Jonas Gahr Støre: In defense of dialogue

Translator: Per Aarvik Reviewer: Einar Berg

Amongst all the troubling deficits we struggle with today --

Blant alle de urovekkende manglene vi strever med i dag --

we think of financial and economic primarily --

vi tenker primært på finansielle og økonomiske --

the ones that concern me most

de som bekymrer meg mest

is the deficit of political dialogue --

er mangelen på politisk dialog --

our ability to address modern conflicts

vår evne til å adressere moderne konflikter

as they are,

slik de er,

to go to the source of what they're all about

å finne kilden for det de egentlig handler om

and to understand the key players

og å forstå nøkkelspillerne

and to deal with them.

og å forholde seg til dem.

We who are diplomats,

Vi som er diplomater,

we are trained to deal with conflicts between states and issues between states.

vi er opptrent i å forholde oss til konflikter mellom stater og forhold mellom stater

And I can tell you, our agenda is full.

Og jeg kan si dere, vår agenda er full.

There is trade, there is disarmament,

Der er handel, der er nedrustning,

there is cross-border relations.

der er grenseoverskridende forhold.

But the picture is changing,

Men bildet forandrer seg,

and we are seeing that there are new key players

og vi opplever at der er nye hovedrolleinnehavere

coming onto the scene.

som entrer scenen.

We loosely call them "groups."

Vi kan løselig kalle dem for "grupper".

They may represent social, religious,

De kan representere sosiale, religiøse,

political, economic, military realities.

politiske, økonomiske eller militære enheter.

And we struggle with how to deal with them.

Og vi strever med hvordan vi skal forholde oss til dem.

The rules of engagement:

Reglene for et oppdrag:

how to talk, when to talk,

hvordan snakke, når en skal snakke,

and how to deal with them.

og hvordan forholde seg til dem.

Let me show you a slide here

La meg vise et bilde her

which illustrates the character of conflicts

som illustrerer konfliktenes karakter

since 1946 until today.

fra 1946 og til i dag.

You see the green

Dere ser det grønne

is a traditional interstate conflict,

er en tradisjonell konflikt mellom stater,

the ones we used to read about.

de som vi pleide å lese om.

The red is modern conflict,

Det røde er moderne konflikter,

conflicts within states.

konflikter innenfor stater.

These are quite different,

Disse er ganske forskjellige,

and they are outside the grasp

og de ligger utenfor rekkevidden

of modern diplomacy.

av moderne diplomati.

And the core of these key actors

Og kjernen av disse nye spillerne

are groups

er grupper

who represent different interests

som representerer forskjellige interesser

inside countries.

innenfor et land.

And the way they deal with their conflicts rapidly spreads to other countries.

Og måten de håndterer sine konflikter sprer seg raskt til andre land.

So in a way, it is everybody's business.

Så på en måte angår det alle.

Another acknowledgment we've seen during these years,

En annen erkjennelse vi har fått gjennom disse årene,

recent years,

seneste årene,

is that very few

er at veldig få

of these domestic interstate, intrastate conflicts

av disse innenlandske, mellomstatlige, intrastatlige konfliktene

can be solved militarily.

kan løses militært.

They may have to be dealt with with military means,

De kan måtte håndteres med militære midler,

but they cannot be solved by military means.

men de kan ikke løses med militære midler.

They need political solutions.

De trenger politiske løsninger.

And we, therefore, have a problem,

Og dermed har vi et problem,

because they escape traditional diplomacy.

fordi de unnslipper tradisjonelt diplomati.

And we have among states

Og mellom stater har vi

a reluctance in dealing with them.

en motvilje mot å forholde oss til dem

Plus, during the last decade,

I tillegg, gjennom det siste tiåret,

we've been in the mode

har vi vært i det modus

where dealing with groups

at å forholde oss til grupper

was conceptually and politically dangerous.

var konseptuelt og politisk farlig.

After 9/11,

Etter 11. september,

either you were with us or against us.

var du enten med oss eller mot oss.

It was black or white.

Det var svart eller hvitt.

And groups are very often

Og grupperinger har svært ofte

immediately label terrorists.

fått merkelappen terrorister.

