Why do we kiss under mistletoe? - Carlos Reif

Translator: Sanne Yvonne Nordbø Østbø Reviewer: Thomas Bedin

The sight of mistletoe may either send you scurrying

Synet av en misteltein kan enten drive deg på flukt-

or if you have your eye on someone,

-eller, hvis du har noen i kikkerten,

awaiting an opportunity beneath its snow white berries.

-få deg til å vente på en mulighet under dens snøhvite bær.

But how did the festive Christmas tradition of kissing under mistletoe

Men hvordan oppstod den festlige jule- tradisjonen å kysse under mistelteinen?

come about?

The long lived custom intertwines the mythology and biology

Den gamle skikken fletter sammen både mytologien og biologien-

of this intriguing plant.

-til denne utrolige planten.

There are more than 1,000 species of mistletoe which grows the world over.

Det finnes over tusen arter av misteltein, som vokser over hele verden.

In fact, the ancient Europeans were so captivated

Faktisk var oldtidens europeere så betatt av plantens uvanlige vekstmønster,

by the plant’s unusual growth habits that they included it in their legends

-at den fikk en rolle i deres sagn og myter.

and myths.

In ancient Rome, Pliny the Elder described how

I antikkens Roma beskrev Plinius den eldre-

the Druid priesthood in ancient England believed that mistletoe

-hvordan det keltiske presteskapet i England, mente at mistelteinen-

was a plant dropped down from heaven by the gods;

-var blitt sluppet ned fra himmelen av gudene.

that explained its unlikely position amongst the high branches

Det forklarte hvorfor den befant seg høyt oppe i trekronene til enkelte trær.

of certain trees.

They also believed it had powers of healing and bestowing fertility.

De mente også at den hadde krefter som kunne helbrede og gi fruktbarhet.

Meanwhile, Scandinavian legends told of the plant’s mystical qualities

Samtidig fortalte skandinaviske sagn om plantens mystiske egenskaper-

in the story of the god Baldur and his adoring mother, Frigg,

-i fortellingen om guden Balder og hans hengivne mor, Frigg,

goddess of love, marriage and fertility.

-gudinne for kjærlighet, ekteskap og fruktbarhet.

Frigg loved her son so much that she commanded every plant,

Frigg elsket sønnen sin så høyt at hun fikk alle planter,

animal and inanimate object to vow they’d never harm him.

-dyr og ikke-levende ting til å love at de aldri ville skade ham.

In her fervor, however, she overlooked the mistletoe.

Men i farten overså hun mistelteinen.

The mischievous god Loki realized this oversight,

Den rampete guden Loke fikk med seg denne glippen,

and pierced Baldur’s heart with an arrow carved from a mistletoe branch.

-og skjøt Balder i hjertet med en pil skåret ut fra en kvist av misteltein.

Frigg cried tears of such sadness that they formed

Frigg gråt så ulykkelig-

-at tårene hennes ble til plantens perleaktige bær,

the mistletoe’s pearly berries,

making the other gods pity her and agree to resurrect Baldur.

-og gudene fikk så vondt av henne at de lovet å gjenopplive Balder.

Hearing the news, Frigg became so overjoyed that she transformed

Da Frigg fikk høre dette, ble hun så henrykt-

-at hun gjorde mistelteinen til et symbol for fred og kjærlighet heller enn død.

the mistletoe from a symbol of death into one of peace and love.

She mandated a one day truce for all fights

Hun innførte en dag med våpenhvile for alle feider,

and that everyone embraced beneath its branches when they passed

-hvor alle måtte omfavne hverandre hvis de gikk under plantens grener,

to spread more love into the world.

-og slik spre mer kjærlighet i verden.

In the 17th century, British colonists arriving in the New World

På 1600-tallet fant britiske kolonister som kom til den nye verden-

found a different but very similar looking species of mistletoe.

-en annen, men veldig lik art av misteltein.

They applied it to these tales of magic, fertility and love,

De la den til i disse sagnene om magi, fruktbarhet og kjærlighet,

spreading the mistletoe hanging tradition from Europe into America.

