The surprising origins of the word “lesbian” - Diane J. Rayor

Translator: Silje Jukleroed McCormack Reviewer: Thomas Bedin

More than 2,500 years ago,

For mer enn 2 500 år siden,

one of ancient Greece’s most celebrated popstars and erotic poets

fengslet en av antikkens Hellas’ kjente popstjerne og erotiske poet lytterne sine.

enraptured listeners.

In one legend, a prominent Athenian heard his nephew singing one of their songs

I en legende hørte en fremstående athener at hans nevø sang en av deres sanger,

and enjoyed it so much that he asked the boy to teach it to him—

og likte den så godt at han spurte om gutten kunne lære ham den –

“So that I may learn it and die,” he said.

“Slik at jeg kan lære den og dø”

So, who was this revered figure?

Så, hvem var denne ærverdige figuren?

Her name was Sappho.

Hennes navn var Sapfo.

She lived on the Greek island of Lesbos around 600 BCE.

Hun levde på den greske øya Lesbos rundt år 600 fvt.

Like other singer-songwriters of the time,

Som andre sangere og låtskrivere på denne tiden,

she sang while playing the lyre,

sang hun mens hun spilte lyre,

a stringed instrument from which the term “lyrics” is derived.

et strengeinstrument som ordet “lyrikk” stammer fra.

But Sappho lyrics offered a uniquely intimate perspective

Men teksten til Sapfo tilbød et unikt intimt perspektiv

on love, passion, and longing.

på kjærlighet, lidenskap og lengsel.

She’s the first on record to combine the words “bitter” and “sweet,” for instance,

Hun er den første som skal ha kombinert ordene “bitter” og “søt”,

to describe at once the thrills and devastations of romance.

for med ett å beskrive en romanses spenning og ødeleggelser.

Sappho was an aristocrat thought to have married a man,

Sapfo var en aristokrat som visstnok skal ha giftet seg med en mann,

though none of her surviving work mentions him.

likevel nevner ingen av hennes bevarte verker ham.

It does reference other family as well as festivals,

De nevner dog annen familie så vel som festivaler,

colorful clothing, and growing old.

fargerike klær og det å bli gammel.

But Sappho is best known for her lyrics about homoerotic desire for women.

Men Sapfo er mest kjent for hennes tekster om homoerotisk begjær for kvinner.

In one song, as her female companion departs tearfully, Sappho says,

I en sang, i et tårevått farvel med hennes kvinnelige ledsager, sier Sapfo,

“let me remind you / ... the lovely times we shared.”

“la meg minne deg på / ...de fine stundene vi delte.”

She describes flower garlands, perfumes, “and,” she says,

Hun beskriver blomstergirlandre, parfymer, “og”, sier hun,

“on soft beds / ... you quenched your desire.”

“på myke senger / ...slukket du din tørst.”

In another, she describes a friend in a distant city,

I en annen, beskriver hun en venn i en by langt vekk,

“Pacing far away, her gentle heart devoured by powerful desire,

“Gående langt borte, ble hennes milde hjerte oppslukt av en kraftig lyst,

she remembers slender Atthis.”

hun minnes den slanke Atthis.”

The word “Lesbian” means someone from Lesbos,

Ordet “Lesbisk” betyr en som kommer fra Lesbos,

but, because of Sappho, it now also describes a woman who’s gay.

men, på grunn av Sapfo, beskriver det nå også en homofil kvinne.

In ancient Greece, the norm was for everyone to marry and have children.

I antikkens Hellas, var normen at alle skulle gifte seg og få barn.

While men were usually permitted to have homosexual relationships

Mens menn vanligvis ble tillatt å ha homoseksuelle forhold

based on their status, women weren’t.

basert på sin status, var det ikke tillatt for kvinner.

But it appears that, on Lesbos at this time,

Men det ser ut som at på denne tiden på Lesbos

aristocratic women generally had more freedom.

hadde generelt aristokratiske kvinner mer frihet.

Yet the details of Sappho’s life remain mysterious,

Likevel er detaljene rundt Sapfo sitt liv fremdeles et mysterium,

partially because only fragments of her poetry survive.

delvis fordi kun fragmenter av hennes diktning overlevde.

