en form for forsendelse.

As when we say we "gather" our ideas, to "put" them "into" words,

Som når vi sier at vi "samler" våre tanker, og "gjør" tanker "om til" ord,

and if our words aren't "empty" or "hollow,"

og hvis våre ord ikke er "tomme" og "innholdsløse,"

we might get these ideas "across" to a listener,

kan vi føre disse ideene "over" til en lytter

who can "unpack" our words to "extract" their "content."

som kan "åpne" våre ord og "trekke ut" deres "innhold."

And indeed, this kind of verbiage is not the exception, but the rule.

Og nettopp denne typen ordbruk er ikke unntaket men regelen.

It's very hard to find any example of abstract language

Det er veldig vanskelig å finne noe eksempel på abstrakt språkbruk

that is not based on some concrete metaphor.

som ikke baserer seg på konkrete metaforer.

For example, you can use the verb "go"

For eksempel kan du bruke verbet "gå"

and the prepositions "to" and "from"

og preposisjonen "til" og "fra"

in a literal, spatial sense.

med en bokstavelig, romlig betydning.

"The messenger went from Paris to Istanbul."

"Budbæreren gikk fra Paris til Istanbul."

You can also say, "Biff went from sick to well."

Du kan også si, "Biff gikk fra å være syk til å bli frisk."

He needn't go anywhere. He could have been in bed the whole time,

Han behøvde ikke å gå noen steder. Han kan ha vært i sengen hele tiden,

but it's as if his health is a point in state space

men det er som om helsen hans er et punkt i tilstandsrommet

that you conceptualize as moving.

som du kan forestille deg beveger seg.

Or, "The meeting went from three to four,"

Eller, "Møtet gikk fra tre til fire,"

in which we conceive of time as stretched along a line.

hvor vi tenker oss tiden strukket langs en linje.

Likewise, we use "force" to indicate

Likedan bruker vi "tvinge" til å antyde

not only physical force,

ikke bare fysisk tvang,

as in, "Rose forced the door to open,"

som i "Rose tvang døren åpen,"

but also interpersonal force,

men også mellommenneskelig tvang,

as in, "Rose forced Sadie to go," not necessarily by manhandling her,

som i "Rose tvang Sadie til å gå," ikke nødvendigvis ved å dytte henne,

but by issuing a threat.

men ved å true.

Or, "Rose forced herself to go,"

Eller "Rose tvang seg selv til å gå,"

as if there were two entities inside Rose's head,

som om det var to krefter i Rose sitt hode

engaged in a tug of a war.

som utkjempet en kamp.

Second conclusion is that the ability to conceive

Min andre konklusjon er at evnen til å oppfatte

of a given event in two different ways,

en gitt hendelse på to forskjellige måter,

such as "cause something to go to someone"

som "forsårsake at noe går til noen"

and "causing someone to have something,"

og "forårsake at noen har noe,"

I think is a fundamental feature of human thought,

tror jeg er en grunnleggende funksjon ved den menneskelige tenkning,

and it's the basis for much human argumentation,

og det er grunnlaget for mye av våre diskusjoner,

in which people don't differ so much on the facts

hvor folk ikke er så uenige om fakta

as on how they ought to be construed.

som om hvordan de bør forstås.

Just to give you a few examples:

Bare for å gi dere noen få eksempler:

"ending a pregnancy" versus "killing a fetus;"

"å avslutte et svangerskap" mot "å drepe et foster,"

"a ball of cells" versus "an unborn child;"

"en celleklump" mot "et ufødt barn,"

"invading Iraq" versus "liberating Iraq;"

"invadere Irak" mot "frigjøre Irak,"

"redistributing wealth" versus "confiscating earnings."

"omfordele velstand" mot "inndra inntekt."

And I think the biggest picture of all

Og jeg tror at et overordnet perspektiv

would take seriously the fact

ville ta alvorlig det faktum at

that so much of our verbiage about abstract events

så mye av vår språkbruk omkring abstrakte hendelser

is based on a concrete metaphor

er basert på en konkret metafor

and see human intelligence itself

og ser menneskelig intelligens

as consisting of a repertoire of concepts --

som bestående av et repertoir av begreper --

such as objects, space, time, causation and intention --

slik som objekter, rom, tid, kausalitet og intensjon --

which are useful in a social, knowledge-intensive species,

som er nyttig i evolusjonen av en sosial, kunnskapsintensiv art,

whose evolution you can well imagine,

som man godt kan forestille seg,

and a process of metaphorical abstraction

og en prosess av metaforisk abstraksjon

that allows us to bleach these concepts

som tillater oss å bleke disse konseptene

of their original conceptual content --

fra sine opprinnelige konseptuelle innhold --

space, time and force --

rom, tid og kraft --

and apply them to new abstract domains,

og bruke dem på nye abstrakte domener,

therefore allowing a species that evolved

noe som gjør at en art som utviklet seg

to deal with rocks and tools and animals,

til å håndtere steiner, verktøy og dyr

to conceptualize mathematics, physics, law

kunne konseptualisere matematikk, fysikk, jus

and other abstract domains.

og andre abstrakte domener.

