A brief history of plastic

Translator: Thomas Bedin Reviewer: Martin Hassel

Today, plastics are everywhere.

Nå for tiden er det plast over alt.

All of this plastic originated from one small object—

All denne plasten har sin opprinnelse i en liten gjenstand —

that isn’t even made of plastic.

som ikke engang er laget av plast.

For centuries, billiard balls were made of ivory from elephant tusks.

I århundrer ble biljardkuler laget av elefenben fra støttennene til elefanter.

But when excessive hunting caused elephant populations to decline

Men, da intensiv jakt førte til nedgang i elefantbestandene

in the 19th century,

på 1800-tallet,

billiard balls makers began to look for alternatives, offering huge rewards.

begynte de som lagde biljardkuler å se etter alternativer, og utlovte store belønninger.

So in 1863 an American named John Wesley Hyatt took up the challenge.

I 1863 tok amerikaneren John Wesley Hyatt utfordringen.

Over the next five years, he invented a new material called celluloid,

I løpet av de neste fem årene, fant han opp et nytt materiale kalt celluloid,

made from cellulose, a compound found in wood and straw.

laget av cellulose, som finnes i treverk og plantestengler.

Hyatt soon discovered celluloid couldn’t solve the billiard ball problem––

Hyatt oppdaget raskt at celluloid ikke kunne løse problemet med biljardkulene —

the material wasn’t heavy enough and didn’t bounce quite right.

materialet var ikke tung nok og hadde ikke riktig "sprett".

But it could be tinted and patterned

Men, det kunne påføres farger og mønstre

to mimic more expensive materials like coral,

slik at det lignet dyrere materialer som koral

tortoiseshell, amber, and mother-of-pearl.

skilpaddeskall, rav og perlemor.

He had created what became known as the first plastic.

Han hadde laget det som skulle bli kjent som den første plasten.

The word ‘plastic’ can describe any material made of polymers,

Ordet 'plast' brukes om et hvilket som helst materiale som er en polymer,

which are just the large molecules consisting of the same repeating subunit.

store molekyler er bygget opp av den samme repeterende enheten.

This includes all human-made plastics,

Dette gjelder all menneskeskapt plast,

as well as many of the materials found in living things.

i tillegg til mange forbindelser som finnes i levende organismer.

But in general, when people refer to plastics,

Men, vanligvis tenker vi på syntetiske materialer

they’re referring to synthetic materials.

når vi snakker om plast.

The unifying feature of these is that they start out soft and malleable

Et fellestrekk ved disse materialene, er at de er myke og formbare i utgangspunktet

and can be molded into a particular shape.

og at de kan formes slik at det får en bestemt form.

Despite taking the prize as the first official plastic,

Til tross for at celluloid var det første offisielle plastmaterialet,

celluloid was highly flammable, which made production risky.

var det veldig brannfarlig, noe som gjorde produksjonen risikabel.

So inventors began to hunt for alternatives.

Oppfinnere begynte å lete etter alternativer.

In 1907 a chemist combined phenol—

I 1907 kombinerte en kjemiker fenol —

a waste product of coal tar—

et biprodukt fra tjære fra kull —

and formaldehyde, creating a hardy new polymer called bakelite.

med foraldehyd, og framstilte en solid ny polymer som ble kalt bakelitt.

Bakelite was much less flammable than celluloid and the raw materials

Bakelitt var mye mindre brannfarlig enn celluloid og råmaterialene

used to make it were more readily available.

som ble brukt i framstillingen var lettere å få tak i.

Bakelite was only the beginning.

Bakelitt var bare begynnelsen.

In the 1920s, researchers first commercially developed polystyrene,

I 1920-årene, framstilte forsker først polystyren (isopor),

a spongy plastic used in insulation.

en svampaktig plast som ble brukt til isolasjon.

Soon after came polyvinyl chloride, or vinyl, which was flexible yet hardy.

Like etter kom polyvinylklorid, eller vinyl, som var bøyelig men allikevel solid.

Acrylics created transparent,

Med akryl kunne man lage gjennomsiktige,

shatter-proof panels that mimicked glass.

uknuselige plater som lignet på glass.