-og videreførte slik tradisjonen med å henge opp misteltein til Amerika.

By the 18th century, people in Britain had turned this

Innen 1700-tallet hadde det britiske folket-

-gjort dette til en juletradisjon.

into a Christmas tradition.

But this custom comes down to more than just human imagination.

Men skikken har sitt utspring fra mer enn vår egen fantasi.

All of it was inspired by the plant’s intriguing biology.

Alt sammen er hentet fra plantens fascinerende biologi.

We see mistletoe as a festive decoration, but draped on tree boughs in the wild,

Vi anser mistelteinen som høytidspynt, men drapert over trestammene i naturen,

it’s known as a partly parasitic plant.

-er planten kjent som en halvsnylter.

Mistletoe relies on modified roots called haustoria

Mistelteinen har modifiserte røtter kalt haustorier, som gjennomborer barken,

that penetrate the tree bark and siphon off the water and minerals

-og snylter på vannet og mineralene som trærne trekker opp i stammen.

trees carry up their trunks.

To colonize nearby trees with its seeds,

For å kolonisere trærne i nærheten med frøene sine,

mistletoe depends on birds and other creatures

-er mistelteinen avhengig av at fugler og andre skapninger-

to do the dispersing.

-sprer frøene for den.

Birds that eat the mistletoe’s sticky white berries

Fugler som spiser de klisne, hvite bærene, kan gni frøene av seg mot barken på trær,

sometimes get rid of the gluey seeds by wiping them off onto tree bark,

or with a bit of luck,

-eller de kan, med litt flaks,

they excrete the indigestible seed onto a tree where it germinates

-bæsje det ufordøyde frøet på et tre, hvor det slår rot-

and starts to grow.

-og begynner å vokse.

With its resilience and foliage that stays lush

På grunn av motstandsdyktigheten og løvverket som forblir frodig,

even while the surrounding trees lose their leaves,

-selv når de andre trærne mister bladene,

you can see why mistletoe captivated our superstitious ancestors.

-forstår man lett hvorfor mistelteinen bergtok våre overtroiske forfedre.

They saw these as signs of the plant’s magical qualities and fertility.

De så dette som tegn på plantens magiske egenskaper og fruktbarhet.

Even today, the mistletoe inspires wonder

Selv i dag er mistelteinen en kilde til undring-

with the diversity of wildlife it supports.

-på grunn av det rike plante- og dyrelivet den støtter.

More than just a parasite, it’s also known as a keystone species.

Den er ikke bare en parasitt, men også en nøkkelart.

It's eaten by a diversity of animals, including deer, elk, squirrels, chipmunks,

Den er mat for en rekke ulike dyr, som hjort, wapiti, ekorn, stripeekorn,

porcupines, robins, bluebirds, mourning doves,

-hulepinnsvin, rødstruper, blåfugler, sørgeduer-

and the butterfly genus Delius.

-og sommerfuglslekten Delias.

Some mistletoe species produce dense bushes,

Enkelte mistelteinarter danner tette busker,

which are excellent nesting locations for a variety of birds.

-som er ypperlige hekkeplasser for en rekke fuglearter.

And despite their parasitic relationship with trees,

Og til tross for at de snylter på trærne,

mistletoes can also help other plants.

-kan mistelteinen hjelpe andre planter.

For instance, juniper sprouts near mistletoe to benefit

For eksempel vokser einer i nærheten av misteltein,

-slik at den også får besøk av de bærspisende fuglene.

from the visiting berry-eating birds.

Through the many benefits it provides,

Som følge av dens mange fordeler,

mistletoe influences diversity and allows ecosystems to flourish.

-påvirker mistelteinen mangfoldet og får økosystemer til å blomstre.

You might even say, that for this iconic plant,

Man kan til og med si at denne ikoniske planten-

life imitates legend.

-lever opp til folkesagnene.

In the wild, mistletoe has the power to bring things together.

I naturen har mistelteinen en egen evne til å føre ting sammen.

And in our own traditions we see that happening too.

Og det samme ser vi skje i våre egne tradisjoner.