Grief and love in the animal kingdom | Barbara J. King

Translator: Hanne-Sofie Akselsen Frantzen Reviewer: Thomas Bedin

I dag vil eg fortelje dykk om ein spekkhoggar kalt Tahlequah.

Tahlequah er òg kjend som J35 for forskarar,

I'd like to tell you today about an orca named Tahlequah.

fordi ho svømmer med J-flokken i Salishhavet –

– sjøen utanfor British Columbia og staten Washington.

Tahlequah is also known as J35 to scientists,

Førre året, i juli 2018,

because she swims with the J Pod in the Salish Sea.

var ho godt i gang med det 17 månader lange svangerskapet sitt,

These are the waters off of British Columbia and Washington State.

og forskarane var veldig oppglødde –

Now, last year, in July 2018,

fordi ingen babyar hadde overlevd i denne flokken dei siste tre, lange åra.

she was well along in her 17-month pregnancy,

Spekkhoggarar kan òg kallast for staurkvalar.

and scientists were very excited

because no baby had survived in this pod for three long years.

Dei er grunnleggjande sosiale og særs intelligente vesen.

Og forskarar er særs interesserte i korleis dei oppfører seg,

Now, orcas are also known as killer whales.

They're profoundly social and profoundly intelligent beings.

fordi dei, i deira sosiale nettverk, deler vanar, informasjon –

– og jamvel ømheit.

And scientists are very interested in their behavior,

Dei skapar ekte havkulturar.

because in their social networks, they share habits, information

Men denne flokken har hatt vanskar.

and even affection.

They create true cultures of the ocean.

But this pod has been in trouble.

og forureininga har vore høg.

Men den 24. juli fødde Tahlequah ei dotter,

The Chinook salmon that the orcas favor has been way down in the region,

and pollution has been up.

og forskarane vart så oppglødde over denne utviklinga.

But on July 24th, Tahlequah gave birth to a daughter,

Men dessverre, den same dagen – faktisk, rett etter fødselen –

and scientists were so excited by this development.

døydde kalven.

Vel, det som så hende, tok dyrevener med storm,

But unfortunately, the same day -- in fact, shortly after birth --

over heile verda,

fordi Tahlequah nekta å la ungen sin søkke ned i vatnet.

the calf died.

Well, what happened next electrified animal lovers

Ho heldt han oppå kroppen sin og ho svømte med han.

across the world,

because Tahlequah refused to let her baby slip off into the water.

Fall han av, dykka ho og berga han,

og for å gjere dette, slost ho med strie straumar.

She kept it on her body and she swam with it.

Vel, ho fortsette med dette –

If it did fall off, she would dive and rescue it,

i 17 dagar,

and she battled stiff currents to do this.

og i løpet av denne tida svømte ho over 1600 kilometer.

Now, she kept this behavior up

Då først slapp ho den lille babyen ned i vatnet.

for 17 days,

and during this time, she swam over 1,000 miles.

Så i dag svømmer Tahlequah vidare med J-flokken,

At that point, she let the little baby slip off into the water.

men sorga hennar gjer framleis inntrykk på meg.

So today, Tahlequah swims on with the J Pod,

Og eg meiner at “sorg” er det rette ordet å nytte.

Eg meiner at sorg er det rette ordet å nytte –

but her grief still moves me.

for talrike dyr som sørger over dei daude.

And I do believe that "grief" is the right word to use.

Dei kan vere vener, makar eller slektningar.

I believe that grief is the right word to use

Fordi desse synlege hinta, desse stikkorda i framferda,

for numerous animals who mourn the dead.

fortel oss noko om eit dyr sin emosjonelle tilstand.

They may be friends or mates or relatives.

Dei siste sju åra –

Because these visible cues, these behavioral cues,

har eg jobba med å dokumentere dømer på sorg hjå dyr –

tell us something about an animal's emotional state.

fuglar, pattedyr,

hjå husdyr og ville dyr –

Now, for the last seven years,

I've been working to document examples of animal grief --

og eg trur på at dyr verkeleg kan oppleve sorg.

in birds, in mammals,

Eg seier det på denne måten –

in domesticated animals and in wild animals --

fordi eg heilt ærleg må anerkjenne for dykk –

and I believe in the reality of animal grief.

at ikkje alle forskarar er samde med meg.

