Aimee Mullins: Changing my legs - and my mindset

Translator: Gunnar Bruun Reviewer: Jan Sølve Borlaug

Sheryl Shade: Hi, Aimee. Aimee Mullins: Hi.

Cheryl: Aimee og jeg tenkte - Hei, Aimee. Aimee Mullins: Hei

SS: Aimee and I thought we'd just talk a little bit,

Cheryl: Aimee og jeg tenkte at vi bare skulle snakke litt.

and I wanted her to tell all of you what makes her a distinctive athlete.

og jeg ville at hun skulle fortelle dere om hva som skiller henne ut som idrettsutøver.

AM: Well, for those of you who have seen the picture in the little bio --

AM: For de av dere som har sett bildet i den korte beskrivelsen,

it might have given it away --

så har den kanskje røpet det.

I'm a double amputee, and I was born without fibulas in both legs.

Jeg har amputert begge bena, og ble født uten leggben.

I was amputated at age one,

De ble amputert da jeg var ett år,

and I've been running like hell ever since, all over the place.

og jeg har løpt som pokker siden da, overalt.

SS: Well, why don't you tell them how you got to Georgetown -- why don't we start there?

Cheryl: Kan du ikke fortelle hvordan du kom til Georgetown?

Why don't we start there?

Hvorfor ikke starte der?

AM: I'm a senior in Georgetown in the Foreign Service program.

AM: Jeg er sisteårsstudent i Georgetown på et utenriksprogram.

I won a full academic scholarship out of high school.

Jeg vant et fullt stipend da jeg gikk ut av high school.

They pick three students out of the nation every year

De velger ut tre studenter fra hele landet hvert år

to get involved in international affairs,

som skal involveres i internasjonale affærer,

and so I won a full ride to Georgetown

og så vant jeg hele reisen til Georgetown

and I've been there for four years. Love it.

og jeg har vært der i fire år. Elsker det.

SS: When Aimee got there,

Cheryl: Da Aimee kom hit,

she decided that she's, kind of, curious about track and field,

ble hun nysgjerrig på friidrett,

so she decided to call someone and start asking about it.

så hun bestemte seg for å ringe noen og spørre rundt.

So, why don't you tell that story?

Kan du ikke fortelle den historien?

AM: Yeah. Well, I guess I've always been involved in sports.

AM: Ja. Vel, jeg har vel alltid vært involvert i sport.

I played softball for five years growing up.

Jeg spilte softball i fem år da jeg var yngre.

I skied competitively throughout high school,

Jeg gikk aktivt på ski gjennom high school,

and I got a little restless in college

og ble litt rastløs på universitetet

because I wasn't doing anything for about a year or two sports-wise.

fordi jeg holdt ikke på med noen sport i ett år eller to.

And I'd never competed on a disabled level, you know --

Og jeg konkurrerte aldri mot andre funksjonshemmede.

I'd always competed against other able-bodied athletes.

Jeg konkurrerte alltid mot andre funksjonsfriske idrettsutøvere.

That's all I'd ever known.

Det var alt jeg visste om.

In fact, I'd never even met another amputee until I was 17.

Jeg hadde faktisk aldri møtt andre med amputasjon før jeg var 17.

And I heard that they do these track meets with all disabled runners,

Og jeg hadde hørt at de hadde friidrettsstevner for funksjonshemmede løpere,

and I figured, "Oh, I don't know about this,

og jeg tenkte, å...jeg vet ikke,

but before I judge it, let me go see what it's all about."

men før jeg fordømte det, ville jeg dra og se hva det dreide seg om.

So, I booked myself a flight to Boston in '95, 19 years old

Så, jeg booket et fly til Bosten i 1995, 19 år gammel,

and definitely the dark horse candidate at this race. I'd never done it before.

og var definitivt outsider i dette løpet. Jeg hadde aldri gjort det før.

I went out on a gravel track a couple of weeks before this meet

Jeg dro ut på en grusbane et par uker før dette stevnet

to see how far I could run,

for å se hvor langt jeg kunne løpe,

and about 50 meters was enough for me, panting and heaving.

og omtrent 50 meter var nok for meg, jeg hev etter pusten.

And I had these legs that were made of

Og jeg hadde disse bena som var laget av

a wood and plastic compound, attached with Velcro straps --

et blanding av tre og plast, festet med borrelås --

big, thick, five-ply wool socks on --

store tykke fem-lags ullsokker på --

you know, not the most comfortable things, but all I'd ever known.

du vet, ikke det mest komfortable, men alt jeg visste om.

