Scott McCloud: Understanding comics

Translator: Thomas Herlofsen Reviewer: Martin Hassel

Av de fem sansene

Of the five senses, vision is the one that I appreciate the most,

setter jeg mest pris på synet,

and it's the one that I can least take for granted.

og det er den jeg kan ta minst som en selvfølge.

I think this is partially due to my father, who was blind.

Jeg tror dette delvis skyldes faren min, som var blind.

It was a fact that he didn't make much of a fuss about, usually.

Det var ikke noe han vanligvis gjorde noe stort nummer av.

En gang, i Nova Scotia

One time in Nova Scotia, when we went to see a total eclipse of the sun --

da vi reiste dit for å se en total solformørkelse --

(Laughter)

jepp, den i sangen av Carly Simon,

Yeah, same one as in the Carly Simon song,

som muligens handler om

which may or may not refer to James Taylor, Warren Beatty

James Taylor, Warren Beatty eller Mick Jagger, vi vet ikke helt.

or Mick Jagger; we're not really sure.

De delte ut sånne mørke plastbriller

They handed out these dark plastic viewers

som lot oss se rett på sola

that allowed us to look directly at the sun

uten å skade øynene.

without damaging our eyes.

But Dad got really scared; he didn't want us doing that.

Men pappa ble skikkelig redd:

han ville ikke at vi skulle gjøre det.

He wanted us instead to use these cheap cardboard viewers,

Han ville at vi skulle bruke noen billige pappbriller i steden,

so that there was no chance at all that our eyes would be damaged.

slik at det ikke var noen som helst mulighet for at øynene våre kunne bli skadet.

I thought this was a little strange at the time.

Den gangen syntes jeg det var litt rart.

What I didn't know at the time

Det jeg ikke visste da

was that my father had actually been born with perfect eyesight.

var at faren min faktisk hadde blitt født med perfekt syn.

When he and his sister Martha were just very little,

Da han og søsteren hans, Martha, var småunger

tok moren deres dem med ut for å se på en totalformørkelse--

their mom took them out to see a total eclipse --

or actually, a solar eclipse --

eller, en solformørkelse egentlig --

og ikke så lenge etterpå

and not long after that, both of them started losing their eyesight.

begynte begge å miste synet.

Decades later, it turned out that the source of their blindness

Flere tiår senere

viste det seg at grunnen til at de ble blinde

antakeligvis var en eller annen bakterieinfeksjon.

was most likely some sort of bacterial infection.

Så vidt vi vet

As near as we can tell, it had nothing whatsoever to do

hadde det overhodet ingenting med den solformørkelsen å gjøre,

with that solar eclipse,

but by then my grandmother had already gone to her grave

men da hadde allerede farmoren min, som trodde det var hennes skyld,

gått i graven.

thinking it was her fault.

So, Dad graduated Harvard in 1946,

Så, pappa ble uteksaminert fra Harvard i 1946,

married my mom,

giftet seg med moren min,

og kjøpte et hus i Lexington, Massachusetts,

and bought a house in Lexington, Massachusetts,

where the first shots were fired against the British in 1775,

hvor de første skuddene mot britene ble avfyrt i 1775,

although we didn't actually hit any of them until Concord.

selv om vi ikke egentlig traff noen av dem før slaget ved Concord.

He got a job working for Raytheon designing guidance systems,

Han fikk jobb hos Raytheon

der han designet målsystemer

which was part of the Route 128 high-tech axis in those days --

som var en del av høyteknologiaksen ved Route 128 på den tida--

so, the equivalent of Silicon Valley in the '70s.

altså 70-tallets svar på Silicone Valley.

Dad wasn't a real militaristic kind of guy;

Pappa var ikke noen spesielt millitær fyr;

he just felt bad that he wasn't able to fight in World War II

han hadde bare dårlig samvittighet fordi han ikke fikk kjempet i 2.Verdenskrig

on account of his handicap,

ettersom han var handicappet,

men de lot ham gå gjennom

although they did let him get through

the several-hour-long army physical exam

hærens flere timer lange fysiske test

before they got to the very last test, which was for vision.

inntil de kom til den aller siste,

som var en synstest.