Og eg trur at grunnen til det delvis er,

Now, I say it this way

det eg kallar for “a-ordet”.

because I need to acknowledge to you right up front

A-ordet er antropomorfisme,

that not all scientists agree with me.

og gjennom historia har det verka avskrekkande –

And part of the reason, I think,

på å anerkjenne dyr sine kjensler.

is because of what I call the "a-word."

Antropomorfisme er –

The a-word is anthropomorphism,

når vi tilskriver menneskelege eigenskapar eller kjensler til andre dyr.

and historically, it's been a big deterrent

to recognizing animal emotions.

Og vi kan sikkert alle komme på dømer på dette.

So, anthropomorphism is when we project onto other animals

Til dømes, om vi har ein ven som seier til oss –

our capacities or our emotions.

“Katta mi forstår alt eg seier”.

And we can all probably think of examples of this.

Eller, “Hunden min, han er så skjønn,

Let's say we have a friend who tells us,

i dag tidleg sprang han over tunet rett mot eit ekorn,

"My cat understands everything I say."

og eg veit at han berre har lyst til å leke.”

Vel – kanskje det.

Or, "My dog, he's so sweet.

Eller kanskje ikkje?

he ran right across the yard this morning towards a squirrel,

Eg er skeptisk når nokon hevdar sånt.

and I know he just wants to play."

Men sorg hjå dyr er annleis,

Well, maybe.

fordi vi prøver ikkje å lese eit dyr sine tankar.

Or maybe not.

I'm skeptical about claims like those.

Vi ser på synlege dømer av framferd,

og prøver å tolke desse og gje dei meining.

But animal grief is different,

Det er sant – forskarar seier meg ofte imot,

because we're not trying to read an animal's mind.

og seier til dømes –

We're looking at visible cues of behavior

“Høyr her, dyret kan vere stressa,

and trying to interpret them with some meaning.

eller kanskje dyret berre er forvirra –

Now, it's true -- scientists often push back at me,

fordi rutina deira har vorte forstyrra.”

and they'll say,

Men eg trur at denne overdrivne uroa over antropormorfisme –

"Ah, look, the animal might be stressed,

or maybe the animal's just confused

går glipp av eit sentralt poeng.

because his or her routine has been disrupted."

Og det er at dyr kan vere veldig glade i kvarandre,

But I think that this overworry about anthropomorphism

kanskje dei til og med elskar kvarandre.

Og når dei gjer det,

misses a fundamental point.

kan hjartet til den som sitt igjen verte gjennomhola av eit dødsfall.

And that is that animals can care very deeply for each other,

Lat oss innsjå det: avskriver vi moglegheita for

maybe they even love each other.

at alle dyr, i ulik grad har dei same eigenskapane og åtferdene,

And when they do,

a survivor's heart can be pierced by a death.

går vi verkeleg glipp av sjansen til å omfamne delar av oss sjølve.

Let's face it:

Så ja, eg trur at dyr si sorg verkeleg finst,

if we deny evolutionary continuity,

og eg trur òg at om vi anerkjenner ho,

we are really missing out on embracing part of ourselves.

kan vi gjere verden betre for dyr,

ein mildare stad for dyra.

So yes, I believe in the reality of animal grief,

Så lat meg fortelje dykk litt meir om sorg hjå dyr.

and I also think that if we recognize it,

we can make the world a better place for animals,

Eg skal byrje i Kenya.

a kinder place for animals.

Her skal dykk få sjå ein elefant ved namn Eleanor –

So let me tell you a little bit more about animal grief.

som ein dag kom, med oppskrubba føter,

I'm going to start in Kenya.

og ho kollapsa.

Til venstre ser vi –

You see here there's an elephant named Eleanor

at ei anna hoe kalt Grace straks kom bort til henne –

who came one day with bruised legs,

støtta ho opp med sin eigen snabel – og freista å få henne opp på føtene att.

and she collapsed.

You see on the left

Og ho klarte det,

that another female named Grace came to her right away

men så kollapsa Eleanor igjen.

and, using her own trunk, propped her up,

Då vart Grace synleg bekymra,

tried to get her up on her feet.

ho dytta borti kroppen, og laga lydar.