And I'm up there in Boston against people

Og jeg er der oppe i Boston, og møter folk

wearing legs made of all things -- carbon graphite

som har ben laget av karbongrafitt

and, you know, shock absorbers in them and all sorts of things --

med støtdemping og alt mulig,

and they're all looking at me like,

og alle ser på meg som om...

OK, we know who's not going to win this race.

ok, vi vet hvem som ikke kommer til å vinne dette løpet.

And, I mean, I went up there expecting --

Og jeg dro opp dit og ventet --

I don't know what I was expecting --

jeg vet ikke hva jeg ventet --

but, you know, when I saw a man who was missing an entire leg

men jeg så en mann som manglet et helt ben

go up to the high jump, hop on one leg to the high jump

gå bort til høydehopp, hinke bort til høydehopp

and clear it at six feet, two inches ...

og hoppe over 188 cm ...

Dan O'Brien jumped 5'11" in '96 in Atlanta,

Dan O'Brien (olympisk mester i 10-kamp) hoppet 180 cm i Atlanta i 1996.

I mean, if it just gives you a comparison of --

Jeg mener, hvis det bare gir deg en viss sammenligning av --

these are truly accomplished athletes,

disse er virkelig meritterte idrettsutøvere

without qualifying that word "athlete."

uten å definere ordet "idrettsutøver".

And so I decided to give this a shot: heart pounding,

Så jeg bestemte meg for å prøve dette, og hjertet slo hardt.

I ran my first race and I beat the national record-holder

Jeg løp mitt første løp, og jeg slo hun som har den amerikanske rekorden.

by three hundredths of a second,

med tre hundredeler

and became the new national record-holder on my first try out.

og ble amerikansk rekord-holder på første forsøk.

And, you know, people said,

Og folk sa

"Aimee, you know, you've got speed -- you've got natural speed --

"Aimee, du har fart -- du har naturlig fart --

but you don't have any skill or finesse going down that track.

men du har ikke teknikk eller finesse når du løper på banen.

You were all over the place.

Du var over det hele.

We all saw how hard you were working."

Vi så alle hvor hardt du jobbet."

And so I decided to call the track coach at Georgetown.

Så jeg bestemte meg for å ringe friidrettstreneren i Georgetown.

And I thank god I didn't know just how huge this man is in the track and field world.

Og jeg takker gud for at jeg ikke visste hvor stor denne mannen er i friidrettsverdenen.

He's coached five Olympians, and

Han har trent fem olympiere, og

the man's office is lined from floor to ceiling

mannens kontor er tapetsert fra gulv til tak

with All America certificates

med All-America-utmerkelser,

of all these athletes he's coached.

for alle disse idrettsutøverne han har trent,

He's just a rather intimidating figure.

og en skremmende fyr.

And I called him up and said, "Listen, I ran one race and I won ..."

Og jeg ringte ham og sa, "Hør her, jeg deltok i et løp og vant, og ...

(Laughter)

(latter)

"I want to see if I can, you know --

jeg ønsker å se om jeg kan,

I need to just see if I can sit in on some of your practices,

jeg lurer på om jeg kan se på noen av treningene dine,

see what drills you do and whatever."

see hvilke øvelser dere gjør og sånn."

That's all I wanted -- just two practices.

Det var alt jeg ønsket -- bare to treninger.

"Can I just sit in and see what you do?"

Kan jeg bare sitte og se på hva dere gjør?

And he said, "Well, we should meet first, before we decide anything."

Og han sa, "Vel, vi burde møtes først, før vi bestemmer oss for noe."

You know, he's thinking, "What am I getting myself into?"

Han tenkte nok, "Hva begir jeg meg ut på?"

So, I met the man, walked in his office,

Så jeg møtte ham og gikk inn på kontoret hans,

and saw these posters and magazine covers of people he has coached.

og så plakater og magasinforsider av folk han har trent.

And we got to talking,

Vi starter å snakke sammen,

and it turned out to be a great partnership

og det viste seg å bli et flott samarbeid

because he'd never coached a disabled athlete,

fordi han hadde aldri tidligere trent en funskjonshemmed utøver,

so therefore he had no preconceived notions

so han hadde ingen forutinntatte holdninger

of what I was or wasn't capable of,

av hva jeg kunne og ikke kunne,

and I'd never been coached before.

og jeg hadde aldri blitt trent av andre før,

So this was like, "Here we go -- let's start on this trip."

så vi kastet oss i det og begynte reisen.

So he started giving me four days a week of his lunch break,

Han ga meg tid fire dager i uken i lunsjpausen,

his free time, and I would come up to the track and train with him.

og fritiden hans, så jeg kunne komme til banen og trene med ham.

So that's how I met Frank.