(Latter)

(Laughter)

So Dad started racking up all of these patents

Så pappa begynte å skaffe seg mange patenter

and gaining a reputation as a blind genius, rocket scientist, inventor.

og opparbeidet seg et renomé som blindt geni, rakettforsker, oppfinner.

Men for oss var han bare pappa,

But to us he was just Dad, and our home life was pretty normal.

og familielivet vårt var ganske vanlig.

As a kid, I watched a lot of television

Som barn så jeg mye på TV

and had lots of nerdy hobbies like mineralogy and microbiology

og hadde mange nerdete hobbyer

som mineralogi og mikrobiologi og romfartsprogrammet

and the space program and a little bit of politics.

og litegrann politikk.

I played a lot of chess.

Jeg spilte mye sjakk.

But at the age of 14, a friend got me interested in comic books,

Men da jeg var 14 år gammel

fikk en venn meg til å bli interessert i tegneserier,

og jeg bestemte meg for at det var dette jeg ville leve av.

and I decided that was what I wanted to do for a living.

So, here's my dad:

Så faren min:

han er forsker, han er ingeniør og han har kontrakter med det millitære.

he's a scientist, he's an engineer and he's a military contractor.

Han har fire unger, ikke sant?

So, he has four kids, right?

One grows up to become a computer scientist,

En vokser opp og blir dataforsker,

en blir med i marinen,

one grows up to join the Navy,

one grows up to become an engineer ...

en blir ingeniør,

And then there's me: the comic book artist.

og så er det meg;

serietegneren.

(Laughter)

(Latter)

Which, incidentally, makes me the opposite of Dean Kamen,

Noe som forresten gjør meg til det motsatte av Dean Kamen,

for jeg er serietegner og sønn av en oppfinner,

because I'm a comic book artist, son of an inventor,

mens han er oppfinner og sønn av en serietegner.

and he's an inventor, son of a comic book artist.

(Latter)

(Laughter)

Jepp, det stemmer.

Right? It's true.

(Applaus)

(Applause)

The funny thing is, Dad had a lot of faith in me.

Det rare er at pappa trodde på meg.

Han trodde på mine evner som serietegner,

He had faith in my abilities as a cartoonist,

even though he had no direct evidence that I was any good whatsoever;

enda han ikke hadde noen konkrete bevis for at jeg var brukbar i det hele tatt:

everything he saw was just a blur.

han så ikke annet enn tåke.

Now, this gives a real meaning to the term "blind faith,"

Så dette gir mening til uttrykket "å tro blindt på noe,"

jeg har ikke de negative konnotasjonene til uttrykket som andre har.

which doesn't have the same negative connotation for me

that it does for other people.

Now, faith in things which cannot be seen, which cannot be proved,

Troen på ting som ikke kan sees, som ikke kan bevises,

is not the sort of faith that I've ever really related to all that much.

er ikke en form for tro som jeg egentlig noen gang har skjønt meg på.

I tend to like science,

Jeg foretrekker vitenskapen.

where what we see and can ascertain are the foundation of what we know.

der det vi kan see

og fastslå er grunnlaget for det vi vet.

But there's a middle ground, too --

Men det finnes også en mellomting.

a middle ground tread by people like poor old Charles Babbage

En mellomting utforsket av folk som stakkars gamle Charles Babbage,

and his steam-driven computers that were never built.

og hans dampdrevne datamaskiner som aldri ble bygget.

Nobody really understood what it was that he had in mind

Ingen skjønte egentlig hva han hadde i tankene,

bortsett fra Ada Lovelace,

except for Ada Lovelace,

and he went to his grave trying to pursue that dream.

og han gikk i graven mens han prøvde å virkeliggjøre drømmen sin.

Vannevar Bush with his memex --

Vannevar Bush og hans Memex --

this idea of all of human knowledge at your fingertips --

denne ideen om at all menneskets kunnskap kan nås med fingerspissene --

he had this vision.

han hadde denne visjonen.

