What do all languages have in common? - Cameron Morin

Translator: Merethe Flusund Reviewer: Thomas Bedin

Language is endlessly variable.

Språk er endelaust variabelt.

Each of us can come up with an infinite number of sentences

Kvar og ein av oss kan kome på eit uendeleg tal av setningar

in our native language,

på vårt eige morsmål.

and we’re able to do so from an early age—

Og vi er i stand til å gjere det frå tidleg alder,

almost as soon as we start to communicate in sentences.

nesten så snart vi tek til å kommunisere i setningar.

How is this possible?

Korleis er det mogeleg?

In the early 1950s, Noam Chomsky proposed a theory

Tidlig på 1950-talet presenterte Noam Chomsky ein teori

based on the observation that the key to this versatility seems to be grammar:

basert på at nøkkelen til denne allsidigheita verkar å vere grammatikk.

the familiar grammatical structure of an unfamiliar sentence

Den kjende grammatiske strukturen i ei ukjend setning

points us toward its meaning.

leier oss mot meininga.

He suggested that there are grammatical rules

Han foreslo at det er grammatiske reglar

that apply to all languages, and that the rules are innate—

som gjeld alle språk, og desse reglane er medfødde —

the human brain is hardwired to process language according to these rules.

den menneskelege hjernen er i stand til å behandle språk etter desse reglane.

He labelled this faculty universal grammar,

Han namnga denne evna som universell grammatikk,

and it launched lines of inquiry that shaped both the field of linguistics

og dette utløyste ei rekke spørsmål som forma både språkvitskapen

and the emerging field of cognitive science for decades to come.

og den nye kognitive vitskapen, i fleire tiår framover.

Chomsky and other researchers set out to investigate

Chomsky og andre forskarar bestemte seg for å undersøke

the two main components of universal grammar:

dei to hovudkomponentane i universell grammatikk.

first, whether there are, in fact, grammar rules

Først, om det faktisk finst grammatiske reglar

that are universal to all languages,

som er universelle for alle språk.

and, second, whether these rules are hardwired in the brain.

Og deretter, om desse reglane er ein grunnleggande eigenskap i hjernen.

In attempts to establish the universal rules of grammar,

I forsøk på å etablere dei universelle reglane for grammatikk,

Chomsky developed an analytical tool known as generative syntax,

utvikla Chomsky eit analytisk verktøy, kjend som generativ syntaks.

which represents the order of words in a sentence in hierarchical syntax trees

Den representerer rekkefylgja av ord i ei setning i hierarkiske syntakstre,

that show what structures are possible.

som viser kva strukturar som er mogelege.

Based on this tree, we could suggest a grammar rule

Basert på dette treet, kan vi foreslå ein grammatikkregel

that adverbs must occur in verb phrases.

om at adverb må finnast i verbfraser.

But with more data, it quickly becomes clear

Men med meir informasjon, ser vi raskt

that adverbs can appear outside of verb phrases.

at adverb kan finnast utanfor verbfraser.

This simplified example illustrates a major problem:

Dette forenkla eksempelet illustrerer eit stort problem:

it takes a lot of data from each individual language

det krevst svært mykje informasjon frå kvart einskilde språk

to establish the rules for that language,

for å etablere reglane for det språket,

before we can even begin to determine

før vi i det heile kan ta til å fastsette

which rules all languages might have in common.

kva reglar alle språk kan ha til felles.

When Chomsky proposed universal grammar,

Når Chomsky foreslo universell grammatikk,

many languages lacked the volume of recorded samples

mangla mange språk volumet av opptak

necessary to analyze them using generative syntax.

som var nødvendig for å analysere desse ved å bruke generativ syntaks.

Even with lots of data,

Sjølv med mykje informasjon,

er kartlegging av strukturen i eit språk svært komplisert.

mapping the structure of a language is incredibly complex.

After 50 years of analysis, we still haven’t completely figured out English.

Etter 50 år med analyser, har vi framleis ikkje funne heilt ut av engelsk.

As more linguist data was gathered and analyzed,

Etter at meir språkleg informasjon vart samla og analysert,

it became clear that languages around the world differ widely,

vart det klart at språk rundt om i verda har store skilnadar,

challenging the theory that there were universal grammar rules.

noko som utfordrar teorien om at det er universelle grammatikkreglar.