Slik møtte jeg Frank.

That was fall of '95. But then, by the time that winter was rolling around,

Men det var på høsten i 1995, og da vinteren var i anmarsj,

he said, "You know, you're good enough.

sa han, "Du vet, du er god nok.

You can run on our women's track team here."

Du kan løpe på damelaget vårt her.

And I said, "No, come on."

Og jeg sa, "Nei, kom igjen."

And he said, "No, no, really. You can.

Og han sa, "Å joda, det kan du."

You can run with our women's track team."

Du kan løpe med damelaget vårt."

In the spring of 1996, with my goal of making the U.S. Paralympic team

Så på våren i 1996 med målsetting om å komme med på USA's paralympiske lag,

that May coming up full speed, I joined the women's track team.

mai kom raskt, og jeg sluttet meg til damelaget.

And no disabled person had ever done that -- run at a collegiate level.

Og ingen funksjonshemmet person hadde gjort det før, og løpt på college-nivå.

So I don't know, it started to become an interesting mix.

Det begynte å bli en interessant mix.

SS: Well, on your way to the Olympics,

Cheryl: Kan ikke du fortelle dem om at på din vei til OL --

a couple of memorable events happened at Georgetown.

et par minneverdige hendelser som hendte i Georgetown.

Why don't you just tell them?

Kan du ikke fortelle dem?

AM: Yes, well, you know, I'd won everything as far as the disabled meets --

AM: Jeg hadde vunnet alt når det gjaldt stevner for funksjonshemmede,

everything I competed in -- and, you know, training in Georgetown

alt jeg konkurrerte i -- og under trening i Georgetown

and knowing that I was going to have to get used to

vel vitende om at jeg måtte venne meg til

seeing the backs of all these women's shirts --

å se ryggene til alle disse damenes skjorter --

you know, I'm running against the next Flo-Jo --

jeg løp jo mot den neste Flo-Jo --

and they're all looking at me like,

og alle ser på meg og undres,

"Hmm, what's, you know, what's going on here?"

Hmm...hva dette er, hva det er som skjer her?

And putting on my Georgetown uniform

Jeg tar på meg Georgetown-drakten

and going out there and knowing that, you know,

og går ut og vet at

in order to become better -- and I'm already the best in the country --

for å bli bedre -- og jeg er allerede den beste i landet --

you know, you have to train with people who are inherently better than you.

du må trene med folk som er medfødt bedre enn deg.

And I went out there and made it to the Big East,

Jeg gikk ut der og kvalifiserte meg til "Big East"

which was sort of the championship race at the end of the season.

som var mesterskapet på slutten av sesongen,

It was really, really hot.

og virkelig, virkelig varmt.

And it's the first --

Og det er det første --

I had just gotten these new sprinting legs that you see in that bio,

jeg hadde nettopp fått de nye sprint-benene du ser i presentasjonen --

and I didn't realize at that time that

og jeg innså ikke da

the amount of sweating I would be doing in the sock --

mengden av svette som ville samle seg i sokken,

it actually acted like a lubricant

det fungerte faktisk som et smøremiddel

and I'd be, kind of, pistoning in the socket.

og foten beveget seg opp og ned i protesen.

And at about 85 meters of my 100 meters sprint, in all my glory,

Og ved omtrent 85 meter av 100 metern, i all min ære,

I came out of my leg.

kom foten ut av protesen.

Like, I almost came out of it, in front of, like, 5,000 people.

Jeg mistet nesten benet foran 5000 tilskuere.

And I, I mean, was just mortified --

Jeg ble skrekkslagen og

because I was signed up for the 200, you know, which went off in a half hour.

fordi jeg var meldt på på 200 meter, som skulle starte om en halv time.

(Laughter)

(Latter)

I went to my coach: "Please, don't make me do this."

Jeg gikk til treneren min, og sa "Vær så snill, la meg slippe dette."

I can't do this in front of all those people. My legs will come off.

Jeg kan ikke gjøre dette foran alle disse menneskene. Foten min kommer til å falle av.

And if it came off at 85 there's no way I'm going 200 meters.

Og om det faller av etter 85 har jeg ingen mulighet til å vinne 200-metern.

And he just sat there like this.

Han bare satt der.

My pleas fell on deaf ears, thank god.

Og jeg snakket for døve ører -- takk gud --

Because you know, the man is from Brooklyn;

fordi han var -- du vet, mannen er fra Brooklyn --

he's a big man. He says, "Aimee, so what if your leg falls off?

han er en stor mann -- han sa, "Aimee, hva så om foten faller av?

