One of the most banned books of all time - Mollie Godfrey

Translator: Greta Myran Reviewer: Thomas Bedin

In 1998, a Maryland school district removed one of American literature’s

I 1998 fjernet et skoledistrikt i Maryland en av amerikansk litteraturs

most acclaimed works from its curriculum.

mest roste verk fra sitt skolepensum.

Parents pushing for the ban said the book

Foreldre som var for forbudet, sa at boken

was both “sexually explicit” and “anti-white.”

var både “seksuelt eksplisitt” og “antihvit.”

Following an outcry from other parents and teachers,

Etter protester fra andre foreldre og lærere

the decision was eventually reversed.

ble forbudet opphevet.

But this was neither the first nor the last attack

Men dette var verken det første eller siste angrepet

on Maya Angelou’s “I Know Why The Caged Bird Sings.”

på Maya Angelous “Jeg vet hvorfor burfuglen synger.”

Few books have been challenged more often than Angelou's memoir.

Få bøker har blitt utfordret mer enn Maya Angelous selvbiografi.

And while book banning decisions typically aren’t made

Å forby bøker er ikke så vanlig

at the state or national level,

på lokalt eller nasjonalt nivå,

most of the schools and libraries that have banned Angelou’s book

men mesteparten av skolene og bibliotekene som forbød boka til Angelou

have given similar reasons.

har gitt like begrunnelser.

Most commonly, they argue that the memoir’s account of sexual assault

De mest vanlige argumentene er at skildring av seksuelle overgrep

and the violence of US racism are inappropriate for young readers.

og volden grunnet rasismen i USA er upassende for unge lesere.

But these concerns miss the point of Angelou’s story,

Men disse bekymringene går glipp av poenget i historien,

which uses these very themes to explore the danger of censorship

som bruker akkurat disse temaene for å utforske farene ved sensur

and silence in the lives of young people.

og neddyssing i livet til unge mennesker.

Published in 1969, “I Know Why The Caged Bird Sings”

Publisert i 1969, “Jeg vet hvorfor burfuglen synger”

traces the author’s childhood growing up poor, Black and female in the southern US.

følger forfatterens oppvekst som fattig, svart og kvinnelig sør i USA.

Central to the narrative is Angelou’s experience of being sexually assaulted

Sentralt i historien er Angelous opplevelse av et seksuelt overgrep

when she was seven and a half years old.

når hun var sju og et halvt år.

Surrounded by adults who consider the subject too taboo to discuss,

Omgitt av voksne som syntes temaet var for ubehagelig å snakke om,

Angelou decides that she is to blame.

trodde Angelou at hun var den skyldige.

And when she finally identifies her abuser in court,

Etter at hun peker ut overgriperen i retten,

he is killed by vigilantes.

tar noen loven i egne hender og dreper ham.

Angelou believes her voice is responsible for his death,

Angelou tror at det er hennes stemme som er ansvarlig for hans død,

and for six years, she stops speaking almost entirely.

og de neste seks årene slutter hun nesten helt å snakke.

The book chronicles Angelou’s journey to rediscover her voice,

Boken forteller om Angelous reise for å gjenoppdage stemmen sin,

all while exploring the pain and misplaced shame

mens hun utforsker smerten og feilplassert skam

that emerges from avoiding uncomfortable realities.

som kom av å unngå ubehagelige sannheter.

The memoir’s narrative voice expertly blends her childhood confusion

Selvbiografiens stemme skildrer hennes forvirring i barndommen

with her adult understanding,

med hennes voksne perspektiv,

offering the reader insights Angelou was deprived of as a child.

noe som tilbyr leseren innsikt som Angelou selv ikke fikk da hun var barn.

She connects her early experiences of being silenced and shamed

Hun forbinder hennes tidlige erfaringer med å bli stilnet og påført skam,

to the experience of being poor and Black in the segregated United States.

med erfaringen av å være fattig og svart i et segregert USA.

“The Black female,” she writes,

“Den Svarte kvinnen,” skriver hun,

“is caught in the tripartite crossfire of masculine prejudice,

“Er fanget mellom en tredelt kryssild med maskuline fordommer,

white illogical hate, and Black lack of power.”

hvit ulogisk hat, og svart mangel på makt.”

