Test yourself: Can you tell the difference between music and noise? - Hanako Sawada

Translator: Ragnhild Berg-Vaishnavi Reviewer: Thomas Bedin

In 1960, American composer John Cage went on national television

I 1960 var den amerikanske komponisten John Cage på landsdekkende TV

to share his latest work.

for å framføre sitt seneste verk.

But rather than employing traditional instruments,

Men istedenfor tradisjonelle instrumenter

Cage appeared surrounded by household clutter,

hadde han med seg diverse husholdningsartikler

including a bathtub, ice cubes, a toy fish, a pressure cooker,

som et badekar, isbiter, en lekefisk, en presskoker,

a rubber duck, and several radios.

en badeand og flere radioer.

Armed with these tools and a stopwatch, he performed “Water Walk,”

Utstyrt med alt dette og en stoppeklokke framførte han “Water Walk”.

setting off a series of sounds with a serious expression

Han lagde en serie lyder i stort alvor

and incredible precision.

og med utrolig presisjon.

Some viewers found the performance hysterical,

Noen seere syntes framføringen var komisk

while others thought it was completely absurd.

andre fant det hele absurd.

But most people watching likely shared the same question:

Men de aller fleste seere satt nok med samme spørsmål:

is this even music?

Er dette egentlig musikk?

This question is harder to answer than you might think.

Spørsmålet er vanskeligere å svare på enn du kanskje tror.

What we determine as music often depends on our expectations.

Hva vi oppfatter som musikk kommer ofte an på forventningene våre.

For example, imagine you’re in a jazz club listening

Tenk deg for eksempel at du er på en jazzklubb

to the rhythmic honking of horns.

og hører rytmisk tuting fra messinghorn.

Most people would agree that this is music.

De fleste vil være enige om at dette er musikk.

But if you were on the highway hearing the same thing, many would call it noise.

Men hvis du er på motorveien og hører det samme,

vil mange kalle det støy.

After all, car horns aren’t instruments

Bilhorn er tross alt ikke instrumenter,

and these drivers aren’t musicians... right?

og bilførerne er ikke musikere...eller?

Expectations like these influence how we categorize everything we hear.

Forventninger som dette påvirker hvordan vi kategoriserer alt vi hører.

We typically think something sounds more musical

Vi synes som regel at noe høres mer musikalsk ut

if it uses a recognizable structure or popular sounds

hvis det inneholder kjente strukturer eller populære lyder

arranged in well-known patterns.

organisert i velkjente mønstre.

And even within the realm of music,

Og selv innenfor musikkens rike

we expect certain genres to use specific instruments and harmonies.

forventer vi at bestemte sjangre bruker bestemte instrumenter og harmonier.

These expectations are based on existing musical traditions,

Disse forventningene er basert på eksisterende musikalske tradisjoner,

but those traditions aren't set in stone.

men disse tradisjonene er ikke skrevet i stein.

They vary across different cultures and time periods.

De varierer på tvers av kulturer og tidsepoker.

And in the early 20th century,

Og tidlig i det 20. århundre,

when many artists were pushing the boundaries of their fields,

da mange kunstnere presset grensene i sine kunstarter,

John Cage wanted to discover what new kinds of music might exist

ville John Cage oppdage hvilke nye typer musikk som kunne finnes

beyond those constraints.

utenfor disse grensene.

He began pioneering new instruments that blurred the lines

Han ble en pioner for nye instrumenter som visket ut grensene

between art and everyday life,

mellom kunst og dagligliv,

and used surprising objects to reinvent existing instruments.

og brukte uventede gjenstander til å gjenoppfinne eksisterende instrumenter.

He also explored new ways for music to mingle with other art forms.

Han utforsket også nye måter musikk kunne smelte sammen med andre kunstarter.

He and his creative and romantic partner, Merce Cunningham,

Han og hans partner i livet og kunsten, Merce Cunningham,

held recitals where Cage’s music and Cunningham’s choreography

holdt forestillinger der Cages musikk og Cunninghams koreografi

would be created independently before being performed together.

ble skapt uavhengig av hverandre før de ble framført sammen.