You pick it up, you put the damn thing back on,

Da plukker du den opp, og setter den fordømte tingen på igjen,

and finish the goddamn race!"

og fullfører det fordømte løpet!"

(Laughter) (Applause)

(Applaus)

And I did. So, he kept me in line.

Og jeg gjorde det. Han holdt meg på plass.

He kept me on the right track.

Han holdt meg på rett spor.

SS: So, then Aimee makes it to the 1996 Paralympics,

Cheryl: Så Aimee kommer til Paralympics i 1996,

and she's all excited. Her family's coming down -- it's a big deal.

og hun er oppspilt. Hennes familie kommer dit -- det er store greier.

It's now two years that you've been running?

Hun har nå -- er det i to år du har løpt?

AM: No, a year.

AM: Nei, ett år.

SS: A year. And why don't you tell them what happened

Cheryl: Ett år. Kan du ikke fortelle dem hva som hendte

right before you go run your race?

rett før du løp løpet ditt?

AM: Okay, well, Atlanta.

AM: Ok, Atlanta.

The Paralympics, just for a little bit of clarification,

Paralympics, for å gjøre det helt klart,

are the Olympics for people with physical disabilities --

er OL for folk med fysiske funksjonshemninger --

amputees, persons with cerebral palsy, and wheelchair athletes --

amputerte, folk med CP, og idrettsfolk i rullestol --

as opposed to the Special Olympics,

i motsetning til spesial-OL

which deals with people with mental disabilities.

som er for de med psykiske funksjonshemminger.

So, here we are, a week after the Olympics and down at Atlanta,

Så her er vi, en uke etter OL, nede i Atlanta,

and I'm just blown away by the fact that

og jeg er overveldet av det at

just a year ago, I got out on a gravel track and couldn't run 50 meters.

for bare et år siden kunne jeg gå ut på en grusbane og ikke engang løpe 50 meter.

And so, here I am -- never lost.

Og her er jeg -- og har aldri tapt.

I set new records at the U.S. Nationals -- the Olympic trials -- that May,

Jeg satte nye rekorder i USA-mesterskapet -- i OL-uttaket -- i Mai,

and was sure that I was coming home with the gold.

og var sikker på å komme hjem med gullet.

I was also the only, what they call "bilateral BK" -- below the knee.

Jeg var også den eneste som hadde begge bena amputert under kneet, bilateral UK - som de kaller det.

I was the only woman who would be doing the long jump.

Jeg var den eneste kvinnen som skulle hoppe lengde.

I had just done the long jump,

Jeg hadde akkurat hoppet ferdig,

and a guy who was missing two legs came up to me and says,

og en fyr som manglet begge bena kom bort til meg og sa,

"How do you do that? You know, we're supposed to have a planar foot,

"Hvordan klarte du det der?" Du vet, det er meningen at vi skal ha en plan fot,

so we can't get off on the springboard."

så vi klarer ikke å hoppe fra planken.

I said, "Well, I just did it. No one told me that."

Jeg sa, "Vel, jeg bare gjorde det. Ingen sa det til meg."

So, it's funny -- I'm three inches within the world record --

Så det er litt morsomt, jeg er 7.5 cm bak verdensrekorden --

and kept on from that point, you know,

og bare fortsatte fra da av,

so I'm signed up in the long jump -- signed up?

så jeg er påmeldt i lengdehopp -- påmeldt? --

No, I made it for the long jump and the 100-meter.

nei, jeg kvalifiserte meg for lengdehopp og 100 meter.

And I'm sure of it, you know?

Og jeg er sikker på det, du vet.

I made the front page of my hometown paper

Jeg kom på forsiden av lokalavisen

that I delivered for six years, you know?

som jeg har levert i seks år.

It was, like, this is my time for shine.

Det var liksom min stund i rampelyset.

And we're at the trainee warm-up track,

Vi var på oppvarmingsstadionen -- på oppvarmingsbanen,

which is a few blocks away from the Olympic stadium.

bare et par kvartal fra Olympiastadion.

These legs that I was on, which I'll take out right now --

Og de bena jeg hadde på -- som jeg skal ta ut nå.

I was the first person in the world on these legs.

Jeg var den første i verden med slike ben --

I was the guinea pig., I'm telling you,

Jeg var forsøkskanin -- og jeg skal si deg,

this was, like -- talk about a tourist attraction.

dette var, snakk om en turistattraksjon.

Everyone was taking pictures -- "What is this girl running on?"

Alle tok bilder av, "Hva løper denne jenta på?"

And I'm always looking around, like, where is my competition?

Og jeg ser meg rundt, og lurer på hvor motstanderne er?

It's my first international meet.

Det er mitt første internasjonale stevne.

