Marc Abrahams: A science award that makes you laugh, then think

Translator: Petter Hære Reviewer: Victoria Heby

George and Charlotte Blonsky, who were

George og Charlotte Blonsky, som var

a married couple living in the Bronx in New York City,

et ektepar som bodde i Bronx, New York,

invented something.

fant opp noe.

They got a patent in 1965 for what they call,

I 1965 patenterte de noe som de kalte

"a device to assist women in giving birth."

"en enhet for å hjelpe kvinner å føde".

This device consists of a large, round table

Denne enheten består av et stort, rundt bord

and some machinery.

og diverse mekanikk.

When the woman is ready to deliver her child,

Når en kvinne er klar til å føde,

she lies on her back,

legger hun seg på ryggen,

she is strapped down to the table,

bindes fast til bordet,

and the table is rotated at high speed.

og bordet blir rotert i stor hastighet.

The child comes flying out

Barnet kommer flyvende ut

through centrifugal force.

ved hjelp av sentrifugalkraften.

If you look at their patent carefully,

Hvis dere ser nøye på patentet,

especially if you have any engineering background or talent,

spesielt om dere har en bakgrunn fra ingeniørfaget,

you may decide that you see

ser dere kanskje

one or two points where the design is not perfectly adequate. (Laughter)

ett eller to ting hvor designet ikke er helt feilfritt.

Doctor Ivan Schwab in California

Dr Ivan Schwab i California

is one of the people, one of the main people,

er en av hovedpersonene

who helped answer the question,

som besvarte spørsmålet

"Why don't woodpeckers get headaches?"

"Hvorfor får ikke hakkespetter hodepine?"

And it turns out the answer to that

Og dette skyldes at hjernene deres

is because their brains

are packaged inside their skulls

er festet inne i hodet på en annen måte

in a way different from the way

our brains, we being human beings,

enn hos oss mennesker,

true, have our brains packaged.

altså, hvordan våre hjerner er festet.

They, the woodpeckers, typically

Typisk, så vil hakkespettene

will peck, they will bang their head

slå hodet sitt mot en trestamme

on a piece of wood thousands of times every day. Every day!

tusen av ganger hver dag. Hver dag!

And as far as anyone knows,

Og så vidt man vet, tar de ikke skade av det.

that doesn't bother them in the slightest.

How does this happen?

Hvorfor det?

Their brain does not slosh around like ours does.

Hjernen deres skvulper ikke rundt som vår.

Their brain is packed in very tightly,

Hjernen deres er beskyttet

at least for blows coming right from the front.

i alle fall fra slag som kommer direkte forfra.

Not too many people paid attention

Svært få brydde seg om

to this research until the last few years

denne forskningen fram til for noen år siden,

when, in this country especially,

før, spesielt i dette landet,

people are becoming curious about

folk lurte på

what happens to the brains of football players

hva som skjer med hjernene til fotballspillere

who bang their heads repeatedly.

når de gjentatte ganger slår hodene sine.

And the woodpecker maybe relates to that.

Og hakkespetten er kanskje relatert til dette.

There was a paper published

Det ble publisert en artikkel

in the medical journal The Lancet

i tidsskriftet The Lancet

in England a few years ago called

i England noen år tilbake,

" A man who pricked his finger and smelled putrid for 5 years."

kalt "En mann som stakk seg i fingeren og luktet råttent i 5 år".

Dr. Caroline Mills and her team

Dr. Caroline Mills og gruppen hennes

received this patient and didn't really know what to do about it.

tok i mot denne pasienten og visste ikke hva de skulle gjøre.

The man had cut his finger,

Mannen hadde kuttet seg i fingeren,

he worked processing chickens,

han arbeidet med håndtering av kylling,

and then he started to smell really, really bad.

og så begynte han å lukte veldig, veldig vondt.

So bad that when he got in a room

Så vondt at da han møtte legene og sykepleierne

with the doctors and the nurses,

they couldn't stand being in the room with him.

klarte de ikke å være i samme rom som ham.

It was intolerable.

Det var uutholdelig.

They tried every drug,

De forsøkte alle medisiner,

every other treatment they could think of.

alle tenkelige behandlinger.

After a year, he still smelled putrid.

Etter et år luktet han fortsatt råttent.

After two years, still smelled putrid.

Etter to år luktet han fortsatt råttent.

Three years, four years, still smelled putrid.

Tre år, fire år, fortsatt råttent.

After five years, it went away on its own.

Etter fem år forsvant det av seg selv.

It's a mystery.

Det er et mysterium.

In New Zealand, Dr. Lianne Parkin

I New Zealand testet Dr Lianne Parkin

and her team tested an old tradition in her city.

og gruppen hennes en gammel tradisjon i byen hennes.