And who would talk to terrorists?

Og hvem vil snakke med terrorister?

The West, as I would see it,

Vesten, slik jeg vil se det,

comes out of that decade weakened,

kommer svekket ut av det tiåret,

because we didn't understand the group.

fordi vi ikke forstod grupperingene.

So we've spent more time

Så vi har brukt mer tid

on focusing on why we should not talk to others

med fokus på hvorfor vi ikke skulle snakke med andre

than finding out how we talk to others.

enn å finne ut hvordan vi snakker med andre.

Now I'm not naive.

Men jeg er ikke naiv.

You cannot talk to everybody all the time.

En kan ikke snakke med alle hele tiden.

And there are times you should walk.

Og noen ganger bør en gå.

And sometimes military intervention is necessary.

Og noen ganger er militær intervensjon nødvendig.

I happen to believe that Libya was necessary

Jeg tror faktisk at Libya var nødvendig

and that military intervention in Afghanistan was also necessary.

og at militær intervensjon i Afganistan også var nødvendig.

And my country relies on its security

Og mitt land baserer sin trygghet

through military alliance, that's clear.

på militære allianser, uten tvil.

But still we have a large deficit

Men vi har stadig et stort underskudd

in dealing with and understanding modern conflict.

på å forstå og håndtere moderne konflikter.

Let us turn to Afghanistan.

La oss rette blikket mot Afghanistan.

10 years after that military intervention,

Ti år etter den militære intervensjonen,

that country is far from secure.

er det landet langt fra trygt.

The situation, to be honest, is very serious.

Situasjonen er, for å være ærlig, svært alvorlig.

Now again, the military is necessary,

Og igjen, militæret er nødvendig,

but the military is no problem-solver.

men militæret er ingen problemløser.

When I first came to Afghanistan in 2005 as a foreign minister,

Da jeg først kom til Afghanistan i 2005 som utenriksminister,

I met the commander of ISAF,

møtte jeg kommandøren av ISAF,

the international troops.

de internasjonale styrkene.

And he told me that, "This can be won militarily, minister.

Og han fortalte med at "Dette kan vinnes militært, minister.

We just have to persevere."

Vi må bare være utholdende."

Now four COM ISAF's later,

Nå, fire ISAF kommandoer senere,

we hear a different message:

får vi et annet budskap:

"This cannot be won militarily.

"Dette kan ikke vinnes militært

We need military presence,

Vi trenger militær tilstedeværelse,

but we need to move to politics.

men vi må bevege oss over til politikk.

We can only solve this through a political solution.

Vi kan bare løse dette med en politisk løsning.

And it is not us who will solve it;

Og det er ikke vi som vil løse det;

Afghans have to solve it."

Afghanerne må løse det."

But then they need a different political process

Men da trenger de en annen politisk prosess

than the one they were given in 2001, 2002.

enn den de ble gitt i 2001, 2002.

They need an inclusive process

De trenger en inkluderende prosess

where the real fabric of this very complicated society

hvor de virkelige bindingene i dette svært kompliserte samfunnet

can deal with their issues.

kan håndtere sine problemstillinger.

Everybody seems to agree with that.

Alle synes å være enige om det.

It was very controversial to say three, four, five years ago.

Det var svært kontroversielt å si for tre, fire fem år siden.

Now everybody agrees.

Nå er alle enige.

But now, as we prepare to talk,

Men nå som vi forbereder oss til dialog,

we understand how little we know.

forstår vi hvor lite vi vet.

Because we didn't talk.

Fordi vi ikke snakket.

We didn't grasp what was going on.

Vi fattet ikke hva som foregikk.

The International Committee of the Red Cross, the ICRC,

Den Internasjonale Røde Korskomitéen, ICRC,

is talking to everyone,

snakker med alle,

and it is doing so because it is neutral.

og gjør det fordi den er nøytral.

And that's one reason why

Og det er én årsak til at

that organization probably

den organisasjonen trolig

is the best informed key player

er den best informerte nøkkelspilleren

to understand modern conflict --

til å forstå moderne konflikter --

because they talk.

fordi de snakker.

My point is that you don't have to be neutral to talk.