I tried to get it out of anybody I could,

Jeg prøvde å spørre alle jeg kunne,

you know, "Who am I running against here?"

hvem jeg skulle løpe mot her?

"Oh, Aimee, we'll have to get back to you on that one."

"Aimee, vi må komme tilbake til den."

I wanted to find out times.

Jeg ville vite tider.

"Don't worry, you're doing great."

"Slapp av, du gjør det bra."

This is 20 minutes before my race in the Olympic stadium,

Dette er 20 minutter før mitt løp på Olympiastadion,

and they post the heat sheets. And I go over and look.

og de putter opp heat-listene. Jeg går bort og ser.

And my fastest time, which was the world record, was 15.77.

Og min raskeste tid, som også var verdensrekord, var 15.77.

Then I'm looking: the next lane, lane two, is 12.8.

Så ser jeg -- at i banen ved siden av, bane 2, er 12.8.

Lane three is 12.5. Lane four is 12.2. I said, "What's going on?"

Bane tre er 12.5. Bane 4 er 12.2. Jeg sa, "Hva skjer?"

And they shove us all into the shuttle bus,

Og de skyver alle oss inn i transitbussen,

and all the women there are missing a hand.

og alle kvinnene der mangler en hånd.

(Laughter)

(Latter)

So, I'm just, like --

Så jeg er...

they're all looking at me like 'which one of these is not like the other,' you know?

Og alle ser på meg, hvem er ikke som de andre, liksom

I'm sitting there, like, "Oh, my god. Oh, my god."

Jeg sitter der, "Å herregud, å herregud."

You know, I'd never lost anything,

Jeg hadde aldri tapt noe,

like, whether it would be the scholarship or, you know,

uansett om det var et stipend, eller,

I'd won five golds when I skied. In everything, I came in first.

jeg hadde vinnet 5 gull på ski. Og jeg kom først i alt.

And Georgetown -- that was great.

Og Georgetown, var herlig.

I was losing, but it was the best training because this was Atlanta.

Jeg tapte, men det var den beste treningen siden det var Atlanta.

Here we are, like, crème de la crème,

Så her er vi, toppen av kransekaken,

and there is no doubt about it, that I'm going to lose big.

og det er ingen tvil om at jeg kommer til å tape stort.

And, you know, I'm just thinking,

Og jeg tenker,

"Oh, my god, my whole family got in a van

"Herregud, hele familien min satte seg i en van,

and drove down here from Pennsylvania."

og kjørte ned hit fra Pennsylvania."

And, you know, I was the only female U.S. sprinter.

Og jeg var den eneste kvinnelige sprinter fra USA.

So they call us out and, you know --

De ropte oss opp,

"Ladies, you have one minute."

"Kvinner, det er ett minutt igjen."

And I remember putting my blocks in and just feeling horrified

Og da jeg ordnet startblokkene og følte meg skrekkslagen

because there was just this murmur coming over the crowd,

fordi hele publikum mumlet,

like, the ones who are close enough to the starting line to see.

fra de som var nær nok startlinjen til å se.

And I'm like, "I know! Look! This isn't right."

Og jeg tenkte, "Jeg vet! Se! Det her er ikke rett."

And I'm thinking that's my last card to play here;

Og jeg tenker at det siste kort jeg spiller her er,

if I'm not going to beat these girls,

at om jeg ikke kan slå disse jentene

I'm going to mess their heads a little, you know?

så kan jeg ha det litt moro med dem.

(Laughter)

(Latter)

I mean, it was definitely the "Rocky IV" sensation of me versus Germany,

Det var definitivt som Rocky IV sensasjonen, meg mot Tyskland

and everyone else -- Estonia and Poland -- was in this heat.

og alle andre -- Estland og Polen -- var i dette heatet.

And the gun went off, and all I remember was

Og startskuddet gikk av, og alt jeg husker er

finishing last and

at jeg kom sist, og

fighting back tears of frustration and incredible -- incredible --

kjempet for å holde tilbake tårer av frustrasjon og enutrolig, utrolig

this feeling of just being overwhelmed.

følelse av å være overvelmet.

And I had to think, "Why did I do this?"

Og jeg måtte tenke over hvorfor jeg gjorde dette,

If I had won everything -- but it was like, what was the point?

hvis jeg hadde vunnet alt, og det var som om, hva var poenget?

All this training -- I had transformed my life.

All denne treningen, og jeg hadde forandret livet mitt.

I became a collegiate athlete, you know. I became an Olympic athlete.

Jeg fikk idrettsstipend, og ble en Olympisk idrettsutøver.