They live in a city that has huge hills,

De bor i en by som har bratte bakker,

San Francisco-grade hills.

San Francisco-type bakker.

And in the winter there, it gets very cold

Og på vinteren blir det svært kaldt

and very icy.

og svært isete.

There are lots of injuries.

Det er flere som skader seg.

The tradition that they tested,

Tradisjonen de testet,

they tested by asking people

de spurte folk som var på vei til arbeid

who were on their way to work in the morning,

to stop and try something out.

å stoppe og prøve ut noe.

Try one of two conditions.

Forsøk en av to muligheter.

The tradition is that in the winter,

Tadisjonen er at, på vinteren

in that city, you wear your socks on the outside of your boots.

i denne byen, så har du sokkene på utsiden av skoene.

And what they discovered by experiment,

Det de oppdaget,

and it was quite graphic when they saw it,

og det var veldig synlig da det så det,

was that it's true.

var at det var sant.

That if you wear your socks on the outside rather than the inside,

At dersom du har sokkene på utsiden, og ikke på innsiden,

you're much more likely to survive and not slip and fall.

så er det større sannsynlighet for at du ikke sklir og faller.

Now, I hope you will agree with me that these things

Jeg håper at dere er enige, at disse tingene

I've just described to you,

som jeg nettopp har nevnt,

each of them, deserves some kind of prize. (Laughter)

hver og en av dem fortjener en eller annen form for pris

(Latter)

And that's what they got,

Og det fikk de.

each of them got an Ig Nobel prize.

Hver av dem fikk en Ig Nobelpris.

In 1991, I, together with bunch of other people,

I 1991, startet jeg og en del andre

started the Ig Nobel prize ceremony.

Ig Nobelpris-seremonien.

Every year we give out 10 prizes.

Hvert år gir vi ut 10 priser.

The prizes are based on just one criteria. It's very simple.

Prisene er basert på ett kriterium, det er veldig enkelt.

It's that you've done something that makes people laugh and then think.

Det er at man har gjort noe som får folk til å le, og deretter å tenke.

What you've done makes people laugh and then think.

Det du har gjort får folk til å le og deretter å tenke.

Hva enn det er, så er det noe som

gjør at når folk ser det første gang,

their only possible reaction is to laugh.

så kan de ikke la være å le.

And then a week later,

Og etter en uke,

it's still rattling around in their heads

så kverner det fortsatt rundt i hodene deres

and all they want to do is tell their friends about it.

og alt de ønsker er å fortelle det videre.

That's the quality we look for.

Det er den kvaliteten vi ser etter.

Every year, we get in the neighborhood

Hvert år mottar vi

of 9,000 new nominations for the Ig Nobel prize.

rundt 9000 nominasjoner for Ig Nobelprisen.

Of those, consistently between 10 percent

Av disse kommer alltid mellom 10 og

and 20 percent of those nominations

20 prosent av nominasjonene

are people who nominate themselves.

fra folk som nominerer seg selv.

Those self-nominees almost never win.

De vinner sjelden.

It's very difficult, numerically, to win a prize if you want to.

Det er veldig vankelig å vinne en pris hvis du går inn for det.

Even if you don't want to,

Selv om du ikke ønsker den,

it's very difficult numerically.

er det vanskelig, rent statistisk.

You should know that when we choose somebody

Når vi bestemmer oss for at noen

to win an Ig Nobel prize,

fortjener en Ig Nobelpris,

We get in touch with that person, very quietly.

tar vi kontakt med den personen, veldig diskret.

We offer them the chance to decline

De får muligheten til å avvise

this great honor if they want to.

denne store æren dersom de ønsker.

Happily for us, almost everyone who's offered a prize

Men det er hyggelig at nesten alle som tilbys prisen

decides to accept.

velger å ta i mot den.

What do you get if you win an Ig Nobel prize?

Hva får du dersom du vinner en Ig Nobelpris?

Well, you get several things.

Vel, du får flere ting,

You get an Ig Nobel prize.

du får en Ig Nobelpris.

The design is different every year.

Hvert år er designen forskjellig.

These are always handmade from extremely cheap materials.

De er alltid lagd for hånd med esktremt billige materialer.

You're looking at a picture

Her ser dere et bilde

of the prize we gave last year, 2013.

av prisen vi delte ut i fjor, i 2013.

Most prizes in the world also give

De fleste prisutdelingene i verden

their winners some cash, some money.

gir også vinnerne penger.

We don't have any money,

Vi har ingen penger,

so we can't give them.

så vi har ingenting å gi.

In fact, the winners have to pay their own way

Vinnerne må faktisk betale selv

to come to the Ig Nobel ceremony,

for å komme seg til Ig Nobelpris-seremonien,

which most of them do.

noe de fleste gjør.