Mitt poeng er at du må ikke være nøytral for å snakke.

And you don't have to agree

Og du må ikke være enig

when you sit down with the other side.

når du sitter ned med den andre siden.

And you can always walk.

Og du kan alltid gå fra bordet.

But if you don't talk,

Men hvis du ikke snakker,

you can't engage the other side.

kan du ikke den andre siden i tale.

And the other side which you're going to engage

Og den andre parten som du ønsker å engasjere

is the one with whom you profoundly disagree.

er den som du er dypt uenig med.

Prime Minister Rabin said when he engaged the Oslo process,

Statsminister Rabin sa da han deltok i Osloprosessen,

"You don't make peace with your friends,

"Du skaper ikke fred med dine venner,

you make peace with your enemies."

du skaper fred med dine fiender."

It's hard, but it is necessary.

Det er vanskelig, men det er nødvendig.

Let me go one step further.

La meg ta et steg videre.

This is Tahrir Square.

Dette er Tahrir plassen.

There's a revolution going on.

Der er en revolusjon på gang.

The Arab Spring is heading into fall

Den arabiske våren går mot høst

and is moving into winter.

og beveger seg mot vinter.

It will last for a long, long time.

Den vil vare i lang, lang tid.

And who knows what it will be called in the end.

Og hvem vet hva den blir kalt til slutt.

That's not the point.

Det er ikke poenget.

The point is that we are probably seeing,

Poenget er at vi antakelig er vitne til,

for the first time in the history of the Arab world,

for første gang i den arabiske verdens historie,

a revolution bottom-up --

en revolusjon fra grasrota --

people's revolution.

folkets revolusjon.

Social groups are taking to the streets.

Samfunnsgrupper tar til gatene.

And we find out in the West

Og i vesten finner vi ut

that we know very little about what's happening.

at vi vet svært lite om hva som foregår.

Because we never talk to the people in these countries.

Fordi vi aldri snakker til folkene i disse landene.

Most governments followed

De fleste regjeringer fulgte

the dictate of the authoritarian leaders

diktatet fra de autoritære lederne

to stay away from these different groups,

om å holde seg unna disse forskjellige gruppene,

because they were terrorists.

fordi de var terrorister.

So now that they are emerging in the street

Så nå når de strømmer ut på gatene

and we salute the democratic revolution,

og vi hilser den demokratiske revolusjonen,

we find out how little we know.

finner vi ut hvor lite vi vet.

Right now, the discussion goes,

Akkurat nå går diskusjonen,

"Should we talk to the Muslim Brotherhood?

"Skulle vi snakket med det Muslimske Brorskap?

Should we talk to Hamas?

Skulle vi snakket med Hamas?

If we talk to them, we may legitimize them."

Hvis vi snakker med dem, kan vi komme til å legitimere dem."

I think that is wrong.

Jeg tror det er feil.

If you talk in the right way, you make it very clear

Hvis du snakker på den rette måten, gjør du det tydelig

that talking is not agreeing.

at å snakke ikke er å være enig.

And how can we tell the Muslim Brotherhood,

Og hvordan kan vi fortelle det Muslimske Brorskap,

as we should,

slik vi skulle,

that they must respect minority rights,

at de må respektere minoritetsrettigheter,

if we don't accept majority rights?

hvis vi ikke aksepterer majoritetsrettigheter?

Because they may turn out to be a majority.

Fordi de kan vise seg å være en majoritet.

How can we escape [having] a double-standard,

Hvordan kan vi unngå dobbelt bokholderi,

if we at the same time preach democracy

hvis vi på en gang preker demokrati

and at the same time

og på samme tid

don't want to deal with the groups that are representative?

ikke vil forholde oss til de gruppene som er representative?

How will we ever be interlocutors?

Hvordan skal vi noensinne bli samtalepartnere?

Now my diplomats are instructed

Mine diplomater er instruert

to talk to all these groups.

til å snakke med alle disse gruppene.

But talking can be done in different ways.

Men samtaler kan gjøres på forskjellig vis.

We make a distinction between talking from a diplomatic level

Vi kan skille mellom å samtale på diplomatisk nivå

and talking at the political level.

og samtale på det politiske nivå.