And I think a lot of people in his day

Og jeg tror at mange på den tiden

antakelig syntes han var en raring.

probably thought he was a bit of a kook.

Og, ja, vi kan i ettertid si at,

And, yeah, we can look back in retrospect and say,

ja, ha ha, -- det er jo det samme som mikrofilm, vet du. Men det er--

"Yeah, ha-ha, it's all microfilm --

(Laughter)

But that's not the point; he understood the shape of the future.

-- det er ikke poenget. Han forstod fremtidens form.

So did J.C.R. Licklider and his notions for computer-human interaction.

Det gjorde også J.C.R. Liklider, med sine tanker om interaksjonen mellom menneske og datamaskin.

Det samme: han forstod fremtidens form,

Same thing: he understood the shape of the future,

til tross for at dette var noe som

even though it was something that would only be implemented

bare kunne settes i gang av andre mye senere.

by people much later.

Or Paul Baran, and his vision for packet switching.

Og Paul Barron, og hans visjon for pakke-switching.

Hardly anybody listened to him in his day.

Knapt noen hørte på ham på hans tid.

Or even the people who actually pulled it off,

Eller til og med de som faktisk klarte det,

the people at Bolt, Beranek and Newman in Boston,

folkene på Bolt, Beranek og Newman i Boston

who just would sketch out these structures

som bare skisserte disse strukturene

of what would eventually become a worldwide network,

på det som etterhvert kom til å bli et verdensomspennende nettverk,

and sketching things on the back of napkins and on note papers

og tegnet ting på servietter og på notatpapir

and arguing over dinner at Howard Johnson's --

og kranglet over middag på Howard Johnson´s --

on Route 128 in Lexington, Massachusetts,

på Route 128 i Lexington, Massachusetts,

just two miles from where I was studying the Queen's Gambit Deferred

bare to mil fra der jeg studerte Dronningrokade

og lyttet på Gladys Knight & the Pips

and listening to Gladys Knight & The Pips

som sang "Midnight Train to Gergia," mens--

singing "Midnight Train to Georgia" --

(Latter)

(Laughter)

-- i pappas godstol. Dere skjønner?

in my dad's big easy chair, you know?

So, three types of vision, right?

Så, tre måter å se på,

Vision based on what one cannot see,

Visjon basert på det man ikke kan se:

the vision of that unseen and unknowable.

visjonen om dette usette og ukjente.

The vision of that which has already been proven or can be ascertained.

Visjonen om det som allerede er bevist eller kan påvises.

And this third kind, a vision of something which can be, which may be,

Og denne tredje typen

visjon, å se noe som

kan være, muligens kan være

based on knowledge but is, as yet, unproven.

basert på kunnskap, men som foreløpig ennå ikke er bevist.

Now, we've seen a lot of examples of people

Vi har nå sett mange eksempler på folk som følger den slags visjoner i vitenskapen

who are pursuing that sort of vision in science,

but I think it's also true in the arts, it's true in politics,

men jeg tror det også er slik i kunst, det er slik i politikk

det er til og med slik i personlige gjøremål

it's even true in personal endeavors.

What it comes down to, really, is four basic principles:

Det det egentlig koker ned til er fire grunnleggende prinsipper.

lær fra alle,

learn from everyone;

follow no one;

ikke følg noen,

watch for patterns;

se etter mønstre,

and work like hell.

og jobb som bare helsike.

I think these are the four principles that go into this.

Jeg tror dette er de fire prinsippene som utgjør dette.

And it's that third one, especially,

Og det er spesielt i dette tredje

where visions of the future begin to manifest themselves.

at visjoner om framtiden

begynner å ta form.

What's interesting is that this particular way of looking at the world,

Det interessante er at denne spesielle måten å se verden på

is, I think, only one of four different ways

er, tror jeg, bare en av fire forskjellige tenkemåter

that manifest themselves in different fields of endeavor.

som manifesterer seg når man forsøker å utvikle seg på forskjellige områder.

