The myth of Narcissus and Echo - Iseult Gillespie

Translator: Thomas Bedin Reviewer: Linda Myrvold

Hera, queen of the gods, was on the edge of her throne.

Hera, gudenes dronning, stod på kanten av tronen.

A mountain nymph named Echo, renowned for her charm and chatter,

En fjellnymfe ved navn Ekho, kjent for sin sjarm og snakkesalighet,

was regaling her with a sensational story.

underholdt henne med en utrolig historie.

But what Hera didn’t know was that Echo was merely distracting her

Det Hera ikke var klar over var at Ekho oppholdt henne

while her husband, Zeus,

mens mannen hennes, Zevs,

was frolicking about with the other nymphs.

forlystet seg med de andre nymfene.

Unfortunately for Echo, Zeus got sloppy, and Hera realized what was going on.

Uheldigvis for Ekho, ble Zevs uforsiktig og Hera skjønte hva som foregikk.

Enraged by Echo’s duplicity—

Rasende på grunn av Ekhos bedrag —

and powerless to stop her husband’s adultery—

og ute av stand til å stoppe sin manns utroskap —

Hera decided to silence the nymph for good.

bestemte Hera seg for å stilne nymfen for godt.

From then on, Echo could no longer enrapture listeners with her stories;

Fra da av kunne ikke Ekho lenger glede sin tilhører med fortellingene sine;

she could only repeat the last words another said.

hun kunne bare gjenta de siste ordene som andre sa.

As her conversations became dull and her company undesirable,

Ettersom samtalene ble kjedelig og selskapet hennes uønsket,

Echo grew dispirited.

visnet Ekho hen.

One day, while Echo was drifting through the woods,

En dag mens hun drev rundt i skogen,

she spotted a young man hunting deer.

så hun en ung mann på hjortejakt.

It was Narcissus, the stunningly beautiful son of a river god and water nymph.

Det var Narkissos, den vakre sønnen til en elvegud og en vann-nymfe.

After his birth, a seer had given his mother a cryptic prophecy:

Etter fødselen hadde en synsk gitt moren en kryptisk spådom:

Narcissus would live a long life— but only if he never really knew himself.

Narkissos vil få et langt liv — men bare hvis han ikke kjenner seg selv.

No one was sure exactly what to make of this.

Ingen var sikre på hvordan de skulle tolke dette.

And, in the meantime, Narcissus grew into a proud youth.

I mellomtiden vokste Narkissos opp til en stolt ungdom.

His good looks attracted many admirers.

Hans skjønnhet tiltrakk mange beundrere.

But he preferred to amble through life on his own

Men han foretrakk å vandre gjennom livet på egen hånd

and left a trail of broken hearts in his wake.

og etterlot mange knuste hjerter på sin vei.

Seeing Narcissus there, Echo was filled with longing.

Da Ekho så Narkissos ble hun fylt av lengsel.

Unable to initiate a conversation, she walked after him.

Ute av stand til å innlede en samtale, fulgte hun etter ham.

Soon, Narcissus heard a rustle, and called out,

Snart hørte Narkissos en rasling og ropte:

“Who goes there? Who are you?”

“Hvem der? Hvem er du?”

Echo revealed herself, but only repeated the word “you,”

Ekho steg fram, men kunne bare gjenta ordet “du”,

making her tone as endearing as possible as she went to hold him.

og gjorde tonefallet så kjærlig hun kunne, mens hun tok hånda hans.

Agitated, Narcissus said, “Let me go, I can’t stay.”

Narkissos ble irritert, og sa: “La meg gå. Jeg kan ikke bli værende.”

Echo could only counter with a plea for him to do so.

Ekho kunne ikke svare annet enn en bønn om at han skulle bli værende.

Freeing himself from her embrace, Narcissus snapped,

Narkissos frigjorde seg fra favntaket hennes, og svarte kort:

“I’d rather die than have you love me!”

“Jeg vil heller dø enn at du skal elske meg!”

To which Echo could only cry, “Love me... love me.”

Ekho kunne bare rope tilbake: “Elsk meg.. elsk meg.”

Narcissus told Echo once more to leave him alone,

Nok en gang ba Narkissos Echo om å la ham være i fred,

then faded from her gaze.

og forsvant ut av syne.

Echo wandered to a cave.

Echo vandret til en hule.

And gradually, her heart grew heavy and her body frail

Sorgen ble tung å bære og kroppen skrøpelig.

until all that was left of her was her voice,

Til slutt var det bare stemmen som var igjen,

which the wind carried to vast, empty places.

og den tok vinden med seg til store, tomme steder.

Forever after, it could be heard reverberating through hollow caves

Siden den gang kan den høres i huler

and rebounding across lonely clearings.

og fram og tilbake over åpne områder.

But this wasn’t even the first time heartbreak over Narcissus

Dette var ikke første gang kjærlighetssorg over Narkissos

had proven fatal.

fikk en dødelig utgang.

A young man named Ameinias had also been cruelly rejected by Narcissus.

En ung mann som het Ameinias ble også brutalt avvist av Narkissos.

Before his death, he prayed to Nemesis, the goddess of revenge,

Før han døde ba han til hevnguden Nemesis,

that Narcissus would also one day know the pain of love.

om at Narkissos også skulle få kjenne kjærlighetens smerte en dag.

She heard Ameinias’ pleas and, upon witnessing Echo’s fate,

Hun bønnhørte Ameinias, og da hun ble vitne til Echos skjebne,

decided that it would be the final affront.

bestemte hun at dette skulle bli siste gang.

It was time for retribution.

Det var tid for gjengjeldelse.

So, Nemesis set Narcissus towards a clear, glassy pool.

Nemesis fikk Narkissos til å gå til et speilblankt vann.

As he bent towards the water to drink,

Da han bøyde seg ned for å drikke,

he caught sight of a hauntingly beautiful young man.

fikk han øye på en utrolig vakker ung mann.

Never before had Narcissus seen himself with such clarity.

Aldri før hadde Narkissos sett seg selv så klart.

He spent the day acquainting himself with every glinting angle and glowing curl

Han tilbrakte dagen med å gjøre seg kjent med hver glitrende vinkel og lysende krøll

then passed the evening gazing at his reflection by moonlight

og om kvelden så han på speilbildet sitt i måneskinnet

and sleeping with his fingers grazing the water.

og sovnet med fingre som kjælte med vannet.

Days wore on, and Narcissus never parted from his one true love.

Dagene gikk, og Narkissos holdt seg sammen med sin sanne kjærlighet.

When he reached out, his double reached for him;

Da han rakte ut hånden, rakte speilbildet seg etter ham,

and when he leaned in to bestow a kiss, he also tilted his face.

og da han bøyde seg fram for et kyss, bøyde speilbildet også på hodet.

But when he tried to hold the bewitching figure, it disappeared.

Men da han forsøkte å holde rundt den fortryllende figuren, forsvant den.

At last, Narcissus knew the agony of unrequited love.

Til slutt fikk Narkissos kjenne på smerten av ugjengjeldt kjærlighet.

Eating and drinking nothing, Narcissus too wasted away.

Han verken åt eller drakk, og svant hen.

His neck ached from bending over the lake, and his legs became rooted to the grass.

Nakken verket da han bøyde den, og beina slo rot i bakken.

When the wood nymphs finally passed by,

Da skognymfene omsider passerte ham,

all that was left of him was a white and yellow flower

var alt som var igjen hvite og gule blomster

bending towards its reflection.

som bøyde seg mot speilbildet sitt.

From then on, it was known as narcissus.

Fra da av var de kjent som narcisser (påskeliljer).