Volcanic eruption explained - Steven Anderson

Translator: Linda Myrvold Reviewer: Thomas Bedin

In February of 1942, Mexican farmer Dionisio Pulido

I februar 1942 syntes den meksikanske bonden Dionisio Pulido

thought he heard thunder coming from his cornfield.

at han hørte torden.

However, the sound wasn’t coming from the sky.

Lyden kom imidlertid ikke fra himmelen.

The source was a large, smoking crack emitting gas and ejecting rocks.

Kilden var en stor, rykende sprekk som slynget ut gass og stein.

This fissure would come to be known as the volcano Paricutin,

Denne sprekken skulle bli kjent som vulkanen Paricutin,

and over the next 9 years, its lava and ash would cover over 200 square km.

og i løpet av de neste ni årene dekket lava og aske et område på over 200 km2.

But where did this new volcano come from,

Men hvor kom denne nye vulkanen fra,

and what triggered its unpredictable eruption?

og hva utløste det uforutsigbare utbruddet?

The story of any volcano begins with magma.

Historien om enhver vulkan begynner med magma.

Often, this molten rock forms in areas where ocean water

Denne smeltede bergarten dannes ofte i områder der havvann

is able to slip into the Earth’s mantle and lower the layer’s melting point.

kan gli inn i jordens mantel og senke dette lagets smeltepunkt.

The resulting magma typically remains under the Earth’s surface

Den resulterende magmaen forblir vanligvis under jordoverflaten

thanks to the delicate balance of three geological factors.

takket være den hårfine balansen mellom tre geologiske faktorer:

The first is lithostatic pressure.

Den første er det litostatiske trykket.

This is the weight of the Earth’s crust pushing down on the magma below.

Dette er vekten av jordskorpen som presser ned magmaen som ligger under.

Magma pushes back with the second factor, magmastatic pressure.

Magmaen presser tilbake med den andre faktoren: magmastatisk trykk.

The battle between these forces strains the third factor:

Kampen mellom disse kreftene setter den tredje faktoren på prøve:

the rock strength of the Earth’s crust.

jordskorpens styrke.

Usually, the rock is strong enough and heavy enough

Vanligvis er berggrunnen sterk og tung nok

to keep the magma in place.

til å holde magmaen på plass.

But when this equilibrium is thrown off, the consequences can be explosive.

Men når denne likevekten forstyrres, kan konsekvensene bli eksplosive.

One of the most common causes of an eruption

En av de vanligste årsakene til utbrudd

is an increase in magmastatic pressure.

er en økning i trykket fra magmaen.

Magma contains various elements and compounds,

Magma inneholder ulike grunnstoffer og forbindelser,

many of which are dissolved in the molten rock.

og mange av disse er oppløst i den smeltede bergarten.

At high enough concentrations, compounds like water or sulfur no longer dissolve,

Ved høye nok konsentrasjoner løses ikke stoffer som vann eller svovel opp,

and instead form high-pressure gas bubbles.

men danner i stedet gassbobler under høyt trykk.

When these bubbles reach the surface,

Når disse boblene når overflaten,

they can burst with the force of a gunshot.

kan de sprekke med samme kraft som et geværskudd.

And when millions of bubbles explode simultaneously,

Og når millioner av bobler eksploderer samtidig,

the energy can send plumes of ash into the stratosphere.

kan energien sende askeskyer opp i stratosfæren.

But before they pop, they act like bubbles of C02 in a shaken soda.

Men før de eksploderer, fungerer de som C02-bobler i en ristet brus.

Their presence lowers the magma’s density,

Tilstedeværelsen deres senker magmaens tetthet

and increases the buoyant force pushing upward through the crust.

og øker oppdriftskraften som presser opp gjennom jordskorpen.

Many geologists believe this process was behind the Paricutin eruption

Mange geologer mener at denne prosessen lå bak Paricutin-utbruddet

in Mexico.

i Mexico.

Det er to kjente naturlige årsaker til disse oppdriftsboblene.

There are two known natural causes for these buoyant bubbles.

Sometimes, new magma from deeper underground

Noen ganger tilfører ny magma fra dypere lag

brings additional gassy compounds into the mix.

ekstra gassholdige forbindelser.

But bubbles can also form when magma begins to cool.