In ancient times, however, so much of it persisted

I oldtiden var det dog så mye som ble bevart

that it seemed it would last forever.

at det virket som det skulle vare evig.

Admirers performed Sappho cover songs and committed her poetry

Beundrere fremførte Sapfo cover-låter og fikk poesien hennes nedskrevet

to papyrus, parchment, and pottery.

på papyrus, pergament og keramikk.

Three centuries after Sappho’s death,

Tre århundre etter Sapfo sin død,

a Greek author declared that her words would endure

deklarerte en gresk forfatter at hennes ord ville bestå

“as long as ships sail from the Nile.”

“så lenge det seiler skip på Nilen”

Another century later,

Ett århundre senere,

the Library of Alexandria housed nine scrolls of her work,

huset biblioteket i Alexandria ni skriftruller med hennes verker,

numbering over 10,000 lines.

på over 10 000 linjer.

But natural forces eroded the collection.

Men samlingen ble forvitret av naturkreftene.

And monks, tasked with preserving ancient writing,

Og munker, som hadde i oppgave å bevare gamle tekster,

likely neglected or destroyed her work.

neglisjerte og ødela trolig hennes verker.

One 2nd century Christian leader called Sappho

En kristen leder, som levde i det 2. århundre, kalte Sapfo

“a whore who sang about her own licentiousness.”

“en hore som sang om sin egen løssluppenhet”

Later, a Pope and Archbishop ordered her poetry burned.

En pave og en erkebiskop beordret senere at poesien hennes skulle brennes.

Almost all of it had vanished by the Middle Ages.

Nesten alt hadde forsvunnet innen middelalderen.

Then, about a century ago,

Så, for omtrent ett århundre siden,

people began rediscovering Sappho’s poetry—

begynte folk å gjenoppdage Sapfo sin poesi -

in locations like an ancient Egyptian garbage dump.

på steder som en av oldtidens Egypts søppelplasser.

Now, we have around 700 lines,

Nå har vi omlag 700 linjer,

representing less than 10% of Sappho’s total known work.

som representerer mindre enn 10 % av Sapfos totale kjente verk.

We only have one complete poem of hers.

Vi har kun ett fullstendig dikt.

About a dozen others are substantial, but most are mere fragments.

I omtrent ett dusin andre er store deler bevart, men de fleste er kun fragmenter.

New pieces of Sappho’s songs probably will be found.

Nye delstykker av Sapfos sanger vil trolig bli funnet.

Some may already be sitting in museum archives,

Noen er kanskje allerede i museumsarkiver,

to be revealed when technology allows scholars

og venter på at teknologien skal gi forskere anledning

to read through scrolls too fragile to unroll.

til å lese gjennom skriftruller som er for skjøre til å bli rullet ut.

What we are currently left with is an incomplete record—

Hva vi for tiden sitter igjen med, er et ufullstendig arkiv -

and many historical rumors.

og mange historiske rykter.

Ovid insisted that Sappho fell in love with a ferryman

Ovid insisterte på at Sapfo forelsket seg i en fergemann

and, upon being rejected, leapt from a cliff to her death.

og, etter å ha blitt avvist, hoppet i døden fra en klippe.

Another tale asserts that she ran a girls’ school

En annen historie hevder at hun drev en skole for jenter

and those mentioned in her poems were merely students

og de som ble nevnt i diktene hennes, kun var studenter

for whom she felt platonic affection.

som hun følte en platonisk kjærlighet for.

Current consensus is that these stories,

I dag er det enighet om at disse historiene,

which ridicule Sappho or deny her work’s homoeroticism,

som latterliggjør Sapfo eller avviser verkenes homoerotisme,

are probably all untrue artifacts of misogyny and homophobia.

sannsynligvis er usanne gjenstander av kvinnefiendlighet og homofobi.

Despite the distortions of the intervening millennia,

Til tross for forvrengningene av de mellomliggende årtusener,

Sappho’s words reach across time and resonate today.

strekker Sapfo sine ord seg over tiden og gir gjenklang hos oss i dag.

More than 2,000 years ago, she wrote:

For mer enn 2000 år siden skrev hun:

“I say someone in another time will remember us”

“Jeg sier, noen i en annen tid vil huske oss”

And, thankfully, we do.

Og heldigvis, så gjør vi det.