And in the 1930s nylon took centre stage—

På 1930-tallet ble oppmerksomheten rettet mot nylon —

a polymer designed to mimic silk, but with many times its strength.

en polymer som var laget for å etterligne silke, men som var mange ganger sterkere.

Starting in 1933, polyethylene became one of the most versatile plastics,

Fra 1933 var polyetylen en av de mest anvendelige plasttypene,

still used today to make everything from grocery bags, to shampoo bottles,

og brukes fortsatt i dag i alt fra handleposer, til sjampoflasker,

to bulletproof vests.

til skuddsikre vester.

New manufacturing technologies accompanied this explosion of materials.

Nye produktsjonmetoder ga en eksplosjon i antall nye materialer.

The invention of a technique called injection-moulding

Oppdagelsen av teknikken sprøytestøping

made it possible to insert melted plastics into molds of any shape,

gjorde det mulig å sprøte smeltet plast i en hvilken som helt form,

where they would rapidly harden.

for så å strøkne raskt.

This created possibilities for products in new varieties and shapes—

Dette ga muligheter for produkter i nye varianter og former —

and a way to inexpensively and rapidly produce plastics at scale.

og en måte å lage store volum med plast- produkter, billig og raskt.

Scientists hoped this economical new material

Forskerne håpet at dette billige materialet

would make items that once had been unaffordable accessible to more people.

kunne gjøre produkter som tidligere hadde vært dyre, tilgjengelige for flere.

Instead, plastics were pushed into service in World War Two.

Istedenfor ble plasten tatt i bruk i krigføringen i 2. verdenskrig.

During the war, plastic production in the United States quadrupled.

I løpet av krigen ble plastproduksjonen i USA firedoblet.

Soldiers wore new plastic helmet liners and water-resistant vinyl raincoats.

Soldatene fikk hjelmfôr i plast og vann-avstøtende regnjakker i vinyl.

Pilots sat in cockpits made of plexiglass, a shatterproof plastic,

Pilotene satt i cockpiter av pleksiglass, uknuselig plast,

and relied on parachutes made of resilient nylon.

og var avhengige av fallskjermer laget av solid nylon.

Afterwards, plastic manufacturing companies

Senere begynte plastprodusentene

that had sprung up during wartime turned their attention to consumer products.

som hadde startet opp i løpet av krigen, å fokusere på forbruksprodukter.

Plastics began to replace other materials like wood, glass, and fabric

Plast erstattet etter hvert materialer som tre, glass og tekstiler

in furniture, clothing, shoes, televisions, and radios.

i møbler, klær, sko, tv-apparater og radioer.

Versatile plastics opened up possibilities for packaging—

Den allsidige plasten ga muligheter for innpakning —

mainly designed to keep food and other products fresh for longer.

laget for å gi mat og andre produkter bedre holdbarhet.

Suddenly, there were plastic garbage bags, stretchy plastic wrap,

Med ett, fantes det søppelposer i plast, tøyelig plastfolie,

squeezable plastic bottles, takeaway cartons,

plastflaske som kunne klemmes, takeaway-emballasje,

and plastic containers for fruit, vegetables, and meat.

og plastbeholdere for frukt, grønnsaker og kjøtt.

Within just a few decades, this multifaceted material

I løpet av bare noen få tiår, hadde dette anvendelige materialet

ushered in what became known as the “plastics century.”

innledet det som ble kjent som "Plastens århundre".

While the plastics century brought convenience and cost-effectiveness,

På samme tid som plastens århundre gjorde mye lettvint og lønnsomt,

it also created staggering environmental problems.

skapte det også svimlende miljøproblemer.

Many plastics are made of nonrenewable resources.

Mange typer plast framstilles fra ikke-fornybare ressurser.

And plastic packaging was designed to be single-use,

Plastemballasjen var laget for å brukes bare én gang,

but some plastics take centuries to decompose,

men det tar århundrer før noen plasttyper brytes ned,

creating a huge build up of waste.

noe som gjør at avfallet hoper seg opp.

This century we’ll have to concentrate our innovations on addressing those problems—

Dette århundret må vi fokusere på opp- dagelser som tar tak i disse problemene —

by reducing plastic use, developing biodegradable plastics,

ved å redusere plastbruken, utvikle biologisk nedbrytbar plast,

and finding new ways to recycle existing plastic.

og å finne nye måter å resirkulere plasten på.