How architecture helped music evolve | David Byrne

Translator: Per Aarvik Reviewer: Martin Hassel

This is the venue

Dette er arenaen

where, as a young man,

hvor jeg som ung mann,

some of the music that I wrote was first performed.

først fikk framført noe av musikken jeg skrev.

It was, remarkably,

Det var, merkelig nok,

a pretty good sounding room.

et rom som lød ganske godt.

With all the uneven walls and all the crap everywhere,

Med alle sine ujevne vegger og rot over alt

it actually sounded pretty good.

hørtes det faktisk ganske bra ut.

This is a song that was recorded there.

Dette er en låt som ble innspilt der.

(Music)

(Musikk)

This is not Talking Heads,

Dette er ikke Talking Heads,

in the picture anyway.

på bildet i alle fall.

(Music: "A Clean Break (Let's Work)" by Talking Heads)

(Musikk: "A Clean Break (Let´s Work)" av Talking Heads)

So the nature of the room

Så rommets utforming

meant that words could be understood.

betød at ord kunne bli forstått.

The lyrics of the songs could be pretty much understood.

Sangtekstene kunne stort sett bli forstått.

The sound system was kind of decent.

Lydanlegget var noenlunde anstendig.

And there wasn't a lot of reverberation in the room.

Og det var ikke særlig mye etterklang i rommet.

So the rhythms

Slik at rytmene

could be pretty intact too,

overlevde ganske bra også,

pretty concise.

ganske konsist.

Other places around the country had similar rooms.

Andre steder i landet fantes tilsvarende rom.

This is Tootsie's Orchid Lounge in Nashville.

Dette er Tootsie`s Orchid Lounge i Nashville.

The music was in some ways different,

Musikken var til en viss grad annerledes,

but in structure and form,

men i struktur og form,

very much the same.

ganske mye den samme.

The clientele behavior was very much the same too.

Klientellets oppførsel var ganske lik også.

And so the bands at Tootsie's

Slik at gruppene på Tootsie`s

or at CBGB's

eller på CBGB`s

had to play loud enough --

måtte spille høyt nok –

the volume had to be loud enough to overcome

volumet måtte være høyt nok til å overdøve

people falling down, shouting out

folk som ramlet, skrek

and doing whatever else they were doing.

eller gjorde hva de nå enn gjorde.

Since then, I've played other places

Siden dengang har jeg spilt andre steder

that are much nicer.

som er mye finere.

I've played the Disney Hall here

Jeg har spilt i Disney Hall her

and Carnegie Hall and places like that.

og i Carnegie Hall og lignende steder.

And it's been very exciting.

Og det har vært veldig spennende.

But I also noticed that sometimes the music

Men noen ganger la jeg merke til at musikken

that I had written,

som jeg hadde skrevet,

or was writing at the time,

eller holdt på å skrive,

didn't sound all that great

ikke lød så veldig bra

in some of those halls.

i enkelte av de salene.

We managed,

Vi klarte oss,

but sometimes those halls didn't seem exactly suited

men noen ganger virket ikke salene helt tilpasset

to the music I was making

til den musikken jeg skapte

or had made.

eller hadde skapt.

So I asked myself:

Så jeg spurte meg selv:

Do I write stuff

Skriver jeg saker

for specific rooms?

for spesifikke rom?

Do I have a place, a venue,

Har jeg en plass, en arena,

in mind when I write?

i tanken når jeg skriver?

Is that a kind of model for creativity?

Er det en slags modell for kreativitet?

Do we all make things with

Lager vi alle tingene våre med

a venue, a context, in mind?

et sted, en kontekst i tankene?

Okay, Africa.

OK, Afrika.

(Music: "Wenlenga" / Various artists)

(Musikk: "Wenlenga" / Flere artister)

Most of the popular music that we know now

Mye av populærmusikken vi kjenner nå

has a big part of its roots in West Africa.

har store deler av sine røtter i Vest-Afrika.

And the music there,

Og musikken der,

I would say, the instruments,

jeg mener instrumentene,

the intricate rhythms,

de intrikate rytmene

the way it's played, the setting, the context,

måten det spilles på, settingen, konteksten,

it's all perfect. It all works perfect.

er perfekt. Det hele fungerer perfekt.

