Could we build a wooden skyscraper? - Stefan Al

Translator: Chantel Merchant Knudsen Reviewer: Thomas Bedin

Towering 85 meters above the Norwegian countryside,

Ruvende 85 meter over det norske landskapet,

Mjøstårnet cuts a sleek shape in the rural skyline.

er Mjøstårnet en elegant form i den landlige horisonten.

Housing 18 stories of restaurants, apartments, and hotel rooms,

Med sine 18 etasjer med restauranter, leiligheter, hotellrom,

this modern building might seem out of place.

kan denne moderne bygningen virke malplassert.

But a deeper look reveals it actually blends in quite well

Men ser man bedre etter, oppdager man at den passer godt inn

among the forested farmlands.

blant det skogkledde jordbruket.

This is likely because Mjøstårnet is the world’s tallest wooden building,

Det er nok fordi at Mjøstårnet er verdens høyeste trebygning,

made almost entirely from the trees of neighboring forests.

hovedsakelig laget av trærne fra de omkringliggende skogene.

Until the end of the 20th century,

Frem til slutten av det 20. århundre,

engineers thought it was impossible to build

trodde ingeniørene at det var umulig å bygge

a wooden building over six stories tall.

en trebygning på over seks etasjer.

Traditional boards of lumber were fairly strong against forces

Tradisjonelt tømmer var relativt sterkt mot krefter

parallel to the wood’s fiber growth.

parallelt med treets fibervekst.

But they were vulnerable to forces applied perpendicular to this direction.

Men det var sårbart for krefter mot denne retningen.

As a result, wood lacked steel’s tensile strength

Som et resultat, manglet treet stålets strekkfasthet,

or concrete’s compressive strength—

eller betongens komprimerende styrke...

each necessary to support tall buildings

Hver og én nødvendig for å støtte høye bygninger

and battle the powerful winds found at high altitudes.

og takle den kraftige vinden som finnes i høyden.

But the early 1890s saw the invention of glue laminated timber, or glulam.

Men tidlig på 1890-tallet ble limtre oppfunnet, eller glulam.

And a century later, engineers developed cross-laminated timber, or CLT

Og et århundre senere utviklet ingeniører krysslaminert tømmer, eller CLT.

These new wooden materials start out like all other lumber;

Disse nye trebaserte materialene begynner som all annen trelast:

a freshly cut log is sawed into smooth uniform boards of wood.

En nyfelt trestamme blir sagd til jevne, ensartede planker.

Then, in the case of CLT, the boards are glued together in alternating orientations

Deretter blir CLT limt sammen i vekslende retninger

with each layer set at 90 degrees to its neighbors.

der lagene er plassert i en vinkel på 90 grader ift. de andre lagene.

The resulting material benefits from wood’s structural rigidity

Det endelige materialet drar nytte av treets strukturelle stivhet

in every direction,

i hver retning,

allowing it to mimic the compressive strength of concrete

noe som gjør det mulig å etterligne betongens trykkstyrke

and bear loads up to 20 times heavier than traditional lumber.

og bære belastninger som er 20 ganger tyngre enn tradisjonelt tømmer.

Glulam on the other hand, glues boards together in the same direction,

Glulam derimot, limer planker sammen i den samme retningen,

forming massive beams with tensile strength comparable to steel.

som danner massive bjelker med strekkstyrke som stål.

Glulam isn’t as versatile as CLT,

Glulam er ikke like allsidig som CLT,

but its incredible strength along one direction makes it superior

men dens utrolige styrke i én retning gjør den overlegen

for load-bearing beams and columns.

for bærende bjelker og søyler.

These engineered forms of wood could finally compete with traditional materials

Disse konstruerte treformene kunne endelig

konkurrere med tradisjonelle materialer

while also bringing their own unique set of advantages.

samtidig som de tok med deg sine egne unike fordeler.

At one-fifth the weight of concrete,

Med kun én femtedel av vekten til betong,

building with CLT requires smaller cranes, smaller foundations,

krever bygging med CLT mindre kraner, mindre fundament,

and fewer construction workers.

og færre bygningsarbeidere.