I tegneserier vet jeg at

In comics, I know that it results in sort of a formalist attitude

det resulterer i en slags formalistisk holdning

towards trying to understand how it works.

mot å forsøke å forstå hvordan mediet virker.

Then there's another, more classical attitude

Dernest finnes det en annen, mer klassisk holdning

which embraces beauty and craft;

som framelsker skjønnhet og håndverk.

another one which believes in the pure transparency of content;

En annen som tror tror på innholdets rene gjennomsiktighet.

and then another, which emphasizes the authenticity of human experience

Og nok en

som fremhever den menneskelige erfarings autentisitet --

and honesty and rawness.

og ærlighet, og råhet.

These are four very different ways of looking at the world.

Dette er fire svært forskjellige verdensanskuelser. Jeg ga dem til og med navn.

I even gave them names:

Klassisisten, Animisten, Formalisten og Billedstormeren.

the classicist, the animist, the formalist and iconoclast.

Interestingly, they seem to correspond more or less

Interessant nok så disse ut til å mer eller mindre tilsvare

Jungs fire underdelinger av den menneskelige tanke.

to Jung's four subdivisions of human thought.

And they reflect a dichotomy of art and delight

Og de gjenspeiler tosidigheten i synet på kunst og ekstase

on left and the right;

på høyre- og venstresiden;

tradition and revolution on the top and the bottom.

tradisjon og revolusjon øverst og nederst.

And if you go on the diagonal, you get content and form,

Og hvis du følger diagonalen får du innhold og form --

og deretter skjønnhet og sannhet.

and then beauty and truth.

And it probably applies just as much to music and movies and fine art,

Og den gjelder antakeligvis i like stor grad

for musikk og film og finkultur,

which has nothing whatsoever to do with vision at all,

som ikke har noe med visjon å gjøre overhodet,

or, for that matter, nothing to do with our conference theme

eller, for den saks skyld, noe å gjøre med temaet for vår konferanse:

of "Inspired by Nature,"

"Inspirert av Naturen"--

except to the extent of the fable of the frog

i annen utstrektning enn til fabelen om frosken

who gives a ride to the scorpion on his back to get across the river

som lar skorpionen sitte på ryggen hans for å komme over elven

because the scorpion promises not to sting him,

fordi skorpionen lover å ikke stikke ham,

men så stikker skorpionen ham likevel og begge dør,

but the scorpion stings him anyway and they both die,

men ikke før frosken spør ham hvorfor og skorpionen sier,

but not before the frog asks him why, and the scorpion says,

"Fordi det ligger i min natur" --

"Because it's my nature."

i så måte, ja.

In that sense, yes.

(Laughter)

(Latter)

Så --

So this was my nature.

så dette lå i min natur. Det som var, var at jeg så

The thing was, I saw that the route I took

at retningen jeg valgte mot oppdagelsen

to discovering this focus in my work

av dette fokuset i arbeidet mitt

and who I was --

og av hvem jeg var,

I saw it as just this road to discovery.

Jeg så dette bare som denne veien mot oppdagelse.

Actually, it was just me embracing my nature,

Men egentlig var det bare meg som henga meg til min sanne natur

which means that I didn't actually fall that far from the tree, after all.

noe som betyr

at jeg faktisk ikke falt så langt fra stammen likevel.

So what does a "scientific mind" do in the arts?

Så hva har en "forskerhjerne"

i kunsten å gjøre?

I started making comics, but I also started trying to understand them,

Vel, jeg begynte å lage tegneserier,

men jeg begynte også nesten umiddelbart å prøve å forstå dem.

almost immediately.

Og en de viktigste tingene jeg oppdaget om tegneserier,

One of the most important things about comics that I discovered

var at tegneserier er et visuelt medium,

was that comics are a visual medium,

men de prøver å oppta alle sanser i seg.

but they try to embrace all of the senses within it.

So, the different elements of comics, like pictures and words,

Så, forskjellige deler av tegneserier, som bilder og ord,

and the different symbols and everything in between

og de forskjellige symbolene og alt innimellom

that comics presents,

som tegneserier representerer

are all funneled through the single conduit, a vision.

kanaliseres alle inn i synets ene rør.