Her autobiography was one of the first books

Hennes selvbiografi var en av de første bøkene

to speak openly about child sexual abuse,

som snakket åpent om seksuelt misbruk av barn,

and especially groundbreaking to do so from the perspective of the abused child.

spesielt fra perspektivet til det misbrukte barnet selv.

For centuries, Black women writers had been limited by stereotypes

I århundrer har svarte kvinnelige forfattere vært begrenset av stereotypier

characterizing them as hypersexual.

som karakteriserte dem som hyperseksuelle.

Afraid of reinforcing these stereotypes,

Redd for å forsterke disse stereotypiene,

few were willing to write about their sexuality at all.

var få villige til å skrive om seksualiteten sin i det hele tatt.

But Angelou refused to be constrained.

Men Angelou nektet å bli begrenset.

She publicly explored her most personal experience,

Hun utforsket sin mest personlige erfaring for offentligheten,

without apology or shame.

uten unnskyldninger eller skam.

This spirit of defiance charges her writing with a sense of hope

Hennes trassige ånd fyller hennes skrifter med en følelse av håp

that combats the memoir’s often traumatic subject matter.

som står i kontrast med biografiens ofte traumatiske temaer.

When recalling how a fellow student defied instructions not to sing

Når hun gjenforteller at en medstudent nektet å slutte å synge

the Black National Anthem in the presence of white guests,

den svarte nasjonalsangen i nærvær av hvite gjester,

she writes, “The tears that slipped down many faces were not wiped away in shame.

skriver hun:

“Tårene som rant nedover mange ansikt ble ikke tørket vekk i skam.”

We were on top again... We survived.”

“Vi var på topp igjen... Vi overlevde.”

Angelou’s memoir was published amidst the Civil Rights and Black Power movements,

Angelous selvbiografi ble publisert midt i borgerrettighets- og Black Powerbevegelsen

when activists were calling for school curricula

da aktivister krevde skolepensum

that reflected the diversity of experiences in the US.

som gjenspeilet de mangfoldiges opplevelser.

But almost as soon as the book appeared in schools, it was challenged.

Men nesten med en gang boken dukket opp på skolene, ble den utfordret.

Campaigns to control lesson plans surged across America in the 1970s and 80s.

Kampanjer for å kontrollere pensum dukket opp over hele USA på 1970- og 1980-tallet.

On the American Library Association’s list

På den amerikanske bibliotekforeningens liste

of most frequently banned or challenged books,

over de mest forbudte eller de mest utfordrete bøkene,

“I Know Why The Caged Bird Sings” remained near the top for two decades.

var “Jeg vet hvorfor burfuglen synger” nær toppen i to tiår.

But parents, students, and educators have consistently fought back

Men foreldre, studenter og lærere har konsekvent kjempet

in support of the memoir.

til støtte for selvbiografien.

And by 2013, it had become the second most taught non-fiction text

I 2013 ble boka den nest mest brukte sakprosaboken

in US high school English classes.

i engelsktimer på videregående i USA.

When asked how she felt about writing one of the most banned books, Angelou said,

Da Angelou ble spurt hva hun følte om å ha skrevet en så kontroversiell bok, sa hun

“I find that people who want my book banned have never read

“Jeg har funnet ut at de som vil forby boken min, har aldri lest

a paragraph of my writing,

en eneste paragraf av mine tekster,

but have heard that I write about a rape.

men hørte at jeg skriver om en voldtekt.

They act as if their children are not faced with the same threats.

De oppfører seg som om sine barn ikke står ovenfor de samme farene.

And that’s terrible.”

Og det er forferdelig.

She believed that children who are old enough to be the victims

Hun trodde på at unger som er gamle nok til å være ofre

of sexual abuse and racism are old enough to read about these subjects.

for seksuelt misbruk og rasisme, er gamle nok til å lese om disse temaene.

Because listening and learning are essential to overcoming,

Fordi å lytte og lære er nødvendig for å overvinne dette,

and the unspeakable is far more dangerous when left unspoken.

og temaer som er vanskelige å snakke om blir mye farligere når de ikke diskuteres.