The ingredient in almost everything you eat - Francesca Bot

Translator: Thomas Bedin Reviewer: Marie Kjørboe

In the 1930s, American industrialist Henry Ford had one overwhelming obsession:

På 1930-tallet var industrilederen Henry Ford besatt av én ting:

soybeans.

soyabønner.

He extracted their oil to make enamel for painting his cars.

Han utvant olje fra dem for å lage emalje til billakk.

He crushed them into powder to make plastic parts.

Han lagde pulver av dem for å lage plastdeler.

And he encouraged American farmers to grow as much of the plant as possible.

Han oppfordret amerikanske bønder til å dyrke så mye av planten som mulig.

But he wasn’t just feeding soy to machines.

Men han brukte ikke soya bare til bilene sine.

At the Chicago World’s Fair, he hosted a soy-centric feast.

På verdensutstillingen i Chicago viste han fram en mengde matretter med soya.

The ingredient had been a staple in Asian cuisine for centuries,

Soya hadde vært en basisvare i det asiatiske kjøkken i århundrer,

but Ford’s dinner— full of soy substitutes for dairy, meat and wheat—

men Ford brukte soya som erstatning for meieriprodukter, kjøtt og hvete,

took the integration of soy into food a step further.

og tok dermed bruken av soya ett skritt videre.

Today, soy is in so many foods that most people consume it every day

I dag brukes soya i så mange matvarer at de fleste får det i seg hver dag

without even knowing it.

uten at de tenker over det.

So what makes soybeans so versatile?

Så hvorfor er soya så allsidig?

And is our global obsession healthy or harmful?

Og er det sunt å spise så mye soya?

Soybeans have been cultivated in Asia as early as 5,500 years ago,

Soyabønner har vært dyrket i Asia i 5 500 år,

but since then they’ve spread across the globe.

og har siden spredt seg over hele verden.

Part of soy’s success is that the crop can be grown easily and cheaply

En del av suksessen er at soya er både lett og billig å dyrke

in variable conditions.

under varierende forhold.

And once they’re grown,

Soyabønner inneholder

soybeans have an incredibly high density of proteins and fats;

store mengder proteiner og fett,

ingredients which in recent years have been used in everything

som i de siste årene har blitt brukt i alt fra

from mayonnaise to biodegradable plastic.

majones til biologisk nedbrytbar plast.

The ideal method for separating these components

Den beste måten å skille stoffene fra hverandre

depends on what you’re trying to extract.

kommer an på hva du vil utvinne.

To isolate soy proteins, dehulled beans are sometimes pressed through rollers

Soyaprotein isoleres ved å presse rensede bønner

to create thin flakes, and then steeped in water to draw out the proteins.

til tynne flak, for så å bli lagt i vann for å trekke ut proteinene.

Alternatively, whole beans can be simply soaked and ground

En annen metode er å bløtlegge og male dem

into a whitish, protein rich liquid.

til en hvitaktig, proteinrik væske.

In both cases, the resulting substance can be used to make spongy foods

I begge tilfeller kan soyaen brukes til å lage svampaktig mat

like tofu or filtered to produce soymilk.

som tofu, eller filtreres til soyamelk.

And at the industrial scale,

I industrien kan proteinene brukes til å lage bearbeidet mat.

these proteins can be used in various ways to help make processed foods.

Soy fats may be even more versatile.

Fett fra soya er enda mer anvendelig.

In one extraction method,

Ved en utvinningsmetode

soybeans are dried, cleaned, and then fed into an extruder.

blir bønnene tørket, vasket og matet inn i en

This machine simultaneously heats and presses the beans,

maskin som varmer opp og presser bønnene

producing a liquid containing soy oil and other fatty components.

slik at det dannes en væske av soyaolje og andre fettstoffer.

By adding water and spinning the mixture, components are separated into two parts:

Ved å tilsette vann og sentrifugere blandingen dannes det to deler:

refined soy oil for things like salad dressing, and a substance called lecithin.

renset soyaolje til salatdressinger, og en forbindelse som heter lecitin.