And it made me really think about how

Og det fikk meg til å tenke på hvordan,

the achievement was getting there.

bedriften var å komme seg hit.

I mean, the fact that I set my sights, just a year and three months before,

Jeg mener, det at jeg hadde satt målet bare ett år og tre måneder tidligere

on becoming an Olympic athlete and saying,

på å bli en olympier, og si

"Here's my life going in this direction --

here går mitt liv i denne retningen,

and I want to take it here for a while,

og jeg vil ta det hit en stund,

and just seeing how far I could push it."

og se hvor langt jeg kan komme.

And the fact that I asked for help -- how many people jumped on board?

Og det at jeg bad om hjelp -- hvor mange folk hoppet om bord?

How many people gave of their time and their expertise,

Hvor mange folk gav av sin tid og sin ekspertise,

and their patience, to deal with me?

og sin tålmodighet for å ta seg av meg?

And that was this collective glory --

Og dette var en kollektiv ære --

that there was, you know, 50 people behind me

at det var 50 mennesker bak meg

that had joined in this incredible experience of going to Atlanta.

som hadde blitt med meg på denne utrolige opplevelsen å dra til Atlanta.

So, I apply this sort of philosophy now

Så jeg bruker den filosofien nå

to everything I do:

til alt jeg gjør,

sitting back and realizing the progression,

å lene meg tilbake og innse fremgangen,

how far you've come at this day to this goal, you know.

hvor langt du har kommet så langt på veg mot målet,

It's important to focus on a goal, I think, but

Det er viktig å fokusere på et mål, tror jeg,

also recognize the progression on the way there

men også anerkjenne fremgangen på veien dit

and how you've grown as a person.

og hvordan du har vokst som person,

That's the achievement, I think. That's the real achievement.

Det er prestasjonen, tror jeg. Det er den virkelige prestasjonen.

SS: Why don't you show them your legs?

Cheryl: Kan ikke du vise dem bena?

AM: Oh, sure.

AM: Ja, så klart.

SS: You know, show us more than one set of legs.

Cheryl: Vis oss mer enn ett par ben.

AM: Well, these are my pretty legs.

AM: Disse er mine pene ben.

(Laughter)

(Latter)

No, these are my cosmetic legs, actually,

Nei, de er faktisk mine kosmetiske ben,

and they're absolutely beautiful.

og de er helt nydelige.

You've got to come up and see them.

Du må komme opp og se dem.

There are hair follicles on them, and I can paint my toenails.

De har hårsekker på dem, og jeg kan male tåneglene.

And, seriously, like, I can wear heels.

Og, helt alvorlig, jeg kan bruke høyhælte sko.

Like, you guys don't understand what that's like

Dere gutter forstår ikke hvordan det er,

to be able to just go into a shoe store and buy whatever you want.

å kunne gå inn i en skobutikk og kjøpe hva du vil.

SS: You got to pick your height?

Cheryl: Du fikk velge høyden din?

AM: I got to pick my height, exactly.

AM: Jeg fikk velge høyden min ja

(Laughter)

(Latter)

Patrick Ewing, who played for Georgetown in the '80s,

Patrick Ewing, som spilte for Georgetown på 80-tallet,

comes back every summer.

kommer tilbake hver sommer.

And I had incessant fun making fun of him in the training room

Og jeg hadde mye moro med å gjøre narr av ham på trenigsstudioet

because he'd come in with foot injuries.

fordi han kom inn med fotskader.

I'm like, "Get it off! Don't worry about it, you know.

Jeg sa, "Ta dem av! Ikke bekymre deg, vet du.

You can be eight feet tall. Just take them off."

Du kan være 2.44. Bare ta dem av."

(Laughter)

(Latter)

He didn't find it as humorous as I did, anyway.

Men han syntes ikke det var så morsomt som jeg gjorde.

OK, now, these are my sprinting legs, made of carbon graphite,

Dette er mine sprintføtter, lagd av kullgrafitt,

like I said, and I've got to make sure I've got the right socket.

som jeg sa, og jeg må passe på at jeg har rett skål.

No, I've got so many legs in here.

Jeg har så mange ben her.

These are -- do you want to hold that actually?

Disse er -- har du lyst til å holde den?

That's another leg I have for, like, tennis and softball.

Det er et annet ben som jeg har til f.eks. tennis og softball.

It has a shock absorber in it so it, like, "Shhhh," makes this neat sound

Den har støtdemping, så den "Shhhh" lager en fin lyd,

when you jump around on it. All right.

når du hopper rundt på den. Ok.