And she did succeed,

but then Eleanor collapsed again.

Eleanor kollapsa igjen,

At this point, Grace became visibly distressed,

og dessverre, så døydde ho.

and she prodded the body, and she vocalized.

Det dykk ser til høgre er ei hoe frå ein annan familie, ho er kalt Maui,

Eleanor collapsed again,

ho kom etter dødsfallet og blei hjå den daude kroppen.

and unfortunately, she did die.

Ho våka om natta der, og ho gynga attpåtil bedrøva –

What you see on the right is a female from another family named Maui,

over den daude kroppen.

who came after the death, and she stayed at the body.

Så forskarane som heldt auge med elefantane –

følgde nøye med kroppen til Eleanor –

She held a vigil there, and she even rocked in distress

i sju dagar.

over the body.

Og i dei sju dagane.

So the scientists watching the elephants

kom det ei rekkje elefantar,

kept close observation on Eleanor's body

frå fem ulike familiar.

Nokon var berre nyfikne,

for seven days.

men andre utviste åtferder –

And during those seven days,

a parade of elephants came

som eg verkeleg meiner burde klassifiserast som sorg.

from five different families.

Så korleis ser sorg ut?

Now, some were just curious,

but others carried out behaviors

Det kan vere bedrøva gynging, som eg sa.

that I really believe should be classified as grief.

Det kan også vere å trekkje seg unna det sosiale,

når eit dyr berre går vekk frå vener –

So what does grief look like?

It can be rocking, as I said, in distress.

og held seg for seg sjølve –

It can also be social withdrawal,

eller at ein ikkje greier å ete eller å sove skikkeleg,

when an animal just takes himself or herself away from friends

nokre gonger ei deprimert haldning eller at ein lagar lydar.

and stays by themselves,

For dei av oss som studerer dette kan det hjelpe –

or a failure to eat or sleep properly,

om vi kan samanlikne åtferda til ein etterlaten, –

sometimes a depressed posture or vocalization.

før og etter døden,

It can be very helpful for those of us studying this

fordi det gjer tolkninga vår strengare.

to be able to compare the behavior of a survivor before death

Og eg kan forklare dette for dykk –

ved å snakke om to ender, kalla Harper og Kohl.

and after death,

because that increases the rigor of our interpretation.

Så no handlar det om fuglar.

And I can explain this to you

Harper og Kohl vart fødde på ein foie gras-fabrikk,

by talking about two ducks named Harper and Kohl.

og dei vart behandla særs dårleg.

Foie gras-produksjon omfattar tvangsforing av fuglar.

So we're into birds now.

So Harper and Kohl were raised at a foie gras factory,

Det skada kroppane deira, og sjelane deira var heller ikkje i god form.

and they were treated cruelly.

Heldigvis vart dei redda av ein dyrevernorganisasjon i staten New York.

Foie gras does involve force-feeding of birds.

So this hurt their bodies, and their spirits were not in good shape, either.

I fire år fann dei seg godt til rette der, og dei vart faste følgesveinar.

But thankfully, they were rescued by a farm sanctuary in upstate New York.

Dei fór ofte ilag til ein liten dam på området.

And for four years, they stabilized, and they were fast friends.

Så fekk Kohl verk, som var vanskeleg å behandla, i føtene,

They often took themselves to a small pond on the property.

og det vart klart for dyrevernarane at han måtte avlivast på ein human måte,

Then, Kohl started to have really intractable pain in his legs,

og det vart han.

Men så gjorde dyrevernarane noko veldig lurt,

and it was clear to the sanctuary that he had to be euthanized humanely,

dei henta Harper for å vise han den daude kroppen.

and he was.

Først, pirka Harper borti kroppen til venen sin,

But then the sanctuary workers did a brilliant thing,

men så la han seg over den,

because they brought Harper to the body to see.

og han vart verande der hos venen sin i over ein time.

And at first, Harper prodded the body of his friend,

Og i dei neste vekene,

but then he laid himself over it,

sleit han.

and he stayed there for over an hour with his friend.

