What did people do before anesthesia? - Sally Frampton

Translator: Linda Myrvold Reviewer: Thomas Bedin

With medical students restraining the patient and onlookers eagerly awaiting,

Med medisinstudenter som holder pasienten og tilskuere som venter spent,

Scottish surgeon Robert Liston poised himself to begin.

gjorde den skotske kirurgen Robert Liston seg klar til å begynne.

In quick succession, he cut his patient’s flesh,

I rask rekkefølge skar han i pasientens hud,

sawed through their tibia and fibula and, within just a few minutes,

saget gjennom skinnebeinet og leggbeinet og i løpet av noen få minutter,

the amputation was complete.

var amputasjonen gjennomført.

It was the 1830s and Liston was renowned for his surgical speed.

Det var på 1830-tallet, og Liston var kjent for sin kirurgiske hurtighet.

This was important because, before anesthesia was widely used,

Dette var viktig, for før bedøvelse ble vanlig å bruke,

patients had to consciously endure every moment of surgery.

måtte pasientene være bevisste gjennom hele operasjonen.

The quest for anesthetics that could induce unconsciousness

Jakten på bedøvelsesmidler som kunne fremkalle bevisstløshet

and enable more meticulous surgeries launched long before Liston.

og gjøre nøyere operasjoner mulig, ble lansert lenge før Liston.

Around 200 CE, Chinese physician Hua Tuo described mixing alcohol

Omkring år 200 e.Kr., beskrev den kinesiske legen Hua Tuo

hvordan han blandet alkohol med et pulver av ulike stoffer for å bedøve pasienter.

with a powder of various ingredients to anesthetize patients.

And 13th century Arab surgeon Ibn al-Quff described patients taking anesthetics,

På 1200-tallet beskrev den arabiske kirurgen Ibn al-Quff

pasienter som tok bedøvelsesmidler, sannsynligvis ved å inhalere

likely inhaling drugs like cannabis, opium, and mandrake,

stoffer som cannabis, opium og alrune fra mettede svamper.

from saturated sponges.

By the end of the 1700s, many scientists were pondering

På slutten av 1700-tallet var det mange forskere som funderte på

chemistry’s medical applications.

kjemiens medisinske bruksområder.

This led to a profusion of anesthetic advancements involving three main players:

Dette førte til en rekke fremskritt innen anestesimidler, med tre hovedaktører:

nitrous oxide, ether, and chloroform.

lystgass, eter og kloroform.

In 1799, English chemist Humphry Davy began experimenting with nitrous oxide,

I 1799 begynte den engelske kjemikeren Humphry Davy å eksperimentere med lystgass

or laughing gas— inhaling it himself and observing its effects on friends.

ved å inhalere den selv og observere effekten den hadde på vennene hans.

Davy noted that its pain-relieving abilities might make it useful

Davy bemerket at gassens smertelindrende egenskaper kunne gjøre den nyttig

for surgical operations—

ved kirurgiske inngrep—

but it would be decades before that happened.

men det skulle ta flere tiår før det skjedde.

This was, at least in part, because some surgeons and patients

Dette var, i hvert fall delvis, fordi noen kirurger og pasienter

were skeptical of the effectiveness and safety of anesthetic drugs.

var skeptiske til effektiviteten og sikkerheten til bedøvelsesmidler.

In 1804, Japanese surgeon Seishū Hanaoka successfully removed a breast tumor

I 1804 fjernet den japanske kirurgen Seishū Hanaoka en brystsvulst

from a patient anesthetized with a mix of medicinal herbs.

fra en pasient som var bedøvet med en blanding av medisinske urter.

But the news stayed in Japan indefinitely.

Men nyheten ble værende i Japan på ubestemt tid.

Eventually, ether started garnering medical attention.

Etter hvert begynte eter å få medisinsk oppmerksomhet.

It was first formulated centuries before then came to be used recreationally.

Den ble utviklet flere hundre år tidligere og ble da ble brukt til rekreasjon.

During the so-called “ether frolics” of the early 1800s,

Under de såkalte “eterfantasiene” tidlig på 1800-tallet,

an American physician noted that the fall he suffered

la en amerikansk lege merke til at da han fall mens han brukte eter,

while using ether was painless.

kjente han ingen smerte.

In 1842, he etherized a patient and successfully removed

I 1842 behandlet han en pasient med eter,

og lyktes med å fjerne en svulst fra halsen hans.

a tumor from his neck.

In the meantime, dentists finally began recognizing nitrous oxide’s promise.

I mellomtiden begynte tannlegene endelig å innse hvor lovende lystgass var.

