A brief history of cannibalism - Bill Schutt

Translator: Lena Marie Gjerald

15th century Europeans believed they had hit upon a miracle cure:

1500-tallets Europeere trodde de hadde funnet mirakelkuren:

a remedy for epilepsy, hemorrhage, bruising, nausea,

en kur for epilepsi, blødninger, blåmerker, kvalme,

and virtually any other medical ailment.

og praktisk talt enhver sykdom.

This brown powder could be mixed into drinks, made into salves

Dette brune pulveret kunne blandes i drikke, gjøres om til salver

or eaten straight up.

eller spises.

It was known as mumia and made by grinding up mummified human flesh.

Det var kjent som Mumia og ble laget ved å male opp mumifisert menneskekjøtt.

The word "cannibal" dates from the time of Christopher Columbus;

Ordet “kannibal” stammer fra tiden da Christopher Columbus levde;

in fact, Columbus may even have coined it himself.

faktisk kan Columbus ha laget det selv.

After coming ashore on the island of Guadaloupe,

Etter at han kom i land på øya Guadaloupe,

Columbus' initial reports back to the Queen of Spain

rapporterte Columbus til dronningen av Spania

described the indigenous people as friendly and peaceful—

og beskrev urbefolkningen som vennlig og fredelig-

though he did mention rumors of a group called the Caribs,

men han nevnte rykter om en gruppe kalt Karibene,

who made violent raids and then cooked and ate their prisoners.

som plyndret landsbyer og spiste fangene sine.

Som svar på dette ga dronning Isabella tillatelse til å fange

In response, Queen Isabella granted permission to capture and enslave

anyone who ate human flesh.

alle som spiste menneskekjøtt.

When the island failed to produce the gold Columbus was looking for,

Når øya ikke kunne gi Columbus gullet han var på jakt etter,

he began to label anyone who resisted his plundering and kidnapping as a Caribe.

begynte han å stemple alle som motsatte seg hans fremferd som Kariber.

Somewhere along the way, the word "Carib" became "Canibe" and then "Cannibal."

Et sted på veien, ble ordet “Kariber” til “kanibe” og deretter “kannibal”.

Ordet ble først brukt av kolonister for å dehumanisere urfolk,

First used by colonizers to dehumanize indigenous people,

it has since been applied to anyone who eats human flesh.

siden har det blitt brukt om alle som spiser menneskekjøtt.

So the term comes from an account that wasn't based on hard evidence,

Så uttrykket kommer fra en beretning uten tydelige fakta,

but cannibalism does have a real and much more complex history.

men kannibalisme har en ekte og langt mer komplisert historie.

It has taken diverse forms— sometimes, as with mumia,

Det har tatt en rekke former- noen ganger, som med Mumia,

it doesn't involved recognizable parts of the human body.

involverer det ikke-gjenkjennelige deler av menneskekroppen.

The reasons for cannibalistic practices have varied, too.

Grunnene til kannibalistisk praksis har også variert.

Across cultures and time periods, there's evidence of survival cannibalism,

På tvers av kulturer og tidsepoker, er det bevis på overlevelseskannibalisme,

when people living through a famine, siege or ill-fated expedition

når folk som overlevde hungersnød, beleiring eller tragiske ekspedisjoner

had to either eat the bodies of the dead or starve to death themselves.

var nødt til å spise kroppene til de døde eller selv sulte i hjel.

But it's also been quite common for cultures

Men det har også vært svært vanlig for kulturer

to normalize some form of eating human flesh under ordinary circumstances.

å normalisere spising av menneskekjøtt under vanlige omstendigheter.

Because of false accounts like Columbus's,

Falske rapporter slik Columbus ga,

it's difficult to say exactly how common cultural cannibalism has been—

gjør det vanskelig å si nøyaktig hvor vanlig kulturell kannibalisme har vært-

but there are still some examples of accepted cannibalistic practices

men det finnes fortsatt noen eksempler på aksepterte kannibalistiske praksiser

from within the cultures practicing them.

fra kulturer som praktiserer dem.