So we have things like resemblance,

Så du har ting som gjenkjennelighet

where something which resembles the physical world can be abstracted

hvor noe som ligner den fysiske verden kan abstraheres

i et par forskjellige retninger:

in a couple of different directions:

abstracted from resemblance, but still retaining the complete meaning,

de kan abstraheres fra gjenkjenneligheten,

men fortsatt inneha sin komplette mening,

or abstracted away from both resemblance and meaning

eller abstraheres bort fra både gjenkjennelighet og mening mot bildeplanet.

towards the picture plane.

Put all these three together, and you have a nice little map

Sett disse tre sammen, og du har et fint lite kart

over den hele den visuelle ikonografi,

of the entire boundary of visual iconography,

which comics can embrace.

som tegneserier kan ta inn over seg.

And if you move to the right you also get language,

Og om du beveger deg mot høyre får du også språk,

because that's abstracting even further from resemblance,

for det er å abstrahere ennå lenger fra gjenkjenneligheten

but still maintaining meaning.

men likevel å beholde meningen.

Vision is called upon to represent sound

Vi bruker synet til å representere lyd

and to understand the common properties of those two

og til å forstå de tos felles egenskaper

og fellesarven deres også.

and their common heritage as well;

Og dessuten til å prøve å representere lydens tekstur;

also, to try to represent the texture of sound

to capture its essential character through visuals.

å fange dens grunnleggende karakter gjennom bilder.

There's also a balance between the visible and the invisible in comics.

Det er også en balanse

mellom det synlige og det usynlige i tegneserier.

Comics is a kind of call and response,

Tegneserier er en slags spørsmål-og-svar

in which the artist gives you something to see within the panels,

der kunsteren gir deg

noe å se mellom rutene,

og deretter gir deg noe å forestille deg mellom rutene.

and then gives you something to imagine between the panels.

Also, another sense which comics' vision represents,

Det er også en annen av sansene

som tegneserievisjonen gjengir, og det er tiden.

and that's time.

Sequence is a very important aspect of comics.

Rekkefølge er et veldig viktig aspekt i tegneserien.

Comics presents a kind of temporal map.

Tegneserier gir deg et slags tidskart.

And this temporal map was something that energizes modern comics,

Og dette tidskartet var noe som gir moderne tegneserier energi,

but I was wondering if perhaps it also energizes

men jeg lurte på om det kanskje også gir energi til

other sorts of forms,

andre kunstformer,

and I found some in history.

og jeg fant noen i historien.

You can see this same principle operating

Og du kan se det samme prinsippet i bruk

in these ancient versions of the same idea.

i disse eldgamle utgavene av samme ide.

What's happening is,

Det som skjer, er at kunstformen kolliderer

an art form is colliding with a given technology,

med den gjeldende teknologien,

enten det er maling på stein, som i Skriverens Gravkammer i det gamle Egypt,

whether it's paint on stone,

like the Tomb of Menna the Scribe in ancient Egypt,

or a bas-relief sculpture rising up a stone column,

eller relieffskulptur som klatrer opp på en steinsøyle,

or a 200-foot-long embroidery,

eller et 60 meter langt broderi,

or painted deerskin and tree bark

eller et malt hjorteskinn og bark

running across 88 accordion-folded pages.

som går over 88 trekkspillbrettede sider.

What's interesting is, once you hit "print" --

Det interessante er at når du når boktrykkekunsten

and this is from 1450, by the way --

og dette er forresten fra 1450 --

all of the artifacts of modern comics start to present themselves:

begynner alle uttrykkene i moderne tegneserier å vise seg:

enkeltbilder som arrangeres som ruter

rectilinear panel arrangements,

simple line drawings without tone,

enkle strektegninger uten tone

and a left-to-right reading sequence.

og en leseretning fra venstre mot høyre.