The music works perfectly in that setting.

Musikken passer perfekt til settingen.

There's no big room

Der er ikke noe stort rom

to create reverberation and confuse the rhythms.

til å lage romklang og forstyrre rytmen.

The instruments are loud enough

Instrumentene er kraftige nok

that they can be heard without amplification, etc., etc.

til at de kan høres uten forsterkning, etc., etc.

It's no accident.

Det er ingen tilfeldighet.

It's perfect for that particular context.

Det er perfekt for den spesielle konteksten.

And it would be a mess

Og det ville blitt et rot

in a context like this. This is a gothic cathedral.

i en kontekst som denne. Dette er en gotisk katedral.

(Music: "Spem In Alium" by Thomas Tallis)

(Musikk: "Spem in Alium" av Thomas Tallis)

In a gothic cathedral, this kind of music is perfect.

I en gotisk katedral er denne musikken perfekt.

It doesn't change key, the notes are long,

Musikken holder seg i samme toneart, tonene varer lenge,

there's almost no rhythm whatsoever,

der er nesten ikke rytme i det hele tatt,

and the room flatters the music.

og rommet framhever musikken.

It actually improves it.

Det faktisk forbedrer den.

This is the room that Bach

Dette er rommet som Bach

wrote some of his music for. This is the organ.

skrev noe av sin musikk for. Dette er orgelet.

It's not as big as a gothic cathedral,

Det er ikke så stort som en gotisk katedral,

so he can write things that are a little bit more intricate.

så han kan skrive ting som er litt mer intrikat.

He can, very innovatively,

Han kan, ganske innovativt,

actually change keys

faktisk endre toneart

without risking huge dissonances.

uten å risikere at det oppstår enorme dissonanser.

(Music: "Fantasia On Jesu, Mein Freunde" by Johann S. Bach)

(Musikk: "Fantasia On Jesu, Mein Freunde" av Johann S. Bach)

This is a little bit later.

Dette er litt senere.

This is the kind of rooms that Mozart wrote in.

Dette er slike rom som Mozart skrev i.

I think we're in like 1770, somewhere around there.

Jeg tror vi er i rundt 1770, omtrent rundt der.

They're smaller, even less reverberant,

De er mindre, med mindre etterklang,

so he can write really frilly music

så han kan skrive ganske livlig musikk

that's very intricate -- and it works.

det er ganske intrikat – og det fungerer.

(Music: "Sonata in F," KV 13, by Wolfgang A. Mozart)

(Musikk: "Sonate i F" KV 13 av Wolfgang A. Mozart)

It fits the room perfectly.

Den passer rommet perfekt.

This is La Scala.

Dette er La Scala.

It's around the same time,

Det er omtrent på samme tid,

I think it was built around 1776.

Jeg tror den ble bygget omkring 1776.

People in the audience in these opera houses, when they were built,

Folkene i publikum i disse operahusene, da de ble bygget,

they used to yell out to one another.

pleide å rope ut til hverandre.

They used to eat, drink and yell out to people on the stage,

De pleide å spise, drikke og skrike til folkene på scenen,

just like they do at CBGB's and places like that.

på samme måte som på CBGB`s og slike steder.

If they liked an aria,

Hvis de likte en arie,

they would holler and suggest

ville de hoie og foreslå

that it be done again as an encore,

at den ble fremført en gang til som et ekstranummer,

not at the end of the show, but immediately.

ikke ved slutten av forestillingen, men med en gang.

(Laughter)

(Latter)

And well, that was an opera experience.

Og vel, det var en opera opplevelse.

This is the opera house that Wagner built for himself.

Dette er operahuset Wagner bygde for seg selv.

And the size of the room is not that big.

Og størrelsen på rommet er ikke så voldsom.

It's smaller than this.

Det er mindre enn dette.

But Wagner made an innovation.

Men Wagner gjorde en innovasjon.

He wanted a bigger band.

Han ville ha et større orkester.

He wanted a little more bombast,

Han ville ha litt mer trøkk,

so he increased the size of the orchestra pit

så han økte størrelsen på orkestergraven

so he could get more low-end instruments in there.

slik at han kunne få inn flere dype instrumenter der.