Take the medicinal cannibalism in Europe during Columbus's time.

Slik som medisinsk kannibalisme i Europa på Columbus sin tid.

Starting in the 15th century, the demand for mumia increased.

På begynnelsen av 1500-tallet, økte etterspørselen etter Mumia.

At first, stolen mummies from Egypt supplied the mumia craze,

I begynnelsen var det stjålne mumier fra Egypt som forsynte Mumia galskapen,

but soon the demand was too great to be sustained on Egyptian mummies alone,

men snart var etterspørselen for stor til å kunne dekkes av Egyptiske mumier,

and opportunists stole bodies from European cemeteries to turn into mumia.

og opportunister stjal lik fra Europeiske kirkegårder for å gjøre de om til Mumia.

Use of mumia continued for hundreds of years.

Bruken av Mumia fortsatte i flere hundre år.

It was listed in the Merck index, a popular medical encyclopedia,

Det stod oppført i Merck indeksen, et populært medisinsk leksikon,

into the 20th century.

helt inn på 1900-tallet.

And ground up mummies were far from the only remedy made from human flesh

Og oppmalte mumier var langt fra den eneste medisinen laget av menneskekjøtt

that was common throughout Europe.

som var vanlig i Europa.

Blood, in either liquid or powdered form, was used to treat epilepsy,

Blod, i enten flytende eller pulverform, ble brukt for å behandle epilepsi,

mens menneskelever, gallesteiner, olje laget av menneskehjerner,

while human liver, gall stones, oil distilled from human brains,

and pulverized hearts were popular medical concoctions.

og pulveriserte hjerter var populære i medisinske brygg.

In China,

I Kina,

the written record of socially accepted cannibalism goes back almost 2,000 years.

går den skriftlige dokumentasjonen av akseptert kannibalisme 2000 år tilbake.

One particularly common form of cannibalism

En spesielt vanlig form for kannibalisme

appears to have been filial cannibalism,

ser ut til å ha vært familiær kannibalisme,

where adult sons and daughters would offer a piece of their own flesh

der voksne sønner og døtre ga en bit av sitt eget kjøtt

to their parents.

til foreldrene sine.

This was typically offered as a last-ditch attempt to cure a sick parent,

Det var ofte i et siste forsøk på å helbrede en syk forelder,

and wasn't fatal to their offspring—

og var ikke dødelig for avkommet-

it usually involved flesh from the thigh or, less often, a finger.

det involverte som regel kjøtt fra låret, eller, mer sjelden, en finger.

Cannibalistic funerary rites are another form of culturally sanctioned cannibalism.

Kannibalistiske begravelsesritualer er òg en form for kulturelt bifalt kannibalisme.

Perhaps the best-known example came from the Fore people of New Guinea.

Det mest kjente eksempelet på dette kommer kanskje fra Fore folket på Ny-Guinea.

Through the mid-20th century, members of the community would,

På midten av 1900 tallet ville medlemmer av samfunnet,

if possible, make their funerary preferences known in advance,

om mulig, gjøre sine begravelsespreferanser kjent på forhånd,

sometimes requesting that family members gather to consume the body after death.

av og til innebar det ønsket om at familien skulle spise liket deres

Tragically, though these rituals honored the deceased,

Tragisk nok, selv om disse ritualene æret de avdøde,

they also spread a deadly disease known as kuru through the community.

spredte de også en dødelig sykdom kjent som kuru gjennom fellesskapet.

Between the fictionalized stories, verifiable practices,

På bakgrunn av oppdiktede historier, verifiserbare praksiser,

and big gaps that still exist in our knowledge,

og store hull som fortsatt finnes i vår kunnskap,

there's no one history of cannibalism.

så er det ikke bare èn historie om kannibalisme.

But we do know that people have been eating each other,

Men vi vet at folk har spist hverandre,

volunteering themselves to be eaten,

meldt seg frivillig til å bli spist,

and accusing others of eating people for millennia.

og anklaget andre for å ha spist mennesker i årtusener.