Now talking can be accompanied with aid or not with aid.

Samtaler kan følges av støtteordninger er uten støtte.

Talking can be accompanied with inclusion or not inclusion.

Samtaler kan understøttes av inkludering er uten inkludering.

There's a big array

Der er et stort utvalg

of the ways of dealing with this.

av måter å forholde seg til dette.

So if we refuse

Så hvis vi avslår

to talk to these new groups

å snakke til disse nye gruppene

that are going to be dominating the news in years to come,

som vil være dominere nyhetene i de kommende årene,

we will further radicalization,

vil vi framskynde radikalisering,

I believe.

tror jeg.

We will make the road from violent activities into politics

Vi vil gjøre overgangen fra voldelige handlinger til politikk

harder to travel.

vaskeligere å forsere.

And if we cannot demonstrate to these groups

Og hvis vi ikke kan vise til disse gruppene

that if you move towards democracy,

at hvis du beveger deg mot demokrati,

if you move towards taking part

hvis du beveger deg mot deltakelse

in civilized and normal standards among states,

i siviliserte og normale standarder mellom stater,

there are some rewards on the other side.

er der noen belønninger på den andre siden.

The paradox here

Paradokset her

is that the last decade probably was a lost decade

er at det siste tiåret trolig var et tapt tiår

for making progress on this.

for å gjøre framskritt på dette feltet.

And the paradox is that the decade before the last decade was so promising --

Og paradokset er at tiåret før det siste tiåret var så lovende --

and for one reason primarily.

og hovedsaklig av én årsak.

And the reason is what happened in South Africa:

Og årsaken er det som skjedde i Sør-Afrika:

Nelson Mandela.

Nelson Mandela.

When Mandela came out of prison

Da Mandela slapp ut av fengsel

after 27 years of captivity,

etter 27 års fangenskap,

if he had told his people,

hvis han hadde sagt til sine,

"It's time to take up the arms,

"Tiden er inne til å løfte våpnene,

it's time to fight,"

det er tid for å slåss,"

he would have been followed.

så ville han fått tilhengere.

And I think the international community

Og jeg tror det internasjonale samfunnet

would have said, "Fair enough.

ville sagt, "Greit nok.

It's their right to fight."

Det er deres rett å slåss."

Now as you know, Mandela didn't do that.

Men som dere vet, Mandela gjorde ikke det.

In his memoirs, "Long Road to Freedom,"

I sine memoarer, "Veien til frihet",

he wrote that he survived

skrev han at han overlevde

during those years of captivity

gjennom årene i fangenskap

because he always decided to look upon his oppressor

fordi han alltid valgte å se på sin undertrykker

as also being a human being,

også som et medmenneske,

also being a human being.

også som et medmenneske.

So he engaged a political process of dialogue,

Så han engasjerte seg i en politisk dialog,

not as a strategy of the weak,

ikke som en svakhets-strategi,

but as a strategy of the strong.

men som den sterkes strategi.

And he engaged talking profoundly

Og han gikk i en dyptgående dialog

by settling some of the most tricky issues

ved å gjøre opp noen av de vanskeligste sakene

through a truth and reconciliation process

gjennom en sannhets- og forsoningsprosess

where people came and talked.

hvor folk kom og snakket.

Now South African friends will know

Venner av Sør-Afrika vil vite

that was very painful.

at det var svært smertefullt.

So what can we learn from all of this?

Så hva kan vi lære av alt dette?

Dialogue is not easy --

Dialog er ikke enkelt --

not between individuals, not between groups, not between governments --

ikke mellom individer, ikke mellom grupper, ikke mellom regjeringer --

but it is very necessary.

men det er nødvendig.

If we're going to deal with political conflict-solving of conflicts,

Hvis vi skal håndtere politisk problemløsing av konflikter,

if we're going to understand these new groups

hvis vi skal forstå disse nye grupperingene

which are coming from bottom-up,

som kommer fra grasrota,

supported by technology, which is available to all,

støtte av teknologi som er tilgjengelig for alle,

we diplomats cannot be sitting back in the banquets

kan ikke vi diplomater bli sittende i våre banketter

believing that we are doing interstate relations.

og tro at vi holder på med mellomstatlige forhold.