And then this is the silicon sheath I roll over,

Og dette er silikontingen jeg ruller over,

to keep it on. Which, when I sweat,

silikontrekket som jeg ruller over for å holde det på plass, for når jeg svetter,

you know, I'm pistoning out of it.

så hopper benet ut av den.

SS: Are you a different height?

Cheryl: Har du en annen høyde?

AM: In these?

AM: I disse?

SS: In these.

Cheryl: I disse.

AM: I don't know. I don't think so.

AM: Jeg vet ikke. Jeg tror ikke det. Jeg tror ikke det.

I may be a little taller. I actually can put both of them on.

Jeg er kanskje litt høyere. Jeg kan ta begge på.

SS: She can't really stand on these legs. She has to be moving, so ...

Cheryl: Hun kan egentlig ikke stå på disse føttene. Hun må bevege på seg, så ...

AM: Yeah, I definitely have to be moving,

AM: Ja, jeg må definitivt bevege meg,

and balance is a little bit of an art in them.

og balanse er en kunstform i dem.

But without having the silicon sock, I'm just going to try slip in it.

Men uten silikonsokken skal jeg bare prøve å lure den på.

And so, I run on these, and have shocked half the world on these.

Og så løper jeg på disse, og har sjokkert halve verden på dem.

(Applause)

(Applaus)

These are supposed to simulate the actual form of a sprinter when they run.

De skal simulere det egentlige løpesettet til en sprinter når de løper.

If you ever watch a sprinter,

Hvis du ser på en sprinter,

the ball of their foot is the only thing that ever hits the track.

så er tåballene det eneste som berører banen,

So when I stand in these legs,

så når jeg står i disse benene,

my hamstring and my glutes are contracted,

er musklene på baksiden av låret og baken sammentrekt

as they would be had I had feet and were standing on the ball of my feet.

som de ville vært om jeg hadde ben og stod på tåballene.

(Audience: Who made them?)

(Publikum: Hvem lagde dem?)

AM: It's a company in San Diego called Flex-Foot.

AM: Det er et selskap i San Diego som heter Flex-Foot.

And I was a guinea pig, as I hope to continue to be

Og jeg var en forsøkskanin, som jeg håper å få fortsette å være

in every new form of prosthetic limbs that come out.

for alle nye typer proteser som kommer ut.

But actually these, like I said, are still the actual prototype.

Men disse er, som jeg sa, faktisk fortsatt prototypen.

I need to get some new ones because the last meet I was at, they were everywhere. You know,

Jeg trenger noen nye siden det forrige stevnet jeg var på, du vet,

it's like a big -- it's come full circle.

det er som en stor... sirkelen er sluttet.

Moderator: Aimee and the designer of them will be at TEDMED 2,

Moderator: Aimee og designeren kommer til å være på TED Med 2,

and we'll talk about the design of them.

og vi vil snakke om designet av dem

AM: Yes, we'll do that.

AM: Ja, det skal vi.

SS: Yes, there you go.

Cheryl: Ja, der ser du.

AM: So, these are the sprint legs, and I can put my other...

AM: Dette er sprintben, og jeg kan sette mine andre...

SS: Can you tell about who designed your other legs?

Cheryl: Kan du fortelle hvem som har designet dine andre ben?

AM: Yes. These I got in a place called Bournemouth, England,

AM: Ja. Disse fikk jeg på en plass som hetere Bournemouth i England,

about two hours south of London,

omtrent to timer sør for London,

and I'm the only person in the United States with these,

og jeg er den eneste personen i USA med slike,

which is a crime because they are so beautiful.

noe som er synd ettersom de er så vakre.

And I don't even mean, like, because of the toes and everything.

Og jeg mener ikke det pga. tærne og alt --

For me, while I'm such a serious athlete on the track,

det er for meg, selv om jeg er en seriøs idrettsutøver på banen,

I want to be feminine off the track, and I think it's so important

så ønsker jeg å være feminin utenfor banen, og jeg syns det er så viktig

not to be limited in any capacity,

å ikke være hindret på noe måte,

whether it's, you know, your mobility or even fashion.

uansett om det er bevegelighet eller mote.

I mean, I love the fact that I can go in anywhere

Jeg mener, jeg elsker det at jeg kan gå hvor som helst

and pick out what I want -- the shoes I want, the skirts I want --

og plukke ut det jeg vil og skoene jeg vil ha, skjørtene jeg vil ha,

and I'm hoping to try to bring these over here

og jeg håper å ta med disse over hit

and make them accessible to a lot of people.

og gjøre dem tilgjengelig for mange folk.

They're also silicon.

De er også silikon.

This is a really basic, basic prosthetic limb under here.

Det er en veldig enkel protese under her.

It's like a Barbie foot under this.