But, in 1845, when an American dentist attempted a public tooth extraction

Men i 1845, da en amerikansk tannlege forsøkte å trekke ut en tann offentlig

on someone anesthetized with nitrous oxide,

på noen som var bedøvet med lystgass,

he apparently encountered a setback when his patient screamed.

fikk han et tilbakeslag da pasienten skrek.

It was probably just an insufficient dose—

Det var sannsynligvis bare en utilstrekkelig dose,

but it was a bad publicity moment for the drug.

men det var dårlig reklame for legemiddelet.

Meanwhile, dentists refined ether for tooth extractions.

I mellomtiden videreutviklet tannlegene eter til bruk ved tanntrekking.

And, in October 1846, an American dentist administered ether to a patient,

Og i oktober 1846 ga en amerikansk tannlege eter til en pasient,

and a surgeon removed the man’s neck tumor.

og en kirurg fjernet en svulst i mannens hals.

Two months later, Liston himself performed an upper leg amputation

To måneder senere utførte Liston selv en amputasjon av et bein

on an etherized patient,

på en pasient bedøvd med eter,

who reportedly regained consciousness minutes after

som skal ha fått tilbake bevisstheten minutter etterpå,

and asked when the procedure would begin.

og spurt når inngrepet skulle begynne.

Further ether-enabled successes followed from India, Russia, and beyond.

Flere eterbaserte suksesser fulgte fra India, Russland og andre land.

But ether had issues, including unpleasant side effects.

Men eter hadde noen ulemper, blant annet ubehagelige bivirkninger.

Scottish obstetrician James Simpson heard about an alternative anesthetic

Den skotske fødselslegen James Simpson hørte om et alternativt bedøvelsesmiddel

called chloroform.

kalt kloroform.

And, in 1847, he and two colleagues decided to try some themselves

I 1847 bestemte han og to kolleger seg for å prøve selv,

and promptly passed out.

og svimte umiddelbart av.

Soon after, Simpson administered chloroform

Like etter ga Simpson kloroform

to one of his patients during childbirth.

til en av pasientene sine under fødselen.

It quickly gained popularity because it was fast-acting

Den ble raskt populær fordi den var hurtigvirkende

and thought to be side-effect-free—

og antatt å være uten bivirkninger,

though we now know it’s harmful and probably carcinogenic.

selv om vi nå vet at det er skadelig og sannsynligvis kreftfremkallende.

Because anesthetics weren’t yet fully understood,

Fordi bedøvelsesmidler ennå ikke ble fullt ut forstått,

they sometimes had lethal consequences.

fikk de noen ganger dødelige konsekvenser.

And some doctors held sexist and racist beliefs that dictated

Og noen leger hadde sexistiske og rasistiske oppfatninger som bestemte

the amount of anesthesia they’d provide, if any at all.

hvor mye bedøvelse de ville gi, om de i det hele tatt ville gi noen.

American obstetrician Charles Meigs argued that the pain of childbirth

Den amerikanske fødselslegen Charles Meigs argumenterte for at smerten ved en fødsel

was a form of divine suffering

var en slags guddommelig lidelse,

and was skeptical that doctors should interfere with it.

og var skeptisk til at leger skulle blande seg inn i det.

Throughout the 1840s, American physician James Marion Sims

I løpet av 1840-årene utførte den amerikanske legen James Marion Sims

conducted experimental gynecological surgeries without pain relief,

eksperimentelle gynekologiske operasjoner uten smertelindring,

primarily upon enslaved Black women.

først og fremst på kvinnelige, fargede slaver.

By the late 19th century, those who could access anesthetics

På slutten av 1800-tallet gjennomgikk de som hadde tilgang

were undergoing increasingly complex operations,

til bedøvelsesmidler, stadig mer komplekse operasjoner,

including some that were previously impossible.

også operasjoner som tidligere var umulige.

Chloroform came to be understood as a riskier, more toxic option,

Kloroform ble etter hvert oppfattet som et mer risikofylt og skadelig alternativ,

and fell out of favor by the early 1900s.

og ble utkonkurrert på begynnelsen av 1900-tallet.

Alongside newer drugs, ether and nitrous oxide are still used today—

Eter og lystgass brukes fortsatt i dag ved siden av nyere medikamenter,

but in modified formulations that are safer and produce fewer side effects,

men i bearbeidede varianter som er tryggere og gir færre bivirkninger,

while doctors closely monitor the patient’s state.

samtidig som legene overvåker pasientens tilstand nøye.

Thanks to these advances,

Takket være disse fremskrittene

speed is not always of the essence and, instead of acute agony,

trenger det ikke alltid å gå så fort, og i stedet for akutt smerte

surgery can feel like just a dream.

kan operasjonen føles som en drøm.