We have to connect

Vi må komme i inngrep

with these profound changes.

med disse dyptgripende endringene.

And what is dialogue really about?

Og hva handler dialog egentlig om?

When I enter into dialogue,

Når jeg går inn i en dialog,

I really hope that the other side

håper jeg virkelig den andre siden

would pick up my points of view,

får med seg mine synspunkter,

that I would impress upon them

som jeg ville overbevise dem om,

my opinions and my values.

mine meninger og mine verdier.

I cannot do that

Jeg kan ikke gjøre det

unless I send the signals that I will be open

uten at jeg sender signaler om at jeg er åpen

to listen to the other side's signals.

for å lytte til den andre sidens signaler.

We need a lot more training on how to do that

Vi trenger mye mer trening i hvordan vi gjør det

and a lot more practice

og mye mer øvelse

on how that can take problem-solving forward.

i hvordan vi kan løfte problemløsing framover.

We know from our personal experiences

Vi vet av egne erfaringer

that it's easy sometimes

at det noen ganger er enkelt

just to walk,

å bare gå,

and sometimes you may need to fight.

og av og til kan du trenge å slåss.

And I wouldn't say that is the wrong thing in all circumstances.

Og jeg vil ikke si at det er galt i alle situasjoner.

Sometimes you have to.

Noen ganger må du.

But that strategy seldom takes you very far.

Men den strategien tar deg sjelden langt avgårde.

The alternative is a strategy

Alternativet er en strategi

of engagement and principled dialogue.

for engasjement og prinsipiell dialog.

And I believe we need to strengthen this approach

Og jeg tror vi trenger å styrke denne tilnærmingen

in modern diplomacy,

i moderne diplomati,

not only between states,

ikke bare mellom stater,

but also within states.

men også innenfor stater.

We are seeing some new signs.

Vi ser noen nye tegn.

We could never have done

Vi hadde aldri fått til

the convention against anti-personnel landmines

konvensjonen mot anti-personell landminer

and the convention that is banning cluster munitions

og konvensjonen som forbyr klaseammunisjon

unless we had done diplomacy differently,

uten at vi gjorde andre diplomatiske grep,

by engaging with civil society.

ved å engasjere det sivile samfunnet.

All of a sudden,

Helt plutselig

NGOs were not only standing in the streets, crying their slogans,

stod ikke de frivillige organsisasjonene bare i gatene og ropte sine slagord,

but they were taking [them] into the negotiations,

men de tok dem inn i forhandlingene,

partly because they represented the victims of these weapons.

delvis fordi de representerte ofrene av disse våpnene.

And they brought their knowledge.

Og de bragte sin kunnskap.

And there was an interaction

Og der var en samhandling

between diplomacy and the power coming bottom-up.

mellom diplomatiet og makten fra grasrota.

This is perhaps a first element

Dette er kanskje et første del

of a change.

av en endring.

In the future, I believe,

I framtiden tror jeg

we should draw examples from these different illustrations,

vi skulle trekke veksler på disse forskjellige eksemplene,

not to have diplomacy

ikke å ha et diplomati

which is disconnected from people and civil society.

som er avsondret fra folket og sivilsamfunnet.

And we have to go also

Og vi må også gå

beyond traditional diplomacy

bakenfor tradisjonelt diplomati

to the survival issue of our times,

til temaene om overlevelse i vår tid,

climate change.

klimaendringene.

How are we going to solve climate change through negotiations,

Hvordan skal vi løse klimaendringene gjennom forhandlinger,

unless we are able to make civil society and people,

hvis ikke vi evner å gjøre det sivile samfunnet og folk,

not part of the problem, but part of the solution?

ikke til en del av problemet, men til den del av løsningen?

It is going to demand an inclusive process of diplomacy

Det kommer til å kreve en inkluderende diplomatisk prosess

very different from the one we are practicing today

svært forskjellig fra den vi praktiserer i dag

as we are heading to new rounds of difficult climate negotiations,

mens vi går inn i nye runder med vanskelige klimaforhandlinger,

but when we move toward something

men når vi beveger oss mot noe

which has to be much more

som må bli mye mer

along a broad mobilization.

av en bred mobilisering.