Det er som en Barbiefot under her.

(Laughter)

(Latter)

It is. It's just stuck in this position,

Det er det. Jeg mener, den er fastlåst i denne stilligen,

so I have to wear a two-inch heel.

så jeg må ha på meg en 5cm hæl.

And, I mean, it's really -- let me take this off so you can see it.

Og det er virkelig -- la meg ta denne av så du kan se den.

I don't know how good you can see it, but, like, it really is.

Jeg vet ikke hvor godt dere kan se den, men den er slik.

There're veins on the feet, and then my heel is pink,

Det er årer på bena, og hælen er rosa,

and my Achilles' tendon -- that moves a little bit.

og akillessenen -- som kan røre seg litt.

And it's really an amazing store. I got them a year and two weeks ago.

Det er en fantastisk type. Jeg fikk dem for et år og to uker siden.

And this is just a silicon piece of skin.

Og dette er bare en hudbit av silikon.

I mean, what happened was, two years ago

Det som skjedde var, at for to år siden

this man in Belgium was saying, "God,

sa denne mannen i Belgia at

if I can go to Madame Tussauds' wax museum

hvis jeg dro til Madam Tussauds voksmuseum

and see Jerry Hall replicated down to the color of her eyes,

og så Jerry Hall kopiert ned til øyenfargen.

looking so real as if she breathed,

så virkelighetstro som om hun pustet,

why can't they build a limb for someone

hvorfor kan de ikke bygge et lem til noen

that looks like a leg, or an arm, or a hand?"

som ser ut som et ben, eller en arm, eller en hånd?

I mean, they make ears for burn victims.

De lager jo ører for brannskadde.

They do amazing stuff with silicon.

De gjør fantastiske ting med silikon.

SS: Two weeks ago, Aimee was up for the Arthur Ashe award at the ESPYs.

Cheryl: For to uker siden skulle Aimee få Arthur Ashe utmerkelsen på ESPY-prisutdelingen.

And she came into town and she rushed around

Og hun kom til byen og skyndte seg rundt

and she said, "I have to buy some new shoes!"

og sa; "Jeg må kjøpe nye sko!"

We're an hour before the ESPYs,

Det er en halv time til prisutdelingen,

and she thought she'd gotten a two-inch heel

og hun trodde hun hadde kjøpt sko med 5 cm hæl

but she'd actually bought a three-inch heel.

men hun hadde kjøpt sko med 7.5 cm hæl.

AM: And this poses a problem for me,

AM: Og det er et problem for meg

because it means I'm walking like that all night long.

fordi det betyr at jeg må gå som dette hele natten.

SS: For 45 minutes. Luckily, the hotel was terrific.

Cheryl: I 45 minutter hadde vi -- heldigvis var hotellet fremdragende.

They got someone to come in and saw off the shoes.

De sendte noen til å komme inn å sage en bit av hælen.

(Laughter)

(Latter)

AM: I said to the receptionist -- I mean, I am just harried, and Sheryl's at my side --

AM: Jeg sa til resepsjonisten, jeg mener, jeg er helt forstyrret, og Cheryl er ved min side.

I said, "Look, do you have anybody here who could help me?

Jeg sa, "Hør her, har du noen som kan hjelpe meg

Because I have this problem ... "

fordi jeg har et problem?"

You know, at first they were just going to write me off, like,

Først virket det som om de skulle avfeie meg:

"If you don't like your shoes, sorry. It's too late."

Hvis du ikke likte skoene, beklager. Det er for sent nå.

"No, no, no, no. I've got these special feet

"Nei, nei, nei, nei. Jeg har litt spesielle føtter, ok,

that need a two-inch heel. I have a three-inch heel.

som trenger sko med en 5 cm hæl. Jeg har en på 7.5 cm.

I need a little bit off."

Og jeg trenger å ta av litt.

They didn't even want to go there.

De ville ikke ha noe med det å gjøre.

They didn't even want to touch that one. They just did it.

De hadde ikke engang lyst til å ta i den. De bare gjorde det.

No, these legs are great.

Nei, disse bena er supre.

I'm actually going back in a couple of weeks

Jeg skal faktisk tilbake om et par uker

to get some improvements.

for å få gjort noen forbedringer.

I want to get legs like these made for flat feet

Jeg vil ha slike ben laget for flate føtter

so I can wear sneakers, because I can't with these ones.

så jeg kan bruke sneakers fordi jeg kan ikke det med disse.

So... Moderator: That's it.

Så...Moderator: Dett var dett.

SS: That's Aimee Mullins.

Cheryl: Det var Aimee Mullins.

(Applause)

(Applaus)