And within 100 years, you already start to see word balloons and captions,

Og før 100 år er gått

begynner man allerede å se snakkebobler og tekstruter

and it's really just a hop, skip and a jump from here to here.

og det er egentlig bare et hopp og et sprett fra dette til dette.

So I wrote a book about this in '93, but as I was finishing the book,

Så jeg skrev en bok om dette i '93,

men da jeg var i ferd med å avslutte boka

I had to do a little bit of typesetting,

måtte jeg gjøre noen bokstavtrykk med typer,

og jeg var lei av å dra til den lokale grafikersjappa for å gjøre det,

and I was tired of going to my local copy shop to do it,

så jeg kjøpte en datamaskin.

so I bought a computer.

And it was just a little thing --

Og det var bare en liten sak -- den dugde ikke til særlig annet enn skriving --

it wasn't good for much except text entry --

men faren min hadde fortalt meg om Moores lov,

but my father had told me about Moore's law back in the '70s,

om Moores Lov på 70-tallet, og jeg visste hva som kom.

and I knew what was coming.

And so, I kept my eyes peeled

Så jeg holdt øynene åpne

to see if the sort of changes that happened

for å se om den typen forandringer som skjedde

when we went from pre-print comics to print comics

da vi gikk fra før-trykte til trykte tegneserier

would happen when we went beyond, to post-print comics.

ville skje når vi gikk videre, til post-trykte tegneserier.

So, one of the first things proposed

Noe av det første som ble foreslått

was that we could mix the visuals of comics

var at vi kunne blande tegneseriens bilder

with the sound, motion and interactivity of the CD-ROMs

med lyden, bevegelsen og interaktiviteten

til CD-ROMene som ble laget på den tiden.

being made in those days.

This was even before the Web.

Dette var til og med før Internett.

And one of the first things they did was,

Og en av de første tingene de gjorde,

var at de prøvde å ta tegneserien slik den var

they tried to take the comics page as is

og flytte den over på dataskjermer,

and transplant it to monitors,

noe som var en klassisk McLuhansk tabbe

which was a classic McLuhanesque mistake

of appropriating the shape of the previous technology

ved at man brukte formen til den forrige teknologien

as the content of the new technology.

som innhold for den nye teknologien.

And so, what they would do is have these comic pages

Så det de pleide å gjøre var,

de hadde disse tegneseriesidene som lignet trykte tegneseriesider,

that resemble print comics pages,

og så la de til all denne lyden og bevegelsen.

and they would introduce all this sound and motion.

The problem was that if you go with this basic idea

Problemet var, at hvis du er med på den ideen --

denne grunnleggende ideen om at rom tilsvarer tid i tegneserier --

that space equals time in comics,

what happens is that when you introduce sound and motion,

så er det som skjer når du introduserer lyd og bevegelser,

som er temporære fenomener som kun kan avbildes i tid,

which are temporal phenomena that can only be represented through time,

they break with that continuity of presentation.

at de bryter med denne presentasjonsmåtens kontinuitet.

Interactivity was another thing.

Interaktivitet var en annen ting.

There were hypertext comics, but the thing about hypertext

Det fantest hypertekst-tegneserier.

Men problemet med hypertekst

er at alt innen hypertekst enten er HER, IKKE HER eller KOBLET TIL HER;

is that everything in hypertext is either here, not here,

den er gjennomført ikke-romlig.

or connected to here;

it's profoundly nonspatial.

Avstanden fra Abraham Lincoln til en Penny med Lincoln på,

The distance from Abraham Lincoln to a Lincoln penny

Penny Marshall til Marshallplanen

to Penny Marshall to the Marshall Plan to "Plan 9" to nine lives:

til "Plan 9 From Outer Space" til ni liv:

avstanden er lik.

it's all the same.

(Laughter)

(Latter)

But in comics,

Og -- men i tegneserier, i tegneserier

every aspect of the work, every element of the work,

innehar hvert aspekt av verket, hvert element i verket,

has a spatial relationship to every other element at all times.

et romlig forhold til ethvert annet element til enhver tid.