Last year, though, we did manage to scrape up some money.

I fjor klarte vi å skrape sammen noen penger.

Last year, each of the 10 Ig Nobel prize winners

I fjor fikk hver av de 10 vinnerne

received from us 10 trillion dollars.

10 billioner dollar.

A $10 trillion bill from Zimbabwe. (Laughter)

En $10 billion seddel fra Zimbabwe.

You may remember that Zimbabwe had a little adventure

Dere husker kanskje at Zimbabwe hadde et lite eventyr

for a few years there of inflation.

med inflasjon noen år.

They ended up printing bills

De endte opp med å trykke sedler

that were in denominations as large as 100 trillion dollars.

med valører helt opp til 100 billioner dollar.

The man responsible, who runs the national bank there, by the way,

Mannen som var ansvarlig, som også styrer sentralbanken,

won an Ig Nobel prize in mathematics.

vant en Ig Nobelpris i matematikk.

The other thing you win is an invitation

Det andre du vinner er en invitasjon til seremonien,

to come to the ceremony,

which happens at Harvard University.

som skjer ved Harvard University.

And when you get there,

Når du kommer dit,

you come to Harvard's biggest meeting place and classroom.

kommer du til Harvards største møtesal.

It fits 1,100 people,

Det rommer 1100 mennesker.

it's jammed to the gills,

Det er stappfullt,

and up on the stage,

og på scenen, klar til å ta deg i hånden,

waiting to shake your hand,

waiting to hand you your Ig Nobel prize,

klar til å overrekke Ig Nobelprisen,

are a bunch of Nobel prize winners.

er en gruppe tidligere Nobelprisvinnere.

That's the heart of the ceremony.

Det er hjertet av seremonien.

The winners are kept secret until that moment,

Vinnerne blir holdt hemmelig helt til det øyeblikket,

even the Nobel laureates who will shake their hand

Selv Nobelprisvinnerne

don't know who they are until they're announced.

vet ikke hvem de er før de blir kunngjort.

I am going to tell you about just a very few

Jeg skal fortelle dere om noen få

of the other medical-related prizes we've given.

av de andre medisinske prisene

Keep in mind, we've given 230 prizes.

Husk at vi har delt ut 230 priser.

There are lots of these people who walk among you.

Flere av disse menneskene er blant dere.

Maybe you have one.

Kanskje du har en selv.

A paper was published about 30 years ago

For 30 år siden ble det publisert en artikkel

called "Injuries due to Falling Coconuts."

kalt "Skader relatert til fallende kokosnøtter".

It was written by Dr. Peter Barss,

Skrevet av Dr Peter Barss,

who is Canadian.

som er kanadisk.

Dr. Barss came to the ceremony

Dr Barss kom til seremonien

and explained that as a young doctor,

og fortalte at han, som en ung lege,

he wanted to see the world.

ville se verden.

So he went to Papua New Guinea.

Han dro til Papua Ny-Guinea.

When he got there, he went to work in a hospital, and he was curious

Han jobbet ved et sykehus, og han ble nysgjerrig,

what kinds of things happen to people that bring them to the hospital.

hva gjorde at lokalbefolkningen endte på sykehus?

He looked through the records, and he discovered

I journalene så han

that a surprisingly large number of people

at flere av pasientene på sykehuset var der

in that hospital were there

because of injuries due to falling coconuts.

på grunn av skader fra fallende kokosnøtter.

One typical thing that happens is

En typisk måte dette skjer på er at

people will come from the highlands, where there are not many coconut trees,

folk kommer fra høylandet, hvor det er få kokosnøtt-trær,

down to visit their relatives on the coast,

ned til kysten for å besøke familie,

where there are lots.

hvor det er mange trær,

And they'll think that a coconut tree

Og så tror de at et tre

is a fine place to stand and maybe lie down.

er et fint sted å stå under eller å legge seg ned.

A coconut tree that is 90 feet tall,

Et kokosnøtt-tre som er 30 meter høyt,

and has coconuts that weigh two pounds

og har kokosnøtter som veier en kilo,

that can drop off at any time.

som kan løsne når som helst.

A team of doctors in Europe

En gruppe europeiske leger

published a series of papers about colonoscopies.

publisert flere artikler om koloskopier.

You're all familiar with colonoscopies,

Dere kjenner alle koloskopier,

one way or another.

på en eller annen måte.

Or in some cases,

I noen tilfeller,

one way and another.

på en og annen måte.

They, in these papers,

I disse artiklene

explained to their fellow doctors who perform colonoscopies,

forklarte de sine kolleger som utfører skopiene,

how to minimize the chance

hvordan, når man gjennomfører skopien, kan minimere risikoen

that when you perform a colonoscopy,

your patient will explode. (Laughter)

for at pasienten eksploderer.