Well, I said I'd talk about two windows on human nature --

Vel, jeg sa jeg skulle snakke om to synspunkter på menneskets natur --

the cognitive machinery with which we conceptualize the world,

det kognitive maskineriet som vi bruker til å konseptualisere verden,

and now I'm going to say a few words about the relationship types

og nå skal jeg si noen ord om relasjonstypene

that govern human social interaction,

som styrer menneskets sosiale interaksjon,

again, as reflected in language.

igjen, som det reflekteres i språket.

And I'll start out with a puzzle, the puzzle of indirect speech acts.

Og jeg vil begynne med et problem, problemet med indirekte talehandlinger.

Now, I'm sure most of you have seen the movie "Fargo."

Nå er jeg sikker på de fleste av dere har sett filmen "Fargo."

And you might remember the scene in which

Og dere husker kanskje scenen hvor

the kidnapper is pulled over by a police officer,

kidnapperen blir stoppet av en politibetjent

is asked to show his driver's license

og blir bedt om å vise sertifikatet sitt

and holds his wallet out

og holder lommeboken sin ut

with a 50-dollar bill extending

med en 50-dollarseddel stikkende

at a slight angle out of the wallet.

såvidt ut av lommeboken.

And he says, "I was just thinking

Og han sier, "Jeg tenkte bare

that maybe we could take care of it here in Fargo,"

at kanskje vi kan ordne det her i Fargo,"

which everyone, including the audience,

som alle, inkludert publikum,

interprets as a veiled bribe.

tolker som et forsøk på bestikkelse.

This kind of indirect speech is rampant in language.

Denne typen indirekte tale er veldig vanlig i språk.

For example, in polite requests,

For eksempel i høflige forespørsler

if someone says, "If you could pass the guacamole,

hvis noen sier, "Det ville vært supert

that would be awesome,"

om du kunne sende meg guacamolen,"

we know exactly what he means,

forstår vi akkurat hva han mener

even though that's a rather bizarre

selv om det er et ganske bisarrt

concept being expressed.

konsept som uttrykkes.

(Laughter)

(Latter)

"Would you like to come up and see my etchings?"

"Har du lyst til å komme opp og se på skissene mine?"

I think most people

Jeg tror de fleste

understand the intent behind that.

forstår intensjonen bak det.

And likewise, if someone says,

Og på samme måte, hvis noen sier

"Nice store you've got there. It would be a real shame if something happened to it" --

"Det er en fin butikk du har her. Det ville vært virkelig synd hvis noe skulle skje med den" --

(Laughter) --

(Latter) --

we understand that as a veiled threat,

vi forstår at det er en skjult trussel,

rather than a musing of hypothetical possibilities.

mer enn en refleksjon over hypotetiske muligheter.

So the puzzle is, why are bribes,

Så spørsmålet er, hvorfor er bestikkelser,

polite requests, solicitations and threats so often veiled?

høflige forespørsler, anmodninger og trusler så ofte skjulte?

No one's fooled.

Ingen lar seg lure.

Both parties know exactly what the speaker means,

Begge parter vet nøyaktig hva avsender mener,

and the speaker knows the listener knows

og avsender vet at tilhøreren vet

that the speaker knows that the listener knows, etc., etc.

at avsenderen vet at tilhøreren vet, osv osv

So what's going on?

Så hva er det som foregår?

I think the key idea is that language

Jeg tror kjernen er at språket

is a way of negotiating relationships,

er en måte å forhandle relasjoner på,

and human relationships fall into a number of types.

og menneskelige relasjoner faller innenfor et antall typer.

There's an influential taxonomy by the anthropologist Alan Fiske,

Det fins en innflytelsesrik taksonomi av antropologen Alan Fiske,

in which relationships can be categorized, more or less,

hvor relasjoner kan kategoriseres, mer eller mindre,

into communality, which works on the principle

som (1) Fellesskap, som virker etter prinsippet

"what's mine is thine, what's thine is mine,"

"det som er mitt er ditt, det som er ditt er mitt,"

the kind of mindset that operates within a family, for example;

den typen tankegang som brukes innen en familie for eksempel;

dominance, whose principle is "don't mess with me;"

(2) Dominans, hvor prinsippet er "ikke kødd med meg,"

reciprocity, "you scratch my back, I'll scratch yours;"

(3) Gjensidighet, "du klør meg på ryggen, jeg klør deg;"

and sexuality, in the immortal words of Cole Porter, "Let's do it."

og (4) Seksualitet, som i Cole Porters udødelige ord, "La oss gjøre det."