So the question was:

Så spørsmålet var:

Was there any way to preserve that spatial relationship

fantes det noen måte å bevare dette romlige forholdet på

while still taking advantage of all of the things

samtidig som man gjorde nytte av alt

som det digitale kunne tilby oss?

that digital had to offer us?

And I found my personal answer for this

Og jeg fant mitt personlige svar til dette

in those ancient comics that I was showing you.

i de eldgamle tegneseriene jeg viste dere.

Each of them has a single unbroken reading line,

Hver av dem har en, enkel, ubrutt leselinje,

whether it's going zigzag across the walls or spiraling up a column

enten den går i sikksakk opp veggene

eller i spiral opp en søyle

or just straight left to right,

eller bare rett fra venstre mot høyre, eller til og med baklengs i sikksakk

or even going in a backwards zigzag across those 88 accordion-folded pages,

over de 88 trekkspillbrettede sidene.

Det er det samme som foregår, og det er denne grunnleggende ideen

the same thing is happening;

that is, that the basic idea that as you move through space

om at mens du beveger deg i rom beveger du deg i tid,

you move through time,

som følges kompromissløst,

is being carried out without any compromise,

men det ble gjort kompromisser når trykkerkunsten kom,

but there were compromises when print hit.

Adjacent spaces were no longer adjacent moments,

Rom som lå inntil hverandre var ikke lenger øyeblikk som lå inntil hverandre,

so the basic idea of comics was being broken again and again

så den grunnleggende ideen med tegneserier ble brutt igjen og igjen

and again and again.

og igjen og igjen

And I thought, OK, well, if that's true,

Og jeg tenkte: Ok, vel

hvis det er slik, kan vi på noen måte,

is there any way, when we go beyond today's print,

når vi går videre fra dagens trykkerkunst,

to somehow bring that back?

bringe denne ideen tilbake?

Now, the monitor is just as limited as the page, technically, right?

Nå er jo dataskjermen

teknisk sett like begrenset som arket, ikke sant?

It's a different shape, but other than that,

Den har ulik form, men ellers

it's the same basic limitation.

er det den samme grunnleggende begrensningen.

But that's only if you look at the monitor as a page,

Men det er bare hvis du ser på skjermen som en side,

but not if you look at the monitor as a window.

men ikke hvis du ser på skjermen som et vindu.

And that's what I propose,

Og det var dette jeg foreslo: at kanskje kunne vi lage disse tegneseriene

that perhaps we could create these comics on an infinite canvas,

på et uendelig lerret:

along the X axis and the Y axis

langs X-akser og Y-akser og i trapper.

and staircases.

We could do circular narratives that were literally circular.

Vi kunne lage sirkulære historier som bokstavelig talt gikk i ring.

Vi kunne lage en vending i en historie som faktisk var en vending.

We could do a turn in a story that was literally a turn.

Parallel narratives could be literally parallel.

Parallelle handlinger kunne bokstavelig talt være parallelle.

X, Y and also Z.

X, Y og også Z.

So I had all these notions.

Så jeg hadde alle disse ideene. Dette var tilbake sent på nittitallet,

This was back in the late '90s,

og andre i bransjen min trodde jeg var ganske sprø,

and other people in my business thought I was pretty crazy,

but a lot of people then went on and actually did it.

men mange gikk så hen og faktisk gjorde det.

I'm going to show you a couple now.

Jeg skal vise dere et par nå.

This was an early collage comic by a fellow named Jasen Lex.

Dette var en tidlig collage-tegneserie av en fyr som het Jason Lex.

And notice what's going on here.

Og legg merke til hva som skjer her.

What I'm searching for is a durable mutation --

Hva jeg leter etter er en slitesterk mutasjon --

that's what all of us are searching for.

det er hva vi alle leter etter.

As media head into this new era,

Etterhvert som mediene går inn i denne nye tidsalderen

leter vi alle etter mutasjoner

we are looking for mutations that are durable,

som er slitesterke, som holder over tid.

that have some sort of staying power.