Dr. Emmanuel Ben-Soussan

Dr Emmanuel Ben-Soussan,

one of the authors,

en av forfatterne,

flew in from Paris to the ceremony,

fløy fra Paris til seremonien,

where he explained the history of this,

hvor han fortalte historien,

that in the 1950s,

at på 50-tallet.

when colonoscopies were becoming a common technique for the first time,

da koloskopier først ble en vanlig metode,

people were figuring out how to do it well.

så forsøkte man å finne ut hvordan man skulle gjøre det,

And there were some difficulties at first.

Og det var vanskeligheter i starten.

The basic problem, I'm sure you're familiar with,

Hovedproblemet var,

that you're looking inside a long, narrow, dark place.

at du ser inn i et langt, trangt, mørkt sted.

And so, you want to have a larger space.

Og du ønsker å ha mer plass.

You add some gas to inflate it

Så du blåser inn gass for å spile ut tarmen

so you have room to look around.

slik at du kan se bedre.

Now, that's added to the gas, the methane gas,

Denne gassen kommer i tillegg til

metangassen, som allerede befinner seg der.

that's already inside.

The gas that they used at first, in many cases, was oxygen.

Og gassen de brukte var oksygen.

So they added oxygen to methane gas.

Så de blandet oksygen og metangass.

And then they wanted to be able to see,

Og så ville de også kunne se,

they needed light,

så de behøvde lys,

so they'd put in a light source,

og de la til en lyskilde,

which in the 1950s was very hot.

som på 50-tallet ble veldig varm.

So you had methane gas, which is flammable,

Så de hadde metangass, som er brannfarlig,

oxygen and heat.

oksygen og varme.

They stopped using oxygen pretty quickly. (Laughter)

De sluttet å bruke oksygen ganske raskt.

Now it's rare that patients will explode,

Det er sjelden at pasienter eksploderer,

but it does still happen.

men det skjer fortsatt.

The final thing that I want to tell you about is a prize

Det siste jeg vil fortelle er om en pris

we gave to Dr. Elena Bodnar.

som vi delte ut til Dr Elena Bodnar.

Dr. Elena Bodnar invented a brassiere

Dr Elena Bodnar fant opp en BH,

that in an emergency

som i en nødsituasjon

can be quickly separated

kan tas fra hverandre

into a pair of protective face masks.

og bli to beskyttende ansiktsmasker.

One to save your life,

Én for å redde livet ditt,

one to save the life of some lucky bystander. (Laughter)

og én for å redde livet til en heldig forbipasserende.

Why would someone do this, you might wonder.

Hvorfor skulle noen finne opp noe slikt?

Dr. Bodnar came to the ceremony

Dr Bodnar kom til seremonien

and she explained that she grew up in Ukraine.

og forklarte at hun hadde vokst opp i Ukraina.

She was one of the doctors who treated victims

Hun hadde behandlet ofrene

of the Chernobyl power plant meltdown.

fra Tjernobyl-ulykken.

And they later discovered that

De fant ut at

a lot of the worst medical problems

flere av de verste skadene

came from the particles people breathed in.

kom fra partikler som folk hadde pustet inn.

So she was always thinking after that

Så hun lurte på

about could there be some simple mask

om det kunne finnes en enkel maske

that was available everywhere when the unexpected happens.

som var tilgjengelig overalt dersom noe skulle skje.

Years later, she moved to America.

Hun flyttet til USA,

She had a baby,

hun fikk et barn,

One day she looked, and on the floor,

en dag så hun ned på gulvet,

her infant son had picked up her bra,

og barnet hadde plukket opp BH'en hennes,

and had her bra on his face.

og puttet den foran ansiktet.

And that's where the idea came from.

Og det var her idéen kom fra.

She came to the Ig Nobel ceremony

Med seg til seremonien hadde hun

with the first prototype of the bra

den første prototypen,

and she demonstrated:

og hun demonstrerte:

(Laughter) (Applause)

(Latter, applaus)

["Paul Krugman, Nobel laureate (2008) in economics"]

[Paul Krugman, Nobelprisvinner i økonomi, 2008]

["Wolfgang Ketterle, Nobel laureate (2001) in physics"]

[Wolfgang Ketterle, Nobelprisvinner i fysikk, 2001]

I myself own an emergency bra. (Laughter)

Jeg har min egen nød-BH

It's my favorite bra,

det er favoritt-BH'en min,

but I would be happy to share it with any of you,

men jeg kan gladelig dele den med hvem som helst av dere

should the need arise.

dersom behovet oppstår.

Thank you.

Tusen takk.

(Applause)

(Applaus)