Han fór attende til den same dammen der han hadde vore ilag med Kohl,

And in the weeks after,

og han ville ikkje ha nokon andre vener.

he had a hard time.

Og innan to månader, døydde han òg.

He would go back to that same pond where he had been with Kohl,

Eg er glad for å seie –

and he didn't want any other friends.

at ikkje alle sørgande dyr får slikt eit leit endelykt.

And within two months, he died as well.

Førre sommar, flaug eg til Boston for å besøke den vaksne dottera mi, Sarah.

Now, I'm happy to say

that not all grieving animals have this sorrowful outcome.

Eg var saman med mannen min, Charlie – eg behøvde verkeleg ein pause frå jobb.

Last summer, I flew to Boston to visit my adult daughter, Sarah.

Men eg gav etter, og sjekka jobb-eposten.

I was with my husband Charlie.

Dykk veit korleis det er.

I really needed a break from work.

Der såg eg ei utveksling om eit nedslått esel.

But I succumbed, and I checked my work email.

Høyr, som antropolog, var dette uventa,

You know how that is.

men der var det, og eg er glad eg las det.

And there was a communication about a dejected donkey.

Fordi eit esel kalla Lena hadde reist til ein anna dyrevernorganisasjon,

Now, as an anthropologist, this wasn't what I expected,

den her i Alberta i Canada,

but there it was, and I'm glad I read it.

som det einaste eselet der,

Because a donkey named Lena had gone to another farm sanctuary,

og av den grunna hadde ho vanskar med å få seg vener.

Men etter kvart vart ho ven med ein eldre hest, kalla Jake,

this one in Alberta, Canada,

as the only donkey there,

og dei neste tre åra sto dei saman, last og brast.

and had trouble making friends for that reason.

Men eposten kom fordi hesten Jake, 32 år gamal,

But she eventually did make friends with an older horse named Jake,

vart alvorleg sjuk og måtte avlivast,

and for three years they were inseparable.

og her er det som føregjekk.

But the reason the email came was that Jake, at age 32, the horse,

Her står Lena på grava til Jake.

had become gravely ill and had to be put down,

Ho ville ikkje kome inn om kvelden. Ho ville ikkje kome inn og ete.

and this is what was going on.

Ho ville ikkje kome inn og få vatn.

This is Lena standing on Jake's grave.

Ho klappa på grava, ho skraut i sorg,

She didn't want to come in at night. She didn't want to come in for food.

og der stod ho.

Så vi diskuterte og idémyldra.

She didn't want to come in for water.

She pawed at the grave, she brayed in distress,

Kva gjer du for eit dyr som dette?

Og vi snakka om korleis tida speler ei rolle,

and there she stood.

om ekstra kjærleik og godheit frå folk –

So we talked and we brainstormed.

og om å freiste å få henne til å få seg ein ny ven.

What do you do for an animal like this?

Og her skil banen hennar seg frå anda Harper sin,

And we talked about the role of time,

of extra love and kindness from people

for ho fekk seg ein ny ven,

and of urging her to make a new friend.

og dei som jobba med ho skreiv attende og sa at det gjekk bra.

And here's where her trajectory does diverge from that of Harper the duck,

I tillegg til observasjoner, jobber forskarar no og då –

because she did make a new friend,

and sanctuary workers wrote back and said it worked out well.

òg med hormonell analyse.

Til dømes var det ei gruppe forskarar i Botswana,

Now sometimes, scientists supplement observation

som tok avføringsprøvar frå bavianar og samanlikna to ulike grupper.

with hormonal analysis.

Den første gruppa var hoer som hadde sett ei rovdyråtak,

There's an example of a group of scientists in Botswana,

who took fecal material from baboons and compared two different groups.

og mist nokon i det åtaket,

og den andre gruppa var hoer som hadde sett eit åtak,

The first group were females who had witnessed a predator attack

men som ikkje hadde mist nokon.

Nivåa av stresshormon var særs høge i den første gruppa.

and lost someone in that attack,

Men merk dykk dette:

and the second group were females who had witnessed an attack

forskarane kalla dei ikkje berre for “stressa bavianar”,

but had not lost someone.

dei kalla dem “etterlatne bavianar”,

And the stress hormones were way up in that first group.

delvis på grunn av observasjonane dei gjorde.