(Music: "Lohengrin / Prelude to Act III" by Richard Wagner)

(Musikk: "Lohengrin / Preludium til akt III" av RIchard Wagner)

Okay.

OK.

This is Carnegie Hall.

Dette er Carnegie Hall.

Obviously, this kind of thing became popular.

Selvfølgelig ble denne typen ting populær.

The halls got bigger. Carnegie Hall's fair-sized.

Salene ble større. Carnegie Hall er rimelig dimensjonert.

It's larger than some of the other symphony halls.

Den er større en noen av de andre symfoniske salene.

And they're a lot more reverberant

Og de har langt mer etterklang

than La Scala.

enn La Scala.

Around the same,

Omtrent samtidig,

according to Alex Ross who writes for the New Yorker,

ifølge Alex Ross som skriver for the New Yorker,

this kind of rule came into effect

ble denne kotymen vanlig

that audiences had to be quiet --

at publikum måtte være stille –

no more eating, drinking and yelling at the stage,

ikke mer spising, drikking og roping til scenen,

or gossiping with one another

eller skravling med hverandre

during the show.

under forestillingen.

They had to be very quiet.

De måtte være veldig stille.

So those two things combined meant that

Så de to tingene i kombinasjon betød at

a different kind of music

en annen slags musikk

worked best in these kind of halls.

fungerte best i denne typen saler.

It meant that there could be extreme dynamics,

Det betød at der kunne være ekstrem dynamikk,

which there weren't in some of these

noe som ikke var tilfelle i en del av

other kinds of music.

andre typer musikk.

Quiet parts could be heard

Stille partier kunne høres

that would have been drowned out

som ville druknet

by all the gossiping and shouting.

av all skravlingen og ropingen.

But because of the reverberation

Men på grunn av etterklangen

in those rooms like Carnegie Hall,

i slike rom som Carnegie Hall,

the music had to be maybe a little less rhythmic

måtte musikken kanskje være litt mindre rytmisk

and a little more textural.

og litt mer preget av flater.

(Music: "Symphony No. 8 in E Flat Major" by Gustav Mahler)

(Musikk: "Symfoni nr 8 i Ess-dur" av Gustav Mahler)

This is Mahler.

Dette er Mahler.

It looks like Bob Dylan, but it's Mahler.

Det ser ut som Bob Dylan, men det er Mahler.

That was Bob's last record, yeah.

Der var Bob`s siste plate, ja.

(Laughter)

(Latter)

Popular music, coming along at the same time.

Populærmusikk kom inn omtrent på samme tid.

This is a jazz band.

Dette er et jazzband.

According to Scott Joplin, the bands were playing

Ifølge Scott Joplin, spilte bandene

on riverboats and clubs.

på elvebåter og klubber.

Again, it's noisy. They're playing for dancers.

Igjen er det støyende. De spiller til dans.

There's certain sections of the song -- the songs had different sections

Der er særskilte partier av sangen – sangene hadde forskjellige partier

that the dancers really liked.

som de dansende likte særlig godt.

And they'd say, "Play that part again."

Og ville si, "Spill den delen om igjen".

Well, there's only so many times

Vel, det er bare så og så mange ganger

you can play the same section of a song over and over again for the dancers.

du kan spille den samme delen av en sang på nyt og på nytt for de som danser.

So the bands started to improvise new melodies.

Så bandene begynte å improvisere nye melodier.

And a new form of music was born.

Og en ny form for musikk var født.

(Music: "Royal Garden Blues" by W.C. Handy / Ethel Waters)

(Musikk: "Royal Garden Blues" av W.C. Handy / Ethel Waters)

These are played mainly in small rooms.

Disse er hovedsaklig spilt i små rom.

People are dancing, shouting and drinking.

Folk danser, roper og drikker.

So the music has to be loud enough

Så musikken må være høy nok

to be heard above that.

til å høres over det.

Same thing goes true for -- that's the beginning of the century --

Samme sak er tilfelle for – dette var begynnelsen av århundret –

for the whole of 20th-century popular music,

for hele det tyvende århundres populærmusikk,

whether it's rock or Latin music or whatever.

enten det er rock eller Latinmusikk eller hva som helst.