Now, relationship types can be negotiated.

Det viser seg at relasjonstyper kan forhandles.

Even though there are default situations

Selv om det finnes standard situasjoner

in which one of these mindsets can be applied,

hvor et av disse tankesettene kan brukes

they can be stretched and extended.

kan de strekkes og utvides.

For example, communality applies most naturally

For eksempel, fellesskap hører mest naturlig til

within family or friends,

blant familie eller venner,

but it can be used to try to transfer

men det kan også brukes til å prøve å overføre

the mentality of sharing

tanken om å dele

to groups that ordinarily would not be disposed to exercise it.

til grupper som vanligvis ikke ville være forventet å bruke den.

For example, in brotherhoods, fraternal organizations,

For eksempel i gjenger, studentorganisasjoner,

sororities, locutions like "the family of man,"

klubber, uttrykk som "menneskeheten er en familie,"

you try to get people who are not related

prøver du å få folk som ikke er beslektet

to use the relationship type that would ordinarily

til å bruke relasjonstypen som vanligvis ville

be appropriate to close kin.

være passende for nær slekt.

Now, mismatches -- when one person assumes one relationship type,

Og så, kollisjoner -- når en person antar et visst forhold,

and another assumes a different one -- can be awkward.

og en annen antar et annet -- det kan oppleves ubehagelig.

If you went over and you helped yourself

Hvis du gikk bort og tok

to a shrimp off your boss' plate,

en reke fra tallerken til sjefen din,

for example, that would be an awkward situation.

for eksempel, vill det vært en ubehagelig situasjon.

Or if a dinner guest after the meal

Eller hvis en middagsgjest etter måltidet

pulled out his wallet and offered to pay you for the meal,

tok frem lommeboken sin og tilbød deg å betale for måltidet,

that would be rather awkward as well.

ville det også vært ganske ubehagelig.

In less blatant cases,

I mindre opplagte tilfeller

there's still a kind of negotiation that often goes on.

er det fortsatt en type forhandling som ofte foregår.

In the workplace, for example,

På arbeidsplassen for eksempel,

there's often a tension over whether an employee

er det ofte en spenning rundt om hvorvidt en ansatt

can socialize with the boss,

kan sosialisere med sjefen

or refer to him or her

eller referere til ham eller henne

on a first-name basis.

ved hjelp av fornavn.

If two friends have a

Hvis to venner har en

reciprocal transaction, like selling a car,

gjensidig transaksjon, som å selge en bil,

it's well known that this can be a source

er det vel kjent at dette kan være en kilde

of tension or awkwardness.

til spenning eller ubehag.

In dating, the transition

Når man dater kan overgangen

from friendship to sex

fra vennskap til sex,

can lead to, notoriously, various forms of awkwardness,

som alle vet, føre til ulike former for ubehag,

and as can sex in the workplace,

og det samme kan sex på arbeidsplassen,

in which we call the conflict between a

hvor vi kaller konflikten mellom et

dominant and a sexual relationship "sexual harassment."

dominerende og et seksuelt forhold "seksuell trakassering."

Well, what does this have to do with language?

Vel, hva har dette med språk å gjøre?

Well, language, as a social interaction,

Vel, språk som en sosial interaksjon

has to satisfy two conditions.

må tilfredsstille to betingelser.

You have to convey the actual content --

Du må fremstille det faktiske innhold --

here we get back to the container metaphor.

her går vi tilbake til boksmetaforen.

You want to express the bribe, the command, the promise,

Du vil uttrykke bestikkelsen, befalingen, løftet,

the solicitation and so on,

anmodningen og så videre,

but you also have to negotiate

men du må også forhandle

and maintain the kind of relationship

og opprettholde den typen relasjon

you have with the other person.

du har med den andre.

The solution, I think, is that we use language at two levels:

Løsningen, tror jeg, er at vi bruker språket på to nivåer:

the literal form signals

Den bokstavelige formen signaliserer

the safest relationship with the listener,

den tryggeste relasjonen med tilhøreren,

whereas the implicated content --

mens det implisitte budskapet --

the reading between the lines that we count on the listener to perform --

å lese mellom linjene som vi regner med at tilhøreren gjør --

allows the listener to derive the interpretation

lar tilhøreren utlede den fortolkningen

which is most relevant in context,

som er mest relevant i konteksten,

which possibly initiates a changed relationship.

noe som muligvis innleder en endret relasjon.

The simplest example of this is in the polite request.

Det enkleste eksemplet på dette er en høflig forespørsel.