Lecithin is made of molecules called phospholipids,

Lecitin består av fosfolipider,

which have a phosphate head that attracts water and a tail that attracts fats.

som har et hode som binder seg til vann og en hale som er binder seg til fett.

These features make phospholipids excellent for blending ingredients

Dette gjør at fosfolipidene er godt egnet til å blande stoffer

that naturally separate from each other.

som ellers ikke kan blandes.

This process is called emulsification

Denne prosessen kalles en emulsjon

and soy lecithins are used as an emulsifying agent

og lecitin fra soya brukes som emulgator

in a huge variety of foods.

i mange ulike matvarer.

For example, during chocolate production

I sjokoladeproduksjon binder fosfolipider seg både til fettdelen i kakaosmøret

phospholipids attach to both the fatty components of the cocoa butter

and the water-soluble sugar particles,

og de vannløselige sukkermolekylene

making them easier to combine into a smooth mixture.

slik at vi får en jevn blanding.

A similar process happens in powdered products

Noe lignende skjer i pulverprodukter

that need to be instantly rehydrated.

som må kunne løses opp i vann raskt.

Soy lecithin bonds with the water

Soyalecitin binder seg til vannet

and helps the powder disperse more quickly.

og hjelper pulveret å fordele seg raskere.

While there are other plants we can process for lecithin and proteins,

Det finnes andre planter som kan gi oss lecitin og proteiner også,

soy’s mild taste and widespread availability

men den milde smaken og tilgjengeligheten til soya

have earned it a place in thousands of food products.

har gjort at den blir brukt i tusenvis av matvarer.

But is it unhealthy to be eating this much soy?

Men er det usunt å spise for mye soya?

Not really.

Ikke egentlig.

Soybeans contain many of the essential amino acids our bodies need,

Soya inneholder mange av de essensielle aminosyrene vi trenger,

making them one of the best ways to get these proteins without eating meat.

og er derfor en god kilde til disse hvis du ikke spiser kjøtt.

And the beans’ fat content is largely made up of so-called “good” fats—

Fettet i soyabønnene er stort sett av det sunne fettet —

poly and mono-unsaturated fatty acids,

fler- og enumettede fettsyrer,

which can decrease cholesterol and reduce the risk of heart disease.

som kan senke kolesterolet og redusere risikoen for hjertesykdommer.

There are some compounds in soy

Det er noen stoffer i soya

that may inhibit our body’s absorption of various minerals.

som kan hemme kroppens opptak av enkelte mineraler,

And about 0.3% of the general population has a soy allergy,

og 0,3 % av befolkninga er allergiske mot soya,

which can be severe in rare cases.

som kan være alvorlig i sjeldne tilfeller.

But for many people, the biggest complaint about soy consumption

Men for mange er den største ulempen med soya

is the occasional increase in flatulence.

at den kan gi luft i magen.

Outside our bodies however, soy is much more worrying.

Utenfor kroppen er det mer alvorlige ting ved soya som bekymrer.

To accommodate the soy farms needed for heavy industry,

For å kunne dyrke soya til matindustrien

processed foods and livestock feed, huge swaths of land have been deforested.

og til dyrefôr, hogges det ned store områder med skog.

Between 2006 and 2017, roughly 22,000 square kilometers of the Amazon

Mellom 2006 og 2017, ble omtrent 22 000 kvadratkilometer av Amazonas

were cleared for soy production.

hogd for å gi plass til soyaproduksjon.

In some regions, this has also led to the displacement of farmers

Dette har ført til at bønder og urbefolkning i enkelte områder må flytte.

and indigenous communities.

So if we want to keep using soy and all its byproducts,

Hvis vi fortsatt vil bruke soya,

we’ll need to find a way to do it humanely and sustainably.

må vi finne en måte som tar hensyn til både mennesker og bærekraft.