[Live music] doesn't really change that much.

[Levende musikk] forandrer seg egentlig ikke så mye.

It changes about a third of the way into the 20th century,

Den forandrer seg omtrent en tredel inn i det tyvende århundre,

when this became

da denne ble

one of the primary venues for music.

en av de primære arenaene for musikk.

And this was one way

Og dette var en måte

that the music got there.

som musikken kom dit på.

Microphones enabled singers, in particular,

Mikrofoner gir særskilt sangere,

and musicians and composers,

og musikere og komponister,

to completely change the kind of music

muligheten til fullstendig å forandre den typen musikk

that they were writing.

de skrev.

So far, a lot of the stuff that was on the radio was live music,

Hittil, var mesteparten av musikken på radio levende musikk,

but singers, like Frank Sinatra,

men sangere, som Frank Sinatra,

could use the mic

kunne bruke mikrofonen

and do things

og gjøre saker

that they could never do without a microphone.

de aldri kunne gjøre uten mikrofon.

Other singers after him

Andre sangere etter ham

went even further.

gikk enda lengre

(Music: "My Funny Valentine" by Chet Baker)

(Musikk: "My Funny Valentine" av Chet Baker)

This is Chet Baker.

Dette er Chet Baker.

And this kind of thing

Og denne type ting

would have been impossible without a microphone.

ville vært umulig uten en mikrofon.

It would have been impossible without recorded music as well.

Det ville også vært umulig uten innspilt musikk.

And he's singing right into your ear.

Og han synger rett inn i øret ditt.

He's whispering into your ears.

Han hvisker inn i ørene dine

The effect is just electric.

Den effekten er helt elektrisk.

It's like the guy is sitting next to you,

Det er som om fyren sitter ved siden av deg,

whispering who knows what into your ear.

og hvisker hvem vet hva inn i øret ditt.

So at this point, music diverged.

Så på dette punktet, skilte musikken seg.

There's live music,

Der er levende musikk,

and there's recorded music.

og der er innspilt musikk.

And they no longer have to be exactly the same.

Og de trenger ikke lenger være akkurat det samme.

Now there's venues like this, a discotheque,

Nå fins spillesteder som dette, et diskotek,

and there's jukeboxes in bars,

og der fins jukebokser i barer,

where you don't even need to have a band.

hvor du ikke engang trenger et band.

There doesn't need to be any

Der trenger ikke å være noen

live performing musicians whatsoever,

utøvende musikere i det hele tatt,

and the sound systems are good.

og lydanleggene er gode.

People began to make music

Folk begynte å lage musikk

specifically for discos

ment for diskotekene

and for those sound systems.

og for disse lydanleggene.

And, as with jazz,

Og, som med jazz,

the dancers liked certain sections

likte danserne visse partier

more than they did others.

mer enn de likte andre.

So the early hip-hop guys would loop certain sections.

Så de tidlige hip-hop gutta spilte visse partier i en loop.

(Music: "Rapper's Delight" by The Sugarhill Gang)

(Musikk: "Rapper`s Delight" av The Sugarhill Gang)

The MC would improvise lyrics

MC'en ville improvisere tekster

in the same way that the jazz players would improvise melodies.

på samme vis som jazzmusikerne ville improvisere melodier.

And another new form of music was born.

Og en ny form for musikk var født.

Live performance, when it was incredibly successful,

Levende framførelse, når de var virkelig suksessfulle,

ended up in what is probably, acoustically,

endte opp i det som antagelig, akustisk sett,

the worst sounding venues on the planet:

er de elendigst lydende arenaene på planeten:

sports stadiums,

idrettsarenaer,

basketball arenas and hockey arenas.

basket haller og hockey arenaer.

Musicians who ended up there did the best they could.

Musikere som endte her gjorde som best de kunne.

They wrote what is now called arena rock,

De skrev hva vi nå kaller arena rock,

which is medium-speed ballads.

som er ballader i middels tempo.

(Music: "I Still Haven't Found What I'm Looking For" by U2)

(Musikk: "I Still Haven`t Found What I`m Looking For" av U2)

They did the best they could

De gjorde så godt de kunne

given that this is what they're writing for.

utfra at dette var konteksten de skrev for.