If you express your request as a conditional --

Hvis du uttrykker din forespørsel kondisjonelt --

"if you could open the window, that would be great" --

"hvis du kunne åpne vinduet hadde det vært supert" --

even though the content is an imperative,

selv om innholdet er imperativt,

the fact that you're not using the imperative voice

det faktum at du ikke bruker imperativ

means that you're not acting as if you're in a relationship of dominance,

betyr at du ikke handler som om du er den dominerende i forholdet,

where you could presuppose the compliance of the other person.

hvor du ville kunne forvente at den andre adlyder.

On the other hand, you want the damn guacamole.

På den annen side vil du ha den elendige guacamolen.

By expressing it as an if-then statement,

Ved å uttrykke det med et hvis-så utsagn

you can get the message across

kan du overføre budskapet

without appearing to boss another person around.

uten at det virker som du er sjefete.

And in a more subtle way, I think, this works

Og på en mer dempet måte, tror jeg det gjelder

for all of the veiled speech acts

for alle de tilslørte talehandlingene

involving plausible deniability:

beregnet på "troverdig benektelse":

the bribes, threats, propositions,

Bestikkelsene, truslene, forslag,

solicitations and so on.

anmodninger og så videre.

One way of thinking about it is to imagine what it would be like

En måte å tenke om det på er å forestille seg hvordan det ville være

if language -- where it could only be used literally.

om språk bare kunne brukes bokstavelig.

And you can think of it in terms of a

Og du kan tenke om det ved hjelp av

game-theoretic payoff matrix.

en spillteoretisk utbyttematrise.

Put yourself in the position of the

Sett deg selv i posisjonen til

kidnapper wanting to bribe the officer.

kidnapperen som ønsker å bestikke betjenten.

There's a high stakes

Det er høy risiko

in the two possibilities

i de to mulighetene

of having a dishonest officer or an honest officer.

hvor du har enten en uærlig betjent eller en ærlig betjent.

If you don't bribe the officer,

Hvis du ikke prøver å bestikke betjenten

then you will get a traffic ticket --

vil du få en trafikkbot --

or, as is the case of "Fargo," worse --

eller, som tilfellet er i "Fargo," verre --

whether the honest officer

om den ærlige betjenten

is honest or dishonest.

er ærlig eller uærlig.

Nothing ventured, nothing gained.

Den som intet våger intet vinner.

In that case, the consequences are rather severe.

I det tilfellet er konsekvensene ganske alvorlige.

On the other hand, if you extend the bribe,

På den annen side, hvis du gir bestikkelsen

if the officer is dishonest,

og betjenten er uærlig

you get a huge payoff of going free.

får du det kjempeutbyttet å gå fri.

If the officer is honest, you get a huge penalty

Hvis betjenten er ærlig straffer det seg veldig

of being arrested for bribery.

og du blir arrestert for forsøk på bestikkelse.

So this is a rather fraught situation.

Så det er en ganske sensitiv situasjon.

On the other hand, with indirect language,

På den annen side, med indirekte språk,

if you issue a veiled bribe,

hvis du tilbyr en tilslørt bestikkelse,

then the dishonest officer

kan den uærlige betjenten

could interpret it as a bribe,

tolke det som en bestikkelse,

in which case you get the payoff of going free.

i hvilket tilfelle du får utbyttet av å gå fri.

The honest officer can't hold you to it as being a bribe,

Den ærlige betjenten kan ikke holde det imot deg som en bestikkelse,

and therefore, you get the nuisance of the traffic ticket.

og derfor slipper du med bryderiet av trafikkboten.

So you get the best of both worlds.

Så du får det beste av begge verdener.

And a similar analysis, I think,

Og en lignende analyse, tror jeg,

can apply to the potential awkwardness

kan brukes på det mulige ubehaget

of a sexual solicitation,

ved en forespørsel om sex,

and other cases where plausible deniability is an asset.

og andre tilfeller hvor troverdig benektelse er en fordel.

I think this affirms

Jeg tror dette bekrefter

something that's long been known by diplomats --

noe som lenge har vært kjent blant diplomater --

namely, that the vagueness of language,

nemlig at språkets vaghet,

far from being a bug or an imperfection,

er langt fra å være et virus eller en feil,

actually might be a feature of language,

men faktisk kan være en egenskap ved språket,

one that we use to our advantage in social interactions.

en som vi bruker til vår fordel i sosiale sammenhenger.

So to sum up: language is a collective human creation,

For å oppsummere: Språket er kollektivt skapt av menneskene,

reflecting human nature,

det reflekterer menneskets natur,

how we conceptualize reality,

hvordan vi begriper virkeligheten,

how we relate to one another.

hvordan vi forholder oss til hverandre.

And then by analyzing the various quirks and complexities of language,

Og ved å analysere de ulike merkverdighetene og kompleksitetene ved språk

I think we can get a window onto what makes us tick.

tror jeg vi kan få et vindu inn mot hva som holder oss gående.

Thank you very much.

Takk skal dere ha.

(Applause)

(Applaus)