In the 1980s, Chomsky revised his theory

På 1980-talet reviderte Chomsky teorien sin

in an attempt to accommodate this variation.

i eit forsøk på å imøtekome denne variasjonen.

According to his new hypothesis of principles and parameters,

I fylgje den nye hypotesen hans om prinsipp og parametrar,

all languages shared certain grammatical principles,

delte alle språk visse grammatiske prinispp,

but could vary in their parameters, or the application of these principles.

men kunne variere i parametrane eller i bruken av desse prinsippa.

For example, a principle is “every sentence must have a subject,"

For eksempel er “alle setningar må ha eit subjekt” eit prinsipp,

but the parameter of whether the subject must be explicitly stated

men parameteren om at subjektet må vere tydeleg til stades,

could vary between languages.

kan variere mellom språk.

The hypothesis of principles and parameters

Hypotesen om prinsipp og parametrar

still didn’t answer the question of which grammatical principles are universal.

svarte framleis ikkje på kva grammatiske prinsipp som er universelle.

In the early 2000s, Chomsky suggested that there’s just one shared principle,

Tidleg på 2000-talet foreslo Chomsky at der berre var eitt felles prinsipp,

called recursion, which means structures can be nested inside each other.

kalla rekursjon, som betyr at strukturar kan vere nøsta inn i kvarandre.

Take this sentence,

Ta denne setninga,

which embeds a sentence within a sentence within a sentence.

som legg inn ei setning i ei setning innafor ei setning.

Or this sentence, which embeds a noun phrase in a noun phrase

Eller denne setninga, som legg inn ei substantivfrase i ei substantivfrase

in a noun phrase.

i ei substanstivfrase.

Recursion was a good candidate for a universal grammar rule

Rekursjon var ein god kandidat for ein universell grammatikkregel,

because it can take many forms.

fordi den kan ha mange former.

However, in 2005 linguists published findings

Men i 2005 publiserte språkvitarar funn

on an Amazonian language called Piraha,

i eit amasonisk språk kalla piraha,

which doesn’t appear to have any recursive structures.

som ikkje ser ut til å ha rekursive strukturar.

So what about the other part of Chomsky’s theory,

Så kva med den andre delen av Chomsky sin teori,

that our language faculty is innate?

om at språkevna er medfødd?

When he first proposed universal grammar,

Då han først foreslo universell grammatikk,

the idea that there was a genetically determined aspect of language acquisition

hadde ideen om at der var eit genetisk, bestemt aspekt ved tileigning av språk,

had a profound, revolutionary impact.

ein djuptgåande, revolusjonerande innverknad.

It challenged the dominant paradigm, called behaviorism.

Ideen utfordra det dominerande paradigmet kalla behaviorisme.

Behaviorists argued that all animal and human behaviors, including language,

Behavioristar hevda at all dyrisk og menneskeleg åtferd, også språk,

were acquired from the outside by the mind,

var tileigna av sinnet frå utsida,

which starts out as a blank slate.

som i starten er som eit blankt ark.

Today, scientists agree that behaviorism was wrong,

I dag er forskarar samde om at behaviorisme var feil,

and there is underlying, genetically encoded biological machinery

og at der finst eit underliggande, genetisk koda, biologisk maskineri

for language learning.

for læring av språk.

Many think the same biology responsible for language

Mange meiner at det er den same biologien

is also responsible for other aspects of cognition.

som styrer andre aspekt ved kognisjon.

Dei er usamde med Chomsky sin ide

So they disagree with Chomsky’s idea

that there is a specific, isolated, innate language faculty in the brain.

om at der er ei bestemt, isolert, medfødd språkevne i hjernen.

Teorien om universell grammatikk førte til dokumentasjon og studiar

The theory of universal grammar prompted the documentation and study

of many languages that hadn’t been studied before.

av mange språk som ikkje hadde vore forska på før.

It also caused an old idea to be reevaluated and eventually overthrown

Det førte også til at ein gamal ide vart revurdert, og til slutt forkasta,

to make room for our growing understanding of the human brain.

for å gi plass til vår aukande forståing av den menneskelege hjernen.