But here's the thing:

the scientists didn't just call them "stressed baboons,"

Det var til dømes ei mor og ei dotter som var veldig nære,

they called them "bereaved baboons,"

og så vart dottera drept av ei løve.

and in part, that's because of the observations that they made.

Mora trakk seg unna alle venene sine,

For example, this mother-daughter pair were very close,

frå dei ho brukte å stelle, og berre heldt seg for seg sjølv i vekesvis –

and then the daughter was killed by a lion.

eit smerteleg tap –

The mother removed herself from all her friends,

og så kom ho seg litt etter litt igjen.

from her grooming networks, and just stayed by herself for weeks --

Så vi har bavaianar, etterlatne etter dødsfall.

bereavement --

Kjem vitskapen ein dag til å fortelje oss om etterlatne bier?

and she then slowly recovered.

Får vi høyre om froskar som sørger?

So we have bereaved baboons.

Det trur eg ikkje, og eg trur grunnen er at dyr verkeleg treng –

Will science tell us someday about bereaved bees?

ein-til-ein, nære relasjonar for at det skal hende.

Will we hear about frogs who mourn?

Eg veit òg at omstende og personlegheit har noko å seie.

I don't think so, and I think the reason is because animals really need

Eg har dokumentert kattar og hundar som sørger,

one-to-one, close relationships for that to happen.

selskapsdyra våre,

I also know that circumstance matters, and personality matters.

men eg har òg vore borti ei kvinne som var ekstremt flau –

over at hunden hennar ikkje sørga.

I have documented cats and dogs who grieve,

Ho sa til meg, “Den eine hunden i huset har døydd.

our companion animals,

but I also interacted with a woman who was extremely bothered

Det andre dyret verkar ikkje å bry seg, den andre hunden.

because her dog wasn't grieving.

Kva er galt med han?”

She said to me, "The first dog in the house has died.

(Latter)

Og mens eg lytta til ho,

skjønte eg at denne hunden var no det einaste dyret i hushaldninga,

The second animal does not seem concerned, the second dog.

What is wrong with him?"

og spurde du han, var det ein ganske bra situasjon.

(Laughter)

And as I listened to her,

Så omstende har noko å seie.

I realized that this dog was now the only animal in the household,

Høyr, dyr kjem uansett ikkje til å sørge –

and as far as he was concerned, that was a pretty good deal.

nett som vi gjer det.

Vi har menneskeleg kreativitet.

So circumstances matter.

Vi maler sorga, dansar sorga,

Now, in any case, animals are not going to grieve

skriv sorga vår.

exactly like we do.

Vi kan òg sørge for folk vi aldri har møtt,

We have human creativity.

i tid og rom.

We paint our grief, dance our grief,

Eg hadde ei sterk kjensle av dette då eg var i Berlin –

write our grief.

og eg stod ved Holocaust-minnesmerket.

We also can grieve for people we've never met,

Dyr sørger ikkje akkurat som oss,

across space and time.

I felt this strongly when I went to Berlin

men det tyder ikkje at sorga deira ikkje er ekte.

and I stood at the Holocaust Memorial.

Ho er ekte, ho svir,

Animals don't grieve exactly like we do,

og vi kan sjå ho, om vi berre vel å gjere det.

but this doesn't mean that their grief isn't real.

Eg har mist begge foreldra mine.

It is real, and it's searing,

Eg mista ein veldig kjær, ung ven i AIDS.

and we can see it if we choose.

Eg trur det er sannsynleg at dei fleste av dykk har mist nokon.

Now, I've lost both my parents.

I lost a very dear friend at a young age from AIDS.

Og eg har kjent det som ei ekte trøyst,

ei lindring, å vete at vi er ikkje dei einaste skapningane på jorda –

I believe most likely most of you here have lost someone.

And I have found it a genuine comfort,

som kjenner kjærleik og sorg.

Og eg trur dette er viktig.

a solace, to know that we aren't the only beings on this earth

Eg trur òg vi kan gå eit skritt vidare med dette,

who feel love and grief.

og vi kan innsjå at røyndomen om dyr si sorg –

kan hjelpe oss å verte betre og gjere det betre for dyr.

And I think this is important.