The tempos are medium. It sounds big.

Tempiene er middels. Det låter stort.

It's more a social situation

Det er mer en sosial situasjon

than a musical situation.

enn en musikalsk situasjon.

And in some ways, the music

Og på ett vis fungerer musikken

that they're writing for this place

som de skriver for dette stedet

works perfectly.

perfekt.

So there's more new venues.

Så fins det flere nye spillesteder.

One of the new ones is the automobile.

En av de nyere er bilen.

I grew up with a radio in a car.

Jeg vokste opp med radio i en bil.

But now that's evolved into something else.

Men nå har det utviklet seg til noe annet.

The car is a whole venue.

Hele bilen er et spillested.

(Music: "Who U Wit" by Lil' Jon & the East Side Boyz)

(Musikk: "Who U Wit" av Lil` Jon & the East Side Boyz)

The music that, I would say, is written

Musikk som jeg vil si er skrevet

for automobile sound systems

for lydanlegg i biler

works perfectly on it.

fungerer perfekt på det.

It might not be what you want to listen to at home,

Det er kanskje ikke hva du vil høre på hjemme,

but it works great in the car --

men det fungerer storartet i bilen –

has a huge frequency spectrum,

har et enormt frekvensområde,

you know, big bass and high-end

du vet, stor bass og diskant

and the voice kind of stuck in the middle.

og stemmen klemt inn i midten.

Automobile music, you can share with your friends.

Bilmusikk kan du dele med dine venner.

There's one other kind of new venue,

Der er en annen slags ny arena,

the private MP3 player.

den personlige MP3 spilleren.

Presumably, this is just for Christian music.

Antakelig er denne bare for kristen musikk.

(Laughter)

(Latter)

And in some ways it's like Carnegie Hall,

På noen måter er den som Carnegie Hall,

or when the audience had to hush up,

eller når publikum måtte være stille,

because you can now hear every single detail.

fordi du nå kan høre hver enkelt detalj.

In other ways, it's more like the West African music

På andre måter er det mer som vestafrikansk musikk

because if the music in an MP3 player gets too quiet,

for hvis musikken i MP3 spilleren blir for stille,

you turn it up, and the next minute,

skrur du opp lyden, og i neste øyeblikk,

your ears are blasted out by a louder passage.

blåses ørene dine ut av en kraftigere passasje.

So that doesn't really work.

Så det fungerer ikke helt.

I think pop music, mainly,

Jeg tror popmusikk hovedsaklig

it's written today,

den som skrives i dag,

to some extent, is written for these kind of players,

til en viss grad, er skrevet for denne typen spillere,

for this kind of personal experience

for denne typen personlig opplevelse

where you can hear extreme detail,

hvor du kan høre ekstreme detaljer,

but the dynamic doesn't change that much.

mens dynamikken ikke forandrer seg så mye.

So I asked myself:

Så jeg spurte meg selv:

Okay, is this

OK, er dette

a model for creation,

en modell for skapelse,

this adaptation that we do?

denne tilvenningen vi gjør?

And does it happen anywhere else?

Og skjer det andre steder?

Well, according to David Attenborough and some other people,

Vel, ifølge David Attenborough og noen andre folk,

birds do it too --

gjør fugler det også –

that the birds in the canopy,

at fuglene oppe i tretoppene,

where the foliage is dense,

der løvverket er tett,

their calls tend to be

tenderer kalletonen deres til å være

high-pitched, short and repetitive.

høyfrekvent, kort og repetitiv.

And the birds on the floor

Og fuglene på bakken

tend to have lower pitched calls,

pleier å ha kalletoner i et dypere leie,

so that they don't get distorted

slik at de ikke blir forvrengt

when they bounce off the forest floor.

når de sendes opp av skogbunnen.

And birds like this Savannah sparrow,

Og fugler som savanne spurven,

they tend to have a buzzing

pleier å ha en summende

(Sound clip: Savannah sparrow song)

(Lydklipp: Savanne spurvens sang)

type call.

type kalletone.

And it turns out that

Og det viser seg at

a sound like this

en lyd som denne

is the most energy efficient and practical way

er den mest energieffektive og praktiske måten

to transmit their call

å overføre deres lokketone

across the fields and savannahs.

på tvers av enger og savanner.

