3 questions to ask yourself before you believe something - Siska De Baerdemaeker

Translator: Veronika Åsbakk Reviewer: Thomas Bedin

In the late 1700s, a German doctor named Samuel Hahnemann began publishing

På slutten av 1700-tallet begynte Samuel Hahnemann, en tysk lege, å gi ut

articles about a new treatment approach he called homeopathy.

artikler om en ny tilnærming til behandling som han kalte homeopati.

Hahnemann’s theory had two central hypotheses.

Hahnemanns teori hadde to sentrale hypoteser.

First, the treatment for an ailment should be a dose of something

For det første, behandlingen for en lidelse skulle være en dose av noe

that might cause that ailment.

som kunne forårsake den lidelsen.

And second, diluted medicines are more powerful than concentrated ones.

Og for det andre, utvannede medisiner virker bedre enn de konsentrerte.

So, a homeopathic remedy for insomnia

Så et homeopatisk legemiddel mot søvnløshet

might include an extremely diluted solution of caffeine.

kunne inneholde en ekstremt utvannet oppløsning av koffein.

Over the following 300 years,

I de neste 300 årene

numerous physicians and patients turned to homeopathy,

gikk mange leger og pasienter over til homeopati

and entire hospitals were built to focus on homeopathic treatments.

og hele sykehus ble bygd for å fokusere på homeopatiske behandlinger.

But despite all this, many studies have shown that homeopathy

Men til tross for alt dette har mange studier vist at homeopati

has no therapeutic effect,

ikke har noen helbredende effekt,

and homeopathic treatments often perform no better than placebos.

og at homeopatisk behandling ofte ikke har bedre virkning enn placebo-behandling.

So why do so many practitioners and institutions

Så hvorfor støtter så mange praktiserende leger og institusjoner

still support this practice?

fortsatt denne praksisen?

The answer is that homeopathy is a pseudoscience—

Svaret er at homeopati er en pseudovitenskap -

a collection of theories, methods, and assumptions

en samling av teorier, metoder og antagelser

that appear scientific, but aren’t.

som framstår som vitenskapelige, men som ikke er det.

In the worst cases, pseudoscience practitioners encourage this confusion

I de verste tilfellene oppmuntrer pseudo- vitenskapelige leger denne forvekslingen

to exploit people.

for å kunne utnytte folk.

But even when they’re well-intentioned,

Men selv når det er velment,

pseudoscience still prevents people from getting the help they need.

forhindrer pseudovitenskap fortsatt folk i å få den hjelpen de trenger.

So how are you supposed to tell what’s science and what’s pseudoscience?

Så hvordan kan man se forskjellen på vitenskap og pseudovitenskap?

This question is known as the demarcation problem,

Dette spørsmålet er kjent som et avgrensningsproblem,

and there's no easy answer.

og det finnes ikke noe enkelt svar.

Part of the issue is that defining science is surprisingly tricky.

En del av problemet er at å definere vitenskap er overraskende vanskelig.

There's a common idea that all science should, in some form or another,

Det er en felles oppfatning at vitenskap skal, i en eller annen form,

be related to testing against empirical evidence.

være forbundet med testing mot empiriske bevis.

But some scientific activities are primarily theoretical,

Men noen vitenskapelige aktiviteter er hovedsakelig teoretiske,

and different disciplines approach empiricism

og forskjellige vitenskapsgrener tilnærmer seg empiri

with varying goals, methodologies, and standards.

med varierende mål, metoder og standarder.

20th century philosopher Karl Popper tried to solve the demarcation problem

1900-tallsfilosofen Karl Popper prøvde å løse avgrensningsproblemet

with a simple rule.

med en enkel regel.

He argued that in order for a theory to be scientific

Han hevdet at for at en teori skal være vitenskapelig,

it must be falsifiable, or able to be proven wrong.

må den være falsifiserbar, eller mulig å motbevise.

This requires a theory to make specific predictions—

Dette krever at en teori gjør bestemte forutsigelser -

for example, if you’re theorizing that the Earth revolves around the Sun,

for eksempel, hvis du lager teorier om at jorden går i bane rund sola,

you should be able to predict the path of other celestial bodies in the night sky.

burde du kunne forutsi banen til andre himmellegemer på nattehimmelen.

This could then be disproven based on whether or not

Dette kan så bli motbevist basert på om

your prediction corresponds to your observations.

forutsigelsen din passer med observasjonene dine.

Popper’s falsification criterion is a great way

Poppers falsifikasjonskriterium er en utmerket måte

to identify pseudoscientific fields like astrology,

å identifisere pseudovitenskapelige områder som astrologi,

which makes overly broad predictions that adapt to any observation.

som lager svært generelle forutsigelser som kan tilpasses til enhver observasjon.