It's crucial to understand, I believe,

Jeg tror det er avgjørende å forstå,

because of technology and because of globalization,

på grunn av teknologien og på grunn av globaliseringen,

societies from bottom-up.

samfunnene fra grasrota.

We as diplomats

Som diplomater

need to know the social capital

trenger vi å kjenne den sosiale kapitalen

of communities.

i grupperinger.

What is it that makes people trust each other,

Hva er det som får folk til å stole på hverandre,

not only between states,

ikke bare mellom stater,

but also within states?

men også innenfor stater?

What is the legitimacy of diplomacy,

Hva er diplomatiets legitimitet,

of the the solution we devise as diplomats

av løsningene vi anviser som diplomater

if they cannot be reflected and understood

hvis de ikke kan speiles og bli forstått

by also these broader forces of societies

av også disse bredere samfunnskreftene

that we now very loosely call groups?

som vi nå svært løst kaller for "grupper"?

The good thing is that we are not powerless.

Den gode nyheten er at vi ikke er maktesløse.

We have never had

Vi har aldri hatt

as many means of communication,

så mange måter å kommunisere på,

means of being connected, means of reaching out,

måter å være tilknytttet, måter å nå ut på,

means of including.

muligheter for inkludering.

The diplomatic toolbox

Den diplomatiske verktøykassen

is actually full of different tools we can use

er faktisk full av forskjellige verktøy vi kan bruke

to strengthen our communication.

for å styrke vår kommunikasjon.

But the problem is that we are coming out of a decade

Men problemet er at vi er på vei ut av et tiår

where we had a fear of touching it.

hvor vi hadde angst for å røre dem.

Now, I hope, in the coming years,

I de kommende årene håper jeg

that we are able to demonstrate through some concrete examples

at vi er i stand til å vise gjennom noen konkrete eksempler

that fear is receding

at frykten er avtagende

and that we can take courage

og at vi kan ta mot til oss

from that alliance

fra alliansen

with civil society

med sivile grupper

in different countries

i forskjellige land

to support their problem-solving,

for å støtte opp om deres problemløsing,

among the Afghans,

mellom Afghanere,

inside the Palestinian population,

innen den palestinske befolkningen,

between the peoples of Palestine and Israel.

mellom folkene i Palestina og Israel.

And as we try to understand this broad movement

Og mens vi forsøker å forstå den brede bevegelsen

across the Arab world,

over den arabiske verden,

we are not powerless.

er vi ikke maktesløse.

We need to improve the necessary skills,

Vi må forbedre de nødvendige ferdighetene,

and we need the courage to use them.

og vi trenger mot til å bruke dem.

In my country,

I mitt land,

I have seen how the council of Islamist groups

har jeg sett hvordan rådet for islamske grupper

and Christian groups

og kristne grupper

came together, not as a government initiative,

kom sammen, ikke som et regjeringsinitiativ,

but they came together on their own initiative

men de kom sammen på eget initiativ

to establish contact and dialogue

for å etablere kontakt og dialog

in times where things were pretty low-key tension.

i tider med ganske lavt spenningsnivå.

And when tension increased,

Og da spenningen økte,

they already had that dialogue,

hadde de allerede den dialogen,

and that was a strength to deal with different issues.

og det ble en styrke til å håndtere forskjellige problemstillinger.

Our modern Western societies

Våre moderne vestlige samfunn

are more complex than before,

er mer komplekse enn før,

in this time of migration.

i disse migrasjonstider.

How are we going to settle and build a bigger "We"

Hvordan skal vi etablere og bygge et større "vi"

to deal with our issues

til å håndtere våre problemer

if we don't improve our skills of communication?

hvis vi ikke forbedrer våre kommunikasjonsevner?

So there are many reasons,

Så det er mange gode grunner,

and for all of these reasons,

og av alle disse årsakene,

this is time and this is why we must talk.

er dette tiden og årsaken til at vi må snakke.

Thank you for your attention.

Takk for oppmerksomheten.

(Applause)

(Applaus)