Now, we're taking this basic idea of presenting comics in a visual medium,

Så, vi tar denne grunnleggende ideen om å presentere tegneserier i et visuelt medium,

and we're carrying it through all the way from beginning to end.

og så viderefører vi den hele veien fra begynnelse til slutt.

Hele den tegneserien du akkurat så

That's that entire comic you just saw, up on the screen right now.

er framme på skjermen nå.

But even though we're only experiencing it one piece at a time,

Men selv om vi bare opplever den en bit av gangen,

that's just where the technology is right now.

er det bare hvor teknologien er akkurat nå.

As the technology evolves,

Etterhvert som teknologien utvikler seg,

as you get full immersive displays and whatnot,

og du får skjermer som du kan gå inn i og hva det nå måtte være,

this sort of thing will only grow; it will adapt.

vil slikt som dette bare vokse.

Det vil tilpasse seg. Det vil

It will adapt to its environment; it's a durable mutation.

det vil tilpasse seg sitt miljø:

Det er en slitesterk mutasjon.

Here's another one.

Her er en til jeg vil vise dere. Denne er av Drew Weing.

This is by Drew Weing; this is called

denne heter:

"'Pup' Ponders the Heat Death of the Universe."

"Pop grunner over Universets Hetedød"

See what's going on here

Dere ser at det som skjer her

as we draw these stories on an infinite canvas

når vi tegner disse historiene på et uendelig lerret

er at man skaper et renere uttrykk

is you're creating a more pure expression of what this medium is all about.

av hva dette mediet handler om.

We'll go by this a little quickly. You get the idea.

Vi skal kjøre gjennom denne litt fort -- dere skjønner greia.

I just want to get to the last panel.

Jeg vil bare komme til siste rute.

[Cat 1: Pup! Earth to Pup! Cat 2: Come play baseball with us!]

(Latter)

(Laughter)

Der har vi den.

[Pup: Did either of you realize

that eventually the universe will be nothing but a thin, cold gas

(Latter)

spread across infinite, lonely space?]

[Cat 1: Oh ... Cat 2: We'd better hurry, then!]

(Latter)

(Laughter)

Just one more.

Bare en til.

Snakk om uendelig lerret.

Talk about your infinite canvas.

It's by a guy named Daniel Merlin Goodbrey, in Britain.

Den er av en fyr som heter Daniel Merlin Goodbrey i Storbritannia.

Why is this important?

Hvorfor der dette viktig?

I think this is important because media --

Jeg mener det er viktig fordi mediene,

all media --

all medier,

provide us a window back into our world.

gir oss et vindu tilbake inn i vår verden.

Now, it could be that motion pictures and eventually, virtual reality,

Det kan så være at film --

og etterhvert, virtual reality, eller noe tilsvarende --

or something equivalent to it, some sort of immersive display,

en eller annen omsluttende skjerm,

is going to provide us with our most efficient escape

vil gi oss vår mest effektive virkelighetsflukt.

from the world that we're in.

Det er hovedgrunnent til at de fleste velger historiefortelling, å flykte.

That's why most people turn to storytelling, to escape.

But media provides us with a window back into the world we live in.

Men mediene gir oss et vindu

tilbake inn i den verdenen vi lever.

And when media evolve

Og når mediene utvikler seg

so that the identity of the media becomes increasingly unique --

slik at de forskjellige mediers identitet blir mer unik.

because what you're looking at is comics cubed,

Fordi det dere kan se for dere, er tegneserier i n´te potens:

you're looking at comics that are more comics-like

det er tegneserier som er mer som tegneserier enn noen gang før.

than they've ever been before --

when that happens, you provide people with multiple ways

Når det skjer, gir man folk flere måter

of reentering the world through different windows.

å komme tilbake inn i verden på,

And when you do that, it allows them to triangulate the world they live in

og når man gjør det får de muligheten til å triangulere verdenen de lever i

og dermed se dens form.

and see its shape.

That's why I think this is important.

Og det er grunnen til at jeg mener dette er viktig.

One of many reasons, but I've got to go now.

En av mange grunner, men nå må jeg gå.

Thank you for having me.

Takk for at jeg fikk komme.