While concrete has to undergo a time-intensive process

Mens betong må gjennomgå en tidskrevende prosess

of casting and curing in a mold,

med støping og herding i en form,

timber can be shaped quickly using computer directed cutting machines.

kan tømmer raskt formes ved hjelp av datamaskinstyrte kuttemaskiner.

And where concrete requires certain weather and timing conditions

Og der betong krever visse krav til vær og riktig timing

to be poured on site,

for å ble hellet ut på stedet,

engineered wood can be prefabricated in a factory,

kan konstruert tre bli prefabrikkert i en fabrikk,

creating standardized parts with clear instructions for assembly.

noe som skaper standardiserte deler med klare instruksjoner for montering.

Taken together, these materials allow for faster and quieter construction,

Sammen tillater disse materialene raskere og mer stille konstruksjon,

with more biodegradable materials and less waste.

med mer nedbrytbare materialer og mindre avfall.

Once constructed, CLT and glulam buildings are also more resilient

Når de er bygget, er CLT og glulambygninger også mer robuste

to some natural disasters.

for enkelte naturkatastrofer.

An earthquake can crack concrete, permanently weakening an entire structure.

Et jordskjelv kan sprekke betong, og permanent svekke en hel struktur.

But cracked wood panels can be easily replaced.

Men sprukne treplanker kan enkelt erstattes.

The same is true for fire safety.

Det samme gjelder for brannsikkerhet.

As temperatures rise in a CLT building, the material’s outer layer will char,

Når temperaturene stiger i en CLT-bygning, vil materialets ytterlag forkulles,

insulating the inner layers for up to three hours.

og isolerer de indre lagene i opptil tre timer.

This is more than enough time to evacuate most buildings,

Dette er mer enn nok tid til å evakuere de fleste bygninger,

and once the smoke has settled, charred panels can be swapped out—

og når røyken har lagt seg, kan forkullede paneler byttes ut...

unlike melted steel beams.

I motsetning til smeltede stålbjelker.

But perhaps the biggest benefits of CLT and glulam

Men kanskje de største fordelene med CLT og glulam

are outside the construction site.

er utenfor byggeplassen.

Building construction is responsible for 11% of annual global carbon emissions,

Byggeprosjekter står for 11 % av årlige globale karbonutslipp,

and the production of steel, concrete, iron, and glass

og produksjonen av stål, betong, jern og glass,

are major contributors to that figure.

bidrar stort til statistikken.

Timber, however, is a renewable resource that can be made carbon-neutral

Tømmer derimot, er en fornybar ressurs som kan gjøres karbonnøytral

if trees are planted to replace those cut down.

dersom trær blir plantet for å erstatte de som blir felt.

Wood also has low thermal conductivity,

Tre har også lav varmeledningsevne,

making it easier to heat and cool buildings with less energy waste.

som gjør det lettere å varme og kjøle ned bygninger med mindre energisvinn.

Despite these advantages, CLT requires vastly more lumber

Tross disse fordelene, krever CLT betydelig mer trelast

than traditional wooden construction.

enn tradisjonell trekonstruksjon.

And when compared in similar quantities,

Og når de sammenlignes med tilsvarende mengder,

neither CLT or glulam is as strong as steel or concrete.

er verken CLT eller glulam like sterke som stål eller betong.

Even Mjøstårnet isn’t made entirely of wood,

Ikke engang Mjøstårnet er kun laget av tre,

as it contains concrete slabs to reinforce the upper floors.

ettersom det inneholder betongplater for å forsterke de øvre etasjene.

Taken together, it’s unlikely that a purely wooden structure

Sammen er det lite sannsynlig at en struktur i kun treverk

would be strong enough to support a 40-story building—

ville vært sterkt nok til å støtte en 40-etasjers bygning—

the minimum height for a formal skyscraper.

Den laveste høyden til en formell skyskraper.

But even if only buildings under 30 stories were built from wood,

Men selv om kun bygninger under 30 etasjer ble bygget av tre,

it would reduce the carbon footprint of those structures by more than 25%.

ville dette redusert disse strukturenes karbonavtrykk med mer enn 25 %.

So no matter how tall these wooden buildings rise,

Så uansett hvor høye disse trebygningene er,

each one contributes to the health of our concrete jungles.

så bidrar hver enkelt til helsen av våre betongjungler.