But whatever his approach,

Men uavhengig av sin tilnærming

Cage gleefully dared listeners to question the boundaries between music and noise,

utfordret Cage lytterne til å stille spørsmål ved grensen mellom musikk og støy

as well as sound and silence.

og mellom lyd og stillhet.

Perhaps the best example is one of Cage’s most famous compositions—

Det kanskje beste eksemplet er ett av Cages mest kjente verk -

a solo piano piece consisting of nothing but musical rests

et stykke for solo klaver bestående av ingenting annet enn pauser

for four minutes and 33 seconds.

i fire minutter og 33 sekunder.

This wasn’t intended as a prank, but rather, as a question.

Dette var ikke ment som en spøk, men heller som et spørsmål.

Could the opening and closing of a piano lid be music?

Kunne åpning og lukking av lokket på et klaver være musikk?

What about the click of a stopwatch?

Hva med klikket fra en stoppeklokke?

The rustling, and perhaps even the complaining, of a crowd?

Surret, kanskje til og med klagingen, fra en menneskemengde?

Like the white canvases of his painting peers,

Som de hvite lerretene til hans malerkolleger

Cage asked the audience to question their expectations about what music was.

ba Cage publikum om å utfordre sine forventninger til hva musikk var.

And while the piece didn’t evoke the drama of some traditional compositions,

Og selv om stykket ikke fremkalte samme drama som enkelte tradisjonelle verker,

it certainly elicited a strong emotional response.

skapte det bestemt en sterk følelsesmessig reaksjon.

Cage’s work frequently prioritized these spontaneous, ephemeral experiences

Cages verker prioriterte ofte disse spontane, flyktige opplevelsene

over precise, predictable performances.

framfor presise, forutsigbare framføringer.

He even developed processes that left some compositional decisions up to chance.

Han utviklet prosesser som overlot kompositoriske valg til tilfeldighetene.

One of his favorite such systems was the I Ching,

Ett av hans foretrukne systemer var I Ching,

an ancient Chinese divination text.

en gammel kinesisk spådomstekst.

Using just a handful of coins,

Med bare en håndfull mynter

the I Ching allows readers to produce a pattern of lines

kan I Chings lesere skape et mønster av linjer

which can be interpreted to answer questions and offer fortunes.

som kan tolkes til å besvare spørsmål og gi spådommer.

But Cage adapted these patterns into a series of tables

Men Cage omformet disse mønstrene til en serie tabeller

that generated different musical durations, tempos, and dynamics.

som genererte forskjellig musikalsk varighet, tempo og dynamikk.

Eventually, he even used early computers to help produce these random parameters.

Senere brukte han tidlige datamaskiner til å skape disse tilfeldige parametrene.

For some pieces, Cage went even further,

I enkelte verker gikk Cage enda lenger

offering musicians incomplete compositions notated with broad instructions,

og ga musikerne ufullstendige komposisjoner med instruksjoner

allowing them to compose on the fly with the help of his guidelines.

som lot dem komponere spontant ved hjelp av hans retningslinjer.

Some composers rejected Cage's seemingly careless approach.

Noen komponister var avvisende til Cages tilsynelatende planløse tilnærming.

They believed it was the composer’s job to organize sound and time

De mente det var komponistens jobb å organisere lyd og tid

for a specific, intentional purpose.

for et spesifikt, bevisst formål.

After all, if these strange compositions were music,

Tross alt, hvis disse underlige komposisjonene var musikk,

then where do we draw the line?

hvor setter vi da grensen?

But like a bold explorer, Cage didn't want to be bound by restrictions,

Men som den oppdagelsesreisende han var godtok ikke Cage restriksjoner,

and he certainly didn't want to follow old rules.

og han ville slett ikke følge gamle regler.

He dedicated himself to shattering our expectations,

Han viet seg til å knuse forventningene våre

creating a series of once in a lifetime experiences

ved å skape en serie av unike opplevelser

that continue encouraging musicians and audiences

som fortsetter å inspirere musikere og publikummere

to embrace the unexpected.

til å omfavne det uventede.