Other birds, like this tanager,

Andre fugler, som denne tanageren,

have adapted within the same species.

har tilpasset seg innenfor den samme arten.

The tananger on the East Coast of the United States,

Sangfuglen tanager på østkysten av De Forente Stater,

where the forests are a little denser,

hvor skogen er litt tettere,

has one kind of call,

har én type lokketone,

and the tananger on the other side, on the west

og tanageren på den andre siden, mot vest

(Sound clip: Scarlet tanager song)

(Lydklipp: Rødtanagerens sang)

has a different kind of call.

har en forskjellig lokketone.

(Sound clip: Scarlet tanager song)

(Lydklipp: Rødtanagerens sang)

So birds do it too.

Så fuglende gjør det også.

And I thought:

Og jeg tenkte:

Well, if this is a model for creation,

Vel, hvis dette er en modell for skaping,

if we make music,

hvis vi lager musikk,

primarily the form at least,

i det minste i formen,

to fit these contexts,

for å passe i konteksten,

and if we make art to fit gallery walls or museum walls,

og hvis vi lager kunst som passer til galleriets eller museets vegger,

and if we write software to fit existing operating systems,

og hvis vi skriver programvare som passer til eksisterende operativsystem,

is that how it works?

er det slik det fungerer?

Yeah. I think it's evolutionary.

Ja. Jeg tror det er evolusjonært.

It's adaptive.

Det er tilpasningsdyktig.

But the pleasure and the passion and the joy

Men gleden og lidenskapen og fryden

is still there.

er stadig der.

This is a reverse view of things

Dette er en bakvendt måte å se det på

from the kind of traditional Romantic view.

i forhold til et slags tradisjonelt romantisk syn

The Romantic view is that

Det Romantiske synet er at

first comes the passion

lidenskapen kommer først

and then the outpouring of emotion,

og så utbruddet av følelse,

and then somehow it gets shaped into something.

og så på et vis blir det formet til et eller annet.

And I'm saying,

Og jeg sier,

well, the passion's still there,

Vel, lidenskapen er stadig der,

but the vessel

men beholderen

that it's going to be injected into and poured into,

som det skal injiseres i og fylles opp i,

that is instinctively and intuitively

den er instinktivt og intuitivt

created first.

skapt først.

We already know where that passion is going.

Vi vet allerede hvor den lidenskapen er på vei.

But this conflict of views is kind of interesting.

Men denne konflikten i måten å se det på er interessant.

The writer,

Forfatteren,

Thomas Frank,

Thomas Frank,

says that

sier at

this might be a kind of explanation

dette kan være en slags forklaring

why some voters vote

på hvorfor noen velgere stemmer

against their best interests,

imot sine beste interesser,

that voters, like a lot of us,

at velgere, slik som mange av oss

assume, that if they hear something that sounds like it's sincere,

antar at hvis de hører noe som høres oppriktig ut,

that it's coming from the gut, that it's passionate,

at det kommer fra hjertet, at det er lidenskapelig,

that it's more authentic.

at det (dermed) er mer autentisk.

And they'll vote for that.

Og de vil stemme for det.

So that, if somebody can fake sincerity,

Slik at hvis noen kan simulere oppriktighet,

if they can fake passion,

hvis de kan forfalske lidenskap,

they stand a better chance

har de en bedre mulighet

of being selected in that way,

til å bli foretrukket på den måten,

which seems a little dangerous.

noe som virker litt farlig.

I'm saying the two, the passion, the joy,

Jeg sier at de to, lidenskapen og gleden,

are not mutually exclusive.

ikke utelukker hverandre.

Maybe what the world needs now is for us to realize

Kanskje det verden trenger nå er for oss å forstå

that we are like the birds.

at vi er som fuglene.

We adapt.

Vi tilpasser oss.

We sing.

Vi synger.

And like the birds, the joy is still there,

Og som hos fuglene, er gleden fremdeles der,

even though we have changed what we do

enda vi har forandret hva vi gjør

to fit the context.

for å passe inn i konteksten.

Thank you very much.

Tusen takk.

(Applause)

(Applaus)