Men bobler kan også dannes når magma begynner å bli avkjølt.

In its molten state, magma is a mixture of dissolved gases and melted minerals.

I smeltet tilstand er magma en blanding av oppløste gasser og smeltede mineraler.

As the molten rock hardens, some of those minerals solidify into crystals.

Når bergartene stivner, størkner noen av disse mineralene til krystaller.

This process doesn’t incorporate many of the dissolved gasses,

Denne prosessen binder bare en liten del av de oppløste gassene,

resulting in a higher concentration of the compounds

noe som resulterer i en høyere konsentrasjon av de forbindelsene

that form explosive bubbles.

som danner eksplosive bobler.

Not all eruptions are due to rising magmastatic pressure—

Ikke alle utbrudd skyldes stigende magmastatisk trykk—

sometimes the weight of the rock above can become dangerously low.

noen ganger kan vekten av fjellet over bli faretruende lav.

Landslides can remove massive quantities of rock from atop a magma chamber,

Skred kan fjerne store mengder stein fra toppen av et magmakammer,

dropping the lithostatic pressure and instantly triggering an eruption.

slik at det litostatiske trykket synker og umiddelbart utløser et utbrudd.

This process is known as “unloading”

Denne prosessen kalles “unloading”

and it’s been responsible for numerous eruptions,

og har vært ansvarlig for en rekke utbrudd,

including the sudden explosion of Mount St. Helens in 1980.

inkludert den plutselige eksplosjonen i Mount St. Helens i 1980.

But unloading can also happen over longer periods of time

Men “unloading” kan også skje over lengre tid

due to erosion or melting glaciers.

på grunn av erosjon eller smeltende isbreer.

In fact, many geologists are worried that glacial melt

Faktisk er mange geologer bekymret for at smelting av isbreer

caused by climate change could increase volcanic activity.

som følge av klimaendringer kan føre til økt vulkansk aktivitet.

Finally, eruptions can occur when the rock layer is no longer strong enough

Til slutt kan utbrudd oppstå når steinlaget ikke lenger er sterkt nok

to hold back the magma below.

til å holde tilbake magmaen under.

Acidic gases and heat escaping from magma

Syregasser og varme som unnslipper fra magmaen,

can corrode rock through a process called hydrothermal alteration,

kan tære på berggrunnen gjennom en prosess som kalles hydrotermisk omdanning

gradually turning hard stone into soft clay.

og gradvis forvandle hard stein til myk leire.

The rock layer could also be weakened by tectonic activity.

Steinlaget kan også bli svekket av aktivitet i jordskorpen.

Earthquakes can create fissures allowing magma to escape to the surface,

Jordskjelv kan skape sprekker som gjør at magma slipper ut til overflaten,

and the Earth’s crust can be stretched thin

og jordskorpen kan bli strukket ut

as continental plates shift away from each other.

når kontinentalplatene beveger seg fra hverandre.

Unfortunately, knowing what causes eruptions

Dessverre er det ikke så lett å forutsi utbrudd,

doesn’t make them easy to predict.

selv om man vet hva som forårsaker dem.

While scientists can roughly determine the strength and weight

Selv om forskerne kan gjøre en grov beregning av

of the Earth’s crust,

jordskorpens styrke og vekt,

the depth and heat of magma chambers makes measuring changes

gjør dybden og varmen i magmakamrene det svært vanskelig å måle endringer

i det magmastatiske trykket.

in magmastatic pressure very difficult.

But volcanologists are constantly exploring new technology

Men vulkanologene utforsker stadig ny teknologi

to conquer this rocky terrain.

for å forsere dette steinete terrenget.

Advances in thermal imaging have allowed scientists

Fremskritt innen varmekameraer har gitt forskerne mulighet til

to detect subterranean hotspots.

å oppdage underjordiske “hotspots”.

Spectrometers can analyze gases escaping magma.

Spektrometre kan analysere gasser som unnslipper magma.

And lasers can precisely track the impact of rising magma on a volcano’s shape.

Og lasere kan spore nøyaktig hvordan den stigende magmaen påvirker vulkanens form.

Hopefully, these tools will help us better understand these volatile vents

Forhåpentligvis vil disse instrumentene bidra til bedre forståelse

av disse ustabile ventilene og de eksplosive utbruddene deres.

and their explosive eruptions.