I also think we can take this a step further,

Dette hender allereie med Tahlequah,

and we can realize that the reality of animal grief

fordi USA og Canada har fornya og framskynda samtalane sine –

can help us be better and do better for animals.

for korleis hjelpe spekkhoggarane,

This is already happening with Tahlequah,

korleis berge kongelaksen –

because the United States and Canada have renewed their talks with greater urgency

og korleis få bukt med vassforureininga.

Vi kan òg innsjå at om sorga verkeleg er til stades,

for how to help the orcas,

betyr det at det høgst sannsynleg stemmer –

how to restore the Chinook salmon

at dyr opplever eit breitt register av kjensler.

and how to help with the water pollution.

We can also see that if grief is real,

Så vi kan tenkje oss glede, vemod, til og med von.

there's tremendous plausibility to the notion

Og gjer vi det,

that animals feel a whole range of things.

er dette korleis vi kan byrje å tenkje på verda.

So we could look at joy, sadness, even hope.

Vi kan sjå på spekkhoggarar og seie,

vi veit dei sørger, vi veit dei kjenner liva sine,

And if we do that,

og vi kan nekte å halde dei fanga i små vanntankar i fornøyelsesparkar,

here's how we can start to think about the world.

We can look at orcas and say,

we know they grieve, we know they feel their lives,

og ha dei til å opptre og underhalde oss.

and we can refuse to confine them to small tanks in theme parks

(Applaus)

Takk.

Vi kan sjå på elefantar og seie, ja, dei sørger,

and make them perform for our entertainment.

og vi kan fornye innsatsen vår mot internasjonal troféjakt –

(Applause)

Thank you.

og mot tjuvjakt.

We can look at elephants and say, yes, they grieve,

(Applaus)

Takk.

and we can renew our efforts against international trophy hunting

Og vi kan sjå på dei næraste levande slektningane våre, aper,

and against poaching.

og vite at ja, dei sørger, dei kjenner liva sine,

(Applause)

så dei fortener ikkje å leve i fangenskap –

Thank you.

And we can look at our closest living relatives, monkeys and apes,

i særs invaderande biomedisinske eksperiment –

and know yes they grieve, they feel their lives,

år etter år.

Og, de veit –

so they don't deserve to be confined

(Applaus)

in highly invasive biomedical experiments

– endene Harper og Kohl, dei fortel oss òg noko.

Dei hjelper oss å leggje saman to og to og innsjå at det vi et,

year after year.

And, you know --

(Applause)

påverker korleis dyr lever.

the ducks Harper and Kohl, they tell us something too.

Og det er ikkje berre foie gras, og det er ikkje berre ender.

They help us connect the dots and realize that what we eat

Vi kan tenkje på grisar og kyllingar og kyr på store, fabrikkaktige gardar,

affects how animals live.

And it's not just foie gras, and it's not just ducks.

og vi kan vete.

Eg kan fortelje dykk at vitskapen er ekte og at desse dyra óg har kjensler.

We can think about pigs and chickens and cows in factory farms,

Så kvar einaste gong vi velger eit plantebasert måltid,

and we can know.

I can tell you the science is real that these animals feel, too.

medverker vi til å minske dyr sine lidingar.

So every single time we choose a plant-based meal,

(Applaus)

Så ja, eg trur at sorg hos dyr verkeleg finst.

we are contributing to reducing animal suffering.

Eg trur på at kjærleik mellom dyr er verkeleg,

(Applause)

og eg trur det er på tide for oss menneske –

So yes, I believe in the reality of animal grief.

å innsjå at vi ikkje eig desse kjenslene aleine.

I believe in the reality of animal love,

Og når vi forstår det,

har vi moglegheit til å gjere verda så mykje betre for dyr,

and I think it is time for us humans

to recognize that we don't own these things.

ei snillare verd, ei mjukare verd,

And when we see that,

og langs vegen kan vi komme til å berge oss sjølve, òg.

we have an opportunity to make the world so much better for animals,

Tusen takk.

a kinder world, a gentler world,

(Applaus)

Takk, takk.

and along the way, we might just save ourselves, too.

(Applaus)

Thank you so much.

(Applause)

Thank you. Thank you.

(Applause)