However, falsification alone doesn't completely solve the demarcation issue.

Likevel løser ikke kun falsifikasjon problemet med avgrensingen.

Many things we now consider science were once untestable

Mange ting som vi nå anser som vitenskap var tidligere ikke mulig å teste

due to a lack of knowledge or technology.

fordi vi manglet kunnskap eller teknologi.

Fortunately, there are other factors we can use to identify pseudoscience,

Heldigvis er det andre faktorer vi kan bruke for å kjenne igjen pseudovitenskap,

including how a field responds to criticism.

blant annet hvordan et fagområde reagerer på kritikk.

Scientists should always be open to the possibility

Forskere bør alltid være åpen for muligheten

that new observations could change what they previously thought,

for at nye observasjoner kan forandre på det de trodde før,

and thoroughly disproven theories should be rejected in favor of new explanations.

og grundig motbeviste teorier bør bli forkastet til fordel for nye forklaringer.

Conversely, pseudoscientific theories are often continually modified

Omvendt blir pseudovitenskapelige teorier ofte stadig vekk endret

to explain away any contradictory results.

for å bortforklare motstridende resultater.

This kind of behavior shows a resistance

Denne atferden viser en motstand

to what philosopher Helen Longino calls transformative criticism.

mot det filosof Helen Longino kaller transformativ kritikk.

Pseudoscientific fields don't seek to address their internal biases

Pseudovitenskapelige fagområder søker ikke etter å ta for seg sine interne fordommer

or meaningfully engage in transparent peer review.

eller delta i åpen fagfellevurdering.

Another key marker of science is overall consistency.

En annen viktig indikator på vitenskap er en helhetlig overensstemmelse.

Science relies on a network of shared information

Vitenskap er avhengig av et nettverk av delt informasjon

that ongoing research develops across disciplines.

som pågående forskning utvikler på tvers av vitenskapsgrener.

But pseudoscience often ignores or denies this shared pool of data.

Men pseudovitenskap ser ofte bort fra eller benekter dette felles materialet.

For example, creationists claim that animals didn’t evolve

Kreasjonister hevder for eksempel at dyr ikke utviklet seg

from a common ancestor,

fra et felles opphav,

and that Earth is less than 20,000 years old.

og at Jorden er mindre enn 20 000 år gammel.

But these claims contradict huge amounts of evidence

Men disse påstandene motsier store mengder av bevis

across multiple scientific disciplines,

på tvers av atskillige vitenskapsgrener,

including geology, paleontology, and biology.

inkludert geologi, paleontologi og biologi.

While the scientific method is our most reliable tool

Mens den vitenskapelige metoden er vårt mest pålitelige verktøy

to analyze empirical evidence from the world around us,

for å analysere empirisk bevis fra verden rundt oss

it certainly doesn't reveal everything about the human condition.

avslører den absolutt ikke alt om den menneskelige tilstanden.

Faith-based beliefs can play an important role in our lives and cultural traditions.

Trosbaserte forestillinger kan være viktige i livet og kulturen vår.

But the reason it’s so important to draw a line

Men grunnen til at det er så viktig å trekke en grense

is that people often dress up belief systems as science

er at folk ofte forkler trossystemer som vitenskap

in efforts to manipulate others

i forsøk på å manipulere andre

or undermine legitimate scientific discoveries.

eller undergrave seriøse vitenskapelige oppdagelser.

And even in cases where this might seem harmless,

Og selv i tilfeller der dette kan virke ufarlig

legitimizing pseudoscience can impede genuine scientific progress.

kan legitimering av pseudovitenskap hemme ekte vitenskapelige framskritt.

In a world where it's increasingly difficult to tell fact from fiction,

I en verden der det er stadig vanskeligere å skille fakta fra fiksjon

it's essential to keep your critical thinking skills sharp.

er det livsviktig å beholde en skarp evne til kritisk tenking.

So the next time you hear an amazing new claim,

Så den neste gangen du hører en fantastisk ny påstand,

ask yourself:

spør deg selv:

could we test this?

kan det testes?

Are the individuals behind this theory updating their claims with new findings?

Oppdaterer personene bak denne teorien påstandene sine med nye funn?

Is this consistent with our broader scientific understanding of the world?

Stemmer dette med vår generelle vitenskapelige forståelse av verden?

Because looking scientific and actually being scientific

Fordi å se vitenskapelig ut, og å faktisk være vitenskapelig,

are two very different things.

er to helt forskjellige ting.